63241 – Ny barneskole Goma

Denne kravspesifikasjonen med forutsetninger, rutiner, bestemmelser og beskrivelse av felles rigg og drift gjelder for anskaffelsen 63241 – Ny barneskole Goma.

Kravspesifikasjonene skal danne grunnlag for totalentreprenørs komplette leveranse. Priser oppgis i tilhørende prisskjema.

Alle hjelpearbeider for tekniske fag skal være medtatt.

Detaljprosjektering og nødvendige søknader skal inkluderes i tilbudet og totalentreprenøren må knytte til seg prosjekterende i de respektive fag for videre planlegging og prosjektering.

For alle fag gjelder at spesielle kravspesifikasjoner gjelder foran de generelle.

Denne kravspesifikasjonen er utarbeidet av Kristiansund kommune, og gjelder for alle fag.

1.2 Anskaffelsens formål og omfang ‌

Kristiansund kommune planlegger å bygge ny barneskole på Goma, tomten er på adresse Xxxxxxxxxxxx 00. Ny barneskole har i det prosjekterte materialet 5.117 m2 (BRA).

Den 15.12.22 vedtok bystyret å øke den økonomiske rammen. Ny ramme ble innarbeidet i budsjett- og økonomiplanen for 2023-2026.

Arbeidene skal utføres som en åpen anbudskonkurranse, viser til dokument (I.10 Konkurransegjennomføring (8407, FOA del III))

Prosjektet omfatter i hovedsak alle arbeider i tilknytning til:

• Nødvendige søknader, planlegging og detaljprosjektering av arbeidene.

• Rigg og drift av byggeplassen.

• Rivning av evt. eksisterende bygningsmasse/konstruksjoner med tilhørende kartlegginger. Ref. (II.20 Kravspesifikasjon – Rivningsarbeid)

• Grunnarbeider i forbindelse med bygget, trafikkarealet, infrastruktur og uteområdet.

• Bygningsmessige arbeider, inkludert tekniske installasjoner.

• Utomhusarbeider med nødvendige tilpasninger og bearbeidelse av tilstøtende arealer.

• Infrastruktur i grunnen for VA-anlegg, høyspent- og lavspentanlegg, grunnvarmebrønn- anlegg, avfallsløsning og øvrig arbeid under grunnen.

Tilbudet skal gis på grunnlag av etterfølgende beskrivelse og vedlagte prosjektdokumenter, samt på grunnlag av entreprenørens egne vurderinger.

1.3 Orientering om prosjektet ‌

1.3.1 Organisering

Byggherrens organisering

Oversikt med byggherrens engasjerte rådgivere finnes i (IV.30 Organisasjonsplan og kontaktliste).

Norconsult AS vil være byggherrens rådgivergruppe og vil ikke være aktuell for bruk av totalentreprenør i deres detaljprosjektering. Rådgiver på adgangskontroll HRP AS og rådgiver på lås og beslag Dørteknikk AS er fristilt og kan være med videre i prosjektet også for entreprenør dersom det er ønskelig.

Byggherre vil også ha med seg byggherrens representant (BHR) og SHA-koordinatorer (KP og KU) i forbindelse med ivaretakelsen av byggherreforskriften, disse vil være eksterne rådgivere og vil ikke kunne være til bruk for entreprenør. BHR, SHA-koordinatorer vil bli kontrahert i april 2023.

Det er også aktuelt for byggherre å ha med en ekstern rådgiver som assisterende prosjektleder/byggeleder. Denne ressursen planlegges kontrahert i mars 2023.

Totalentreprenøren må påregne ett tett samarbeid med byggherrens IARK/ARK slik at bl.a. detaljprosjektering av tekniske anlegg blir tilpasset møblering for å unngå kollisjoner.

Se også kapittel 7.6 Byggherreleveranser, tiltransport og grensesnitt

1.3.2 Mandat

Kristiansund kommune skal bygge ny barneskole dimensjonert for 400 elever 1.-7. trinn på Gomalandet i Kristiansund, adresse Xxxxxxxxxxxxx 00. Skolen skal erstatte dagens Dalabrekka og Gomalandet barneskoler. Det er på tomten til Gomalandet barneskole og Røsslyngveien barnehage at den nye skolen skal byges. Røsslyngveien barnehagen er vedtatt nedlagt og vil heller ikke være i drift på tomten når byggeprosjektet er i gang. Elevene på Gomalandet barneskole skal gå på skole på en annen lokasjon i byggetiden. Det tas sikte på å kunne tas i bruk til skoleåret 2025/26. All bygningsmasse på tomten skal rives.

Effektmål fra mandatet i prosjektet:

En mer hensiktsmessig skolestruktur for barneskolene i Kristiansund

- Sterkere fagmiljø

- Mer effektiv skoledrift, og reduserte driftskostnader

- Bedre fysisk og inkluderende lærings/arbeidsmiljø for elever og ansatte

Skolebygg som er en integrert del av lokalsamfunnet/ bydelen og fremmer aktivitet og deltakelse.

- Sambruk av funksjoner i bygget og uteområdet

- Uteområde som fremmer lek, læring, trivsel og trygghet både i og etter skoletiden.

- Trygg skolevei

Skolebygg med lavt klimaavtrykk og reduserte driftskostnader

- Gode valg mht. klima, energi og miljø

- Energiløsning

- Materialvalg

- Gjenbruk

1.3.3 Tomt, regulering og forhold ved tomten/eksisterende bygg

Eiendomsforhold, regulering og fremdrift

Eiendomsforhold

Kristiansund kommune eier eiendommen på Xxxxxxxxxxxxx 00. Skoletomten ligger innerst i ett boligområde («Grautbyen») og det er berørte boliger tett inntil tomten i retning vestover, sørover og til sørøst. I øst ligger det en privat barnehage (Læringsverkstedet Atlantis barnehage).

Regulering og fremdrift

Denne tomten er pr i dag uregulert, og det ble i 2022 igangsatt reguleringsprosess for tomten parallelt med brukermedvirkning og prosjektering i prosjektet. Se kapittel 4.1 Reguleringsstatus

Forhold ved tomta

Dybde til fjell: Det er tatt grunnboringer på tomten for å påvise nivået av fjell under fyllingen på tomta, datarapport finner man i dokument (IV.15 Geotekniske undersøkelser).

Naturmangfold: I forbindelse med reguleringsarbeidet har en økolog kartlagt naturtypene vi har på tomten (IV.35.01 V02_R-320_Naturtypekartlegging_Norconsult ). Når det skal arbeides på tomten så skal man tilstrebe å ikke ødelegge natur som ikke skal være opparbeidet etter prosjektet er ferdigstilt. Dette skal også være ivaretatt i beskrivelsen fra landskapsarkitekten (II.70 Kravspesifikasjon – Utendørs (LARK) ), samt i landskapsplaner/tegninger fra LARK.

Forurensede masser: Det er ikke påvist forurensede masser på tomta. Det skal tas prøver for å verifisere at det er rene masser. Prøvetaking skjer ved bruk av gravemaskin så snart ungene tar sommerferie. Dette utføres av byggherre. Evt. konsekvenser dersom det skal vise seg å være forurensning i grunnen må tas inn i prosjektet etter dette.

Arkeologiske registreringer: Det er i forbindelse med reguleringsarbeidet utført en arkeologisk registrering (IV.16 Arkeologisk fagrapport). Det er gjort funn, men det er utenfor entreprisegrensen. Evt. oppdagelse av kulturminner som ikke er kjent pt. behandles iht. punkt 23.3 i NS 8407:2011.

Eksisterende bygg

På tomten i dag ligger det en kommunal barneskole (Gomalandet barneskole), en kommunal barnehage (Røsslyngveien barnehage) og SFO. Barneskolen har barnehagen som ett tilbygg, samt at SFO er i ett frittstående bygg på tomta.

Det er gjort en tilstandsanalyse på dagens bygningsmasse (IV.13 Tilstandsvurdering), denne ble tatt i en tidligfase, når man vurderte om noe av bygningsmassen skulle gjenbrukes. Det er også foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen (IV.14 Miljøkartleggingsrapport), samt at det er utarbeidet (II.20 Kravspesifikasjon – Rivningsarbeid).

Det vil være elever og lærere på skolen helt til siste skoledag 22.06.23. Da skal det siste av inventar flyttes ut av bygget av kommunen. I barnehagen vil det være drift frem til og med

15.08.23 og det vil også her være noe inventar som skal ut av bygget.

Barnehagen får strøm, vann og ventilasjon fra skole-delen av bygget. Det er derfor ikke aktuelt å koble fra infrastruktur, som holder barnehagen i gang, før de har avviklet driften sin. Arbeid som påbegynnes før barnehagen stenges må hensynta at det er drift der.

1.3.4 Brukermedvirkning, pedagogikk og nærheter i bygget

Barneskolen som skal bygges dimensjoneres for 400 elever og skal være for 1.-7. trinn. Det har blitt tatt utgangspunkt i arealnormen som Kristiansund kommune har vedtatt. Med den som utgangspunkt, har det i 2022, blitt gjennomført en bred brukermedvirkning. Gjennom brukermedvirkningen så har det blitt uttrykt hva som er ønskene for den nye skolen og dens rom og funksjoner. Resultatet av brukermedvirkningsprosessen er et (IV.34 Rom- og funksjonsprogram).

Skolen som skal bygges baserer seg på en noe mer moderne og inkluderende pedagogikk enn den tradisjonelle klasseromsundervisningen de fleste av oss er vant til. Her er det snakk om at hele trinnet fordeler seg på trinnarealene de har til rådighet og ikke «ett klasserom med A og B klasse». I trinnarealene er det forskjellige soner, disse kan for eksempel. være definert med ulike typer møblement. Dette skal være med å gi barna forskjellige og varierte måter å lære på, så flere elever finner sin læringsform. Som en viktig del av trinnarealet er også fellesarealet og grupperommene. Dersom det er behov kan grupperom brukes for å skjerme elever som trenger mer ro. Det er også lagt til rette for en større tilstedeværelse for skolens elevtjenester (PPT, skolehelsetjeneste, miljøveiledere).

Det er (IV.34 Rom- og funksjonsprogram) som gav arkitekten utgangspunktet for hvilke rom bygget skal inneholde og hvor de skal ligge i forhold til hverandre. Plantegningene har vært bearbeidet igjennom flere prosesser hvor prosjekterende fra Norconsult og brukerne har

«sparret».

Det er et hovedpoeng at trinnarealene med tilhørende garderober ligger i hver sin etasje, fordelt med 1.-2.trinn, 3.-4. trinn og 5.-7. trinn samlet. Det er desentraliserte innganger til alle trinnene, elevene går da inn i en grovgarderobe før de går inn i fingarderoben. Fra fingarderoben har de tilgang til øvrige arealene på skolen, deriblant trinnarealene sine.

SFO har noe eksklusivt areal, dette alene dekker ikke behovet SFO trenger. Det er forutsatt at de skal kunne bruke andre skolearealer når det er SFO-drift. Blant annet skal de kunne bruke mat & helse-kjøkken, samt 1.-2. trinn sitt areal. Nærhet mellom disse arealene er dermed viktig.

I tillegg til at skolen skal bruke sine areal, så legges det opp til at bygget også skal kunne brukes for andre på ettermiddag, kveld og helg. Dette har vært med å påvirke hvordan soner bygget deles opp i. Utleieareal som musikk/gym-fløy og verkstedfløy kan nås ved å benytte egne innganger i stedet for hovedinngang. Lignende funksjoner er samlet i hver sin fløy mtp. lyd og bruk/utleie.

Kulturskolen er interessert i å leie verkstedarealene og musikkrom med tilhørende lagringsmulighet, de kan også være interessert i å ha mindre forestillinger i gymsalen, da med musikkrom eller garderober som «back-stage». Gymsalen er også aktuell for Fekteklubbens

treninger med tilhørende lager. Man kan også se for seg kombinasjonen med arrangement i gymsal kombinert med å få kjøpt seg en matbit servert fra kjøkkenet på mat & helse-rommet. Når det er arrangementer i byen, kan det også være aktuelt å låne bort trinnrom til overnatting, fortrinnsvis de som er på bakkeplan.

1.3.5 Skolebygget

Ny barneskole har i det prosjekterte materialet 5.117 m2 (BRA). Bygningen er organisert som en hovedfløy (A), med utstikkende sidefløyer (B til D). Det er en sokkel under fløy D og deler av fløy A. Fløy B og C er en etasje, mens D er to og A er delvis to, delvis tre etasjer.

Underetasjen har ett gulv på grunn som er ca. 960 m2 (BTA). I plan 1 er det ett gulv på grunn på ca. 2.060 m2 (BTA) og en dekkekonstruksjon på ca. 920 m2 (BTA). I plan 2 er dekkekonstruksjonen på ca. 1.540 m2 (BTA).

Det var lenge en plan om å beholde tilfluktsrommet som er i underetasjen på dagens skolebygg. Dette er et tilfluktsrom som ikke er operativt, men som kunne brukes som lagringsareal. Etter tilbakemelding fra markedet ble det besluttet at også tilfluktsrommet skulle rives. Dette ble besluttet så sent i prosessen, at det kun vil tegnes om på ARK sine tegning (120501-ARK-20-U1-01 PLAN SOKKEL) og (120501-ARK-20-01-01 PLAN 1. ETASJE).

Konsekvenser av å ikke beholde tilfluktsrommet vil være noe reduksjon av areal i underetasjen, bygget blir noe innkortet i øst. Videre vil det være mulig å legge bygget noe lavere i terrenget (anslagsvis en meter), for å oppnå best mulig massebalanse.

1.3.6 Tomt/utomhus/infrastruktur

Tomten det skal bygges på består i dag av en del som er bearbeidet/opparbeidet i forbindelse med byggene som står der i dag, trafikkareal og uteområde for dagens skole/barnehage. De to byggene på tomta består av ett bygg med barneskole og en senere tilbygget barnehage, samt ett frittstående bygg for SFO. Det er også en gang/sykkelvei som forbindelse mellom Dunkarsundet og Røsslyngveien som går igjennom tomten. Den andre delen av tomta er naturtomt, som ikke er berørt av tiltak, men som delvis benyttes som en utvidet del av dagens barneskole.

Byggegrop: Underetasjen ligger omtrent der hvor underetasjen er i dag (pga. tidligere beholdt tilfluktsrom). Det er til sammen ca. 3020 m2 gulv på grunn, fordelt på plan 1 og underetasjen.

«Skolegård»: Den nye skolen skal etableres med et uteareal for skolebarnene som strekker seg over ca. 18.500 m2. Ca. 16.000 av dette arealet skal berøres av tiltak i større eller mindre grad, og ca. 2.500 m2 innenfor området skal være helt uberørt natur.

Trafikkareal: Det skal i tillegg etableres ett trafikkareal bestående av parkeringsareal, samt en

«økonomi rundkjøring» (hente/bringe barn, renovasjon, buss, varelevering, HC-parkering). Ny løsning er noe større enn dagens rundkjøring og etableres på ca. samme plass. Dagens parkeringsplass beholdes, men det prises inn en utvidelse av den for å få noen flere parkeringsplasser. Det etableres kjørbar vei rundt bygget (for vedlikehold). Ca. størrelse for trafikkareal vest for bygg er 6.200 m2.

Infrastruktur: Dagens 230V trafo, som er i eksisterende bygg, skal skiftes ut med en frittstående ny 400V trafo, det ligger også høyspentkabler til/fra trafo. Dagens vannforsyning er fra Røsslyngveien. På grunn av kapasitetsutfordringer på vanntrykk og vannmengde ønskes det en opsjonspris på en vannledningsforbindelse ned til vannkum i Dunkarsundet.

Stikkledninger for spillvann og overvann går i dag nordøstover og til Dunkarsundet, det skal også de nye ledningene gjøre. Det legges opp til et fordrøyningsbasseng under bakken for overvannet fra bygget og tomta.

Det skal etableres belysning i henhold til beskrivelser i konkurransegrunnlaget. Som varmekilde skal det etableres grunnvarmebrønner på tomten.

2 KONTRAKTBETINGELSER ‌

2.1 Alminnelige kontraktbetingelser ‌

Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser, hvor entreprenør er ansvarlig for både prosjektering og utførelse, med de unntak, endringer og supplement som er nevnt under pkt. 2.2 spesielle kontraktsbestemmelser.

2.2 Spesielle kontraktsbestemmelser ‌

Følgende tilføyelser, endringer og presiseringer til NS 8407 gjelder:

Pkt. 7.2 Totalentreprenørens sikkerhetsstillelse

Entreprenøren skal la 10 % -garantien, som sikkerhet for sine forpliktelser i byggetida, løpe til overtakelsesdato. Garantien frigis dog ikke før alle arbeider er godkjent, mangler er utbedret og FDV dokumentasjon er overlevert.

Pkt. 7.3 Byggherrens sikkerhetsstillelse

Byggherren stiller ikke sikkerhet.

Pkt. 21.2 Fremdriftsplan

Sammen med tilbudet skal entreprenøren vedlegge en overordnet forenklet fremdriftsplan. I den skal det fremkomme hvordan ferieavvikling skal løses. Det skal også fremkomme ferdigstillelsestidspunkt. Se kapittel 5 Tildelingskriterier i (I.10 Konkurransegjennomføring (8407, FOA del III)).

Fremdriftsplan for rivningsarbeidet skal leveres senest 3 uker etter kontraktsinngåelse.

Øvrig fremdriftsplan leveres iht. frist fastsatt i NS8407:2011 punkt 21.2. I denne fremdriftsplanen skal det også inn milepeler med risikofylte arbeidsoperasjoner, nærmere beskrivelse av dette i punkt 5.4.

Pkt. 26.2 Indeksregulering

For byggentreprisen inkl. utomhusområder skal indeksregulering skje i hht. standarden NS 3405:1984 Bestemmelser om regulering av kontraktssum for bygg og anlegg på grunn av endringer i lønninger, priser, sosiale utgifter mv.. – SSBs indeks «Boligblokk, hele bygget, alle utgifter».

Indeksregulering av kontraktssum kan skje med utgangspunkt i dato for siste tilbud.

Indeksregulering skjer i henhold til Totalindeksmetoden med én kalendermåned som avregningsperiode gjeldende fra dato for tilbudsfrist for siste tilbud.

Se også punkt 3.4.3 Prisstigning .

Pkt. 28.1 Betalingsfrist

Betalingsbetingelsene er 30 dager etter mottatt faktura. Faktureres pr 1. hver måned. Se også kap. 3.4.1 Fakturering i dette dokumentet.

Pkt. 36 Forberedelse til overtakelse og pkt. 37 overtakelse

Totalentreprenøren skal planlegge og utføre idriftsetting, testing, overtakelse og prøvedrift.

Dette skal gjennomføres i henhold til NS 3935:2019 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) og NS 6450 Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner.

Punktet er bli nærmere beskrevet i kapittel 9 i dette dokumentet.

Skatteattester

Før oppstart, samt underveis i avtalen, må leverandør og underleverandører kunne fremlegge skatteattest datert på forespørselstidspunktet på forespørsel fra oppdragsgiver.

Seriøsitetskravbestemmelser

(IV.21 Seriøsitetskrav, inkl. tillegg for KK - 30.03.21) vil være en del av kontrakten.

I denne kontrakten gjelder kravet om at minimum 7% av arbeidede timer, innenfor bygg- og anleggsfagene samt elektro, samlet skal utføres av lærlinger, jfr. pkt. 4 i seriøsitetskravene.

Før signering av kontrakt og underveis i prosjektet skal entreprenøren levere egenerklæring på at de oppfyller kravene til lønns- og arbeidsvilkår, (IV.22 Skjema for egenrapportering av lønns- og arbeidsvilkår).

2.3 Avtaledokument ‌

Avtaledokument mellom oppdragsgiver og entreprenør skal baseres på byggblankett 8407 A:2011, Formular for kontrakt om totalentreprise.

Konkurransegrunnlag del II-VI med alle vedlegg, samt eventuelle møtereferater og spørsmål/svar før avtaleinngåelse vil inngå som vedlegg til avtaledokumentet og inngår i kontrakten.

Rekkefølge i kontrakt:

1. Kontraktsformular, byggblankett 8407 A:2011

2. Referat kontraktsmøte

3. Referat fra avklaringer

4. Totalentreprenørens tilbud

5. Spørsmål og avklaringer fra Mercell

6. Referat tilbudsbefaring

7. Konkurransegrunnlaget, som oppgitt i (II.00 Dokumentoversikt konkurransegrunnlag)

8. NS8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentreprise

3 PROSJEKTETS ORGANISERING OG RUTINER ‌

3.1 Organisasjonsplan og kontaktliste ‌

Det vises til (IV.30 Organisasjonsplan og kontaktliste). Listen oppdateres forløpende gjennom hele prosjektperioden, totalentreprenør overtar ansvaret for oppdatering etter kontraktsignering.

3.2 Kommunikasjon ‌

Kun kommunens prosjekthotell (pr. dato Tribia/Interaxo) er gyldig for elektronisk korrespondanse. Annen elektronisk korrespondanse er ikke juridisk bindende.

Kommunens prosjekthotell skal også brukes i garanti- og reklamasjonsperioden.

3.2.1 Berørte naboer

Totalentreprenør informerer berørte naboer før prosjektet igangsettes om aktiviteter som berører dem i form av støy, lys, trafikk, støv, sprengningsarbeid ol.. De skal også motta oppdatert informasjon dersom det er perioder hvor de blir ekstra berørt av prosjektet.

3.3 Møter ‌

Oppstartsmøte

Før oppstart på byggeplassen holdes et møte der byggherre og entreprenører deltar. Xxxxxx på møtet er fremdrift, konsekvenser naboer vedr. trafikk i området, støy og miljø.

Totalentreprenør er ansvarlig for å kalle inn til møtet og skrive referat. Totalentreprenør skal også avholde oppstartsmøter med underentreprenører i forkant av deres arbeid på prosjektet.

Prosjekteringsmøter

Alle planleggere og aktuelle entreprenører skal delta på nødvendige prosjekteringsmøter. Prosjekteringsleder for totalentreprenør skriver referat. Referat lastes opp på prosjekthotell og gjøres tilgjengelig for alle involverte.

Byggherre, byggherreombud og SHA-koordinator skal kalles inn til alle prosjekteringsmøter.

Byggemøter

Alle aktuelle entreprenører skal delta på byggemøter hver 14. dag under hele byggeperioden. Totalentreprenøren skriver referat som lastes opp på prosjekthotellet.

Byggherre, byggherreombud og SHA-koordinator skal kalles inn til alle byggemøter.

Byggherremøter

Byggherre kaller inn totalentreprenøren ved behov til møter vedr. SHA, fremdrift, utvikling av prosjektet, økonomi og eventuelle oppståtte problemer. Byggherren, eller dennes representant, skriver referat.

Særmøter

Det kan bli avholdt særmøter i forbindelse med prosjektet. Prosjektleder skriver referat som lastes opp på prosjekthotell.

Vernerunder

Entreprenør skal avholde jevnlige vernerunder på prosjektet. Byggherre, byggherreombud, KP innkalles til alle prosjekteringsmøter og KU innkalles til alle byggemøter, vernerunder og risikogjennomganger (SJA). Se også kapittel i dette dokumentet ang. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

3.4 Økonomi ‌

3.4.1 Fakturering ‌

Faktura stiles til:

Kristiansund kommune Pb 178

6501 Kristiansund

Faktura merkes:

63241 – Ny barneskole Goma ByggID: 120501

7130 Gorseth

Faktura sendes fortrinnsvis som e-faktura, alternativt som vedlegg i PDF format til xxxxxxxxxxxxx@xxxxxxxxxxxx.xxxxxxx.xx.

Byggherren har ikke mulighet til å delutbetale fakturaer.

Dersom det er feil på faktura, eller det er uenighet om beløp eller lignende må entreprenør kreditere faktura i sin helhet. Deretter kan entreprenør lage ny faktura på omforent beløp pr dato.

Byggherren er også underlagt spesielle regler for tilbakebetaling av mva. Det innebærer at byggherren ikke kan ha en faktura «liggende» og så utbetale den når f.eks. fremdrift tilsier at den kan utbetales. Faktura må krediteres og ny utstedes til rett tid.

Det skal sendes en faktura per avdragsnota/ endringsordre/ prisstigningsnota. Henviser for øvrig til kapittel 2.2 Spesielle kontraktsbestemmelser Pkt. 28.1 Betalingsfrist.

3.4.2 Kontraktens betalingsplan

Kontrakt med avtalt fast sum faktureres med avdragsnota etter en omforent betalingsplan. Notaene skal nummereres fortløpende (A1, A2, osv.) og skal inneholde fakturert hittil, innestående beløp akkumulert og i perioden og periodens beløp. Totalentreprenør setter opp betalingsplan etter kontrahering som skal godkjennes før første avdragsnota faktureres.

Betalingsplan følger fremdriftsplanen og ved evt. forsinkelser justeres betalingsplanen tilsvarende.

Totalentreprenøren kan ikke kreve fristforlengelse eller vederlagsjustering som følge av at han enten ikke har levert dokumentasjonen, eller at innholdet i dokumentet/-ene ikke er i samsvar med kontraktens krav.

Før honorering av første faktura skal forsikring og garanti være dokumentert.

3.4.3 Prisstigning ‌

Se punkt 2.2 Spesielle kontraktsbestemmelser punkt. 26.2 Indeksregulering.

Krav på indeksregulering skal faktureres egen faktura og skal betales uten fradrag for innestående (P1, P2,… osv).

3.4.4 Endringer

Endringsordre faktureres med egen endringsnota som nummereres fortløpende (E1, E2, osv.). Byggherrens endringsnummer fra Interaxo skal være påført hver nota. Det skal sendes en faktura per endringsordre.

Endringsordrer skal sendes inn via Interaxo (mappe 540.00 Endringer). Derfra kan det skrives ut ajourførte lister som viser oversikt over alle endringsordrer.

Endringene skal fortrinnsvis utføres på fastpris. Om ikke utføres endringene som regningsarbeider med alle kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging inkludert. Enhetspriser skal benyttes hvor dette foreligger i tilbudet.

Endringer skal inneholde opplysninger om eventuelle konsekvenser for fremdrift.

Alle endringsordrer skal bestilles av byggherren, og/eller den som gis fullmakt, via kommunens prosjekthotell. Muntlige avtaler gjelder ikke som endringsordre.

3.4.5 Sluttoppgjør

Sluttoppgjør utbetales ikke før dokumentasjon er overlevert, og feil og mangler ved overtagelse er utbedret.

Se (IV.26 Eksempel på sluttoppstilling ) for hvordan sluttoppstilling kan se ut.

3.5 Kvalitetssikring ‌

Totalentreprenøren skal ha kvalitetssikringssystem, med basis i ISO 9001, dette skal brukes aktivt i prosjektet.

Kvalitetssikringssystemet tilpasses prosjektet ved behov. Totalentreprenør skal kunne fremvise hvordan kvalitetssikringen foregår i prosjektet.

Totalentreprenøren er ansvarlig for koordinering av underleverandørenes systemer. Byggherre forbeholder seg retten til å ta uanmeldte kontroller underveis i prosjektperioden.

4 FORHOLD TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETER ‌

4.1 Reguleringsstatus ‌

Pågående arbeide med regulering omfatter tomten og nærområdet/adkomstvei, reguleringsplanen som utarbeides i forbindelse med skoletomten heter R-320.

I Hovedutvalg for plan og bygg 27.02.23 ble det fattet vedtak om å legge ut reguleringsplanen for førstegangs høring. Denne ble lagt ut 09.03.2023 med høringsfrist er satt til 22.04.2023.

Forventes vedtatt i løpet av 2 kvartal 2023.

I korte trekk innebærer reguleringsplanen følgende:

- skoletomten og trafikkløsningen ved skolen blir regulert til formålet

- adkomstveien Røsslyngveien vil få en annen fordeling mellom vei/fortau enn den har i dag

- midlertidig kryssløsning frem til R-262 blir realisert, dersom forsinkelser med rundkjøring

- ytterste del av Røsslyngveien reguleres så vei/fortau får et grensesnitt mot R-262

- parkeringsplass og hente/bringeplass ute ved RV70

Det er høy sannsynlighet for at det vil komme ett rekkefølgekrav i reguleringsplanen om at arbeid med omgjøring av gatetverrsnittet (omgjøring til bredt ensidig fortau og flytting av gatelys, samt endring av veibredde) i Røsslyngveien må ferdigstilles før man får ta i bruk skolen. Det samme kan gjelde en midlertidig forbedring av kryssløsning mellom RV70 og Røsslyngveien. Dermed må en forvente at det i løpet av byggeperioden for skoleprosjektet vil foregå anleggsarbeid i Røsslyngveien, omfanget i tid er ukjent pt.

I vest så har denne reguleringsplanen ett grensesnitt/overlapp med reguleringsplan tilhørende Statens Vegvesen sin «Bypakke» på RV 70 (Xxxxxxx Xxxxx vei). Bypakken sin reguleringsplan er R-262. Fremdriftsplanen til Bypakken skal behandles i Kristiansund kommune og Stortinget før den endelig er fastsatt. I korte trekk innebærer denne reguleringsplanen følgende:

- krysset Trollsvingen/RV70 og Røsslyngveien/RV70 erstattes av en rundkjøring

- under RV70 vil det bygges undergang som erstatning for «blåbrua»

- det etableres ett kollektivfelt på nordsiden av RV70

Slik fremdriften i bypakken nå foreligger, så vil anleggsarbeidet med tiltakene i bypakken ved Trollsvingen/Røsslyngveien/RV70 følge deres fremdriftsplan med utførelse sommer 2024- sommer 2025. Denne fremdriften kan bli endret, jmf. behandlingen av bypakken nevnt over her. Så også her må det påregnes at det foregår anleggsarbeid i byggeperioden for skolen.

4.2 Søknader ‌

Det legges opp til en todelt byggesøknad, hvor søknad om rammetillatelse sendes inn av byggherren. Rammetillatelse kan først godkjennes etter reguleringsplan er vedtatt.

Totalentreprenør er ansvarlig for alle øvrige søknader og tillatelser som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet - søknad om igangsetting (IG), ferdigattest mm.

Leverandøren/totalentreprenøren må sørge for at alle relevante roller, herunder også ansvarlig søker, er belagt med ansvar etter plan- og bygningslovens bestemmelser.

Det forutsettes at søknader er komplette og uten mangler slik at de ikke blir returnert. Dette vil evt. ikke være berettiget grunn til fristforlengelse.

4.3 Arbeidstilsyn ‌

På tidligere skisseprosjektnivå gjennomført avklaringer med arbeidstilsynet. Avklaringen den gangen gikk på om ansattgarderober kunne være felles for begge kjønn slik brukergruppen hadde ønsket i (IV.34 Rom- og funksjonsprogram). De kom ikke til å akseptere felles garderobe og kjønnsdelte garderober er dermed tatt inn i prosjektet.

Forhåndsmelding sendes av byggherre evt. byggherrens representant. Totalentreprenør skal bidra med nødvendig informasjon som Arbeidstilsynet etterspør.

4.4 Miljørettet helsevern i skole ‌

Totalentreprenør skal sørge for at skolebygget er i tråd med Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. og for å få godkjent søknaden i forbindelse med forskriften. Det er Kristiansund kommunes Kommuneoverlege som er godkjenningsmyndigheten.

4.5 Mattilsynet ‌

Skolekjøkken har en egen «storkjøkken»-krok med xxxx ut til «skolegata». Dette er ikke ett kjøkken som defineres som serveringssted, men entreprenør skal avklare med Mattilsynet at endelig løsning på kjøkkenet er i tråd med deres anbefalinger for matservering og utleiekjøkken.

4.6 Anleggsbidrag ‌

Anleggsbidrag fra nettleverandør Mellom AS (tidligere NEAS) faktureres direkte til byggherre.

4.7 Tilknytningsgebyrer ‌

Tilknytningsgebyrer for vann- og avløp til den nye barneskolen faktureres direkte til byggherre.

4.8 Byggesaksgebyrer ‌

BH dekker følgende gebyrer fra byggesaksavdelingen:

• 2 søknad om igangsetting (IG)

• ferdigattest.

Dette faktureres direkte til byggherre fra byggesaksavdelingen.

Øvrige søknader og «straffegebyrer» som skyldes entreprenørens forhold dekkes ikke og viderefaktureres til totalentreprenør.

4.9 Tilskudd ‌

Det er søkt om støtte til grunnvarmebrønner hos ENOVA, det er ikke mottatt svar på søknad på dette tidspunktet.

Det skal søkes om tippemidler til ett eller flere av delene av utomhusanleggene.

Ballbingen på eksisterende Gomalandet barneskole har tidligere fått spillemiddelstøtte. inne i perioden hvor det er krav til at denne skal være operativ for å ikke miste spillemiddelstøtten. Det er derfor søkt om dispensasjon for å legge denne brakk i anleggsperioden. Dette har vi fått innvilget, men det er viktig at vi får etablert en ballbinge på nytt igjen på tomta. Ny lokasjon må oppfylle opprinnelige krav til spillemidler.

Totalentreprenør plikter å bidra med å gjennomføre arbeid som inngår i alle kravspesifikasjonene jmf. (II.00 Dokumentoversikt konkurransegrunnlag), hvorav noen av arbeidene inngår i det man har fått tilskudd til/kommer til å få tilskudd til. I tillegg til at Totalentreprenør skal utføre arbeidet, så skal det også bidra med å spesifiserer kostnadene og bidrar med dokumentasjon knyttet til de aktuelle tiltakene.

5 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ ‌

I alle faser av prosjektet skal det tas hensyn til og arbeides med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og helse, miljø og sikkerhet (HMS), og dette skal være inkludert i tilbudet.

Totalentreprenør og underleverandører skal rette seg etter Kristiansund kommunes krav og retningslinjer.

5.1 SHA-plan ‌

Byggherre ved byggherrens SHA-koordinator prosjektering (KP) utarbeider SHA-plan for prosjek (IV.31 SHA-plan og risikovurdering). Den revideres av byggherrens SHA-koordinator utførelse (KU).

SHA-planen oppdateres hver gang det skjer endringer i risikobildet; dersom endringer i risikoanalysen og fremdriftsplanen påvirker punktene i SHA-planen. Som minimum skal planen vurderes og evt. revideres i forprosjekt, detaljprosjekt og ved oppstart på byggeplass.

Totalentreprenører skal både under prosjektering og utførelse bidra i SHA-arbeidet. Totalentreprenøren er ansvarlig for at samtlige entreprenører integrerer innleid arbeidskraft i egen virksomhet og at de blir gjort kjent med krav og forventninger til SHA-arbeidet i prosjektet. Samtlige entreprenører/virksomheter som skal delta i utførelse av prosjektet skal tilfredsstille kravene i Internkontrollforskriften. Ref. § 11 i Byggherreforskriften.

Totalentreprenør sørge for oversetting til aktuelle språk inkl. kostnaden med dette.

5.2 SHA-koordinator ‌

Kristiansund kommune har en egen avtale med byggherrens representant (BHR), koordinator prosjektering (KP) og koordinator utførelse (KU). Rollene vil bli ivaretatt av 2 eller 3 eksterne personer. Disse skal på vegne av byggherren ivareta en del oppgaver tilknyttet ivaretakelse av byggherreforskriften, samt seriøsitetskravene. (IV.31.01 Ansvarsmatrise SHA)

KP innkalles til alle prosjekteringsmøter og KU innkalles til alle byggemøter, vernerunder og risikogjennomganger (SJA).

5.3 Internkontrollforskriften ‌

På bygge- eller anleggsplassen skal arbeidsgiver og enmannsbedriften følge de lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldende for deres arbeid. I tillegg skal de følge planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og følge byggherrens eller koordinators anvisninger.

Arbeidsgiveren skal innarbeide relevante deler av planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i virksomhetens system for internkontroll.

Dokumentasjon av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal kunne vises frem på forespørsel. Dersom det er risikoer i prosjektets SHA plan som ikke blir ivaretatt av internkontrollsystemet må dette komme frem. For eksempel i form av revisjon av internkontrollsystemet eller ved å utføre det som trengs av risikovurderinger, prosedyrer, rutiner og lignende spesielt for dette prosjektet.

Virksomhetene på plassen skal dokumentere hvem som er hovedbedrift og hvilke virksomheter som omfattes av samordningen. Dette for å ivareta Internkontrollforskriften §6.

Totalentreprenøren kan utarbeide en HMS-plan for å lettere dokumentere hvordan HMS ivaretas i internkontrollsystemet hos entreprenøren og dens underentreprenører.

HMS-planen kan for eksempel omtale:

• Sikring av god orden på byggeplassen

• Plassering av arbeidsstasjoner

• Håndtering av forskjellige materialer

• Kontroll av anlegg og utstyr

• Avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer

• Fjerning av brukte farlige materialer

• Lagring og fjerning av avfall og skrap

• Justering av den tid som faktisk skal brukes på de ulike arbeider eller arbeidsfaser

• Samarbeid mellom forskjellige entreprenører

• Prosjektets samordning med andre virksomheter på alle i nærheten av bygge- og anleggsplassen

• Risikovurderinger

Lista er ikke uttømmende og må tilpasses det enkelte prosjekt.

5.4 Risikovurdering og sikker-jobb-analyse (SJA)‌

I prosjektets fremdriftsplan jmf. kapittel 2.2 punkt. 21.2 Fremdriftsplan, skal det identifiseres kjente risikofylte arbeidsoperasjoner som man vet kommer til å oppstå i prosjektet. Disse skal merkes med milepel fremdriftsplanen, i forkant av arbeidsoperasjonen, som en påminnelse om at risikovurdering skal utføres.

Selve gjennomføringen av risikovurderingen/SJA skal utføres i hensiktsmessig tidsrom før arbeidsoperasjonen skal utføres, det gjennomføres et fysisk møte med deltakere som skal utføre arbeidsoperasjonen (og andre relevante personer) og det skal være skriftlig. Det må også fremkomme hvordan arbeidsoperasjon det er snakk om, hva som er risikoen, hvordan risikoen reduseres (ta ned sannsynligheten for at det skjer eller at man reduserer konsekvensen dersom det skjer). Alle som har noe med den risikofylte arbeidsoperasjonen og gjøre skal være med/være kjent med risikovurderingen (SJA) før utførelse. Dette kan for eksempel dokumenteres ved underskrift av deltakere.

Det er blant annet snakk om arbeidsoperasjoner som:

• er risikofylte selv om det finnes prosedyrer på det

• ikke blir ivaretatt av virksomhetenes internkontrollsystem

• innebærer samordning av flere internkontrollsystemer

• ….eller av andre grunner gjør at det er en forhøyet risiko

5.5 Spesielle risikoer i dette prosjektet ‌

5.5.1 Rive- og miljøsaneringsarbeid

I eksisterende bygningsmasse skal det utføres rive- og miljøsaneringsarbeid. Følgende utdrag er hentet fra (IV.14 Miljøkartleggingsrapport):

«Rive- og miljøsaneringsarbeider er generelt ofte risikofylte da det er snakk om tungt maskinelt utstyr og tunge konstruksjoner som skal ned. Det forutsettes imidlertid at det som må regnes som standard arbeidsoperasjoner for bransjen er ivaretatt i den utførendes kvalitetssystem og arbeidsrutiner. Det legges også til grunn at ansvarlig for miljøsanering har kompetanse og utstyr til å gjennomføre miljøsanering uten at personell og omgivelser blir eksponert for helse- og miljøfarlige stoffer, og at avfall fra saneringen blir håndtert i tråd med beskrivelsen i denne rapporten. For eksempel asbestsanering er derfor i denne sammenhengen ikke ansett som en spesielt risikofylt arbeidssituasjon dersom arbeidene foregår under ellers gode arbeidsforhold. Dersom arbeidene f.eks. foregår i høyden, i en trang kulvert eller nærme trafikkert vei eller bane, vil imidlertid arbeidene vurderes som spesielt risikofylte.

Det er i dette prosjektet ikke avdekket forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer, eller tyngre rivemasser, hvor sanering eller riving av forekomst medfører spesiell risiko ved utførelse.»

5.5.2 Høyspent- og lavspentanlegg

Det er en eksisterende 230 V trafo i dagens bygg, denne skal erstattes med en ny 400 V trafo. Det er kjent at det ligger en høyspentkabel mellom Dunkarsundet langs gang sykkelsti og inn til trafo i dagens skolebygg. Det ligger også en høyspentkabel mellom Røsslyngveien og inn til trafo i dagens skolebygg. Ytterligere informasjon om høyspentanlegg vil fås av lednings-eier Mellom AS (tidl. NEAS).

Det er dermed risiko knyttet til arbeid med høyspentanlegg i byggeprosjektet, både i grunnen og inne i bygget.

Det er gatelys ved trafikkarealet, på skolegården og langs gang/sykkelstien til Dunkarsundet, det ligger lavspentkabel i grunnen i forbindelse med disse, det er ukjent hvor kablene ligger.

5.5.3 VA

Dagens skole får vanntilførselen sin via en hovedledning som ligger i Røsslyngveien. Det skal legges vannledning og -kummer i fortsettelsen av denne for å få brannkummer rundt bygget og tilførsel til bygget. Det må derfor påregnes arbeid nært vannledning og vannkummer, som i en normalsituasjon står med ett vanntrykk. Det er Kristiansund kommune v/Kommunalteknikk som er lednings-eier.

Avløpsledningene (spillvann og overvann) går fra skoletomten og ned til Dunkarsundet. Det skal legges nye private stikkledninger som kobler seg på i kummene nede ved pumpestasjonen i Dunkarsundet. Både i forbindelse med rivearbeidet og evt. bortgraving av eksiterende avløpsledninger er det en risiko for å komme i kontakt med avløpsvann/stoffer som utgjør en biologisk helsefare.

5.5.4 Grunnarbeid

Det skal foregå grunnarbeid på tomten både i forbindelse med trafikkarealet, avfallsløsningen, byggegropa, infrastrukturgrøfter, geobrønner og utearealet. Det vil bli behov for sprengningsarbeid, da det både er synlig berg i dagen på tomten, samt at det i forbindelse med grunnundersøkelser er funnet fjell (IV.15 Geotekniske undersøkelser).

Det kan forekomme dype grøfter. Deler av tomten er uberørt natur og er dermed også ukjent med tanke på grunnforhold/type masser.

5.5.5 Eksplosjonsfarlig atmosfære (ATEX) i forbindelse med bruk av naturlige kjølemedier

Det forutsettes bruk av naturlige kjølemedier (propan (R290)) som kuldemedia. Det skal leveres en samlet risikovurdering, for entreprenørens arbeider ifm. varmepumpeleveranse, samt et eksplosjonsverndokument iht. Atex-brukerforskrift §9. Ansvaret for disse dokumenter påligger kuldeentreprenør (leverandør av varmepumpe anlegg).

Det vises til kapittel 3.7.3 (II.30 Kravspesifikasjon VVS), for krav til sikkerhet ifm. bruk av naturlige kjølemedier.

6 MILJØ OG BÆREKRAFT ‌

6.1 Generelt ‌

Totalentreprenør skal stille med miljøansvarlig/-koordinator med dokumentert miljøkompetanse. Krav til utdanning og erfaring er angitt i skjema (III.92 Skjema – Administrasjon og rådgivere)

Miljøansvarlig/-koordinator skal bl.a. delta på prosjekterings- og byggemøter mm., rapportere om miljø, revidere MOP og sørge for fokus på miljø og bærekraft i planlegging/oppfølging i de ulike fasene i prosjektet.

6.2 Miljøoppfølgingsplan (MOP)‌

Kristiansund kommune har utarbeidet (IV.20 Miljøoppfølgingsplan (MOP)).

Hovedmålet med miljøoppfølgingsplanen er å redusere de miljøulempene som kan oppstå i detaljprosjekt- og byggefasen i et prosjekt.

(IV.20 Miljøoppfølgingsplan (MOP)) skal legges til grunn for den videre prosjekteringen og gjennomføring av prosjektet.

Totalentreprenør skal bl.a. sørge for:

• Gjennomføre miljøtiltak som er beskrevet i konkurransedokumenter og miljøoppfølgingsplan.

• Utarbeide beredskapsplan for evt. uønskede miljøhendelser.

• Rapportere status i byggemøter.

6.3 Miljøstyringssystem ‌

Totalentreprenør skal ha miljøstyringssystem for sin hovedvirksomhet. Systemet skal være tredjepartssertifisert i henhold til ISO 14001/EMAS/Miljøfyrtårn eller tilsvarende, alternativt vedlagt egenerklæring.

Dokument (I.11 Besvarelse miljøstyringssystem ) oversendes før kontraktsinngåelse. Hvis leverandøren ikke har eget system kan dokument (I.12 Egenerklæring om miljøledelse) benyttes som dokumentasjon.

6.4 Gjenbruk ‌

Det har vært flere runder hvor gjenbruk har vært tema.

Det har blitt vurdert om større deler av eksisterende betongkonstruksjon skulle gjenbrukes. Da sammen med ett tilbygg eller påbygg for å få det totale arealet det var behov for.

Styringsgruppen tok stilling til gjenbruk/nybygg i september 2022 og etter en helhetlig vurdering så landet det på at man skulle gå for ett nybygg.

Byggherre har foretatt kartlegging over aktuelt fast og løst inventar som er aktuelt for gjenbruk, samt byggematerialer/elementer som har en gjenbruksverdi (IV.90 Gjenbruksregistrering). Byggherre vil ta seg av løst inventar som blir flyttet ut av bygget, slik at det kan brukes igjen.

Tilfluktsrommet på dagens Gomalandet skole, er ikke operativt. Tilfluktsrommet forutsettes revet.

På utearealet er det enkelte lekeapparater, som har egnede fundamenter for demontering, som skal gjenbrukes. Disse apparatene skal mellomlagres av totalentreprenør i påvente av montering igjen på tomten. Dette er beskrevet i LARK sin kravspesifikasjon (II.70 Kravspesifikasjon – Utendørs (LARK) ).

Det er utført en miljøkartlegging denne rapporten viser at deler av betongen i bygget kan nyttiggjøres i prosjektet som fyllmasse. Ytterligere prøvetaking kan verifisere om ennå mer kan brukes, se (IV.14 Miljøkartleggingsrapport).

Gjenbruk vil derfor bare ‘sporadisk’ bli foreslått brukt av byggherren uten at vi pr. i dag har en plan for dette eller konkrete forslag til hva som evt. skal gjenbrukes.

Byggherren har vurderte det slik at prosjektet med bygging av ny barneskole ikke skal være et gjenbruksprosjekt. Med gjenbruksprosjekt menes her bruk av materialer, inventar eller installasjoner som kommunen har på lager eller disponerer fra andre bygg.

Kristiansund kommune har programmet Loopfront under utprøving.

7 PROSJEKTERING OG UTSTYR ‌

7.1 Krav til prosjektering og planlegging ‌

Tilbyder skal inkludere nødvendige kostnader i forbindelse med prosjektering og planlegging i sitt tilbud.

Totalentreprenør er ansvarlig for å ivareta grensesnitt mellom ulike fag og ulike underentreprenører.

Leverandøren er ansvarlig for å kontrollmåle og gjøre seg kjent med tomten, samt de stedlige forhold før oppstart av egen prosjektering.

Dersom det i byggetiden ønskes innhentet tilbud på alternative utførelser/ leveranser, skal dette gjøres i samarbeid mellom byggherre og entreprenør.

7.2 Krav til entreprenørens prosjekterende og utførende ‌

Skjema (III.92 Skjema – Administrasjon og rådgivere) skal fylles ut og vedlegges i forbindelse med anbudsinnleveringen. Det skal leveres CV for utvalgte roller, dette fremlegges før kontraktsinngåelse (III.95 CV-mal). Det skal også medfølge forpliktelseserklæring for de rollene det skal leveres CV på, denne skal leveres sammen med anbudet.

Leverandør skal ha med seg kvalifiserte underleverandører/entreprenører, utfylt skjema med utvalgte underleverandører/-entreprenører (III.91 Skjema - Utførende og leverandører) skal følge ved anbudet. Øvrige underleverandører oppgis senest en måned før de skal starte sitt arbeid på prosjektet.

Tilbudt nøkkelpersonell, rådgivere og utførende kan ikke byttes ut uten at det foreligger saklig grunn for det. Et eventuelt bytte skal godkjennes av oppdragsgiver.

Totalentreprenøren må påregne et tett samarbeid med byggherrens IARK. IARK skal gis tilgang til totalentreprenørens BIM-modell for å kunne se relevante grensesnitt. IARK skal også kalles inn til og delta i tilbyders prosjekteringsmøter.

7.3 Prosjektmateriale ‌

Byggherren skal til enhver tid ha innsyn og tilgang til alt prosjekteringsmateriale. Dette skal være tilgjengelig i byggherrens prosjekthotell – Tribia/Interaxo.

Byggherren erverver eiendomsrett og full disposisjonsrett til alt papirbasert og elektronisk lagret materiale etter hvert som det produseres i henhold til kontraktene.

Byggherren skal uavhengig av organisasjonsform i det aktuelle prosjektet, ha eierskap og alle rettigheter til alt arbeid som gjøres i og i forbindelse med oppdraget, også med hensyn til alle data som ligger i BIM eller er tilknyttet BIM (inkl. beregninger, simuleringer, databaser, objekt bibliotek), FDV-dokumentasjon og andre leveranser utvikla og framskaffa av de prosjekterende og entreprenørene/leverandørene. Totalentreprenøren skal i tillegg sørge for at denne typen dokumenter vil inngå i byggets FDV-dokumentasjon.

7.4 Uavhengig kontroll ‌

Entreprenør er ansvarlig for at obligatoriske uavhengige kontroller blir gjennomført i hht. Byggesaksforskriften og evt. andre kontroller som Plan og byggesak kan komme til å stille krav om.

Det skal tilbys en «fast sum» for alle kostnader forbundet med alle uavhengige kontroll for alle fag, inkludert honorar til kontroll-foretaket. Unntatt fra dette er eventuelle endringer i forhold til grunnlaget pålagt av byggherren etter at uavhengig kontroll for aktuelle fag er foretatt.

(NB! Dette slår ikke inn om byggherren påpeker at totalentreprenøren må omprosjektere noe fordi det ikke er i h.h.t. grunnlaget.)

Summen oppgis på tilhørende prislinje i (III.10 Faste priser – Generell del. Rigg og drift).

7.5 Krav til utstyr ‌

Byggherre har rett til innsyn og kvalitetssikring for å vurdere hvorvidt utstyr er egnet til bruken, og er i samsvar med krav til kvalitet. Utstyrstype skal fremlegges for byggherre i god tid for bestilling. Framlegging for byggherre frigir ikke entreprenør for ansvar for at utstyr tilfredsstiller krav stilt i kravspesifikasjonene til prosjektet.

Eksempelvis har vi erfart at dørstopper som monteres på gipsvegg uten understøttelse ikke er godt nok, og må erstattes av noe mer solid.

Alt levert utstyr og installasjoner skal fortløpende dokumenters med fabrikat, type og ytelse gjennom produktdata, brosjyrer og montasjeanvisninger fra leverandør, som en del av totalentreprenørens informasjon ovenfor byggherren.

Utstyr o.l. med tilbudte enhetspriser skal kunne etterbestilles til den tilbudte prisen i inntil 6 måneder etter overtakelse.

7.6 Byggherreleveranser, tiltransport og grensesnitt ‌

7.6.1 Toppsystem (TBM)

Toppsystemet beskrevet i (II.50.02 Kravspesifikkasjon Toppsystem (TBM)) er en byggherreleveranse, men skal tiltransporteres og er vedlagt som en orientering. Det skal legges inn påslagsprosent på denne tiltransporten for administrasjon og fremdriftsansvar – prises i (III.50 Prisskjema Automasjon).

7.6.2 IKT og nettverksutstyr

I vedlagte kravspesifikasjoner fremgår det krav til noen byggherreleveranser, blant annet datautstyr som skal leveres av kommunens IT-avdeling. Utstyret skal monteres av totalentreprenøren for deretter å bli konfigurert av IT-avdelingen se kapittel 5.2 Integrert kommunikasjon i (II.40 Kravspesifikasjon - Elektro ). Slike aktiviteter skal innarbeides i

entreprenørens fremdriftsplan og tidsfrister skal være avklart med kommunens IT-avdeling så tidlig som mulig i byggeprosessen.

Kommunens IKT-avdeling (nettverksavdelingen) vil bistå med følgende arbeider i prosjektet:

• Arbeid med plantegninger

• Møtevirksomhet

• Befaringer og vurderinger

• Bestilling og levering av aksesspunkter, switcher og routere. (Totalentreprenør er ansvarlig for montering av utstyr, strekking av kabler etc.)

• Konfigurasjon av nettverksutstyr (switcher, aksesspunkter og routere).

Det er totalentreprenørens ansvar å kalle inn prosjektansvarlig person fra IKT-avdelinga til alle møter som omhandler:

• Datakabling

• Datarom

• Nettverksutstyr

• Trådløse aksesspunkter

• og alt som ellers faller naturlig inn under dette.

Bestilling av printere gjøres av IKT-avdelingen som har rammeavtale med Inventum på slikt utstyr. Info-skjermer, møteromsutstyr og lignende AV-utstyr bestilles av innkjøpsavdelingen i kommunen. Spikerslag og klargjøring for alt slikt utstyr skal sørges for av totalentreprenør.

Utover dette vises det til (IV.60 IKT-arkitektur og standarder i Kristiansund kommune)

7.6.3 Løst inventar

Levering og montering av løst inventar er ikke en del av totalentreprenørens kontraktarbeid.

Slike leveranser forutsettes i utgangspunktet utført etter ferdigbefaringene. Hvis det oppstår forsinkelser slik at ferdigbefaringer ikke kan avholdes som forutsatt i fremdriftsplanen skal totalentreprenøren sørge for mellomlagring av slike byggherreleveranser hvis nødvendig.

Byggherren skal engasjere egen IARK som skal bistå i arbeidet med å innhente tilbud på innredning/møbler mm. til ny barneskole. Byggherren har egen budsjettpost for denne leveransen og skal ikke inkl. i dette tilbudet.

Totalentreprenøren må påregne et tett samarbeid med byggherrens IARK slik at detaljprosjektering av tekniske anlegg blir tilpasset møblering for å unngå kollisjoner.

Fast innredning er beskrevet i (II.23 Kravspesifikasjon – Bygning, IARK), her er det også spesifisert behov for forsterkninger på enkeltrom. Spikerslag/forsterkning er også omtalt i (II.21 Kravspesifikasjon – Bygning).

Utstyr o.l. med tilbudte enhetspriser skal kunne etterbestilles til den tilbudte prisen i inntil 6 måneder etter overtakelse.

7.6.4 Kunstnerisk utsmykning

Dette er ett offentlig bygg og skal inneholde kunstnerisk utsmykning i tråd med Kristiansund kommunes kunstkomite sine retningslinjer for kunst: Kristiansund kunstkomite - Kristiansund kommune

Kunstner er ikke avklart. Det er snakk om både kunst på fasade eller uteareal, samt inne i

«skolegata.» Dette er også omtalt i kapittel 29 Andre bygningsmessige deler i (II.21 Kravspesifikasjon – Bygning) og i kapittel 72.2 Andre utendørs konstruksjoner (II.70 Kravspesifikasjon – Utendørs (LARK) ). Kunstneren har eget budsjett, men hjelpearbeidene og tilrettelegging for kunsten skal medtas i prosjektet og skal hensyntas under de forskjellige fagene (bl.a. bygning og elektro). Det blir entreprenør sin oppgave å koordinere mot kunstner.

I tillegg må det påregnes dialog med kunstkomitè og kunstner for å lande føringer for kunsten som ikke bryter med kravene som er til bygget og uteområdet. Siden man ikke vet noe om omfanget på dette tidspunktet, vil dette bli tatt som en endring i prosjektet.

8 FELLES RIGG OG DRIFT ‌

Alle kostnader knyttet til etablering, drift og avvikling av byggeplass i hht. NS 3420-A, for alle fag, skal medtas i prisskjema (III.10 Prisskjema - Rigg og drift)

I begrepet etablering ligger forsikringer, sikkerhetsstillelse, planlegging og tilrigging, mens det i begrepet avvikling ligger eventuelle avsluttende arbeider, nedrigging og avsluttende dokumentasjon.

Provisoriske kvalitetssikrende tiltak i byggeperioden, slik som tetting, byggrenhold, oppvarming og avfukting av det som skal bygges dekkes også av denne delen av NS 3420.

Totalentreprenøren og dens underentreprenører må gjøre seg kjent med forholdene på byggeplassen og skaffe seg oversikt over alle forhold som kan få betydning for utførelsen av arbeidene. Det er totalentreprenørens ansvar å sikre byggeplassen i henhold til gjeldende krav og forskrifter.

8.1 Rigging/nedrigging av byggeplass ‌

Riggplan skal forelegges byggherren til godkjenning før oppstart av arbeidene.

Tilknytning og nødvendige uttak og forbruk i forbindelse med strømforsyning og VA skal medtas og kostes av totalentreprenør. Dersom riggen må flyttes for at uteområdene kan ferdigstilles innen avtalt dato skal dette være inkludert.

Arbeidet med risikovurdering av arbeidsoperasjoner, se kapittel 5.4 Risikovurdering og sikker- jobb-analyse (SJA), skal også innebære arbeidet med etablering og nedrigging av bygge- og anleggsplassen.

Entreprenøren skal sette opp og drifte et web-kamera hvor inviterte kan logge inn å se live bilde med oversikt over byggeplass. Entreprenøren må avklare om det er behov for skilting i forbindelse med dette, og sørge for eventuell skilting.

8.1.1 Riggområdet

Det skal treffes nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Dette skal gjøres ved at det settes opp gjerde eller markering rundt hele bygge- og anleggsområdet. Alle gjerder sikres/stives av så de ikke velter/forsvinner ved vind. Ødelagte gjerder erstattes, så gjerdet er i god stand.

2 meters høye byggeplassgjerder mot områder hvor publikum/trafikk utenfra naturlig går seg på byggeplassen, som fra stier, gangveier, fortau og trafikkareal.

I soner hvor folk ikke naturligvis går, men som er lett tilgjengelig for allmenheten, avgrenses byggeplassen minimum av 1 meters festivalgjerder som er hektet i hverandre.

Det tillates plastgjerder (eks. oransje netting) mot naturmark hvor det ikke er noen naturlige stier som fører inn til tomten. Dersom det er veldig vindutsatt og plastgjerdet risikerer å forsvinne lett, må det forsterkes eller erstattes med for eksempel. 1 meters festivalgjerder el. holdbar løsning.

Riggområdet skal tilbakeføres til opprinnelig terreng om det ikke inngår i ny opparbeidelse av arealet. Alle rester og eventuelle skader etter byggeaktiviteter forutsettes fjernet og utbedret.

Totalentreprenør med dens underentreprenører skal gjøre seg kjent med dokument (IV.35.01 V02_R-320_Naturtypekartlegging_Norconsult ) som omtaler naturverdier på skoletomta, i dokument (II.70 Kravspesifikasjon – Utendørs (LARK) ) er det beskrevet tiltak for hvordan naturen skal bevares.

Det skal utarbeides en riggplan som viser plassering av brakkerigg, gjerder, områder til varelevering, evt. masselagring mm. Riggplan utarbeides av totalentreprenør og skal forelegges byggherren til godkjenning før oppstart av arbeidene.

8.1.2 Brakkeriggen og evt. innkvartering

Totalentreprenør skal sette opp en brakkerigg i forbindelse med prosjektet som inneholder tilfredsstillende personalrom for arbeidstakerne. Det som måtte være aktuelt av personalrom (garderobe, tørkerom, vaskerom, dusjrom, toalett, spiserom, hvilerom, pauserom og soverom), for å utføre bygge- og anleggsoppdraget, skal følge arbeidsplassforskriften/ Arbeidstilsynets krav. Byggherre/BHR/KP/KU skal ha tilgang til ett kontor (på deling) i brakkeriggen.

Dersom det er tilreisende arbeidstakere skal disse ha forsvarlig innkvartering. Innkvartering skal være i henhold til arbeidsmiljøloven og byggherre kan be om å få se hvordan en arbeidstaker bor, dersom arbeidstaker er innkvartert for å jobbe på byggeprosjektet.

8.2 Drift av byggeplass ‌

Det henvises til NS 3420-A.

Totalentreprenøren bærer kostnader for byggeplasstrøm, vann/avløp etc.

Under utførelsen skal egne arbeider sikres mot skader og nedfukting. Det skal iverksettes tiltak for å hindre skader og/eller slitasje.

Utstikking foretas av totalentreprenøren med grunnlag i godkjent situasjonskart.

Det vil ikke være virksomheter igjen på byggetomten når anleggsarbeidet går i gang (se detaljer ang. dette i kapittel 1.3 Orientering om prosjektet). Det er en privat barnehage øst for byggetomten som vil være i drift. Ellers er det naboer i form av boligområder.

Naboene skal holdes orientert. Det skal begrenses lys-, lyd, støv- støy- og vibrasjonsforurensning i tråd med krav i (IV.20 Miljøoppfølgingsplan (MOP)).

Det skal være god orden på byggeplassen og fullt forsvarlige hygieniske forhold.

Det skal være et system for varemottak og dersom det kommer utenforstående til byggeplassen, skal det være tydelig merket hvor man skal henvende seg. Det skal være tilgjengelige fasiliteter som toalett og håndvask for alle deler av bygge- og anleggsfasen. I forbindelse med arbeid med asbest og avløpsvann skal det være tilgjengelig fasiliteter for slikt arbeid.

Det skal jobbes systematisk med masser, materialer, maskiner ol. på tomten så man har en god orden.

Ferdselsårer: Det går i dag en gang-/sykkelvei igjennom skoletomten. Denne skal ikke opprettholdes så det foregår ferdsel gjennom skoletomta i bygge- og anleggsperioden. Derfor skal den sperres av fysisk og merkes på en god måte. Omskilting for myke trafikanter i begge ender av gang-/sykkelvei.

Det skal legges en plan for tilrettelegging og lagring av forskjellige materialer. Ved mellomlagring av masser som skal brukes igjen på tomten, skal de lagres så de ikke utgjør noen fare. De må legges opp så de ikke kan rase ned på folk og dyr. De skal ikke legges der hvor det skal bevares natur.

Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås. Oppbevares det materialer eller stoffer i containere, så skal containere merkes med hvordan innhold det er inni i tilfelle hendelse.

Farlige materialer, som for eksempel. asbest skal håndteres, fjernes, evt. lagres og merkes i tråd med Forskrift om utførelse av arbeid, samt (II.20 Kravspesifikasjon – Rivningsarbeid)

Totalentreprenør og dens underentreprenører skal sørge for at anlegg og utstyr som benyttes på bygge- og anleggsplassen er vedlikeholdt og kontrollert før igangsettelse. Det skal også foreligge rutiner på kontroll av anlegg og utstyr, dette for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Dokumentasjon fremvises på forespørsel.

Alle arbeidstakere som jobber på anleggsplassen skal ha forsvarlig arbeidstidsordning.

8.3 Avfall ‌

Alt avfall forutsettes kildesortert, iht. en utarbeidet og godkjent avfallsplan som utarbeides av totalentreprenøren. For mer ang. riveavfall se (IV.14 Miljøkartleggingsrapport) og (II.20 Kravspesifikasjon – Rivningsarbeid) og avfall se. (IV.20 Miljøoppfølgingsplan (MOP))

Dersom betongen i eksisterende bygg ikke er forurenset, skal den brukes på tomten og inngå i regnestykket med massebalanse på tomten.

Dersom det skal oppdages forurensede masser, skal det utarbeides tiltaksplan og tiltakene i denne skal følges.

8.4 Rent tørt bygg ‌

Byggeprosjektet skal utføres etter Rent tørt bygg-filosofien og tilpasses ny kunnskap om sammenhenger mellom bygningsmessige forhold som materialer, tekniske installasjoner, byggeplassprosedyrer, renhold, vedlikehold og helse, trivsel, innemiljø, innlæringsevne, arbeidseffektivitet og totaløkonomi.

Som hovedregel skal Rent tørt bygg gjennomføres etter Rent Tørt Bygg - forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007).

Ansvaret for oppfølging av «Rent, tørt bygg» aktivitetene pålegges entreprenøren gjennom hele byggetiden.

8.4.3 Nedvask

I tillegg til byggvask skal totalentreprenør stå for nedvask, slik at bygg er klart til å tas i bruk etter overtakelse. Det skal ikke være nødvendig for byggherre å foreta ytterligere rengjøring før driftsettelse av bygget.

8.4.4 Massetransport, anleggsarbeid og evt. forurenset grunn

Massebalanse på tomten skal optimaliseres, så man unngår å kjøre bort masser som kan brukes på tomten. Ved behov for tilførsel av masser skal rene gjenbruksmasser prioriteres før naturgrus og -sand. Det må vurderes hvorvidt gjenbruk av massene lokalt på anleggsstedet er mulig.

Tomgangskjøring skal unngås, og tillates kun dersom det er strengt tatt nødvendig. Se krav til motorer på lastebil og gravemaskin i (IV.20 Miljøoppfølgingsplan (MOP))

Ved mistanke om forurenset grunn, skal det gjennomføres en miljøteknisk grunnundersøkelse iht. forurensningsforskriften kap. 2. Dersom det påvises forurensning eller avfall i grunnen skal det utarbeides tiltaksplan som skal godkjennes av Kristiansund kommune innen oppstart av graving. Det er ikke tillatt å transportere forurenset masse til ikke-godkjent deponi.

8.5 Sprengningsarbeid ‌

Det må påregnes at det må sprenges på tomten, da det er berg i dagen, samt at det er påvist berg ved grunnundersøkelsene (IV.15 Geotekniske undersøkelser).

Før sprengningsarbeidet må entreprenør få en ekstern rådgiver til å ta en kartlegging av byggene i nærheten av sprengingsstedet.

Når det av offentlig myndighet kreves autorisasjon som skytebas, skal det bare benyttes bas med slik autorisasjon. Skytebasen må således ha de nødvendige sertifikater for utførelse av arbeidet, og følge de til enhver tid gjeldende regler for bruk av sprengstoff, fastsatt av Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern.

For sprengning nærmere bygning enn 50 meter skal det utarbeides detaljert sprengningsplan før sprengning gjennomføres. Denne skal inneholde salveplaner, salverapporter, risikovurderinger, boremønster, ladningsvekter, tennplan og rystelsesberegning. Dersom det brukes ett digitalt program som for eksempel. Blast Manager til dette, skal byggherre ha en innsynsfunksjon i programmet.

Før arbeidet igangsettes, skal de nødvendige tillatelser for gjennomføringen av arbeidet være innhentet fra de offentlige myndigheter for vei, vann, kloakk, elektrisitet og telefon o.l., herunder kabelpåvisning

Den som har ansvaret for arbeidet, herunder også skytebas, skal sette seg nøye inn i:

- grunnforholdene på stedet

- rør- og kabeltraséer hos stedets myndigheter i tillegg til å innhente kart som viser disse.

- undersøke og dokumentere (ved foto og lignende) tidligere skader på grunnmurer m.m. i nærheten av sprengingsstedet.

Den ansvarlige for arbeidet skal deretter orientere sine folk om forholdene på arbeidsstedet.

Totalentreprenør skal påse at utførende entreprenører/underentreprenører som benyttes i forbindelse med utførelsen av arbeidet har gyldig og adekvat ansvarsforsikring i henhold til NS 8405/06, NS 3430/31, 3408 eller tilsvarende Norsk Standard som benyttes, og som omfatter det arbeid som skal utføres.

9 IDRIFTSETTELSE, OVERTAKELSE OG PRØVEDRIFT ‌

Totalentreprenøren skal planlegge og utføre idriftsetting, testing, overtakelse og prøvedrift.

Dette skal gjennomføres i henhold til NS 3935:2019 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) og NS 6450 Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner.

9.1 Idriftsettelse og testing ‌

I forbindelse med ferdigstillelse av bygg og tekniske anlegg skal det i fremdriftsplan før overtakelse settes av 3 måneder til idriftsettelse, testing, fullskalatesting, kontroll av FDV- dokumentasjon og opplæring. Før fasen avsluttes og det kan gjennomføres overtakelse skal:

• All opplæring av driftsorganisasjon skal være gjennomført og dokumentert.

• SD-anlegg skal være ferdigstilt og gjennomgått av Kristiansund kommune v/Eiendomsdrift.

• Alle integrerte tester og fullskalatest må være gjennomført, dokumentert og godkjent.

• Alle kjente feil og mangler skal være fjerna. Eventuelle avvik fra dette må godkjennes av Kristiansund kommune og protokollføres.

• Alle igangkjørings- og innreguleringsprotokoller, testprotokoller, mangellister, "as-built" system og flytskjemaer, funksjonsbeskrivelser og komplett FDV skal være overlevert byggherren.

• Byggherrens kontroll av FDV-dokumentasjon skal være gjennomført. Det skal settes av minimum to uker til dette fra siste FDV-dokumentasjon er levert

9.2 Opplæring ‌

Opplæring av driftspersonalet planlegges i idriftsettingsfasen og hoveddelen av opplæringen skal skje i denne fasen. Resten av opplæringen tas i prøvedriftsfasen. Opplæring i prøvedriftsfasen gjennomføres ved behov. Opplæring for de tekniske anleggene skal utføres av respektive leverandører med fagpersonell som har relevant kompetanse.

Byggherrens driftspersonale skal undervises i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av leveransen. Driftsoperatør for bygget, samt representanter fra byggets brukere og Eiendomsdrift (BH), skal delta.

Opplæringa skal inneholde:

• Grunnleggende opplæring på bygget, orientering i forhold til plassering av tekniske anlegg.

• Gjennomgang og demonstrasjon av anleggenes funksjoner og virkemåte på bygget.

• Gjennomgang av drift- og vedlikeholdsrutiner.

• Gjennomgang av anleggenes funksjoner og virkemåter på SD-anlegg.

• Optimalisering av de tekniske anleggene mht. styring, regulering og optimalisering. Opplæringen skal utføres i minimum to trinn:

• Trinn 1: Opplæring før/ved overtakelse

• Trinn 2: Opplæring under prøvedrift

Plan for opplæring iht. NS 3935:2019.

Det skal settes av tilstrekkelig tid til opplæring av alle tekniske anlegg. Dersom ikke annet omfang og tidsbruk er angitt i kravspesifikasjoner for de spesifikke fag, skal det som minimum medregnes: 8 timer opplæring for varmeanlegg, 5 timer opplæring for ventilasjonsanlegg, 3 timer opplæring for sprinkleranlegg, 3 timer opplæring for sanitæranlegg og 5 timer opplæring for elektro.

9.3 Overtakelse ‌

Entreprenøren kan ikke anmode om ferdigbefaring før det er dokumentert at utførelse og idriftsetting er gjennomført iht. NS 3935 og NS 6450.

Før overtakelse skal ferdigmelding vare sendt og det skal vare avholdt ferdigbefaring.

Før ferdigbefaring skal det fra entreprenøren være oversendt skriftlig ferdigmelding til byggherren for alle arbeider, og all dokumentasjon iht. angitte krav skal vare oversendt. Anleggene skal leveres i prøvd, innregulert og driftsmessig stand og skal være godkjent av byggherre og myndigheter.

Overtakelse av anleggene skjer når alle protokoller og all dokumentasjon er godkjent og de påpekte feil og mangler er retta opp.

Om entreprenør anmoder om ferdigbefaring før arbeidene er ferdige og klar for overtakelse må entreprenøren dekke byggherrens kostnader for ekstra befaringer/overtakelsesforretning.

9.4 Prøvedrift ‌

Totalentreprenør skal planlegge og gjennomføre en prøvedriftsperioden på tekniske anlegg.

Med prøvedriftsperiode menes et avtalt tidsrom hvor det tekniske anlegget prøves under normale driftsforhold, innbefattet samkjøring og, hvis nødvendig, integrert systemtesting med andre tekniske anlegg, og hvor byggherren i prøvedriftsperioden har slik disposisjonsrett som nevnt under. Oppstart av prøvedriftsperiode skjer etter overtakelse. Det er en forutsetning at de avtalefestede prøver, kontroller, tester og innregulering har blitt utført før overtakelse slik at kontraktsgjenstanden er i henhold til avtalt ytelse før prøvedrift kan starte.

Prøvedrift skal gjennomføres iht. NS 6450:2016. Teknisk integrator skal fullt ut være deltagende i alle faser ved prøvedriften. Kommunens driftspersonell inviteres/involveres i prøvedriften.

Prøvedriftsperioden avtales med byggherre og varer i 12 måneder.

Prøvedrift skal omfatte alle tekniske anlegg og installasjoner, deriblant følgende:

• Elektriske anlegg

• Varmeanlegg

• Ventilasjonsanlegg

• Kjøleanlegg

• Automatiseringsanlegg inklusive SD-anlegg (BACS og TBM)

• Energimålere (EOS)

• Alarmanlegg

Hensikten med prøvedriftsperioden:

• Kontrollere og dokumentere at anleggene fungerer i henhold til forutsetningene for normal drift samt bekrefte stabil drift.

• Trimme alle driftsparametere for å oppnå et varig lavt energiforbruk og lang levetid på bygg og tekniske anlegg.

• Optimalisere alle tekniske anlegg.

• Gi driftspersonale oppfølging og driftserfaring sammen med leverandørene.

• Dokumentere kvaliteten på leverte systemer og utstyr.

• Rette feil og mangler oppdaget i prøvedriftperioden.

• Gjennomføre fullskalatest ved avsluttet prøvedriftperiode for følgende anlegg:

• Adgangskontroll

• Alarmanlegg

• Branntekniske anlegg

Oppstart av prøvedrift

Totalentreprenøren kaller inn byggherre og underentreprenører til ”Oppstartsmøte prøvedrift”. I møtet skal oppstartsprotokoll signeres fra begge parter.

Det avklares adgangsbehov og tilgangsrutiner til bygget. Det avtales startdato for prøvedrift på deler av eller hele bygningsmassen eller enkelt systemer.

Byggherre tar i bruk de delene som er i prøvedrift.

Det lages varslingsrutiner for eventuelle feil og mangler driftspersonale måtte oppdage under prøvedriftsperioden. Xxxxxxx varsler Eiendomsdrift i henhold til byggherre sine rutiner.

Byggherrens driftsorganisasjon videreformidler egne observasjoner til totalentreprenøren via Interaxo.

Ansvarlig for prøvedrift

Totalentreprenøren og alle underentreprenørene er ansvarlig for prøvedrift av sine tekniske anlegg og leveranser. Deltakende person fra underentreprenør skal være godt kjent med systemenes funksjon og hvor systemene og komponentene befinner seg geografisk.

Totalentreprenøren og alle underentreprenørene skal bidra til fortløpende feilsøking og utbedring når de blir gjort oppmerksomme på mulige feil og mangler som kan omfatte deres system (deler) og produkter. Når byggherre mener det er relevant, skal alle underentreprenørene delta på prøvedriftsaktiviteter som møter og tester.

Prøvedriftsperioden

Byggherre og brukers driftsorganisasjon skal foreta daglig drift- og førstelinjetilsyn med anleggene. Alle justeringer av bygningsmessig og teknisk art gjøres av totalentreprenøren.

Totalentreprenør har vedlikeholdsansvar og må dekke utgifter til forbruksmateriale.

Når bygget er i drift i prøvedriftsperioden så er energikostnader ut over energiramme totalentreprenøren sitt ansvar. I forbindelse med at underentreprenører foretar de avtalte fysiske inspeksjoner skal byggherren varsles i forkant slik at driftsorganisasjonen kan delta.

Totalentreprenøren skal, i samråd med byggherren, ha anledning til å ta de tekniske anlegg ut av drift i kortere perioder for utbedring eller reparasjon mot tilsvarende forlengelse av

prøvedriftsperioden, men dette må gjøres på en måte som gjør at det ikke går på bekostning av beredskapen på brannstasjonen. Totalentreprenøren vil ikke ha krav på kompensasjon dersom utbedring eller reparasjon må skje utenom ordinær arbeidstid.

Energi- og effektbruk skal kontrollmåles og sammenholdes etter 1 års normaldrift i forhold forutsetningene. Det skal korrigeres for bruksavhengige data. Datasimuleringer med SIMIEN eller tilsvarende, med reelle bruksdata, kan brukes som dokumentasjon.

Det avtales hvilke trender og logger som skal kjøres for å dokumentere at ulike driftsfunksjoner er ivaretatt.

Alle underentreprenører registrerer fortløpende feil og mangler samt utbedringstiltak. Byggherrens rapporteringsverktøy/prosjekthotell skal legges til grunn for registrering og oppfølging av alle feil og mangler. Dette skal sammen med fortløpende dokumentasjon fra BACS-leverandør/TBM-leverandør dokumentere anleggskvaliteten i prøvedriftsperioden.

Det gjennomføres regelmessige møter, der agenda vil være status og hendelser, gjennomgang av prøvedriftslogg, trender og alarmhistorikk. Før hvert prøvedriftsmøte oversendes trend- rapporter for alle reguleringssløyfer (med alle relevante måledata) for å dokumentere reguleringskvaliteten. Dette gjelder også alarmlogg (historikk) for alle alarmer som har gått i løpet av perioden. Ved høy frekvens på enkeltalarmer eller ved høy alarmmengde innafor en kort tidsperiode skal dette redegjøres. Før hvert prøvedriftsmøte skal leverandører ha utarbeida et sammendrag over tester og tilsyn gjennomført på anlegget.

Under prøvedriftsperioden plikter totalentreprenøren umiddelbart å iverksette nødvendige tiltak dersom det påpekes eller oppdages feil og mangler.

Dersom byggherren kan påvise at de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende i de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke totalentreprenøren grunnlag for tilleggskrav.

Dokumentasjon fra prøvedrifta skal utarbeides av totalentreprenøren og overleveres i byggherrens prosjekthotell.

10 FDV ‌

Komplett FDV-dokumentasjon skal være lastet opp senest 2 uker før overtakelse, med unntak av sjekklister og innreguleringsprotokoller som skal leveres innen overtakelse.

FDV-dokumentasjonen skal utarbeides for alle fag og totalentreprenør laster dette opp samlet i kommunens FDV-system.

Som bygget-tegninger og modeller skal leveres i henhold til Kristiansund kommunes kravspesifikasjon til digitale tegninger og modeller, (IV.32 Generell kravspesifikasjon - BIM- driftsmanual FDVU), (IV.32.01 Krav til BIM (prosjektspesifikk) ) og (IV.41 Generell kravspesifikasjon - Digitale tegninger)

Komplett FDV-instruks skal være på norsk, og skal leveres hensiktsmessig redigert. Overlevert FDV-dokumentasjon skal dekke alle bygningsmessige og tekniske installasjoner, slik at byggets driftspersonale finner all nødvendig informasjon for rasjonell forvaltning, drift og vedlikehold. Struktur og oppbygging skal følge system for FDV-dokumentasjon for bygning, utarbeidet av RIF 2001.

Teknisk dokumentasjon skal redigeres iht. NS 3451:2022 Bygningsdelstabell, minimum 2- siffernivå. Alle betegnelser, forkortelser og symboler skal være i samsvar med gjeldende normer.

Tabeller/skjema utarbeides i EXCEL-format og lastes opp samla i kommunens FDV- håndteringssystem.

Produktblader leveres i PDF-format. Det skal fremgå tydelig av disse hvilke produkt som er benyttet. Det skal ikke leveres produktdatablad på produkter som ikke inngår i prosjektet.

PDF-filer skal være søkbare og inneholde «klikkbar» innholdsfortegnelse og/eller bokmerker.

Leveranse av den teknisk dokumentasjonen skal være iht. NS 3456 - Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling for bygninger og tilhørende uteområder, samt NS 6460 - Drift av tekniske bygningsinstallasjoner.

FDV-leveransen er å anse som en del av kontraktarbeidet på linje med resten av leveransen, og er belagt med dagmulkt.

Sluttoppgjør utbetales ikke før dokumentasjon er overlevert og godkjent.

Det skal leveres en egen vedlikeholdsplan som angir vedlikeholdstiltak og intervall, ref. (IV.45 Skjema vedlikehold eksempel).

11 SERVICEAVTALER ‌

Oppdragsgivers intensjon er å inngå serviceavtaler for alt av utstyr og installasjoner som krever periodisk tilsyn av leverandør. Kravet om service kan være regulert av lover og forskrifter, samt at det kan være et leverandørkrav i forbindelse med garantier. Byggherren kan i noen tilfeller velge å inngå serviceavtaler på grunn av utstyrets kompleksitet og viktighet, f.eks. varmepumpeinstallasjon.

Reklamasjonsperioden er angitt i kontraktens standard, for totalentreprise (NS8407) gjelder 5 år. Det skal medtas service for 4 år, inkludert prøvedriftsperioden på 12 mnd. Det 5. året blir serviceavtalene overført til kommunens samle-serviceavtale der det er aktuelt.

Servicebesøk kommer i tillegg til arbeid/besøk i forbindelse med prøvedrift. For hvert servicebesøk skal det foretas kontroll av anleggenes funksjon/virkemåte og anleggsdelenes tilstand, dette skal være iht. leverandørenes anbefalinger samt normale FDV-prosedyrer.

Anleggene gjennomgås med driftspersonell og eventuelle feil og mangler utbedres. Anleggsbesøkene skal utføres av personer med relevant fagkompetanse. Alle besøk skal skriftlig varsles til byggdrifter minimum i uke på forhånd. Det skal utarbeides rapporter fra alle anleggsbesøk med angivelse av hva som er inspisert, målt, justert, utskiftet eller endret på annen måte.

Servicekostnader skal oppgis i prisskjema. Kostnadene skal inkl. i evalueringssum, men inngår ikke i kontraktssum. Fakturering utføres etter utført service for den enkelte serviceavtale.

Ved uklarheter om det skal være serviceavtale eller ikke for et utstyr vil dette bli avklart under forhandlingene.

12 VEDLEGG ‌

Viser til (II.00 Dokumentoversikt konkurransegrunnlag)

Document Metadata

Table of Contents

63241 – Ny barneskole Goma

Document Metadata