Ansvaret for feil Eksempelklausuler

Ansvaret for feil. Kontraktsvilkårene må regulere ansvaret for feil i BIM. Bl.a. må man fastsette rekkevidden av ansvar for konsekvenser av feilen (direkte og indirekte følger), og fordeling av tidskonsekvens. Dette forutsetter gjennomtenkning av hva som skal anses for å utgjøre en «feil» i BIM (se også ingressen til 4.1 over). Spørsmålet må besvares på grunnlag av ytelsesbeskrivelsene, som kan ha elementer av både funksjonskrav og metodekrav. Men spørsmålet har også prinsipielle sider som må vurderes ved standardisering av reguleringen i kontraktsvilkårene. Et trekk ved BIM er at interaksjonen mellom aktørene under utviklingen av prosjektet ofte er mer kompleks og sammenvevet enn i tradisjonell prosjektering mv. Særlig vil parallell prosjektering kunne ha slike virkninger, se 4.1.1. På den annen side kan bidragene fra de enkelte aktørene være mer sporbare pga. dataloggene, riktignok avhengig av programvare og lisensvilkår. Samlet er derfor både faktum og (derfor) ansvarsforholdene oftest mer oversiktlige under BIM. Men GDPR kan her tenkes å sette grenser for sporbarheten, selv om loggene oftest registrerer på firmanivå, ikke på individnivå. Utfordringen synes derfor å være å sikre presis - regulering av dette ansvaret (alminnelig behov, ikke særskilt for BIM, men bør være forankret i festnet oppfatning om hensiktsmessige løsninger i lys av BIM-praksis) - dokumentasjon gjennom utnyttelse av datalogger for hvilke bidrag som baserer seg på hvilke innspill og hvilke konsekvenser feilen har ført til (særskilt for BIM, krever forståelse av prosessen). Slik regulering må hvile på klarest mulig angivelse av de enkelte aktørers funksjoner og samspillet mellom dem i utviklingen av BIM, se komiteens anbefalinger i pkt. 2 over. Feil i den programvare partene bruker, reiser særlige risiko- og ansvarsspørsmål. Det bør vurderes å regulere ansvar for bruk av programvare. I følge NS/EN ISO 19650-2 punkt 5.3.2 og 5.4.2 skal det medfølge en foreslått liste over programvare som del av tilbyders tilsvar til anbudsforespørselen og som bekreftes av bestiller som del av kontrakten.

Related to Ansvaret for feil

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Ansvar for premieinnbetalingen Arbeidsgiveren har – uavhengig av om vedkommende blir krevd eller ikke – selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt. Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring. Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i pkt. 7.2.

  • Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Representasjonsforhold Styret representerer Sluttvederlagsordningen utad. Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse. Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør eller navngitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles. Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttvederlagsordningen når Sluttvederlagsordningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Avtalefestet ferie 1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2. Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.