Skjøtsel av grøntanlegg
Skjøtsel av grøntanlegg
Konkurransegrunnlaget kap. A – E
Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015
2013-05-01 – 2015-12-01
Saksnr: 2013014876
Innholdsliste
A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter
D2-I Drifts- og vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
D2-S Informasjon om vegnettet m.m.
D2-R Eksempler på skjema for rapportering til byggherren D2-H SHA-plan
I filmappene som inneholder kap. D2-I og kap. D2-S finnes det en egen forside/innholdsfil med angivelse og beskrivelse av innholdet og hvilke filer/dokumenter som inngår i hver av mappene.
E Svardokumenter
E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste
Dokumentene som inngår i konkurransegrunnlaget vil, der annet ikke er spesielt beskrevet, kun bli gjort tilgjengelige over internett. Betegnelsen ”URL” (dvs. en henvisning til en adresse på internett) er angitt i stedet for antall eksemplarer i tabellen nedenfor når tilbyderen selv må hente dokumentet på internett.
I tillegg vil en del generelle kontraktsdokumenter finnes på følgende internettadresse: xxxx://xxx0.xxxxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxxxxx/
For disse siste dokumentene er betegnelsen ”URL-G” brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:
DOKUMENT | DATO | URL/ Antall | |
1. | Forside og innholdsliste (*.pdf-format) Kap. A Prosjektinformasjon (*.pdf-format) Kap. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav (*.pdf-format) Kap. C Kontraktsbestemmelser (*.pdf-format) Kap. D Beskrivende del D1 Beskrivelse (*.pdf-format og *.gab-format)1 D2-I Drifts- og vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon (*.pdf-format) D2-S Informasjon om vegnettet m.m. (*.pdf-format) D2-R Eksempler på skjema for rapportering til byggherren (*.pdf-format) D2-H SHA-plan (*.pdf-format) | 2013-01-15 | Xxxxxx.xx |
2. | Kap. E Svardokumenter E1 Dokumentasjon fra tilbyder (*.pdf-format) E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner (*.pdf-format) E3 Beskrivelse med utfylte priser (*.pdf-format) E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner (*.pdf-format) E4 vedlegg til prisskjema (*.pdf-format) E5 Tilbudsskjema (*.pdf-format) | 2013-01-15 | Xxxxxx.xx |
3. | Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold | 2012 | URL-G |
4. | Temahefte til tidligere versjon av Håndbok 111 | 2003 | URL-G |
5. | Håndbok 025 Prosesskode – 1 | 2007-11 | URL-G |
6. | Håndbok 017 Veg- og gateutforming | 2008-05 | URL-G |
7. | Håndbok 018 Vegbygging | 2011-01 | URL-G |
8. | Håndbok 051 Arbeidsvarsling med vedlegg | 2012 | URL-G |
9. | Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr: funksjons- og materialkrav | 2011 | URL-G |
10. | Håndbok 211 Avfallshåndtering | 2012 | URL-G |
11. | Håndbok 231 Rekkverk og vegens sideområder | 2011-12 | URL-G |
12. | Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater | 2011-02 | URL-G |
13. | Brukerveiledning ELRAPP | *) | URL-G |
1 Kap. D1 utleveres både i *.pdf-format og *.gab-format. Ved eventuell uoverensstemmelse mellom *.pdf- formatet og *.gab-formatet gjelder *.pdf-formatet.
DOKUMENT | DATO | URL/ Antall | |
14. | NA-rundskriv 2001/11: Vernejakke for manuell trafikkdirigering | 2001-05-08 | URL-G |
15. | NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner | 2010 | URL-G |
16. | Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format | 2005-02 | URL-G |
17. | Norske og internasjonale standarder og andre dokumenter som det er vist til i tilbudsdokumentene | ||
18. | Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN | ||
*) For “Brukerveiledning ELRAPP” er siste gyldige versjon 14 dager før tilbudsfristen basis for prisene i kontrakten.
Spesiell informasjon knyttet til kap. D1 Beskrivelse
*.gab-filen åpnes ved hjelp av gratisprogrammet G-prog-Linker som må lastes ned fra xxxx://xxx.xxxx.xx/xxxxxx.
Strukturen i *.gab-filen er bygd opp med en hovedkatalog og en underkatalog for hver stedkode. Hver vegtype i kontrakten har egen stedkode. På hovedkatalogen finnes alle prosesser som er med i kontrakten (både overordnede og underordnede prosesser). På hver enkelt underkatalog (stedkode) finnes kun de prosesser som skal prises på vedkommende stedkode/vegtype. På enkelte prosesser har byggherren angitt en spesiell beskrivelse.
Teksten i denne spesielle beskrivelsen er kun angitt og synlig på hovedkatalogen, men gjelder for alle underkataloger (stedkoder), med mindre annet er angitt særskilt.
Distribusjon av dokumenter
Kap D2-S05 inneholder oversiktskart over grøntanleggene. Disse ligger ved som *.pdf- filer i doffin. De vil ikke bli utdelt i papirformat.
Andre dokumenter
På internettadressen xxxx://xxx0.xxxxxxxx.xx/xxxxx/xxxxxxxxxx/
ligger det, i tillegg til dokumentene med betegnelsen ”URL-G”, som en service for tilbyderen også lenker til andre dokumenter enn de som inngår i konkurransegrunnlaget. Disse øvrige dokumentene er tekniske veiledninger og annet som har status som informasjon. Oversikten gjør ikke krav på å være komplett eller uttømmende.
Entreprenøren må selv kontrollere gyldighet av innhold og anvisninger og om dette er i overensstemmelse med kravene i kontrakten.
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse
Kontraktsarbeid: | Oppdraget omfatter skjøtselsoppgaver på grøntområder langs riks- og fylkesveger i kontraktsområde 1609 Trondheim | |
Kontraktsnavn: | Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 | Saksnr.: 2013014876 |
Statens vegvesen Region midt (også på vegne av Sør- Trøndelag fylkeskommune) og ønsker tilbud fra entreprenører med det faglige, tekniske og økonomiske grunnlag som er nødvendig for oppfylling av kontrakten. Videre kreves erfaring fra tilsvarende arbeider, for utførelse av ovennevnte kontraktsarbeid i henhold til konkurransegrunnlaget. Det vises til utfyllende bestemmelser i konkurransegrunnlagets kap. B2.
Komplett konkurransegrunnlag er lagt ut på internett xxx.xxxxxx.xx
Tilbudskonferansen vil finne sted 18. februar 2013 på Sør-Trøndelag vegkontor | kl 12.00 |
Tilbudsfrist utløper 13. mars 2013 | kl 13.00 |
Innlevering til: Statens vegvesen Region midt med innleveringssted: | |
Kontoradresse: Prinsensgt 1 Postadresse: Xxxxxxxxxx 0 0000 Xxxxxxxxx 0000 Xxxxxxxxx | |
Tilbudsåpning vil finne sted: 13. mars 2013 på vegkontoret i Trondheim | kl 13.30 |
Adresse Xxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx |
Konkurransen skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa). Det benyttes åpen anbudskonkurranse.
Type anskaffelse: | Bygg og anleggsarbeider, under EØS terskelverdi, Iht Foa §2-2 |
Kriterier for valg av tilbud er gitt i konkurransegrunnlagets kap. B. Vedståelsesfristen utløper 31. mai 2013.
Alle henvendelser og spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget og/eller kontraktsarbeidet, rettes til:
Navn: Xxxx Xxxxxxx (byggeleder) Postadresse: Xxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx
Besøksadresse: Xxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx
Telefon: 000 00 000
E-post: xxxx.xxxxxxx@xxxxxxxx.xx
Statens vegvesen Region midt, 2013-02-01
Underskrift
A3 Orientering om prosjektet
Innhold
3 Beskrivelse, prosesstyper og vegnettsoversikt 5
4 Byggherre og engasjerte rådgivere 5
5 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet 5
6.1 Ytre miljø, inkl. kulturminner 5
Oppdraget omfatter skjøtsel av etablerte grøntområder langs riksveger og fylkesveger, inklusive gang- og sykkelveger, i sentrumsnære deler av Trondheim Kommune. Vegene er vist med rød på kartet under.
Grøntområdene er sidearealene til riks- og fylkesveg på Statens vegvesen og Sør- Trøndelag Fylkeskommune sin eiendom.
Arbeidet omfatter skjøtsel og pleie av hovedsakelig grasbakke, gressplen, trær og busker. Klatreplanter og stauder forkommer på enkelte anlegg.
Mange av anleggene trenger istandsetting før skjøtsel kan utføres. Dette arbeidet gjøres opp som regningsarbeid iht. timepriser for mannskap og maskiner.
Arbeidet skal utføres av firma med anleggsgartnermester, ref. Kapittel E2, pkt. 4.4.2 Dokumentasjon av kvalifikasjoner
Følgende oppgaver skal utføres av person med anleggsgartner kompetanse, ref. Kapittel E2, pkt. 4.4.2 Dokumentasjon av kvalifikasjoner:
• Beskjæring av busker
• Gjødsling
• Sprøyting
Følgende oppgaver skal utføres av person med trefaglig kompetanse (arborist, dokumentert erfaring med beskjæring av trær), ref. Kapittel E2, pkt. 4.4.2 Dokumentasjon av kvalifikasjoner:
• Beskjæring av trær
Nærmere spesifikasjoner om arbeidsomfang finnes i kapittel D1.
Arbeidet gjøres opp med rundsum for rundsumprosesser, i henhold til mengder og enhetspriser for enhetsprisprosesser, og som regningsarbeid iht. timepriser for mannskap og maskiner.
Kontrakten gjelder for perioden 2013-05-01 – 2015-12-01 for alle oppgavene som er beskrevet.
Byggherren har opsjon på å forlenge kontrakten med 12 måneder, fra 2015-12-01 til 2016- 12-01.
Vegnettet som omfattes av oppdraget (inkludert armer og ramper) består av:
Riksveger
Totalt 12 km veg, samt 2 km gang-/ sykkelveg, er vist i tabell under.
Vegnr. | Lengde | Vegrute | Vegkategori | |
i km | Dk A | GS-veg | ||
E6 | 5,444 | Alle E6 lenker fra kryss Bratsbergveien til rundkj. v/ Solsiden | 5,444 | |
Rv.706 | 5,719 | Alle veglenker fra Nidelv bru til Rotvoll | 5,719 | 1,996 |
Rv.706 | 0,828 | Midlertidige lenker v/ Strindheim/ Gildheimi forbindelse m / E6- Øst anlegget | 0,828 | |
Totalt | 11,991 | 11,991 | 1,996 | |
Trafikken på vegnettet varierer fra omlag ca. ÅDT=10 000 til ÅDT= 35 000, og det forventes en årlig trafikkvekst på ca. 3 %.
Fylkesveger
Totalt 69,6 km fylkesveg, samt 53 km gang-/ sykkelveg, er vist i tabell under.
Vegnr. | Lengde | Vegrute | Vegkategori | |||
i km | Dk A | Dk B | Dk C | GS-veg | ||
Fv 812 | 13,171 | Byåsveien inkl. Sandgata, Søndre Ilevollen og Kongensgt. | 2,111 | 11,060 | 10,480 | |
Fv 856 | 2,213 | Bøckmannsveien | 2,213 | 0,500 | ||
Fv 900 | 5,246 | Bjørndalsvegen ( til Kattemskogen) | 5,246 | 4,970 | ||
Fv 841 | 0,917 | Ringvålveien ( til Kongsv.) | 0,917 | 0,700 | ||
Fv 903 | 1,063 | Xxxx Xxx'x veg | 1,063 | 1,020 | ||
Fv 902 | 6,106 | Østre Rosten | 6,106 | 6,520 | ||
Fv 901 | 3,759 | Tillerbru veien | 3,759 | 0,390 | ||
Fv 885 | 6,829 | Bratsbergveien | 3,500 | 3,329 | 2,980 | |
Fv 860 | 4,156 | Xxxxxxxx Xxxxxxx. / Utleirveien | 4,156 | 6,630 | ||
Fv 862 | 2,731 | Steinanveien | 2,731 | 2,840 | ||
Fv 861 | 7,151 | Jonsvannsveien | 2,400 | 4,751 | 4,850 | |
Fv 864 | 4,461 | Tyholtringen (Lerkendal - Strindheim) | 4,461 | 1,410 | ||
Fv 865 | 3,394 | Singsakerringen ( Eidsvollsgt. - Stadsing.Dahlsgt,) | 3,394 | 1,960 | ||
Fv 868 | 5,117 | Mellomv. - Xxxxxx XXX gt. | 5,117 | 4,590 | ||
Fv 950 | 3,276 | Skovgård - Ranheim Ø (Gammelveien) | 3,276 | 3,150 | ||
Totalt | 69,590 | 2,111 | 52,909 | 14,570 | 52,990 | |
Trafikken på vegnettet varierer fra omlag ÅDT 600 til omlag ÅDT 23 000, og det forventes en årlig trafikkvekst på ca. 3 %.
Byggherren vil også ha andre drifts-/vedlikeholdsentrepriser på det samme vegnettet som kontrakten omfatter. Eksempel på arbeider som vil ligge i slike andre entrepriser er:
• driftskontrakt på vegen (sommer- og vinter-drift og vedlikehold)
• arbeider knyttet til elektriske anlegg
• vegoppmerking
• dekkelegging
Kontraktsperioden løper fra 1. mai 2013 kl. 00.00 til 1. desember 2015 kl. 24.00 for alle oppgavene.
Dersom byggherren benytter opsjonen på 12 måneders forlengelse av kontrakten, vil en forlenget kontraktsperiode løpe til 1. desember 2016 kl. 24.00.
3 Beskrivelse, prosesstyper og vegnettsoversikt
Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er knyttet til Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold.
Arbeidet skal utføres i henhold til kontraktsbestemmelsene og til spesifiserte krav i kapittel D1, Beskrivelse.
Beskrivelsen i kapittel D1 består av en standard prosessbeskrivelse og en spesiell beskrivelse. Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard prosessbeskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard prosessbeskrivelse.
Kapittel D1 inneholder rundsumprosesser og enhetsprisprosesser. Oppgjør for rundsum- prosesser skjer med avtalt pris pr. år og vegtype, avregnet iht. faktureringsplan. Oppgjør for enhetsprisprosesser skjer etter avtalt enhetspris iht. utførte mengder. Nærmere faktureringsbestemmelser finnes i kapittel C2, pkt. 19 og kapittel C3, pkt. 37.
4 Byggherre og engasjerte rådgivere
Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/s- veger er Sør-Trøndelag fylkeskommune byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper.
Byggherrens representant er angitt i kapittel A2, Innbydelse til anbudskonkurranse.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
5 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet
Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2-H.
6.1 Ytre miljø, inkl. kulturminner
Spesielle forhold som krever spesielle hensyn og som byggherren kjenner til, er omtalt i kapittel C3, punkt 43.5 og kapittel D2-S5 og D2-S34.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler
Innhold
1 Alminnelige konkurranseregler 2
2 Endringer og administrative bestemmelser 2
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 2
2.2 Befaringer og konferanser 2
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2 2
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud 2
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3 2
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4 3
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2 3
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3 3
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7 3
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt 3
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22 4
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. 4
1 Alminnelige konkurranseregler
Lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa) gjelder.
2 Endringer og administrative bestemmelser
Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa:
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp.
Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget.
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2
Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på.
Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette.
I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp.
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud
Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder.
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3
Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa § 8-7 / § 17-14.
Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa § 8-7 / § 17-14 gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.
Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer.
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4
Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk.
Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurranse- grunnlaget.
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2
Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud.
Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt.
Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet.
Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk.
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3
Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes.
Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud.
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7
Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet.
Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.
Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut.
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt
Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.
Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage.
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22
Innsendte tilbud vil ikke bli returnert.
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.
For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget.
For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget.
I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget.
For øvrig vises til kap. A3.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
Innhold
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar 2
4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner 2
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter 3
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter 3
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi) 3
4.3.1 Egenkapital. Soliditet 4
4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse 4
Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt.
Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig.
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt.
Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysund- registrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa) § 11- 10 (2)g og § 20-12 (2)g.
Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder, jf. pkt. 4.1.2 nedenfor og kap. C2, pkt 9.
Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa
§ 8-4 og § 17-4. Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises.
Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa § 8-8 (1), evt. § 17-15 (1).
Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa § 8-7, evt. § 17-14.
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann.
4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig
viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår.
Arbeidet skal utføres av firma med anleggsgartnermester.
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter
Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1.
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter
Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert.
Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte.
Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.:
• dokumentasjon av utført kvalitet
• oppfyllelse av kontrakter
• rutiner for HMS, og etterlevelse av disse
• overholdelse av frister
• oppfølging i reklamasjonstiden
Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.2, skjema E2-4.1.2.
Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi)
H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med 106.
Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 15. Jf. kap. E2, pkt. 4.2.1, skjema E2-4.2.1.
Dersom H1-verdien er høyere enn dette, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H1-verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H1- verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedrings- tiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse.
Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne. Jf. kap. E2, pkt. 4.3.1, skjema E2-4.3.1.
Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.
Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne.
Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.1, skjema E2-4.4.1.
4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse
Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.2, skjema E2-4.4.2.
Arbeidet skal utføres av firma med anleggsgartnermester.
Følgende oppgaver skal utføres av person med anleggsgartner kompetanse
• Beskjæring av busker
• Gjødsling
• Sprøyting
Følgende oppgaver skal utføres av person med trefaglig kompetanse (arborist/ dokumentert erfaring med beskjæring av trær)
• Beskjæring av trær
Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Viktige forhold her er blant annet at organisasjonen er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
Innhold
2 Alternative tilbud, foa § 20-4 2
3 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2 2
5 Prising, prisfordeling, poster som ikke er priset og retting av åpenbare feil 2
6 Timepriser for mannskap og maskiner 3
Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet.
Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015”
2 Alternative tilbud, foa § 20-4
Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.
3 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2
Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris.
Komplett priset kap. E3 leveres i form av papirutskrift av konkurransegrunnlagets kap. D1, med utfylte priser. Utskriften produseres fra G-prog-Linker (jf. kap. A1). I tillegg leveres sammen med tilbudet tilhørende *.gap-fil med priser, også produsert fra G-prog-Linker.
Sammen med denne *.gap-filen leveres også elektronisk kopi av utfylt og innlevert kap. E4.
5 Prising, prisfordeling, poster som ikke er priset og retting av åpenbare feil
Prosess-, stedkode- og den eventuelle elementkodeinndelingen i kap. D1, samt oppsettet i kap. E4, klargjør prisstrukturen i tilbudet. I kap. E3 forutsettes det at prisfordelingen mellom både prosesser, stedkoder/vegtyper og evt. elementkoder er mest mulig realistisk. Prisene skal gjenspeile tilbyderens forventninger om reell kostnadsfordeling i forhold til utførelsen av de aktuelle oppgavene og prosessene på de enkelte vegtypene/stedkodene og evt. elementkodene.
Kostnader tilknyttet kontraktsbestemmelser som ikke er relatert til egen prisbar prosess i konkurransegrunnlaget, eller kostnader som er felles for flere vegtyper/stedkoder/elementkoder, skal i tilbudets priser fordeles mellom prisbare prosesser og vegtyper/stedkoder/elementkoder etter tilbyderens beste skjønn.
Poster som ikke er priset vurderes på tilsvarende måte som for bygge-/anleggsarbeider, jf. foa § 21-2. Ved regnefeil i tilbudet legges pris for den enkelte post til grunn, de prosess- og stedkode-/elementkodevise prisene i kap. E3, og timeprisene i kap. E4.
For spesielle regler og bestemmelser om priser og prisnivå i tilbudet, se også kap. C2, pkt. 17 og 18 samt kap. C3, pkt. 29.
Tilbud som har åpenbart urealistisk prisfordeling mellom prosesser, vegtyper/stedkoder eller eventuelt elementkoder kan bli avvist.
6 Timepriser for mannskap og maskiner
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste.
Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Manglende etterlevelse av dette kravet kan medføre avvisning, jf. foa § 20-13.
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 2010-06-14
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen
Innhold
1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2) 3
1.2 Underentreprenør og underleverandør 3
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4) 3
3 Opplysninger gitt i tilbudet 3
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA §3-11, (4)) 3
4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår 4
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 6-10 5
7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6) 6
8 Oppstartmøte og samhandlingsprosess 6
10 Møter, faglige samlinger og kurs 7
11 Varsler (se NS 8406, pkt 7) 7
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8) 7
13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9) 8
14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11) 8
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12) 9
16 Kontroll og prøving (se NS 8406, pkt 14) 9
17 Priser (se NS 8406, pkt. 23) 10
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23) 10
19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3) 10
20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4) 11
21 Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31) 12
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 12
23 Midlertidige avtaler med grunneiere 12
25 Registrering i datasystem 13
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 13
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA 13
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan 13
27.2 Føring av oversiktsliste 14
27.3 Opplæring og kompetanse 14
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet 16
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking 16
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan 17
28.2 Hensyn til omgivelsene 17
28.5 Gjenbruk av materialer 18
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 18
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser 18
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser 19
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing 20
29.5 Byggherrens sanksjonsrett 21
1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2)
Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift.
1.2 Underentreprenør og underleverandør
Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontrakts- messig på samme måte som underentreprenør.
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4)
Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. C1, pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
3 Opplysninger gitt i tilbudet
Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet:
• som grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og
• som grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier, er forpliktende for entreprenøren.
Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA §3-11, (4))
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft.
Bruk av innleid arbeidskraft skal begrunnes av entreprenøren og godkjennes av byggherren på forhånd, jf. kap. C1, pkt. 12.
Kap. C1, pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.
Byggherren kan nekte valg av innleid arbeidskraft som ikke er saklig begrunnet.
Byggherrens nektelse av å godkjenne entreprenørens valg av innleid arbeidskraft etter denne bestemmelse gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.
Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr hverdag.
Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år.
4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår
Ansatte hos entreprenøren og eventuelle underentreprenører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet.
Entreprenøren skal på forespørsel fra byggherren dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten.
Alle avtaler om underentrepriser og øvrige avtaler om utførelse av arbeid eller leveranse under denne kontrakt skal inneholde tilsvarende bestemmelser som anvendt i denne kontrakten.
Entreprenøren skal på forespørsel godtgjøre at han har undersøkt lønns- og arbeids- vilkårene og bekrefte at det foreligger skriftlige arbeidsavtaler eller tariffavtaler som minst regulerer lønnsvilkår (herunder timelønn), gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid samt godtgjørelser for reise, kost og losji i tilfeller hvor slike godtgjørelser er aktuelle.
Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
Tilbakeholdt beløp skal tilsvare ca 2 ganger arbeidsgivers besparelse. Ved uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse.
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 6-10
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen kontraktsmedhjelpers brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. C1, pkt. 23.3 Fakturering og betaling.
Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Entreprenørens egne ansatte skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6)
Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren.
Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.
8 Oppstartmøte og samhandlingsprosess
For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlings- prosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.
Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte:
• Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet
• Utvikling av felles mål for prosjektet
• Utvikling av felles kontraktsforståelse
• Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene
• Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.)
• Avklaring av organisering, roller og ansvar
• Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning
• Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM)
• Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc
• Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør
• Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger
• Gjennomgang og optimalisering av fremdrift
• Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål
Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til anbudskonkurransen.
Samarbeidsmøter skal holdes 2 ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse.
Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse.
Samarbeidsmøter skal drøfte forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer.
Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt.
10 Møter, faglige samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.
I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.
Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
11 Varsler (se NS 8406, pkt 7)
Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.
Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik samt framdrifts- og kostnadskonsekvenser, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8)
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.
Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9)
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11)
Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten.
Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.
Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:
Organisasjonsplan | Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. |
Kontrollplan | Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for • å bevise overensstemmelse for produktet • å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring • kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. |
Arbeidsprosedyrer | Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. |
Avviksbehandling | Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. |
Dokumentbehandling | Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter siste tegningsrevisjon/dokumentrevisjon. |
Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12)
Entreprenøren plikter å gi byggherren slik informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundsregisteret, autorisasjon for arbeider etc) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse.
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr 100 000,- eks mva.
Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr 500 000,- eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
16 Kontroll og prøving (se NS 8406, pkt 14)
Byggherren skal til enhver tid ha anledning til å gjennomføre revisjoner. Entreprenøren plikter å medvirke til gjennomføring av revisjonene uten merkostnader for byggherren.
17 Priser (se NS 8406, pkt. 23)
Prisene skal være i norske kroner.
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene.
Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23)
Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.
Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.
19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3)
Faktura skal sendes til:
Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Minimumskrav til faktura er:
Stående A4-format (bør) God trykk
Nøytral bakgrunn
Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer
Fakturanummer Fakturadato
Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år
Totalt påløpt oppdraget
Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling.
Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf ”Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format” (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005).
Merverdiavgift skal ikke spesifiseres på egen faktura, men tas med på hver enkelt faktura. Det kreves spesifiserte bilag til fakturaene slik at beregningene av merverdiavgift kan kontrolleres.
Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode.
For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig.
20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4)
Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.
Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.
Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens samlede utgifter og påslag, herunder både sentral og lokal administrasjon og stedlig arbeidsledelse.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap
Timepriser for mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timepriser maskiner
For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.
For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.
Ved lengre tids sammenhengende innleie, varighet over 100 timer pr. maskintype skal gis en rabatt på 20% på maskintimepriser. Rabattsatsen brukes på de overskytende timene over 100 timer.
Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.
Materialer
Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Spesielle regningsarbeider
Spesielle regningsarbeider som må utføres av spesielle underentreprenører, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Byggherrens rett til innsigelse
Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i kap. C1, pkt. 23.4.
21 Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31)
Fylkesveg
For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.
Riksveg
For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet.
23 Midlertidige avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.
Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker.
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf forskrift av 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet.
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Xxxxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.
SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.
27.2 Føring av oversiktsliste
HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på prosjektet/arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ”ELRAPP Oversiktslister” daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører arbeid på prosjektet. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører arbeid på prosjektet.
Personer som leverer varer til prosjektet og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor prosjektets arbeidsområde, omfattes ikke av bestemmelsen om føring av oversiktslister og skal således ikke føres inn i oversiktslistene.
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeidsvarsling, vedlegg 2
2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
2.2 Kurs for ansvarshavende
2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
3. Førstehjelpskurs
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart.
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens.
Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
• arbeid som innebærer særlig risiko
• anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer
• arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre
• andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte.
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeidsvarsling og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.
Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11.
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.
Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav.
Det skal tilstrebes å bruke kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet
Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.
Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder.
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442, pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene.
1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.
2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten.
Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor ved kalkulasjon av sorteringsgraden.
4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer.
5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport.
*For definisjoner se avfallsforskriften
Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår.
Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debriefing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder Xxxxxxxxxx | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker | Når det skjer | Som for alvorlige arbeidsulykker | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom/ yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.
3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende
opplysninger
Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMS- koordinator og HMS-rådgiver.
Begrepsforklaring
DSB: | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
Nestenulykke: | Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha |
resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier
Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap
Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 5 mill |
K4 | > NOK 1 mill |
K3 | > NOK 250.000 |
K2 | > NOK 50.000 |
K1 | > NOK 10.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. |
K4 | Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. |
K3 | Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. |
K2 | Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. |
K1 | Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. |
I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn.
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing
For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema ”Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS”.
Meldingen sendes byggherren. Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS etter nærmere anvisning.
Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.
29.5 Byggherrens sanksjonsrett
Dersom entreprenøren eller underentreprenører nekter å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme påbud om tiltak for å hindre at liv og helse settes i fare, kan byggherren stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
Byggherrens sanksjonsrett inkluderer dessuten
1. Fastsettelse av kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
2. Først skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for.
Ved vedvarende, påtalte brudd på regelverket og etter skriftlig henvendelse fra byggherren til entreprenørens sentrale ledelse, jf kap. C2, pkt. 9 om samarbeidsmøter, kan byggherren heve kontrakten. Heving skjer da i henhold til kap. C1, pkt. 29.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen i inntil ett år.
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
Innhold
3 Mål for kontrakten og dens gjennomføring 5
3.3 Mål for drift og vedlikehold 5
4 Krav til utførelse av drift og vedlikehold 6
7 Oppstartmøte og samhandlingsprosess 8
8 Styring av skjøtselskontrakter – kvalitetssystem og kvalitetsplan 8
8.1 Krav til kvalitetssystem 8
8.2 Ressurs- og organisasjonsplan 8
8.3.1 Plan for og gjennomføring av inspeksjoner og kontroll 9
8.3.5 Plan for drift og vedlikehold av grøntanlegg og vegetasjonskontroll 9
8.4 Xxxxxxxxx, rapportering og dokumentasjon 9
8.4.2a Bruk av og rapportering i ELRAPP 9
8.4.3 Melding og rapportering om hendelser, vegarbeid, skader, feil, mangler og farlige forhold 10
8.4.7 Dokumentasjon av inspeksjon og kontroller 10
8.4.9 Dokumentasjon av utført arbeid og framdrift (jf. kap. C1, pkt. 23) 11
8.4.10 Rapportering av utført arbeid 11
8.5 Behandling og rapportering av mangler og avvik 11
9.1 Generelt om informasjon 11
9.2 Merking av biler, maskiner og mannskap 11
9.3 Henvendelser til entreprenøren 12
9.4 Statens vegvesens ansvar for informasjon 12
10 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 12
14.1 Saksbehandling og opplysningsplikt 13
15 Skade på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn 14
16 Eksisterende kabler og ledninger 14
18 Kontor, lager eller andre lokaler for byggherren 14
21 Samordning med andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 14
22 Bruk av byggherrens bygninger 15
23 Objekter med utilfredsstillende tilstand 15
24 Generelt informasjonsgrunnlag fra byggherren 15
25 Myndighetskrav – tillatelser 15
27 Ekstraordinære værforhold og Force majeure – standardreduksjon 16
28 Regningsarbeider (jf. kap. C2, pkt. 20) 16
30 Energi-, vann- og avløpskostnader 16
31 Begrenset funksjonsansvar 17
33 Prisjustering pga. feil i objektvolum eller veglengder 17
37 Årsfordeling, fakturering og renter 18
41 Arbeid med reklamasjonsansvar 20
42 Avlevering og overtagelse 20
42.1 Avlevering ved kontraktsoppstart 20
42.2 Overtagelse ved kontraktsavslutning 21
42.3 Overtagelse av objekter som tilføres i kontraktsperioden 21
43 Helse, miljø og sikkerhet (SHA og YM) 21
43.2 Hovedbedrift og samordningsansvar 21
43.3 Opplæring og kompetanse 22
43.8 Byggherrens sanksjonsrett 23
Avvik | Tilstand/situasjon som ikke er i samsvar med gjeldende standard og kravspesifikasjon i kontrakten. Begrepet inkluderer også situasjoner der det er gitt rom for tiltakstid. F.eks. vil et synlig skjevt skilt være et avvik også før det har gått en måned. Begrepet kan også inkludere standardavvik som ligger utenfor det entreprenøren har ansvar for å utbedre. |
Drift | Alle arbeider på prosesser som er definert som driftsprosesser i Håndbok 111, side 44. |
Driftskontrakt | Entreprisekontrakt for drift og vedlikehold, omfatter både driftsprosesser og vedlikeholdsprosesser. |
Egenkontroll | Den kontroll og dokumentasjon som entreprenøren selv skal gjøre i henhold til krav blant annet i kap. C3, pkt. 8. |
Etterslep | Tilstand som er dårligere enn krav gitt i denne kontrakten. |
Funksjon | Beskrivelse av et objekts anvendelse eller for anvendelsen nødvendig egenskap. |
Funksjonsansvar | Helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon. |
Funksjonskrav | Funksjon spesifisert i målbare termer. |
Funksjons- spesifikasjon | Spesifikasjoner basert på funksjonskrav. |
Hendelser | Ulykker, kjøretøyhavari, ras, flom, hærverk, skade på objekt, arrangement etc. |
Mangel | Det foreligger mangel dersom kontraktsarbeidet ikke er i den stand byggherren har krav på etter kontrakten, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for. |
Objekt | Fysiske bestanddeler på, i og langs vegen som beskrives gjennom type/geometri, lokalisering, egenskaper, tilstand og antall/lengde/areal/volum e.l.. |
Objekt- registrering | Registrering og dokumentasjon av antall/lengde/areal/volum e.l., endringer av antall/lengde/areal/volum e.l. inkl. tidspunkt for endringen, lokalisering og tilstand for objekter f.eks. med henblikk på ajourhold av NVDB- og VegReg-registre. |
Sideareal | Areal ved siden av vegen som skal omfattes av denne kontrakten. Det er også omtalt om grøntanlegg, veikant, kantslåttareal, med mer. |
Sideentreprenør | Entreprenører som på samme sted har selvstendige kontrakter med byggherren om utførelse av arbeider. |
Standard | Statens vegvesens “Standard for drift og vedlikehold” med suppleringer gitt i kap. D1 Beskrivelse. |
Statens vegvesen | Forvaltnings-/myndighetsorganisasjonen Statens vegvesen (omfatter mer enn bare byggherrerollen). |
Stikkprøvekontroll | Byggherrens systematiske kontroll for oppfølging av tilstanden på vegnettet. |
Trafikkareal | Areal (veg, gate, fortau, xxx, xxx, plass e.l.) beregnet for ferdsel, parkering, venting eller stopp av fotgjengere eller kjøretøy |
Tredjepart | Alle andre enn entreprenøren, byggherren og vegeieren/vegforvalteren. |
Uønskede planter | Arter skal bekjempes, blant annet lupin, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, legepestrot og slirekne-arter. |
Vedlikehold | Alle arbeider på prosesser som er definert som vedlikeholdsprosesser i Håndbok 111, side 44. |
Vegkant | Linje i kant av vegbanen/trafikkarealet, der vegskulder går over i grøft/grøntareal, eller der trafikkareal møter tilstøtende konstruksjon (bygning e.l.) |
Vegnett | Veger inkludert gang- og sykkelveger med tilhørende objekter inkludert sidearealer, utstyr og installasjoner som omfattes av kontrakten. |
Vegområde | Areal som eies eller forvaltes av Statens vegvesen. |
Begrep og forkortelser | |
FDV | Forvaltning, drift og vedlikehold. |
Funk-Ra | PC-program for å generere rapporter over registrerte objekter og tilstand/etterslep innenfor kontraktsområdet. |
HMS | Helse, miljø og sikkerhet |
MOTIV | Statens vegvesens kostnadsmodell for beregning av kostnader til drift og vedlikehold. |
NVDB | Nasjonal Vegdatabank |
VegReg | Statens vegvesens system for innsamling og ajourhold av vegrelaterte data (objekt). |
VTS | Den regionale vegtrafikksentralen |
ÅDT | Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. døgn samlet i begge kjøreretninger. |
Noen dokumenter i kontrakten kan foreligge i flere format. Ved uoverensstemmelse mellom dokumenter i ulike format gjelder dokumentet i dokumentformatet angitt i kap. A1.
3 Mål for kontrakten og dens gjennomføring
Entreprenøren har gjennom kontrakten påtatt seg et samfunnsansvar for å ivareta trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø og service overfor trafikantene, vegens naboer og samfunnet for øvrig, innenfor kontraktens ansvarsområde og krav.
Kontrakten skal sikre effektiv drift og vedlikehold av vegnettet samt optimal bruk av de midlene som settes av til gjennomføring av kontrakten.
Arbeidet skal utføres med gjensidig respekt og aksept mellom partene mht. partenes verdier, rammer og mål samt deres ulike roller og interesser.
Arbeidet skal gjennomføres på en samarbeidsorientert og ikke konfliktorientert måte.
Gjennomføringen av arbeidet og samarbeidet mellom byggherre og entreprenør skal være løsningsorientert og ikke basert på formalprosedering.
3.3 Mål for drift og vedlikehold
Verdigrunnlag, visjon og mål for Statens vegvesen skal legges til grunn for arbeidet som denne kontrakten omfatter.
Visjon
På veg for et bedre samfunn
Formål
Vi utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Dette skjer på godt faglig grunnlag og i samspill med politikere, brukere og andre interessenter.
Verdier
• Profesjonell – faglig styrke, kvalitet, handlekraft og løsningsorientert når vi løser forvaltnings- og utviklingsoppgaver, og når vi kommuniserer og samarbeider
• Framtidsrettet – et bærekraftig, nyskapende og helhetlig perspektiv når vi bidrar til utvikling av nye transportløsninger og nye brukerløsninger i forvaltningen
• Inkluderende – at vår atferd skal være preget av imøtekommenhet, omtanke og god tilgjengelighet
Nullvisjonen
Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller livsvarig skade. Den innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antall drepte og varig skadde i trafikken. Nullvisjonen bygger på en erkjennelse om at det er menneskelig å gjøre feil og at ulykker vil forekomme også i framtiden. Derfor må vi jobbe for å redusere skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre. En menneskelig feilhandling i trafikken skal ikke føre til død eller varig skade.
Mål
Skjøtsel og istandsetting av sidearealer skal sikre:
Trafikksikkerhet: Arbeidet skal bidra til et mer trafikksikkert vegnett for alle trafikantkategorier. Dette skal skje gjennom fjerning av sikthinder og farlige påkjørselshinder, samt bidra til en hyggelig reiseopplevelse. Framtidig ulykkesrisiko skal vurderes.
Framkommelighet: Alle trafikantkategorier (gående, syklende, kollektivtrafikk, godstransport, persontransport, ...) skal ha god framkommelighet, også under utførelsen av arbeidet.
Miljø: Skjøtsel av sidearealene skal bidra til å begrense miljøproblemene knyttet til veger og vegtrafikk med hensyn på støy og forurensning, kultur- og naturmiljø og landskapsbilde. Utførelse av drift og vedlikeholdsarbeid skal ikke medføre skade på miljøet.
Universell utforming: Objekter, ruter eller strekninger etablert som en del av universell utforming av transportsystemet, skal beholde sin tiltenkte funksjon gjennom hele året.
Service: Det skal ytes god service overfor trafikanter og vegens naboer.
4 Krav til utførelse av drift og vedlikehold
Kontrakten beskriver hva entreprenøren har ansvar for. Ansvaret gjelder uansett utløsende årsak, eksempelvis også hærverk og tyveri, der annet ikke er beskrevet.
Vegnettet skal fungere i henhold til sin hensikt. Objekt skal være fritt for avvik som er til fare for trafikanter eller andre, reduserer objektets funksjon, reduserer objektets levetid, skjemmer objektet eller innebærer andre avvik i forhold til opprinnelig utforming og utførelse. Entreprenøren skal sørge for at vegnettet er framkommelig for alle trafikanter, i henhold til kontraktens standard for vegnettet, med sikring av trafikksikkerhet, miljø, universell utforming og service for trafikantene og vegens naboer. Entreprenøren skal også ivareta vegnettets estetiske utforming.
Avvik som oppstår ved utførelse eller mangel på utførelse av inspeksjon og skjøtsel skal utbedres umiddelbart.
Entreprenøren skal selv sørge for at han har tilgjengelig utstyr, mannskap, kompetanse og informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten.
Entreprenørens utførelse av kontraktsarbeid
Entreprenøren skal utføre kontraktsarbeidet på en fagmessig og aktsom måte, og legge vekt på sikkerheten slik at skade på person og eiendom unngås.
Spesiell aktsomhet skal utvises i forhold til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, arbeidsmiljø og ytre miljø.
Arbeidet skal utføres med serviceinnstilling overfor trafikantene og vegens naboer. Arbeidet skal utføres i henhold til aktuelle lover, forskrifter og bestemmelser.
Arbeidet skal utføres slik at forstyrrelsen for trafikantene, vegens naboer og øvrige omgivelser minimaliseres, vurdert i forhold til arbeidets viktighet og i forhold til kostnadene for utførelsen av arbeidet. Dette gjelder både valg av utførelsesmetode og tidspunkt for utførelse, sett over døgnet, over uken og over sesongen/året.
Det skal nyttes maskiner og utstyr som ikke skader vegnettet, og som er til minst mulig forstyrrelse for trafikantene, vegens naboer og andre.
Sidearealene er av varierende alder og opprinnelse, og ikke overalt utformet eller sikret iht. gjeldende bestemmelser for nye veganlegg. Ved hendelser og skader på vegnettet kan det oppstå tilfeller der det ut fra hensyn til f.eks. framtidig trafikksikkerhet og påkjørselsfare, eller framtidige drift- og vedlikeholdskostnader, kan være ønskelig å vurdere annen utforming/utførelse som alternativ til å utbedre/reparere iht. opprinnelig utforming. I slike tilfeller skal entreprenøren før utbedring/reparasjon identifisere problemstillingen og kontakte byggherren for avklaring av evt. endret utførelse.
Tilleggsarbeid
Kontrakten inkluderer også andre utførelsesoppgaver enn de som er beskrevet på rundsum- og enhetsprisprosessene i kap. D1. Slike andre oppgaver vil bli håndtert som tilleggsarbeider, jf. kap. C1, pkt.19 og kap. C3, pkt.35. Eksempler på slike tilleggsarbeider er:
• Skader voldt av kjent/ukjent motorvogn, jf. kap. C3, pkt. 15.
• Istandsetting av gressarealer etter jobb utført av andre entrepriser
• Fjerning av uønsket vegetasjon
Arbeidet langs veger skal utføres utenom rushtid, dersom arbeidet er til hinder for trafikken. Rushtid er kl 07:00- 09:00 og 15:00-17:00.
Ved arbeider med behov utover dette må eventuelt utvidet stengning forhåndsavklares med byggherren i hvert enkelt tilfelle.
Stenging av kjørefelt avtales spesielt med byggherren.
Enkelte arbeidsoperasjoner kan kun utføres som nattarbeid (f.eks. når arbeid medfører stor ulempe for eksisterende trafikk eller av HMS-årsaker for utførende entreprenør). Dette avtales spesielt med byggherren.
Det skal holdes månedlige byggemøter med befaringer hver driftssesong. Byggherren kaller inn til disse.
Det aller første byggemøte med befaring holdes før driftssesongen starter.
7 Oppstartmøte og samhandlingsprosess
Samhandlingsprosess, ref. kapittel C2, pkt. 8, gjennomføres med 1 dag. Samarbeidsmøter, ref. kapittel C2, pkt. 9, holdes hvis en av partene at ønsker det.
Entreprenørens kvalitetssystem og kvalitetsplan for arbeidene
Før kontraktsarbeidene starter skal det foretas en felles gjennomgang av entreprenørens kvalitetssystem og kvalitetsplan for kontraktsarbeidene.
Gjennomføring av felles kontroller hvor representanter for begge parter deltar Hensikten med dette er at partene skal få en felles forståelse av hva som representerer mangler i utførelsen av kontraktsarbeidet og sammen bli enige om nødvendige forbedringstiltak. Disse kontrollene inngår i byggemøtene med befaring som er omtalt i punkt 6.
8 Styring av skjøtselskontrakter – kvalitetssystem og kvalitetsplan
Kvalitetsplan
Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien.
8.2 Ressurs- og organisasjonsplan
Ressursplanen skal vise totaloversikt for kontraktsarbeidene over alt mannskap, lokaler, depot, maskiner og utstyr med lokalisering. Det skal framgå hvilke ressurser som er entreprenørens egne, og hvilke ressurser som tilhører hvilke underentreprenører.
Organisasjonsplanen skal vise oversikt over navngitte nøkkelpersoner på kontrakten, samt stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, kvalitetsfunksjonene og beredskapsfunksjonene, deres ansvar, fullmakter og formelle kontaktlinjer.
8.3.1 Plan for og gjennomføring av inspeksjoner og kontroll
Entreprenøren skal etablere og vedlikeholde en plan for systematisk kontroll av grøntanleggene. Dette innebærer inspeksjon, overvåking og andre former for registrering av tilstand i forhold til kontraktskravene.
Planen skal blant annet omfatte:
1. Entreprenørens rutinemessige inspeksjon og overvåking av grøntanlegget
2. Entreprenørens inspeksjon og registrering med henblikk på planlegging av arbeidet
Planen skal inneholde vurderinger for alle typer oppgaver angitt i kontraktens kap. D1 knyttet til risiko for avvik i gjennomføring av kontrakten.
Inspeksjonene skal gjennomføres iht. planen og fange opp alle avvik og tiltaksbehov. Der inspeksjonene avdekker behov for gjennomføring av tiltak uten funksjonsansvar, skal behov meldes til byggherren.
8.3.5 Plan for drift og vedlikehold av grøntanlegg og vegetasjonskontroll
Oppdatert plan forelegges byggherre innen 15.mars for hvert kontrakts år. Det første kontraktsåret skal planen foreligge ved kontraktsarbeidenes start ca 1. mai.
Planen skal angi en kapasitetsvurdering pr. hovedaktivitet og minimum beskrive tidsrom for aktivitet, mannskap (antall og kompetanse) og maskiner og redskap (antall og type) for hver hovedaktivitet:
• Plen
• grasbakke 3 og 4 klipp
• Kantklipp 2 ganger pr sesong
• Busker og trær
• Klatreplanter og stauder
• Steindekker
• Bekjempelse av uønska arter
8.4 Xxxxxxxxx, rapportering og dokumentasjon
Journaler og dokumentasjon skal oppbevares og være tilgjengelig for byggherren dersom annet ikke er beskrevet. Byggherren skal få oversendt kopi etter forespørsel.
8.4.2a Bruk av og rapportering i ELRAPP
Rapportering skal skje gjennom det web-baserte systemet ELRAPP. Nærmere informasjon om ELRAPP finnes i ”Brukerveiledning ELRAPP”, jf. kap. A1. Systemet skal benyttes av begge kontraktspartene for utveksling av informasjon og dokumentasjon.
Oversikten nedenfor viser hvilke skjema i kap. D2-R som skal leveres.
Rapportering og meldinger | Pkt. nr. i kap. C2 og C3 og D1 | Skjema |
Hendelser, ulykker, skader, feil og mangler m.m. | Kap. C3, pkt. 8.4.3 | D2-R02 |
Skade på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn | Kap. C3, pkt. 15 | D2-R05 |
Forbruk av plantevernmidler (sprøytelogg) | Kap. C3, pkt. 8.4.5 | D2-R14 |
Avfallshåndtering | Kap. C3, pkt 43.6 | D2-R15 |
Uønsket hendelse / farlig forhold innen HMS | Kap. C2, pkt. 29 | D2-R18 |
Månedsrapport HMS | Kap. C2, pkt. 29 | D2-R19 |
8.4.3 Melding og rapportering om hendelser, vegarbeid, skader, feil, mangler og farlige forhold
Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren få melding umiddelbart. I tillegg skal entreprenøren uten ugrunnet opphold melde til byggherren om:
• Alvorlige skader på objekter som inngår i kontraktsarbeidet
• Skader påført av kjent/ukjent motorvogn (se kap. C3, pkt. 15 for spesielle krav)
Entreprenøren skal melde til byggherren om hærverk på objekter som omfattes av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal bruke spesielle skjema ved rapportering av hendelser, se skjema, R18. Ved behov for rask informasjon til byggherren gis meldingen på telefon før skjema - sendes på mail. Ved rapportering av hærverk skal dokumentasjonen være av en slik kvalitet at den kan brukes som grunnlag for politianmeldelse.
For øvrige skader på objekt som inngår i kontrakten skal entreprenøren, senest innen påfølgende byggemøte, informere byggherren om skaden. Entreprenøren skal dokumentere sted, tid, skadetype/omfang og hvem som er skadevolder, dersom det er mulig.
8.4.7 Dokumentasjon av inspeksjon og kontroller
Gjennomførte inspeksjoner, kontroller og observasjoner skal dokumenteres med:
• Formål (hva er observert eller kontrollert)
• Hvor: Sted - (anlegg)
• Når: Tidspunkt/tidsperiode klokkeslett- dato - måned – år
• Hvilke prosesser som er kontrollert
• Hva som ble registrert
• Resultat av registreringen
• Registrert avvik som er overført til arbeidsordre skal framgå
• Registrert avvik som ble rettet opp umiddelbart skal framgå, gjelder avvik der det vurderes at byggherren kan ha fått melding om det eller ha registrert det selv.
• Hvem som utførte inspeksjonen/kontrollen
8.4.9 Dokumentasjon av utført arbeid og framdrift (jf. kap. C1, pkt. 23)
Utført arbeid skal dokumenteres med:
• Formål/arbeid
• Hvor: Sted – anlegg
• Når: Tidspunkt/tidsperiode - dato - måned - år
i forhold til hva som er relevant for arbeidet (f.eks. bruk av brøytetelefon, automatisk dataoppsamling)
• Relevante data for gjennomføringen av arbeidet og resultatet
• Hvem som var ansvarlig for arbeidet
8.4.10 Rapportering av utført arbeid
For arbeider som har oppgjør iht. utført mengde, skal det rapporteres iht. kontraktens krav for slike oppgaver.
8.5 Behandling og rapportering av mangler og avvik
Mangler entreprenøren avdekker skal rapporteres fortløpende og behandles iht. etablerte prosedyrer for behandling av mangler. Rapporten skal inneholde:
• Beskrivelse av mangel
• Analyse av hvorfor mangelen oppsto
• Beskrivelse av korrigerende tiltak, hva er gjort og når ble mangelen fjernet.
• En vurdering om en senere gjentagelse av lignende type mangel kan forhindres gjennom en revisjon av kvalitetssystemet eller kvalitetsplanen. Hvis denne vurderingen viser at en forbedring kan skje gjennom en revisjon av kvalitetssystemet eller kvalitetsplanen, skal entreprenøren gjennomføre dette samtidig som han framlegger et forslag til avtale om hvordan forbedringen kan rapporteres tilbake til byggherren og hvordan forbedringen kan måles
Entreprenøren skal svare på byggherrens meldinger om avvik og mangler. Svaret skal inneholde samme opplysninger som beskrevet foran. Svar skal foreligge senest 3 dager etter at rapporten fra byggherrens kontroll ble mottatt.
Entreprenøren skal i rimelig tid informere byggherren og byggeleder i tilstøtende driftskontrakt om arbeider som er av en slik grad at det kan komme i kontakt med arbeider som utføres i driftskontrakten.
9.2 Merking av biler, maskiner og mannskap
Biler, maskiner og mannskap skal være merket for å tilkjennegi hvem som utfører arbeidet.
9.3 Henvendelser til entreprenøren
Henvendelser fra publikum skal behandles etter avtale med byggherren om arbeids- og ansvarsfordelingen. Entreprenøren skal ta seg av alle henvendelser på en profesjonell og serviceinnstilt måte.
9.4 Statens vegvesens ansvar for informasjon
Statens vegvesen har ansvaret for å informere publikum om forhold som er knyttet til forvaltning av vegnettet. Statens vegvesen har også ansvar for trafikantinformasjonen til publikum.
Dersom Statens vegvesen får kjennskap til forhold som er entreprenørens ansvar eller som entreprenøren har behov for å vite, skal slik melding gis til entreprenøren uten ugrunnet opphold.
10 Entreprenørens sikkerhetsstillelse
Det kreves ikke at entreprenøren stiller sikkerhet i eventuell reklamasjonstid.
Det kreves ikke generell forsikring av det som til enhver tid er utført av kontraktsarbeidet, materialer byggherren har betalt forskudd for eller materialer byggherren har overgitt i entreprenørens besittelse, se kap. C1, pkt. 9, første avsnitt. Unntak fra dette gjelder for arbeid og kapitalgjenstander hvor slik forsikring spesielt er krevet i kontrakten.
Entreprenørens eiendommer og utstyr som til enhver tid brukes i kontraktsarbeidet, skal være tingskadeforsikret.
Entreprenøren har ansvar for skader som oppstår på grunn av kontraktsarbeidet eller fordi kontraktsarbeidet ikke ble utført på rett måte eller til rett tid.
Hvis en av partene lider tap som følge av erstatningsbetingende forhold hos tredjemann, må han selv rette kravet mot vedkommende tredjemann og bære risikoen for om kravet lar seg inndrive. Begge parter plikter i rimelig grad å bistå hverandre hvis slik bistand er nødvendig for å dokumentere grunnlaget for kravet, tapets størrelse og andre forhold som er nødvendig for å kunne reise kravet.
14 Erstatningskrav fra tredjemann mot byggherren, entreprenøren eller begge - Saksbehandling og opplysningsplikt - Regress
14.1 Saksbehandling og opplysningsplikt
Generelt er kontraktspartene forpliktet til å bistå hverandre med opplysninger om saken når tredjemann retter erstatningskrav mot vegeieren, byggherren og/eller entreprenøren.
Skriftlig anmodning fra en av kontraktspartene skal besvares snarest og senest innen en måned fra anmodningen er mottatt. Entreprenøren plikter i sine kontrakter med underentreprenører å ta inn tilsvarende generelle bestemmelse om plikt til å bidra til sakens opplysning.
Xxxxxxx tredjemann erstatningskrav i forbindelse med skade knyttet til kontraktsarbeidet og/eller kontraktsobjektet, hefter hver av kontraktspartene for sitt ansvar etter lovgivning og rettspraksis. Evt. ansvar erkjennes kun av den ansvarlige part, som også forestår korrespondansen og evt. forhandlinger med den som krever erstatning.
Xxxxxx den ene kontraktspart at erstatningskrav mottatt fra tredjemann er begrunnet med et forhold som den annen part eventuelt hefter for, skal kontraktsparten snarest oversende kravet til den annen part for behandling. Tredjemann orienteres samtidig om at kravet er oversendt til den annen kontraktspart for behandling.
Entreprenøren eller den som behandler saken på vegne av entreprenøren, skal holde byggherren løpende underrettet om behandling av krav ved kopioversendelse av etterfølgende korrespondanse og annet relevant materiale.
Entreprenørens forpliktelser etter bestemmelsene i dette punktet gjelder uavhengig av om det arbeidet som erstatningskravet mot entreprenøren relaterer seg til, helt eller delvis er utført av underentreprenører.
Hvis en av partene er erstatningsansvarlig overfor tredjemann som følge av uaktsomhet fra ham selv eller noen han svarer for, kan han ikke kreve tapet som følge av erstatningsansvaret dekket av den annen part.
Hvis begge parter er erstatningsansvarlige overfor tredjemann fordi tredjemann er påført skade som følge av uaktsomhet hos begge parter eller noen de svarer for, skal det endelige tapet som følger av erstatningsansvaret deles mellom partene etter graden av skyld. Hvis en part har betalt erstatning til tredjemann med et beløp som overstiger det han hefter for i det interne forholdet mellom partene, kan han kreve det overskytende dekket av den annen part.
Hvis begge parter er erstatningsansvarlige overfor tredjemann, og den ene hefter på objektivt grunnlag og den annen som følge av uaktsomhet hos ham selv eller noen han svarer for, skal den part som hefter på uaktsomhetsgrunnlag bære hele tapet som følge av erstatningsansvaret. Hvis den part som er ansvarlig på objektivt grunnlag har betalt erstatning til tredjemann, kan han kreve beløpet dekket av den annen part.
15 Skade på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn
Entreprenøren skal levere rapport ved skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent eller ukjent motorvogn.
Skjema D2-R5 inngår i rapporten, som skal være byggherren i hende senest 1 måned etter skadetidspunktet. Det skal sendes en rapport for hvert enkelt skadetilfelle
16 Eksisterende kabler og ledninger
Entreprenøren er selv ansvarlig for å få påvist eksisterende kabler og ledninger i den grad det er nødvendig for utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren holder selv nødvendig riggplass, tomt og bygninger. Riggplass på vegområdet kan ikke påregnes.
18 Kontor, lager eller andre lokaler for byggherren
Ikke aktuelt
Dersom det er tvil om eiendomsgrenser i forbindelse med kontraktsarbeidet, må entreprenøren kontakte byggherren for avklaring.
Ved behov for grunn utenfor vegområdet for å utføre kontraktsarbeid, skal tiltak avtales med byggherren. Varig erverv av grunn og rettigheter skal besluttes, håndteres og bekostes av byggherren.
Trondheim Bydrift Veg utfører den generelle driften og vedlikeholdet av Riks- og Fylkesveger i kontraktsområdet.
21 Samordning med andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider
Begrepet ”prosjektet” i kap. C1 pkt. 17 er å forstå som ”vegnettet” i denne kontrakten, jf. kap. C3 pkt. 1.
22 Bruk av byggherrens bygninger
Ikke aktuelt
23 Objekter med utilfredsstillende tilstand
På vegnettet finnes objekter med utilfredsstillende tilstand og utbedringsbehov. Også disse objektene skal skjøttes iht. kontraktens krav. Utbedring av tilstanden inngår der dette er beskrevet i kontrakten, ref. kapittel A3 pkt 1.
24 Generelt informasjonsgrunnlag fra byggherren
Entreprenøren skal ha tilgang på relevant informasjon om grøntanleggene som kontrakten omfatter. Byggherren skal uoppfordret, men også på anmodning, overlevere slik informasjon til entreprenøren.
Byggherren skal holde entreprenøren informert om vedtak som fattes av vegeieren, Statens vegvesen eller av andre myndigheter i samarbeid med Statens vegvesen og som har betydning for entreprenørens planlegging og utførelse av drifts- og vedlikeholdsarbeid på vegnettet.
Byggherren vil i kontraktsperioden stille til disposisjon for entreprenøren xxxxxxxxxxxxx som beskriver grøntanleggene som inngår i kontrakten.
På samme måte vil byggherren stille til disposisjon tilgjengelige registreringer av objekter, med antall/lengder/arealer/volum e.l., lokalisering og tilstand for entreprenøren.
Entreprenøren vil få tilgang til denne informasjonen om grøntanleggene i hele kontraktsperioden i den grad det blir ajourholdt av Statens vegvesen.
Entreprenøren er selv ansvarlig for å kontrollere de oppgitte mengder fra byggherren.
25 Myndighetskrav – tillatelser
Entreprenøren skal på egen bekostning i rett tid innhente, opprettholde og dokumentere informasjon, godkjennelser og tillatelser som er nødvendig for utførelsen av kontraktsarbeidet og som må eller kan innhentes i entreprenørens navn. Byggherren skal på entreprenørens anmodning yte nødvendig medvirkning i denne forbindelse.
Entreprenøren skal gi byggherren informasjon om kontraktsarbeidet, om firmaet og eventuelt underentreprenører som byggherren på ordinært vis er forpliktet til å gi myndighetene.
Entreprenøren må selv sørge for rutiner for å hente slik informasjon når dette er nødvendig, og er selv ansvarlig for å kontrollere relevans, gyldighet og kvalitet på informasjonen.
Byggherren er ikke ansvarlig for konsekvensene av eventuelle feil i informasjon eller bortfall av data.
27 Ekstraordinære værforhold og Force majeure – standardreduksjon
Når en situasjon med ekstraordinære værforhold inntreffer, plikter entreprenøren umiddelbart å varsle byggherren om dette og når denne situasjonen opphører. Inntil kontraktskravene igjen kan oppnås, skal entreprenørens innsats være det maksimale av hva som er mulig med de ressurser som entreprenøren har angitt er tilgjengelige for gjennomføring av kontrakten.
Der fristforlengelse er uaktuelt, fører en klarlagt force majeure-situasjon til at byggherren skal akseptere avvik fra standarden. Avviket skal være så lite og kortvarig som mulig.
Hvis arbeidet stopper pga streik eller lock-out, vil entreprenøren ikke få betalt for den perioden arbeidet har stoppet.
28 Regningsarbeider (jf. kap. C2, pkt. 20)
Timeprisene i kap. E4 inkluderer evt. eget transportkjøretøy for maskiner med fører og for mannskap med verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr, for eksempel ryddesag, motorsag, liten gressklipper, spader, sakser, sag…).
Kostnadene for fjerning av materialer, masser, varer, avfall, opplasting, transport og levering inkludert leveringsavgifter, skal bæres av entreprenøren og er inkludert i kontraktens priser.
Alle arealer som er oppgitt i kontrakten er målt horisontalt på kart/plan.
Jf. for øvrig bestemmelser, spesifikasjoner og beskrivelser, bl.a. i punktene ”Øvrige opplysninger” og ”Prisgrunnlag og måleregler” i kap. D1 samt kap. C3, pkt. 35.
30 Energi-, vann- og avløpskostnader
Ikke aktuelt
Ikke aktuell
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Det gis derimot ikke rett til prisjustering det første kontraktsåret Grunnlag for beregning av reguleringsbeløpet skal være den del av kontraktsarbeidet som er utført.
Avregning skal finne sted årlig og etter at de nødvendige statistikker for vedkommende år er blitt offentliggjort og arbeid er ferdig.
Reguleringsbeløpet ”e” for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x 0,9 x (T/T0 - 1)
der
A = Summen av avdragsnotaer for avregningsåret basert på kontraktens priser (ekskl. mva.). I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag.
T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for 2. kvartal i avregningskvartalet.
Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Drift og vedlikehold av veger i alt”.
Fakturaer knyttet til skader som er omhandlet i kap. C3, pkt. 15, har egne prisregulerings- rutiner (jf. kap. C3, pkt. 15). Disse skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for de ordinære kvartalvise prisreguleringsfakturaene.
33 Prisjustering pga. feil i objektvolum eller veglengder
Dersom det i løpet av de første 12 måneder etter at kontraktsarbeidet starter oppdages feil i det oppgitte mengder i konkurransegrunnlaget på mer enn 5 % pr. objekttype, kan begge parter kreve forhandling om regulering for det avviket som overstiger 5 % opp eller ned.
Forhandling om endret oppgjør for eventuelle feil i oppgitt objektvolum og total veglengde som er nevnt her, fastsettes så langt mulig lineært på basis av avtalte enhetspriser og rundsumpriser for de aktuelle arbeidene knyttet til standard inndeling av vegnettet.
Alle arealer som er oppgitt i kontrakten er målt horisontalt på kart/plan. Dette har særlig påvirkning på grøntarealer i skrånende terreng.
Entreprenøren skal innen første sesong kontrollere at oppgitte mengder stemmer.
Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt, endring av standard, endring av standardklasse, eller andre tilsvarende endringer.
Ved endringer skal endret oppgjør for rundsumprosesser normalt fastsettes lineært på basis av kontraktens priser for de aktuelle arbeidene knyttet til standard inndeling av grøntanleggene samt aktuelle volum som berøres av endringene.
Byggherren har opsjon på tolv måneders forlengelse av kontrakten. Opsjonen innebærer at kontrakten videreføres i henhold til kontraktens bestemmelser.
For rundsumprosessene i kap. E3 vil kontraktssummen for denne opsjonsperioden settes lik 33 % av summen for den opprinnelige kontraktsperioden.
For enhetsprisprosessene i kap. E3 og timeprisene i kap. E4 legges 33 % av mengdene i konkurransegrunnlaget til grunn for kontraktsfestet omfang i opsjonsperioden.
Byggherren skal senest fire måneder før kontraktsperiodens slutt skriftlig varsle entreprenøren om opsjonen vil bli benyttet.
37 Årsfordeling, fakturering og renter
Det skal være særskilt faktura for hver vegeier.
• Anlegg eid av staten på riksveger (oppgitt under C3rveg i D1)
• Anlegg eid av fylkeskommunen på fylkesveger (oppgitt under Fv16ST i D1)
Det skal faktureres for utført arbeid hver måned. Dette skjer etter byggemøte med befaring. Faktura spesifiseres med prosesser og merkes med kontraktsnavn, ansvarsnummer, sveis nr og navn på kontaktperson.
Det skal ikke faktureres for arbeider som ikke er utført. Dersom entreprenøren likevel fakturerer for arbeid som ikke er utført, kan byggherren holde tilbake et beløp som tilsvarer det aktuelle arbeidet.
Merverdiavgiftregnskapet til entreprenøren skal inneholde dokumentasjon av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift av utførte tjenester og leverte masser, materialer og varer mv. Entreprenøren skal sørge for å få tilsvarende dokumentasjon fra sine underentreprenører.
Det utbetales ikke forskudd.
Bestemmelsene i kap. C1, pkt. 23.3, 5. avsnitt, om innestående beløp settes ut av kraft.
Byggherren kan foreta trekk i oppgjøret etter påvist mangel ved følgende forhold:
1. Administrasjon av kontrakten
2. Organisering og gjennomføring av arbeidet og kontraktsforpliktelsene
3. Resultat, tilstand og funksjon
Byggherren skal varsle entreprenøren om forholdet, og entreprenøren skal få anledning til å gi sin forklaring.
Byggherrens beslutning om trekk og størrelsen på trekket skal foretas på grunnlag av mangelens alvorlighetsgrad og konsekvens for trafikantene, kapitalforringelse eller entreprenørens besparelse.
Byggherren kan, etter forutgående behandling av mangelen overfor entreprenøren, bestille arbeidet utført av annen utførende for entreprenørens regning. Byggherrens egne kostnader vil bli tillagt regningen til entreprenøren.
Trekk i oppgjøret skal meddeles på byggemøte og entreprenøren skal utstede kreditnota innen neste byggemøte.
Gjentakelse av tidligere påvist mangel kan føre til ytterligere skjerpet sanksjon.
Byggherren skal ikke ilegge entreprenøren flere sanksjoner for samme forhold selv om forholdet kan knyttes til flere sanksjonsbestemmelser i kontrakten, men byggherren har rett til å velge hvilken sanksjonsbestemmelse som skal nyttes for tilfeller som rammes av flere sanksjonsbestemmelser.
41 Arbeid med reklamasjonsansvar
Byggherren skal informere entreprenøren om alle objekter som har gjenstående reklamasjonsfrist ved kontraktsarbeidenes start.
Alle konstruksjonsmessige arbeider (tilføring, utskifting eller oppgradering av objekt) i kontraktsperioden skal ha reklamasjonstid i henhold til kap. C1, pkt. 27, med mindre annet framgår av kap. D1.
Reklamasjonstiden regnes fra byggherren har godkjent resultatet av arbeidet, ref. bestemmelser om overtagelse. Dette stadfestes i eget dokument eller referat fra byggemøte.
42.1 Avlevering ved kontraktsoppstart
Byggherren skal ta initiativ til en avleveringsforretning senest en måned før kontraktsarbeidene starter.
Ved oppstart av kontrakten skal det foretas oppstartsbefaring som grunnlag for avleveringsforretning. Byggherren fører protokoll.
Oppstartsbefaringen inkluderer:
• Befaring av grøntanleggene etter omforent opplegg
• Dokumentasjon av tilstanden på objekter som er relevant for kontrakten
42.2 Overtagelse ved kontraktsavslutning
Entreprenøren skal ta initiativ til en overtagelsesforretning tilknyttet siste byggemøte driftssesongen 2015.
Entreprenøren skal til påfølgende byggemøte legge fram forslag til plan for gjennomføring av overtagelsesforretningen. Denne skal inkludere sluttvurdering av tilstanden på grøntanleggene og de utførte kontraktsarbeider samt sluttrapportering fra entreprenøren.
Ved avslutning av kontrakten skal det foretas sluttbefaringer som grunnlag for overtagelsesforretning. Byggherren fører protokoll.
Sluttbefaring inkluderer:
• Befaring av grøntanleggene etter omforent opplegg
• Dokumentasjon av tilstanden på grøntanleggene
Det skal utarbeides en liste over utførte kontraktarbeider med reklamasjonsansvar utover kontraktsperioden.
42.3 Overtagelse av objekter som tilføres i kontraktsperioden
Ved ferdigstillelse av objekter som er bygd eller installert av entreprenøren, skal det foretas overtagelsesforretning eventuelt med befaring.
Ved overtagelse i kontraktsperioden, skal objektet inngå i entreprenørens kontraktsansvar.
43 Helse, miljø og sikkerhet (SHA og YM)
SHA-planen skal til enhver tid være komplett og oppdatert. Byggherren skal oppdatere SHA-planen etter innlevering av nye og reviderte dokumenter fra entreprenøren.
43.2 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift etter ”Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)” § 2-2 og Internkontrollforskriftens § 6, med ansvar for å organisere verne- og miljøarbeidet i henhold til Arbeidsmiljøloven.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i kortere perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av hovedentreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljølovens § 2-2 og Internkontrollforskriftens § 6.
Iht. Byggherreforskriftens § 9 skal byggherren sende inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet før arbeidene starter. Denne skal vise hvilke virksomheter som jobber på kontrakten. Entreprenøren skal sende oppdatert forhåndsmeldingen til byggherren, samt være ansvarlig for at byggherren har oppdatert forhåndsmelding.
Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer som sikrer at all bruk av maskiner, utstyr o.l. utføres av kvalifisert personell som har fått nødvendig opplæring. Personell som skal føre kjøretøy/motorredskap skal være fylt 18 år.
I tillegg til krav i kap. C2, pkt. 27.3 gjelder følgende krav til dokumentert opplæring for denne kontrakten:
1. Trafikksikkerhetskurs – arbeid på veg
Alle personer hos entreprenøren som skal jobbe på denne kontrakten skal ha gjennomført og har godkjent kurs i trafikksikkerhet – arbeid på veg (Type kurs etter hvilken rolle de har i kontrakten).
2. Grønnkortet for byggebransjen
3. Gyldig sprøytebevis for person som skal utføre kjemisk sprøyting av uønska arter.
4. Dokumentert erfaring med bekjæring av store trær/ Arboristutdannelse (European Tree Worker)
Dette oppgis under nøkkelpersoner i Kap E2, pkt. 4.4.2.
Kopi av gjeldende vedtatte arbeidsvarslingsplan skal sendes byggherren.
Entreprenøren er ansvarlig for å holde seg à jour med og å oppdatere sine rutiner i forhold til gjeldende krav gjennom hele kontraktsperioden. Byggherren og entreprenøren har plikt til å informere hverandre når en av partene blir oppmerksom på at det har inntruffet forhold/vedtak/endringer som kan ha konsekvens for kontraktsarbeidet.
Uønskede arter og smittestoffer
Vassdrag som er smittet av Gyrodactylus salaris eller annen smitte, er opplistet i kap. D2- S34. Vann fra disse vassdragene og/eller utstyr som kan overføre smitte derfra, skal ikke brukes ved gjennomføring av kontraktsarbeidet. Det bare skal brukes vann fra offentlig godkjent vannverk/tappested ved gjennomføring av kontraktsarbeidet.
Spredning av uønskede planter skal forhindres ved å unngå spredning av jord og plantemateriale og ved å slå før frøspredning. Kjente problemsteder/-strekninger og plantesorter er oppgitt i kap. D2- S34.
Kulturminner
Kontraktsarbeidet skal ikke komme i konflikt med kulturminner med eller uten forvaltningsplaner. Liste over vegrelaterte kulturminner iht. Nasjonal verneplan Veger- Bruer-Vegrelaterte kulturminner.
Leverte avfallsvolum/-mengder skal rapporteres av entreprenøren til hvert byggemøte i skjema R15.
Entreprenøren skal hver måned utarbeide og overlevere Månedsrapport-HMS i skjema R19.
43.8 Byggherrens sanksjonsrett
Byggherrens kan i tillegg til bestemmelsene i kap. C2, pkt. 29.5 gjennomføre trekk iht kap. C3, pkt. 40.
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument
Mellom Statens vegvesen Region midt | som byggherre | foretaksnr. 971 032 081 |
som entreprenør | foretaksnr. | |
er inngått følgende avtale: |
1 Entreprenøren påtar seg å levere drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til grøntområder langs riks- og fylkesveger i kontraktsområde 1609 Trondheim i perioden 2013-05-01 – 2015-12-01 i samsvar med sitt tilbud av .
2 Kontraktsarbeidet skal leveres for:
Kontraktssum (eks. mva) (tilbud av korrigert etter kontrollregning) | kr |
Byggherren har opsjon på 12 måneders forlengelse av kontrakten fra 2015-12-01 til 2016-12-01.
3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
4 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. kap. C1, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt. 12 og kap. C3, pkt 10.
5 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. kap. C1, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt 13 og kap. C3, pkt 11.
6 Manglende oppfyllelse av pkt. 4 og 5 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
7 Dette avtaledokument er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Statens vegvesen | dato | Entreprenørfirma | dato | |
Byggherre | entreprenør |
(Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)
Struktur på kravspesifikasjonen
Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen i dette kap. bygd opp som vist nedenfor:
a) Omfang
Beskrivelse av hva prosessen omfatter.
Oversikt over objekter knyttet til prosessene er angitt i kap. D2-S15. Oversikten med tilhørende detaljering er ikke nødvendigvis komplett.
b) Materialer
Krav til materialer.
c) Utførelse
Krav til funksjon, standard og utførelse er bygd på håndbok 111 - standard for drift og vedlikehold. Kravene er like for alle veger og vegtyper hvis ikke annet er beskrevet. Spesielle krav til g/s-veg gjelder både for riks-g/s-veg og fylkes-g/s-veg. Krav til vegbane gjelder også til øvrige ferdselsareal hvis ikke annet er beskrevet.
Generelle krav til dokumentasjon og rapportering er gitt i kap. C. Spesielle krav til dokumentasjon og rapportering er beskrevet på den enkelte prosess.
d) Toleranser
e) Prøving, kontroll
x) Mengderegler
For alle punkter a) - x) vil kap. D2 og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess.
For å angi hvilken vegtype arbeidet er knyttet til er det benyttet stedkoder. Hvilke vegtyper med tilhørende stedkoder som gjelder for denne kontrakten framgår av spesiell beskrivelse til slutt i denne innledningsteksten til kap. D1. Den enkelte stedkode kan ha underinndeling med elementkoder for ytterligere detaljering. Dersom vegtypen/stedkoden er oppdelt/underinndelt i elementkoder, skal all prising for denne vegtypen skje på elementkodenivå. For øvrig skjer prisingen på stedkodenivå.
For noen prosesser kan stedkoden "allevt" forekomme. For slike prosesser gjelder samme enhetspris for alle vegtyper i kontrakten.
Hierarkisk oppbygging av prosesser med underinndelingsprinsipper
Oppbyggingen følger prinsippene fra håndbok 025. Krav til materialer, arbeidets utførelse, kontroll og toleranser angitt på et høyt nivå gjelder også for et underordnet nivå. Arbeidets omfang beskrevet i en overordnet prosess gjelder imidlertid ikke for den underordnede, dersom ny tekst for omfang er angitt.
Øvrige opplysninger
For rundsumprosesser har den utførende funksjonsansvar i kontraktsperioden og i reklamasjonsperioden. Prosesser med enhetspriser utføres etter avtale med byggherren.
På enkelte prosesser med enhetspriser tillegges den utførende funksjonsansvar, hvilke prosesser dette gjelder, fremgår av prosessbeskrivelsen.
Generelt gjelder at kostnadene for følgearbeider skal være inkludert i kostnadene for den aktuelle prosessen dersom ikke annet er angitt spesielt eller avtalt. Følgearbeider er arbeider som følger som konsekvens av den aktuelle drifts- og vedlikeholdsoppgaven som nødvendig forarbeid, etterarbeid eller arbeid på et objekt som følge av at standarden for dette objektet ikke lenger er tilfredsstilt på grunn av arbeid utført på samme eller på et annet objekt.
Avvik som oppstår ved utførelse av inspeksjon, drift og vedlikehold skal utbedres umiddelbart. For øvrige avvik gjelder krav til trafikkberedskap og sikring iht. prosess 78.3 og krav til utbedring iht. kap. C3 pkt. 4, dersom annen tiltakstid for utbedring ikke framkommer på den aktuelle prosessen.
Prisgrunnlag og måleregler
I tillegg til kap. C gjelder at:
Prisene for hver prosess generelt skal omfatte alle kostnader som er nødvendige for å levere arbeidene i henhold til prosjektdokumentenes krav. Prisene skal bl.a. inkludere
- materialer og hjelpemidler
- arbeidslønn
- sosiale utgifter
- transport
- mellomlagring
- leveringsavgifter
- redskaper, verktøy, maskiner
- stillaser og provisorier
- administrasjon og fortjeneste
- dokumentasjon og rapportering
- samsvarserklæring(er) med tilhørende dokumentasjon
- arbeidsvarsling, trafikkavvikling og sikkerhetstiltak
med mindre disse kostnadene spesifiseres separat i egne prosesser.
Det avregnes etter målereglene som er angitt under pkt. x) i de respektive prosesser. Måleregler er angitt i Kap C3 pkt. 34.
Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende norske lover, offentlige forskrifter og regler. Entreprenøren må selv vurdere metode og sikkerhet ved utførelse, uavhengig av måleregler etc.
*** Spesiell beskrivelse ***
I denne kontrakten benyttes disse stedkodene :
· riksveg = c3rveg
· fylkesveg = fv16ST
MERK:
Det er ulike krav til skjøtseslstandard på riks og fylkesveg. Dette er opgitt under de prosessene det gjelder. Gressbakkearealer skal klippes 3 ganger på fylkesveg og 4 ganger på riksveg. På kartene er arealene kun angitt som gressbakke uten ansvisning til antall slått.
Når arealet er istandsatt skal det skjøttes som beskrevet i skjøtselsbeskrivelsen (prosess 74.8- 74.82).
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 74.8 Grøntarealer og skråninger a) Omfatter drift og vedlikehold av grøntarealer, vegetasjon og skråninger. c) Vegetasjon og grøntarealer skal skape vakre veger og gater i tillegg til å bidra til en rekke ulike funksjoner innen miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegetasjon skal skjøttes for å ivareta blant annet følgende: - binde sammen veg og omgivelser - skape grønne områder eller landskapsrom - skjule sår i landskapet eller skjemmende omgivelser - bidra til å forankre vegen i det omgivende landskap og bedre vegens optiske linjeføring - hindre innsyn, blending og skjemmende utsyn - gi leskjerming - ivareta biologisk mangfold - hindre spredning av aggressive, uønskede arter - gi stabilisering og erosjonssikring av sideterrenget - redusere vegstøv og vegtrafikkstøy til omgivelsene Vegetasjon skal ikke skade vegkonstruksjonen, vegutstyr, installasjoner i vegen, hindre avrenning av vann fra vegområdet, øke faren for viltulykker, representere fare ved utforkjøringer eller redusere nødvendig sikt. Trær skal ikke framstå som sidehinder. Vegetasjon skal ikke tildekke vegbelysning eller komme nær belysningens ledninger. Miljømessige krav Statens vegvesen har et generelt forbud mot bruk av plantevernmidler. Forbudet er imidlertid ikke kategorisk. Plantevernmidler kan benyttes: - under rekkverk og på skulder - stubbebehandling - bergskjæringer hvor maskinelt utstyr ikke kan brukes - bekjemping av spesielle ugrasarter i områder med dyrka mark - bekjemping av uønskede og aggressive arter med ukontrollert spredning (f.eks kjempebjørnekjeks) etter egen skjøtselsplan - fjerning av rotugras i etableringsfasen for grøntanlegg (3. år) - fjerning av gras i belegningsstein Plantesykdommer/skadedyr skal bekjempes i alle grøntarealer langs vegene. Det må utvises spesiell forsiktighet for å unngå skade på mennesker og dyr. All bruk av sprøytemidler (kjemiske plantevernmidler) må brukes iht. Mattilsynets gjeldende forskrifter om plantevernmidler og rapporteres på skjema R14 i ELRAPP. Siktkrav I areal med krav til sikt skal det være ryddet for sikt iht. krav gitt i kap. D2- S06 og ansvarsavklaring gitt i NA-rundskriv 2002/24. Enkeltstående oppstammede trær tillates der dette går fram av skjøtselsplan eller på annen måte er avtalt med byggherren. Oppstamming skal foretas slik at tilfredsstillende sikt opprettholdes. Foran og ved objekter med egne krav til synlighet (skilt, trafikkspeil, trafikksignalanlegg, overvåkingsanlegg og bommer) skal det være ryddet slik at synlighetskravene gitt i vedkommende prosesser (78.2 for skilt og trafikkspeil, 76.8 for trafikksignalanlegg og overvåkingsanlegg og 75.85 for bommer) er ivaretatt. Krav til sikt skal overholdes og tiltak skal iverksettes før krav overskrides, uavhengig av vegetasjonstype, vegetasjonsplassering eller evt. intervallkrav. Vegens frie rom og tilhørende vekstsone Langs vegen skal det være en korridor kalt "vegens frie rom" (rom ved | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
side og over vegen) og korridor utenfor kalt "vekstsone". Krav til vegens frie rom og vekstsone er angitt i kap. D2-ID7480a. Definisjoner Blomstereng: Et artsrikt urtesamfunn dominert av blomstrende urter, oftest i blanding med gras. Grasmark: Kortklipt grasflate med lite/uten tråkk. Grasplen: Kortklipt grasflate der det primære mål er å skape et jevnt ensartet grasdekke for mye tråkk og/eller være en del av et prydanlegg Vilttrekk: Arealer som krever ryddetiltak utover grensene for kantklipp/rydding av vegens "frie rom". Kratt: Naturlig tilvokste areal av stedegne trær og busker, der trærne ikke har utviklet krone. *** Spesiell Beskrivelse *** a) Omfatter også månedlige byggemøter i sesongen som byggherren kaller inn til, ref Kap C3. pkt 6. Omfatter også rapportering ved observasjoner av uønskede arter og skadegjørere. Omfatter også tiltak for bevaring av økologiske og kulturhistoriske verdier.iht D2- S34. c) Siktkrav og Vegens frie rom Opprettholdelse av siktkrav inngår gjennom bekjæring av busker og klipping av gress/ kantslått. Fjerning av trær og bekjæring av greiner inngår ikke i denne prosess, da det er medtatt i Kap E4. Plantevernmidler tillates kun brukt i henhold til instruks ID7408b. Utskifting/ erstatning Trær/ busker som skades eller dør som følge av entreprenørens driftstiltak, eller mangel på driftstiltak, skal erstattes i samme driftssesong uten å fakturere Statens vegvesen. Reparasjon av erosjonsskader inngår med begrenset ansvar. Erosjonsskader og øvrige skader, der tiltakstid ikke er angitt, skal det repareres innen en måned etter at forholdene tilater det. Dersom vegetasjon blir skadet eller ødelagt som følge av bilulykker, ukjente kjøretøy eller ved brøyteskader, skal entreprenøren fylle ut og levere inn skjema D2-R05. Uønskede arter Følgende arter betraktes som uønska arter: legepestrot, lupin, kjempespringfrø, parkslirekne, kjempeslirekne, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks. Omfanget av dette er vist i vedlegg D2-S34. Nye forekomster av uønskede arter rapporteres straks til byggherren | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.81 Parklike arealer a) Omfatter drift og vedlikehold av parklike arealer. c) Grasplen Graset skal ha høyde mellom 4 cm - 8 cm. Gras inntil sokler og murer mv. samt stolper skal klippes 3 ganger i driftssesongen. Avklipp skal ikke ligge i klumper eller prege helhetsinntrykket. Ugras og mose skal ikke prege helhetsinntrykket eller svekke slitasjestyrken vesentlig. Det skal i driftssesongen hele tiden tilstrebes en frisk og frodig vekst. Spredt løv kan aksepteres. Antall slåtter avhenger av vær og type grasdekke. Grasmark Graset skal ha en høyde mellom 5 cm og 15 cm. Gras inntil sokler og murer mv. samt stolper skal klippes 3 ganger i driftssesongen. Avklipp skal ikke ligge i klumper eller prege helhetsinntrykket. Det tolereres at en vesentlig del av vekstene består av planter som går under betegnelsen ugras. Mose aksepteres. Det skal i driftssesongen hele tiden tilstrebes en frisk og frodig vekst. Spredt løv kan aksepteres. Antall slåtter avhenger av vær og type grasdekke. Busker Med busker menes her alle etablerte beplantninger av vedaktige planter. Omfatter plantearter uten tydelige stammer og kan være fra krypende til normalt opptil 4 m høye. Plantene skal ha frisk og frodig vekst. Suppleringsplanting skal foretas i vekstperioden slik at det over tid ikke kommer huller i plantningen. Plantene skal dekke/skygge jordoverflaten. Ugras som vokser i randsonen eller gjennom beplantningen fjernes. Behov for tiltak i forhold til siktkrav utover normal beskjæring, må avklares med byggherre. Trær Med trær menes her trær etablerte som enkelttrær, trerekker, tregrupper eller allètrær. Skjøtsel av trær kan avhenge av treets utviklingsfase, art og ønsket form. Døde og hardt skadde trær, skal erstattes av nye trær i samme størrelse og art. Ved stammeomkrets større enn 14 cm i samråd med byggherre. Stammeskudd fjernes minimum en gang pr.år Alt beskjæringsavfall skal fjernes / etterbehandles. Skjøtselsstandard trær (lav): Beskjæring: fjerning av sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte greiner eller hele trær. Andre pleietiltak: Kraftigvoksende ugras som konkurrerer med treet skal fjernes/holdes nede. Trærne skal ha en frisk og frodig vekst som er normal for arten. Skjøtselsstandard trær (høy): Beskjæring: fjerning av sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte greiner eller hele trær. Der treet skal ha en gjennomgående stamme, skal greiner som konkurrerer med toppen, fjernes, beskjæres eller bøyes ned. Ved skade på toppen skal det ledes opp en ny topp, eventuelt ved oppbinding av en sidegrein eller et nytt kraftig skudd. Andre pleietiltak: Kraftigvoksende ugras som konkurrerer med treet skal fjernes/holdes nede. Trærne skal ha en frisk og frodig vekst som er normal for arten. I tørkeperioder skal det om nødvendig vannes for å unngå vekststagnasjon eller skader. Gjødsling foretas etter behov. Oppbindingen/ oppstøttingen av treet skal fjernes når denne ikke lenger har noen funksjon eller kan skade treet. Blomsterfelt Beplantninger er det samme som blomsterfelt og kan bestå av stauder, løkplanter, utplantningsplanter, roser samt klatre- og slyngplanter. Blomsterfeltene skal gjødsles og vannes slik at de får en frisk og frodig vekst. Beplantningen skal være "fyldig" og plantene skal dekke/skygge jordoverflaten. Suppleringsplanting skal foretas i vekstperioden på tidspunkt tilpasset plantetypen, slik at det ikke forekommer hull i | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
beplantingen. Ved valg av planter skal det legges vekt på det estetiske mht. sammensetning av planter og farger. Ugras som vokser i randsonen eller gjennom beplantingen fjernes. Beplantning av blomsterfelt med ettårige planter er beskrevet i spesiell beskrivelse. *** Spesiell Beskrivelse *** a) Omfatter også skjøtsel av gressbakke 4 klipp, gresssbakke 3 klipp, gressplen 6 klipp, trær, busker, rose, klatreplanter og stauder. Gjelder arealer på kart, ref D2-S5 c) Resultat Grøntanleggene skal framstå som velpleid. All vegetasjon skal være frisk og i god vekst. Grøntanleggene skal holdes rene og ryddig jevnlig gjennom sesongen. For alle gressarealer gjelder Trær og busker skal ikke skades ved klipping eller ugrasrensk rundt stamme/ rothals. Plen 6 klipp pr år: Kravet til høyde på gresset er 5-10 cm. Gress inntil sokler, murer, stolper mv. klippes samtidig med ordinær plenklipp. Grasbakke 4 klipp pr år: Antall slåtter for områder med denne definisjonen er 4 ganger per driftsessong fordelt jevnt utover vekstsessongen. Gress inntil sokler, murer, stolper mv. klippes samtidig med ordinær klipp. Forøvrig gjelder samme krav som grasmark. Grasbakke 3 klipp pr år: Antall slåtter for områder med denne definisjonen er 3 ganger per driftsessong fordelt jevnt utover vekstsessongen. Gress inntil sokler, murer, stolper mv. klippes samtidig med ordinær klipp. Forøvrig gjelder samme krav som til ordinær grasmark. Roser For roser vil skjøtsel være mer omfattende en andre busker, da behovet for beskjæring og gjødsling er større. Se forøvrig 'vanning og gjødling' og 'beskjæring'. Klatreplanter Oppbinding skal sjekkes jevnlig og justeres ved behov. Planten skal hjelpes hvis den ikke fester seg selv i oppbindingen. Trær Trær skal skjøttes med standard «høy». Det skal utføres, ugrasrensk, gjødsling, vanning og opprettholdelse av singel/barklag. Beskjæring av trær inngår ikke i denne | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
prosess. Vanning og gjødsling Vanning og gjødsling skal påberegnes for trær, busker og klatreplanter. Det skal vannes i tørkeperioder. Behov for gjødsling avgjøres på bakgrunn av vurderinger av vegetasjonens vekst og tilstand, men som utgangspunkt skal alle planter gjødsles hvert år. Roser skal gjødsles hvert år. Beskjæring Beskjæring av busker, stauder, klatreplanter, rose mv. skal utføres av fagperson/ anleggsgartner med dokumentert erfaring og praksis. Alle busker skal beskjæres. Syke, svake og døde kvister skal fjernes. Beskjæring av busker pga uryddig vekst eller sikthinder inngår her. Foryngelsesbeskjæring må også påregnes på alle busker, spesielt roser. Klatreplanter beskjæres når veksten tilsier dette. Xxxx og døde kvister skal fjernes. Hos stauder skal visne og skjemmende planterester klippes bort på våren før ny vekst starter. Ugressrensk Ugrasrensk skal utføres ved behov på alle arealer. Sprøytemidler tillates ikke brukt. Rundt hvert tre skal det i en diameter av cm 30 cm være fritt for annen vegetasjon. Jorddekker Bark-/ grusdekke rundt trær og busker skal til enhver tid være dekket med ≥ 8 cm bark/ grus for å forhindre at ugress vokser igjennom. Tilføring av bark/grus må påberegnes. Bark/ grus skal ikke ligge inntil stammebark på trær eller busker. Suppleringsplanting Suppleringsplanting avtales spesielt på befaringer og utføres i henhold til planteplan. Suppleringsplanting foretas i vekstperioden slik at det ikke forkommer hull i plantingen. Sykdommer og skadedyr Entreprenøren plikter å holde alle typer plantninger under oppsikt med tanke på angrep av soppsykdommer eller skadeinsekter. Dersom angrep observeres, skal Statens vegvesen straks kontaktes, slik at behandling kan rekvireres og igangsettes. Sykdommer skal bekjempes umiddelbart. | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.812 74.812 c3rveg 74.812 fv16ST 74.813 74.813 c3rveg | Plen 6 klipp pr år *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder arealer som skjøttes som plen, som er angitt på kartene i vedlegg D2-S5. c) Plenarealene er hovedsaklig i ledeøyer/ trafikkdelere og rundkjøringer. Riksveg *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 1505 m2 Anslått årlig areal som skal klippes: 1 250 m2 x) Anslått total mengde som skal klippes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhetpsris = pris pr m2 pr klipp. Enhet: m2 Fylkesveg Sør-Trøndelag *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 33 850 m2 Anslått årlig areal som skal klippes: 27 080 m2 x) Anslått total mengde som skal klippes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhetpsris = pris pr m2 pr klipp. Enhet m2. Gressbakke 4 klipp pr år *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder arealer som skjøttes som gressbakke 4 klipp, som er angitt på kartene i vedlegg D2-S5. c) Gressbakkearealene er hovedsaklig i arealer mellom veg og gang/sykkelveg, samt skrånende siderarealer til vegen i boligområder Riksveg *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 7 180 m2 Anslått årlig areal som skal klippes: 5 750m2 | m2 22 500 m2 487 440 | 0,00 | 0,00 |
0,00 | 0,00 | |||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |||
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.814 74.814 fv16ST 74.815 74.815 c3rveg | x) Anslått total mengde som skal klippes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhetpsris = pris pr m2 pr klipp. Enhet m2. Gressbakke 3 klipp pr år *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder arealer som skjøttes som gressbakke 3 klipp, som er angitt på kartene i vedlegg D2-S5. c) Gressbakkearealene er hovedsaklig i arealer mellom veg og gang/sykkelveg, samt skrånende siderarealer til vegen i boligområder. Fylkesveg Sør-Trøndelag *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 164 140 m2 Anslått årlig areal som skal klippes: 131 400 m2 x) Anslått total mengde som skal klippes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhetpsris = pris pr m2 pr klipp. Enhet m2. Trær *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder alle enkelttrær og trerekker, som er angitt på kartene i vedlegg D2-S5. Prosessen omfatter ikke beskjæring av trær. Utføres i samråd med byggherren. Riksveg *** Spesiell Beskrivelse *** c) Antall trær markert på kart: 91stk Anslått årlig antall trær som skal skjøttes: 91 stk x) Anslått total mengde som skal skjøttes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhet stk. | m2 69 000 m2 1 182 600 stk 273 | 0,00 | 0,00 |
0,00 | 0,00 | |||
0,00 | 0,00 | |||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |||
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.815 fv16ST 74.816 74.816 c3rveg 74.816 fv16ST | Fylkesveg Sør-Trøndelag *** Spesiell Beskrivelse *** c) Antall trær markert på kart: 777 stk Anslått årlig antall trær som skal skjøttes: 777 stk x) Anslått total mengde som skal skjøttes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhet stk. Busker, roser, stauder og klatreplanter *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder arealer som skjøttes som busker, stauder, roser og klatreplanter, som er angitt som busker på kartene i vedlegg D2-S5. c) Buskarealene (inkl busker, stauder, roser og klatreplanter er hovedsaklig i rabatter mellom veg og gang/sykkelveg, sentraløyer, samt skrånende siderarealer til vegen i boligområder og kryssområder. Ca 0,5 % av arealet er roser, stauder og klatreplanter. Utføres i samråd med byggherren. Riksveg *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 585 m2 Anslått årlig areal som skal skjøttes: 470 m2 x) Anslått total mengde som skal skjøttes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhet m2. Fylkesveg Sør-Trøndelag *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 14 265 m2 Anslått årlig areal som skal skjøttes: 11 420 m2 x) Anslått total mengde som skal skjøttes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhet m2. | stk 2 331 m2 1 410 m2 34 260 | 0,00 | 0,00 |
0,00 | 0,00 | |||
0,00 | 0,00 | |||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |||
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.82 Naturlike arealer, kantslått a) Omfatter drift og vedlikehold av naturlike arealer. Naturlike arealer er arealer med vegetasjon etablert av stedegen vegetasjon som etableres ved revegetering, naturlig frøspredning eller vegetativ formering fra sideområdene. Som naturlike arealer regnes alle arealer som ikke inngår i parklike arealer. c) Drift og vedlikehold skal ivareta krav til sikt, fremkommelighet og trafikksikkerhet, hindre uønsket krattoppslag og ivareta og utvikle blomsterenger. Vegkantvegetasjon - kantklipp Kravene gjelder klipping av vegetasjon på naturlike areal i plan mot bakkenivå. Alle areal skal klippes minimum 1 gang i året. Unntak kan gjøres for arealer med lyngheier eller annen lav næringsfattig vegetasjon dersom det ikke er innslag av busk og kratt. Antall klippinger avhenger av type vegetasjon, utløsende krav og klimasoner. Areal med kraftigvoksende vegetasjon skal klippes minimum 2 ganger i vekstsesongen. Første gang innen 24.juni, eller som angitt i spesiell beskrivelse. Som kraftigvoksende vegetasjon regnes vegetasjon som blir 50 cm eller mer over terrengnivå før 24.juni, eller som angitt i spesiell beskrivelse. Siste klipping skal være gjennomført før 15.september, eller som angitt i spesiell beskrivelse. I siste kontraktsår skal siste klipping være gjennomført før 31. august. Tiltak på areal uten siktkrav og uten kraftigvoksende vegetasjon, gjennomføres i perioden 15. juni til 31. august. Det skal klippes i 6 m bredde (målt horisontalt fra vegkant), eller til en møter trær med diameter over 5 cm, målt 10 cm over terrengnivå, grense for vegområdet, eller andre hindringer. Dersom klippebredden er mindre enn 6m på grunn av hindringer som eiendomsgrenser, murer, gjerder, stolper, bergskjæringer, enkeltstående trær og lignende, skal det klippes så langt ut/rundt/mellom/inntil disse hindringene som mulig. Ved hver kantklipp skal det klippes under rekkverk og inntil stolper og kanter. Det skal klippes bak hindringer som rekkverk, lave gjerder, lave murer, lave bergskjæringer og lignende. Gjenstående vegetasjon etter kantklipp inntil stolper, murer, gjerder, bergskjæringer og lignende må fjernes minimum en gang pr. år. Klippingen skal utføres på en estetisk tiltalende måte, uten å rive opp/ skade grasdekket. Arbeidet må ikke etterlate skjemmende skade på gjenstående vegetasjon. Avklipp må være jevnt fordelt/oppmalt. Avklipp som kan være til hinder for vannavrenning/avløp skal fjernes. Vegkantvegetasjon - rydding av "Vegens frie rom" og tilhørende "vekstsone" Med rydding av vegens frie rom menes kapping av busker og trær fra sidearealer for at vegetasjonen ikke skal komme innenfor de grensekrav som er satt til fritt rom ved siden og over kjørebane samt siktsoner. Med vekstsone menes avstand til ryddebredder som skal tilfredstilles min. en gang pr. år utenfor "Vegens frie rom". Utførelsen omfatter manuell og maskinell rydding av vegetasjon for "Vegens frie rom". Kratt og trær fjernes i størst mulig grad ved kapping mot bakke. På trær der stammen er > 5 cm, fjernes greiner og sidevekst. Greiner og kvister (vegetasjon) innenfor korridoren "Vegens frie rom" tillates ikke. Sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte trær/greiner skal fjernes/skjæres tilbake når de utgjør en fare for trafikantene. Dette gjelder vegetasjon som står innenfor vegområdet eller kommer inn over "Vegens frie rom". | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | |||
Prosess | Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.821 | Alle greiner og kvist (vegetasjon) som kommer innenfor "Vekstsone" skal fjernes minst en gang årlig, og før kontraktsavslutning. Greiner og kvist mot "Vegens frie rom", skal fjernes før grensekrav overskrides om nødvendig med flere tiltak i vekstsesongen. Vegetasjon som vil opptre som "snøbuer" over vegbane om vinteren, skal fjernes. Vegetasjon ved/i gjerder skal fjernes, slik at gjerdet ikke skades. Trær, greiner og kratt skal kappes med rene kutt, eller knuses helt bort. Ved kapping av trær tilstrebes det å kappe disse ved roten og tilsvarende kappes greiner ved stammen. Kapping skal gjennomføres med rene kutt uten oppflising av gjenstående trær/greiner. Krattet fjernes så nær fast grunn som mulig, uten at jordbunn blir berørt. Gjenstående kratt med mye oppflikete greiner, kvister og stammer skal ikke forekomme. Alle trær, busk og kratt som er berørt av mekanisk utstyr, skal knuses helt til grunn eller kappes/ryddes med rene kutt. Vegbane, vegskulder, grøfteprofil og vannavrenningssystemer skal holdes fri for rydningsavfall og rester etter rydningsarbeidet. Greiner og andre rester etter rydningsarbeidet må ikke etterlate skjemmende rester i naturen Rydningsavfall fjernes innen 3 uker. Entreprenøren skal årlig dokumentere at ryddekrav er kontrollert og at nødvendige tiltak er gjennomført *** Spesiell Beskrivelse *** c) Krav til Vegens frie rom gjelder ikke. Strekninger for bevaring av vernet vegetasjon, krav til drift av blomsterenger, tiltak mot smittefare og fjerning/spredningsdempende tiltak for uønskede arter er beskrevet med sted og tiltaksbeskrivelse i kap. D2-S Sprøytemidler tillates kun brukt iht. kap. D2-ID7480b. Strekninger med verneverdige/vernede trær håndteres iht beskrivelse i kap. D2-S5. Kantslått, 2 ganger pr år a) Prosessen omfatter kantklipp og rydding. Reparasjoner av erosjonskader og vegetasjonskader inngår med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31 Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. c) Erosjonsskader og øvrige skader, der annen tiltakstid ikke er angitt, skal repareres innen en måned etter at forholdene tillater det. x) Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder arealer markert som kantslått i kart, ref. kap D2-S5. | ||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | ||
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
74.821 c3rveg 74.821 fv16ST | c) Kantslått Det skal klippes 2 ganger pr år. Der det vokser lave urter som for eksempel kvitkløver skal klippehøyden være så høy at disse ikke klippes. Hele arealet mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal klippes ved alle klipp. Dette gjelder også der arealet overstiger den ellers normale klippebredden. I forbindelse med kantklipp skal det også klippes i 2 meter bredde bak leskur og toalett. Klippetidspunkt for areal med kraftigvoksende vegetasjon: Første klipp skal utføres i perioden fra 25. mai til 15. juni. Siste klipp skal utføres i perioden fra 1. august til 15. september. Riksveg *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 3 460 m2 Anslått årlig areal som skal klippes: 3 000m2 x) Anslått total mengde som skal klippes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhetpsris = pris pr m2 pr klipp. Enhet m2 Fylkesveg Sør-Trøndelag *** Spesiell Beskrivelse *** c) Areal målt på kart: 296 050 m2 Anslått årlig areal som skal klippes: 240 100 m2 x) Anslått total mengde som skal klippes i kontraktsperioden. Fakturering og oppgjør iht innleverte målebrev. Enhetpsris = pris pr m2 pr klipp. Enhet m2 | m2 18 000 m2 1 440 600 | 0,00 | 0,00 |
0,00 | 0,00 | |||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | |||
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
78.32 Arbeidsvarsling | |||
*** Spesiell Beskrivelse *** | |||
a) Omfatter arbeidsvarsling og dirigering av trafikk. Vakthold ved kryssing av trafikkert veg og ellers evt. kostnader for å holde trafikken i gang ved arbeid nært trafikkert veg. | |||
c) Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for allminnelig ferdsel skal utføres i henholdt til håndbok 051, "Arbeid på og ved veg - krav og retningslinjer til varsling og sikring" | |||
Ved arbeid på veg som er åpen for trafikk skal, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold, basert på Håndbok 111, standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på arbeidsvarlig og sikringstiltak i forbindelse med utførelse av skjøtsel (drift og vedlikehold) av grøntarealer langs og ved vegen, både innenfor og utenfor sikkerhetsavstanden til vegen. | |||
Varslings- og sikringsplan for arbeid på og nært trafikkert veg, må utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen før arbeidet kan startes. | |||
Arbeidene skal planlegges og utføres slik at trafikken på vegene, gang-/sykkelvegene og fortauene ikke hindres i rush-tiden. | |||
78.32 c3rveg Riksveg | |||
*** Spesiell Beskrivelse *** | |||
a) Gjelder riksveger. | RS | 0,00 | 0,00 |
78.32 fv16ST Fylkesveg Sør-Trøndelag | |||
*** Spesiell Beskrivelse *** | |||
a) Gjelder fylkesveger. | RS | 0,00 | 0,00 |
79.3 Renhold | |||
a) Omfatter renhold av alle arealer innenfor vegområdet, inkl tømming av avfallsbeholdere. Prosessen omfatter også fjerning av tagging og graffiti på alle objekter, samt renhold av vegger og tak i underganger med ferdsel. | |||
c) Renhold skal sikre arealenes funksjon (friksjon, trafikksikkerhet, framkommelighet, vannavrenning, synlighet), miljøforhold (inkl. luftkvalitet) , universell utforming og estetikk ved fjerning av uønskede og fremmede gjenstander, materialer og belegg. Fjerning av graffiti/tagging skal sikre objektenes funksjon, miljøforhold og estetikk. | |||
*** Spesiell Beskrivelse *** | |||
Akkumulert sum hittil: | 0,00 | ||
Hovedprosess 7: VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
79.3 c3rveg 79.3 fv16ST | a) Omfatter søppelplukking og bortkjøring av søppel fra grøntanleggene. c) På alle arealer som omfattes av denne kontrakten skal det hver vår etter at snøen har gått, og senest inen 15. mai, foretas en rydding av papirrask og annet søppel, samt fjerning av nedfallsstein fra skjæringer som har samlet seg i løpet av vinteren. Videre skal søppel ryddes i hele anlegget før hver skjøtselsrunde. Resultat: Grøntanleggene skal holdes rent og ryddig jevnlig gjennom sesongen. x) Rundsum Riksveg *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder riksveger. Fylkesveg Sør-Trøndelag *** Spesiell Beskrivelse *** a) Gjelder fylkesveger. | RS RS | 0,00 | 0,00 |
0,00 | 0,00 | |||
Sum beskrivelse med utfylte priser, alle prosesser (alle vegtyper og hele kontraktsperioden). Overføres til kap. E5: | 0,00 | |||
INNHOLDSFORTEGNELSE
0 .....................................................................................................................................................................1
00 ............................................................................................................................................................. 1
7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 3
74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER 3
78 TIL BRUK FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 14
79 ............................................................................................................................................................. 14
SHA-plan
Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
Kontrakt: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015
Versjon 2012-11-08
UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN
Prosjekt/kontrakt: | Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 |
Utarbeidet av: | Xxxx Xxxxxxx |
Dato: | Januar 2013 |
Godkjent av: | |
Signatur: |
DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN
Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen.
Distribusjonsliste | |
Navn | Firma/kontor/seksjon mv |
Xxxxxx Xxxxxx | SVV/ Sør –Trøndelag Fylkesenhet/ leder |
Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx | SVV/ Driftsseksjonen/ Seksjonsleder |
Xxxx Xxxxxxx | SVV/ Driftsseksjonen/ byggeleder |
Xxxx Xxx | SVV/ Driftsseksjonen/ byggeleder |
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxx | SVV/ Sør-Trøndelag Fylkesenhet/ HMS- Rådgiver |
Navn hos utøvende entreprenør | Firma på utøvende Entreprenør |
Ajourføring | |||
Dato | Beskrivelse av endring | Utarbeidet av: | Godkjent av: |
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 3 av 22
Innhold
Mål for prosjektet 5
Organisering av HMS-arbeidet 6
2.1 Generelt 6
2.2 Byggherre/byggherrens representant 6
2.2.1 Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region midt 6
2.2.2 Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet 6
2.2.3 Byggherrens representant for fylkesveg i kontrakten 6
2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> 6
2.4 Sideentreprenør <navn> 7
2.5 Organisasjonskart 7
Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt 8
Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 9
4.1 Mulige farer og tiltak 9
4.2 Oppfølging 9
4.3 RISKEN 10
Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 11
5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av arbeid på kontrakten 11
5.2 Byggherrens tidsplan 11
5.3 Entreprenørens fremdriftsplan 11
5.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved denne kontrakt 11
Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet 12
6.1 Riggplan 12
6.2 Arbeidstidsordninger 12
6.3 Ulykkesberedskap 12
6.3.1 Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan – ikke aktuelt 12
6.3.2 Beredskapsøvelser – ikke aktuelt 12
6.3.3 Debrifing - aktuelt hvis behov. 12
6.3.4 Varslingsplan 12
Avviksbehandling 14
7.1 Avvik fra SHA-planen 14
7.1.1 Entreprenørens plikter 14
7.1.2 Byggherres plikter 14
7.2 HMS-avvik 15
Dokumentasjon 16
Begreper/definisjoner 17
Vedlegg 19
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 4 av 22
Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål:
H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0
H2-verdi (Personskadefrekvens): 0
F-verdi (Fraværsfrekvens): 0
N-verdi (Nestenulykkefrekvens): ønsket > 1000, godt nok > 600
Andre prosjektmål:
Skjøtsel og istandsetting av sidearealer skal sikre:
Trafikksikkerhet: Arbeidet skal bidra til et mer trafikksikkert vegnett for alle trafikantkategorier. Dette skal skje gjennom fjerning av sikthinder og farlige påkjørselshinder, samt bidra til en hyggelig reiseopplevelse. Framtidig ulykkesrisiko skal vurderes.
Framkommelighet: Alle trafikantkategorier (gående, syklende, kollektivtrafikk, godstransport, persontransport, ...) skal ha god framkommelighet, også under utførelsen av arbeidet.
Miljø: Skjøtsel av sidearealene skal bidra til å begrense miljøproblemene knyttet til veger og vegtrafikk med hensyn på støy og forurensning, kultur- og naturmiljø og landskapsbilde.
Utførelse av drift og vedlikeholdsarbeid skal ikke medføre skade på miljøet.
Universell utforming: Objekter, ruter eller strekninger etablert som en del av universell utforming av transportsystemet, skal beholde sin tiltenkte funksjon gjennom hele året.
Service: Det skal ytes god service overfor trafikanter og vegens naboer.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 5 av 22
2.1 Generelt
Kontraktstype: Skjøtselskontrakt / Driftskontrakt |
Entrepriseform: Hovedentreprise |
Kort informasjon om kontrakten: Skjøtsel av grøntanlegg i Trondheim 2013-2015 |
2.2 Byggherre/byggherrens representant
2.2.1 Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region midt
Prosjekteier: Xxxxxx Xxxxxx |
Prosjektleder: Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx |
HMS-koordinator: Xxxx Xxxxxxx |
Byggeleder: Xxxx Xxxxxxx |
2.2.2 Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet
Fylke: Sør- Trøndelag fylkeskommune |
2.2.3 Byggherrens representant for fylkesveg i kontrakten
Prosjekteier: Xxxxxx Xxxxxx |
Prosjektleder: Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx |
HMS-koordinator: Xxxx Xxxxxxx |
Byggeleder: Xxxx Xxxxxxx |
I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf. 2.2.2.
2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar <navn>
Prosjektleder: |
Anleggsleder(e): |
Verneombud: |
Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): 1. 2. 3. 4. |
Xxxxx xxxxxxxxxxxxx (teleoperatører, kraftselskaper osv.): |
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 6 av 22
2.4 Sideentreprenør <navn>
Prosjektleder: |
Anleggsleder(e): |
Verneombud: |
2.5 Organisasjonskart
Entrepriseform: Hovedentreprise
Byggeleder
Xxxx Xxxxxxx
Prosjekteier Xxxxxx Xxxxxx | ||
Prosjektleder Xxxxx Xxx | HMS-koordinator Xxxx Xxxxxxx | |
xxx <NAVN> | ||||
xxx <NAVN> | Xxxxxxxxx <NAVN> | |||
BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT
Underentreprenør
<NAVN>
Underentrepre
<NAVN>
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 7 av 22
informasjonsflyt
Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne.
Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 8 av 22
4.1 Mulige farer og tiltak
Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for skjøtselskontrakten En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet.
Risikovurderingene for skjøtselskontrakten er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko-vurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet.
Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning.
4.2 Oppfølging
Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side.
Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 9 av 22
4.3 RISKEN
SHA-plan: Skjøtselskontrakt Verdal Steinkjer 2013-2016 Side 10 av 22
5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av arbeid på kontrakten
Ikke aktuelt for denne kontrakt.
5.2 Byggherrens tidsplan
For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan:
Arbeidet utføres hovedsakelig i vekstsesongen/ sommerhalvåret.
5.3 Entreprenørens fremdriftsplan
For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan:
Entreprenøren legger fram forslag til framdriftsplan på første byggemøte før hver sesong.
5.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved denne kontrakt
Entreprenøren setter av tid i sine planer i henhold til krav i kontrakten.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 11 av 22
6.1 Riggplan
Entreprenøren ordner selv med riggplass om han anser dette som nødvendig.
6.2 Arbeidstidsordninger
Kontraktens bestemmelse skal følges.
6.3 Ulykkesberedskap
6.3.1 Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan – ikke aktuelt
6.3.2 Beredskapsøvelser – ikke aktuelt
6.3.3 Debrifing - aktuelt hvis behov.
6.3.4 Varslingsplan
Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 12 av 22
VARSLINGSPLAN
Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesenhetene eller både fylke og region
1
Vedkommende som først får kjennskap til hendelse
1
1
4
Xxxx Xxxxxxx 954 98 041
(Byggeleder)
3
Entreprenørens representant:
2
Brann: | 110 |
Politi: | 112 |
Ambulanse: | 113 |
Arbeidstilsynet Tlf : 000 00 000 e.arb.tid: <tlf> |
Entreprenør
Direktoratet for Sikkerhet og beredskap
(v/spregningsulykker) Tlf: 00 00 00 00
Fylkesmannens miljøvernavdeling
<tlf>
VTS-
Veitrafikksentralen
Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx
Tlf: 000 00 000
Xxxxxxxxxxx
Xxxxx Xxxxxxxxx Xxxx
(Regionvegsjef)
Xxxxxx Xxxxxx
934 00 370
(Prosjekteier)
Xxxxx Xxx Xxxxxxxxx
915 52 563
(Prosjektleder)
Xxxxx Xxxxxxxx
Tlf: 000 00 000
Avd.dir byggherre - Vd
Xxxx Xxxx Xxxxx
Tlf : 000 00 000
Dir. veg og transp.avd. Vd
Egen organisasjon
<navn – tlf>
Byggherre
5
Xxxx Xxxxx Xxxxxxxxx
tlf
(HMS-rådgiver)
Xxxxxx Xxxxx
(Sør-Trøndelag Fylkeskommune)
Heltrukket rød linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre
Heltrukket blå linje: Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen
Grovstiplet blå linje: Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 13 av 22
Avviksbehandling
7.1 Avvik fra SHA-planen
Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå:
- endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon,
- endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene
- forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse
7.1.1 Entreprenørens plikter
Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene.
7.1.2 Byggherres plikter
Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas.
Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse.
Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 14 av 22
7.2 HMS-avvik
HMS avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner.
Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse.
Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehand- lingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet.
Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 15 av 22
Dokumentasjon
Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet.
Noe leveres gjennom ELRAPP (elektronisk rapporteringssystem). Dette avtales nærmere i byggemøte.
Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren (kopi eller innsyn):
• HMS-erklæring ved underentrepriser > 500 000
• Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m.
• Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid
• Dokumentasjon på gjennomgått SJA
• Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått
• Oppdatert forhåndsmelding
• Oversiktslister
• Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter
• Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling
• Referat fra vernerunder
• Avfallsplan
• Deklarasjon for farlig avfall
• Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er)
• HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten
• Opplæring og kompetanse
• Overtidslister
• Sykefraværsoversikter
• Skiftplaner og arbeidstidsavtaler
• Sertifikater og kontrollbøker
• Journal over spesielle hendelser
• Meldinger om avvik fra SHA-plan
For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted: Byggeleders kontor i 3. etasje i Statens Hus i Prinsens gt 1.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 16 av 22
Begreper/definisjoner
Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid.
Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid.
Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten
Brann/eksplosjon/el-skade: Uønsket hendelse som er forårsaket av brann, eksplosjon eller elektrisk strøm, hvor hendelsen har medført personskade, materiellskade eller miljøskade
F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke.
Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid
H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer
H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer
Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK 10.000
HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik.
Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer.
Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap
Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid.
Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker.
Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den.
Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse.
Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning.
Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering.
SJA (Xxxxxx jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak.
SHA-plan: Skjøtselskontrakt 1609 Trondheim 2013-2015 Side 17 av 22