Common use of Arbeid i forbindelse med konflikt Clause in Contracts

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av NHO eller YS. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommuner. 4. Den adgang YS har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløp. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkårene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordning. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforhold. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhet.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemmeberettigede til møte, hvor tarifforslaget blir lagt frem og hvor en foretar skriftlig hemmelig avstemning. Stemmesedlene blir samlet inn enten av styret i foreningen eller av en særskilt oppnevnt komité. Stemmesedlene forsegles og oppbevares av styret i foreningen eller av komitéen inntil avstemningen innen vedkommende distrikt er avsluttet for alle som skal delta i den. Styret eller komitéen foretar deretter opptelling og fører resultatet inn i en protokoll. Stemmeresultatet skal sendes vedkommende forbund, og må ikke i noen form offentliggjøres før hovedorganisasjonene har gjort vedtak om fredsplikt det. Stemmesedlene skal, om det kreves, sendes til vedkommende forbund. Forbundene sender foreningene en oversikt over det samlede stemmeresultat og stemmegivningen i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes avdelingene. Avstemning kan også gjennomføres ved at hver arbeidstaker som skal delta i avgjørelsen, blir gjort kjent med tarifforslaget og tilstilet stemmeseddel med plikt til å returnere denne påført sin stemmegivning. a) Rett til å delta i avstemninger om tarifforslag har alle organiserte arbeidstakere ved bedrifter som tarifforslaget gjelder. b) I fagforeninger hvor medlemmene stadig skifter arbeidssted (bygningsarbeidere, transportarbeidere, skog- og landarbeidere, arbeidstakere i sesongbedrifter o.l.), har alle medlemmer rett til å delta i avstemningen. c) Når en arbeidsstans fagforening får seg forelagt en hovedtariff, som blir satt faktisk bestemmer lønns- og arbeidsvilkårene for hele faget, har alle medlemmer rett til å delta i verk til støtte avstemningen. d) Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt. a) Hvis det er så få som stemmer at avstemningen ikke gir et fullgyldig uttrykk for annen lovlig hva flertallet av de stemmeberettigede medlemmer mener, kan vedkommende forbundsstyre pålegge ny avstemning. Den nye avstemning skal omfatte alle interesserte foreninger og stemmeberettigede medlemmer. b) Ved bedrifter hvor det arbeides på skift, og hvor det ikke er konflikt, når samtykke er gitt av NHO skal møtet eller YS. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter møtene holdes slik at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos alle medlemmer av NHO får anledning til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommunerå stemme. 4. Den adgang YS har Medlemmer som uten gyldig grunn lar være å stemme over tarifforslag når de får stønad, mister retten til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig fortsatt bidrag. Tvister mellom forening og medlemmer om denne bestemmelse avgjøres av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifterforbundsstyret. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf Disse regler for avstemninger om tarifforslag skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen følges av arbeidstakerne er organisert i forbund alle organisasjoner tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløpLandsorganisasjonen. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkåreneBlir det tvist om bruken av avstemningsreglene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordningavgjør Sekretariatet tvisten. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er Disse regler endrer ikke den retten forbundene og Sekretariatet har til hinder å lede og avslutte tariffoppgjør og konflikter etter de lover som gjelder til enhver tid, jfr. lovene for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforholdLO. 8. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til I forbindelse med avstemning skal bedriften gi de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhettillitsvalgte oversikt over arbeidstakernes arbeidssteder.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemmeberettigede til møte, hvor tarifforslaget blir lagt frem og hvor en foretar skriftlig hemmelig avstemning. Stemmesedlene blir samlet inn enten av styret i foreningen eller av en særskilt oppnevnt komité. Stemmesedlene forsegles og oppbevares av styret i foreningen eller av komitéen inntil avstemningen innen vedkommende distrikt er avsluttet for alle som skal delta i den. Styret eller komitéen foretar deretter opptelling og fører resultatet inn i en protokoll. Stemmeresultatet skal sendes vedkommende forbund, og må ikke i noen form offentliggjøres før hovedorganisasjonene har gjort vedtak om fredsplikt det. Stemmesedlene skal, om det kreves, sendes til vedkommende forbund. Forbundene sender foreningene en oversikt over det samlede stemmeresultat og stemmegivningen i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes avdelingene. Avstemning kan også gjennomføres ved at hver arbeidstaker som skal delta i avgjørelsen, blir gjort kjent med tarifforslaget og tilstilet stemmeseddel med plikt til å returnere denne påført sin stemmegivning. Avstemning kan også gjennomføres elektronisk forutsatt at det etableres betryggende rutiner som ivaretar hemmelighet og personvern og hindrer dobbeltstemmer. a) Rett til å delta i avstemninger om tarifforslag har alle organiserte arbeidstakere ved bedrifter som tarifforslaget gjelder. b) I fagforeninger hvor medlemmene stadig skifter arbeidssted (bygningsarbeidere, transportarbeidere, skog- og landarbeidere, arbeidstakere i sesongbedrifter o.l.), har alle medlemmer rett til å delta i avstemningen. c) Når en arbeidsstans fagforening får seg forelagt en hovedtariff, som blir satt faktisk bestemmer lønns- og arbeidsvilkårene for hele faget, har alle medlemmer rett til å delta i verk til støtte avstemningen. d) Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt. a) Hvis det er så få som stemmer at avstemningen ikke gir et fullgyldig uttrykk for annen lovlig hva flertallet av de stemmeberettigede medlemmer mener, kan vedkommende forbundsstyre pålegge ny avstemning. Den nye avstemning skal omfatte alle interesserte foreninger og stemmeberettigede medlemmer. b) Ved bedrifter hvor det arbeides på skift, og hvor det ikke er konflikt, når samtykke er gitt av NHO skal møtet eller YS. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter møtene holdes slik at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos alle medlemmer av NHO får anledning til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommunerå stemme. 4. Den adgang YS har Medlemmer som uten gyldig grunn lar være å stemme over tarifforslag når de får stønad, mister retten til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig fortsatt bidrag. Tvister mellom forening og medlemmer om denne bestemmelse avgjøres av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifterforbundsstyret. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf Disse regler for avstemninger om tarifforslag skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen følges av arbeidstakerne er organisert i forbund alle organisasjoner tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløpLandsorganisasjonen. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkåreneBlir det tvist om bruken av avstemningsreglene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordningavgjør Sekretariatet tvisten. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er Disse regler endrer ikke den retten forbundene og Sekretariatet har til hinder å lede og avslutte tariffoppgjør og konflikter etter de lover som gjelder til enhver tid, jf. lovene for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforholdLO. 8. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til I forbindelse med avstemning skal bedriften gi de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhettillitsvalgte oversikt over arbeidstakernes arbeidssteder.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. . § 3-6 Sympatiaksjoner4 Arbeidstakernes avstemningsregler 1. Bestemmelsene Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemmeberettigede til møte, hvor tarifforslaget blir lagt frem og hvor en foretar skriftlig hemmelig avstemning. Stemmesedlene blir samlet inn enten av styret i foreningen eller av en særskilt oppnevnt komité. Stemmesedlene forsegles og oppbev ares av styret i foreningen eller av komitéen inntil avstemningen innen vedkommende distrikt er avsluttet for alle som skal delta i den. Styret eller komitéen foretar deretter opptelling og fører resultatet inn i en protokoll. Stemmeresultatet skal sendes vedkommende forbund, og må ikke i noen form offentliggjøres før hovedorganisasjonene har gjort vedtak om fredsplikt det. Stemmesedlene skal, om det kreves, sendes til vedkommende forbund. Forbundene sender foreningene en oversikt over det samlede stemmeresultat og stemmegivningen i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes avdelingene. Avstemning kan også gjennomføres ved at hver arbeidstaker som skal delta i avgjørelsen, blir gjort kjent med tarifforslaget og tilstilet stemmeseddel med plikt til å returnere denne påført sin stemmegivning. Avstemning kan også gjennomføres elektronisk forutsatt at det etableres betryggende rutiner som ivaretar hemmelighet og personvern og hindrer dobbeltstemmer. a) Rett til å delta i avstemninger om tarifforslag har alle organiserte arbeidstakere ved bedrifter som tarifforslaget gjelder. b) I fagforeninger hvor medlemmene stadig skifter arbeidssted (bygningsarbeidere, transportarbeidere, skog- og landarbeidere, arbeidstakere i sesongbedrifter o.l.), har alle medlemmer rett til å delta i avstemningen. c) Når en arbeidsstans fagforening får seg forelagt en hovedtariff, som blir satt faktisk bestemmer lønns- og arbeidsvilkårene for hele faget, har alle medlemmer rett til å delta i verk til støtte avstemningen. d) Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt. a) Hvis det er så få som stemmer at avstemningen ikke gir et fullgyldig uttrykk for annen lovlig hva flertallet av de stemmeberettigede medlemmer mener, kan vedkommende forbundsstyre pålegge ny avstemning. Den nye avstemning skal omfatte alle interesserte foreninger og stemmeberettigede medlemmer. b) Ved bedrifter hvor det arbeides på skift, og hvor det ikke er konflikt, når samtykke er gitt av NHO skal møtet eller YS. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter møtene holdes slik at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos alle medlemmer av NHO får anledning til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommunerå stemme. 4. Den adgang YS har Medlemmer som uten gyldig grunn lar være å stemme over tarifforslag når de får stønad, mister retten til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig fortsatt bidrag. Tvister mellom forening og medlemmer om denne bestemmelse avgjøres av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifterforbundsstyret. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf Disse regler for avstemninger om tarifforslag skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen følges av arbeidstakerne er organisert i forbund alle organisasjoner tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløpLandsorganisasjonen. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkåreneBlir det tvist om bruken av avstemningsreglene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordningavgjør Sekretariatet tvisten. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er Disse regler endrer ikke den retten forbundene og Sekretariatet har til hinder å lede og avslutte tariffoppgjør og konflikter etter de lover som gjelder til enhver tid, jf. lovene for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforholdLO. 8. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til I forbindelse med avstemning skal bedriften gi de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhettillitsvalgte oversikt over arbeidstakernes arbeidssteder.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1Spesielle driftsmessige, produksjonstekniske eller vernemessige forhold kan gjøre det nødvendig med en nedkjøringsperiode etter at konflikt er inntrådt og under oppstartingsperiode i forbindelse med konfliktens avslutning. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, Det kan likeledes være nødvendig å holde visse arbeider i gang under konflikten. Det kan også forekomme at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, under konflikt kan være nødvendig å holde visse arbeider i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig gang for å avverge fare for liv og eller helse eller betydelig større materiell skade. 2. Stedlige Hovedorganisasjonene er enige om at det er mest hensiktsmessig å slutte forhåndsavtaler om slike forhold på den enkelte bedrift fremfor å anvende dispensasjonsordninger. Det er viktig at slike avtaler om dette inngås i så god tid som mulig og før situasjonen tilspisser seg i forbindelse med at konflikten blir aktuell. Det må imidlertid understrekes at hensikten med slike avtaler ikke er å redusere arbeidskampens naturlige omfang. De avtaler som måtte bli opprettet skal godkjennes av de direkte overenskomstpartertariffpartene. Hvis Dersom det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan oppstår uenighet må saken bringes inn for overenskomstparteneorganisasjonene. Hvis det Arbeidsgiver kan ikke oppnås enighet fastsette ordninger i disse forhandlinger, eller hvis en kraft av overenskomstpartene sin styringsrett. LO og NHO er enige om at spørsmålet om plikt til å opprette slike avtaler ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken skal kunne bringes inn for hovedorganisasjonene. 3Arbeidsretten. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett Det er med andre ord ingen rettsplikt for partene til å inngå avtale om arbeid i forbindelse med konflikt, men det forutsettes likevel at slike avtaler inngås hvor det er behov for det. Innholdet er et forhandlingsspørsmål. Det er viktig at alle så vidt mulig deltar i avstemningen slik at den gir et riktig bilde av medlemmenes syn. Man bør og merke seg at arbeidstakerne har stemmeplikt, og at de som uten gyldig grunn lar være å stemme, mister retten til stønad. For øvrig kan det henvises til vedtak i LOs representantskap i november 1971 som lød: "Fagorganiserte ved bedrifter som ikke står tilsluttet N.A.F. (NHO), bør delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte avstemningen vedrørende forslag fra N.A.F. (NHO) dersom det for annen lovlig konflikt, når samtykke slike bedrifter er gitt av NHO sluttet tariffavtale om at man skal følge overenskomsten med N.A.F. (NHO) eller YSdersom det ved slike bedrifter ikke er opprettet tariffavtale. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt Nr.7 har sitt motstykke i § 3-1.) Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO til støtte 5 siste avsnitt som gjelder avstemningsregler for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3arbeidsgiversiden. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommuner. 4. Den adgang YS har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS Begge bestemmelsene fastslår organisasjonenes rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstalllede og avslutte tariffoppgjør. Hovedavtalen og LOs vedtekter åpner for at LO kan vedta eller forkaste et tarifforslag uten avstemning. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter 8 kom inn ved revisjonen i 1997. Den har tilknytning til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik nr. 2 b) og skal medvirke til at antallet organiserte arbeidere aldri når opp også medlemmer med skiftende arbeidssted får delta i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1"avstemningen. 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløp. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkårene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordning. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforhold. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhet.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområdeover- enskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstparteneoverenskomstparte- ne. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige stedli- ge avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale tariff- avtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemme- berettigede til møte, hvor tarifforslaget blir lagt frem og hvor en foretar skriftlig hemmelig avstemning. Stemme- sedlene blir samlet inn enten av styret i foreningen eller av en særskilt oppnevnt komité. Stemmesedlene forsegles og oppbevares av styret i foreningen eller av komitéen inntil avstemningen innen vedkommende distrikt er avsluttet for alle som skal delta i den. Styret eller komitéen foretar deret- ter opptelling og fører resultatet inn i en protokoll. Stemme- resultatet skal sendes vedkommende forbund, og må ikke i noen form offentliggjøres før hovedorganisasjonene har gjort vedtak om fredsplikt det. Stemmesedlene skal, om det kreves, sendes til vedkommende forbund. Forbundene sender foreningene en oversikt over det samle- de stemmeresultat og stemmegivningen i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes avdelingene. Avstemning kan også gjennomføres ved at hver arbeidsta- ker som skal delta i avgjørelsen, blir gjort kjent med tarif- forslaget og tilstilet stemmeseddel med plikt til å returnere denne påført sin stemmegivning. Avstemning kan også gjennomføres elektronisk forutsatt at det etableres betryggende rutiner som ivaretar hemmelighet og personvern og hindrer dobbeltstemmer. a) Rett til å delta i avstemninger om tarifforslag har alle organiser- te arbeidstakere ved bedrifter som tarifforslaget gjelder. b) I fagforeninger hvor medlemmene stadig skifter arbeidssted (bygningsarbeidere, transportarbeidere, skog- og landarbei- dere, arbeidstakere i sesongbedrifter o.l.), har alle medlem- mer rett til å delta i avstemningen. c) Når en arbeidsstans fagforening får seg forelagt en hovedtariff, som blir satt faktisk bestemmer lønns- og arbeidsvilkårene for hele faget, har alle medlemmer rett til å delta i verk til støtte avstemningen. d) Alle stemmeberettigede medlemmer har stemmeplikt. a) Hvis det er så få som stemmer at avstemningen ikke gir et fullgyldig uttrykk for annen lovlig hva flertallet av de stemmeberettigede medlemmer mener, kan vedkommende forbundsstyre på- legge ny avstemning. Den nye avstemning skal omfatte alle interesserte foreninger og stemmeberettigede medlemmer. b) Ved bedrifter hvor det arbeides på skift, og hvor det ikke er konflikt, når samtykke er gitt av NHO skal møtet eller YS. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter møtene holdes slik at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO alle medlem- mer får anledning til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommunerå stemme. 4. Den adgang YS har Medlemmer som uten gyldig grunn lar være å stemme over tarifforslag når de får stønad, mister retten til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig fortsatt bidrag. Tvister mellom forening og medlemmer om denne bestemmelse avgjøres av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifterforbundsstyret. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf Disse regler for avstemninger om tarifforslag skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen følges av arbeidstakerne er organisert i forbund alle organisasjoner tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløpLandsorganisasjonen. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkåreneBlir det tvist om bruken av avstemningsreglene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordningavgjør Sekretariatet tvisten. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er Disse regler endrer ikke den retten forbundene og Sekre- tariatet har til hinder å lede og avslutte tariffoppgjør og konflikter etter de lover som gjelder til enhver tid, jf. lovene for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforholdLO. 8. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til I forbindelse med avstemning skal bedriften gi de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhettillits- valgte oversikt over arbeidstakernes arbeidssteder.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, forhandlinger kan saken bringes inn for overenskomstparteneoverenskomst- partene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, forhandlingene eller hvis en av overenskomstpartene overens- komstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonenehoved- organisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av NHO eller YS. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS LO kan unnta stat og kommuner. 41. Den adgang YS Ved avstemninger over tarifforslag innkalles de stemmeberettigede til møte, hvor tarif- forslaget blir lagt frem og hvor en foretar skriftlig hemmelig avstemning. Stemme- sedlene blir samlet inn enten av styret i foreningen eller av en særskilt oppnevnt komité. Stemmesedlene forsegles og oppbevares av styret i foreningen eller av komitéen inntil avstemningen innen vedkommende distrikt er avsluttet for alle som skal delta i den. Styret eller komitéen foretar deretter opptelling og fører resultatet inn i en protokoll. Stemmeresultatet skal sendes vedkommende forbund, og må ikke i noen form offentliggjøres før hovedorganisasjonene har gjort vedtak om det. Stemme-sedlene skal, om det kreves, sendes til vedkommende forbund. Forbundene sender foreningene en oversikt over det samlede stemmeresultat og stemmegivningen i avdelingene. Avstemning kan også gjennomføres ved at hver funksjonær som skal delta i avgjørelsen, blir gjort kjent med tarifforslaget og tilstilet stemmeseddel med plikt til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av returnere denne påført sin stemmegivning. Avstemmingen kan også gjennomføres elektronisk forutsatt at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem det etableres betryggende rutiner som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner ivaretar hemmelighold og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS personvern og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravethindrer dobbelstemmer. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert a) Rett til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men delta i avstemninger om tarifforslag har ikke betydning for avtalevalgetalle organiserte funksjonærer ved bedrifter som tarifforslaget gjelder. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløp. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkårene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordning. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforhold. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhet.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse gjenopptakelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. 2. Stedlige avtaler om dette skal godkjennes av de direkte overenskomstparter. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. Hvis det ikke oppnås enighet i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3. Avtaler som nevnt under punkt pkt. 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. § 3-6 Sympatiaksjoner 1. Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av NHO SAMFO eller YSLO. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. 2. Varslet Varselet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) . Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO SAMFO til støtte for arbeidstakere ved bedriftene bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen varselfristen være 3 uker. 3. Hvis YS LO erklærer sympatistreik blant NHOs SAMFOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHOSAMFO, skal YS LO samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS LO kan unnta stat og kommuner. 4. Den adgang YS LO har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO SAMFO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn NHOs SAMFOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales tariffavtalens form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet YSLO. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS LO eller forbund tilsluttet YS LO rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-64, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS Landsorganisasjonen vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS LO og NHO SAMFO kan – - i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO SAMFO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening SAMFO uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet medlemskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen SAMFO ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening SAMFO og at YSLO/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det For å kreve opprettet tariffavtale for den aktuelle arbeidstakergruppen, er det et vilkår at YSLO/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt individuelt, er unntatt. Grensen på 25 ansatte gjelder - som for prosentregelen - innenfor overenskomstområdet i den enkelte virksomhet. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS LO kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS LO og NHO SAMFO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS LO og NHO SAMFO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening Andre instanser er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS LO og NHOSAMFO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHOSAMFO, gjelder denne til den er brakt til utløp. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkårene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordning. 7. Bestemmelsene i denne paragraf SAMFO har plikt til å gi LO underretning om hvilke samvirkelag eller samvirkeforetak som omfattes av overenskomsten. 8. Ved sammenslutning av kooperative bedrifter eller hvor en kooperativ bedrift overtar annen bedrift, er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- det partenes forutsetning at det må forhandles om en overgangsordning vedrørende lønns- og organisasjonsforholdarbeidsvilkår. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhet. 9. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforhold. Medfører endringer i produksjonens art, arten av utførelsen av arbeidet eller arbeidsforholdene at den tariffavtale som er gjeldende ikke lenger er den som passer best på bedriften, kan hver av partene oppta forhandlinger om å gjøre den tariffavtale gjeldende som det er mest naturlig å nytte etter bestemmelsene i § 3-8, pkt. 3. Tvist om hvilken av to eller flere tariffavtaler som kan gjøres gjeldende avgjøres av tvistenemnda. § 3-5 nr. 6 gjelder tilsvarende. 1. Krav om gjennomføring av tariffavtale etter § 3-5 fremsettes skriftlig av LO/forbund eller SAMFO overfor henholdsvis SAMFO eller LO/forbund. 2. Bekreftelse på gjennomføring av tariffavtale på vegne av SAMFO eller LO, skal gis motparten snarest mulig, og innen 1 måned fra kravet er mottatt. 3. Dersom kravet bestrides, jfr. § 3-5, pkt. 2 og 3, skal det føres forhandlinger mellom LO og SAMFO for å få løst tvisten. Den part som bestrider kravet, må samtidig be om forhandlingsmøte. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal møtet avholdes innen 1 måned. Fra forhandlingene settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av protokollen som skal undertegnes av begge parter. Se § 2-3 nr. 1. 4. Oppnås ikke enighet, har hver av partene rett til å bringe tvisten inn for Den faste tvistenemnd, jfr. § 3-8. Stevning må i tilfellet være uttatt innen 2 måneder fra protokollen er undertegnet av begge parter. Med mindre partene i den enkelte sak blir enige om noe annet, medfører oversittelse av søksmålsfristen at tariffavtale skal gjennomføres i samsvar med det krav som er fremsatt.

Arbeid i forbindelse med konflikt. 1Spesielle driftsmessige, produksjonstekniske eller vernemessige forhold kan gjøre det nødvendig med en nedkjøringsperiode etter at konflikt er inntrådt og under oppstartingsperiode i forbindelse med konfliktens avslutning. Hovedorganisasjonene forutsetter, hvor det er behov, Det kan likeledes være nødvendig å holde visse arbeider i gang under konflikten. Det kan også forekomme at det på den enkelte bedrift, eventuelt innenfor det enkelte overenskomstområde, under konflikt kan være nødvendig å holde visse arbeider i god tid før tariffutløp, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptagelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig gang for å avverge fare for liv og eller helse eller betydelig større materiell skade. 2. Stedlige Hovedorganisasjonene er enige om at det er mest hensiktsmessig å slutte forhåndsavtaler om slike forhold på den enkelte bedrift fremfor å anvende dispensasjonsordninger. Det er viktig at slike avtaler om dette inngås i så god tid som mulig og før situasjonen tilspisser seg i forbindelse med at konflikten blir aktuell. Det må imidlertid understrekes at hensikten med slike avtaler ikke er å redusere arbeidskampens naturlige omfang. De avtaler som måtte bli opprettet skal godkjennes av tariffpartene. Dersom det oppstår uenighet må saken innbringes for organisasjonene. Arbeidsgiver kan ikke fastsette ordninger i kraft av sin styringsrett. LO og NHO er enige om at spørsmålet om plikt til å opprette slike avtaler ikke skal kunne innbringes for Arbeidsretten. Det er med andre ord ingen rettsplikt for partene til å inngå avtale om arbeid i forbindelse med konflikt, men det forutsettes likevel at slike avtaler inngås hvor det er behov for det. Innholdet er et forhandlingsspørsmål. Det er viktig at alle så vidt mulig deltar i avstemningen slik at den gir et riktig bilde av medlemmenes syn. Man bør og merke seg at arbeidstakerne har stemmeplikt, og at de direkte overenskomstpartersom uten gyldig grunn lar være å stemme, mister retten til stønad. Hvis For øvrig kan det henvises til vedtak i LOs representantskap i november 1971 som lød: "Fagorganiserte ved bedrifter som ikke oppnås enighet står tilsluttet N.A.F. (NHO), bør delta i avstemningen vedrørende forslag fra N.A.F. (NHO) dersom det for slike bedrifter er sluttet tariffavtale om at man skal følge overenskomsten med N.A.F. (NHO) eller dersom det ved lokale forhandlingerslike bedrifter ikke er opprettet tariffavtale. Fagorganiserte ved bedrifter som ikke er tilsluttet N.A.F. (NHO) og hvor det er sluttet særlig tariffavtale med bestemmelser som avviker fra overenskomsten med N.A.F. (NHO) for dette tariffområde, kan saken bringes inn for overenskomstpartenemå stemme særskilt over forslag til endringer av sådan overenskomst med bedriften. Hvis det ikke oppnås enighet Dersom overenskomsten med N.A.F. (NHO) antas å være retningsgivende på vesentlige punkter på deres egen overenskomst, bør de dessuten kunne delta i disse forhandlinger, eller hvis en av overenskomstpartene ikke godkjenner den stedlige avtale, kan saken bringes inn for hovedorganisasjonene. 3avstemningen over slik overenskomst med N.A.F.(NHO)". Avtaler som nevnt under punkt 2 gjelder inntil ny tariffavtale trer i kraft. Punkt 7 er parallell med § 3-6 Sympatiaksjoner 15 siste avsnitt og fastslår organisasjonenes formelle rett til å lede og avslutte oppgjør. Bestemmelsene Hovedavtalen og LOs vedtekter åpner for at standpunkt kan tas uten avstemning. Bestemmelsen i pkt. 8 kom inn etter revisjonen i 1997. Den knytter seg til pkt. 2 b) om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes at også medlemmer med skiftende arbeidssted har rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konfliktavstemningen, når samtykke er gitt av NHO eller YS. Før samtykke blir gitt, og skal løse de praktiske problemer det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om detmedfører. 2. Varslet for arbeidsstans skal være som bestemt i § 3-1.) Ved sympatistreik hos medlemmer av NHO til støtte for arbeidstakere ved bedriftene som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselsfristen være 3 uker. 3. Hvis YS erklærer sympatistreik blant NHOs medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av NHO, skal YS samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes; dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare arbeiderantallet ved de organiserte bedrifter. Hovedorganisasjonene kan bli enige om unntak fra denne regel. YS kan unnta stat og kommuner. 4. Den adgang YS har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet NHO til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn NHOs tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. 5. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget, hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbund tilsluttet YS. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har YS eller forbund tilsluttet YS rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. Bestemmelsen i § 3-6, nr. 5 siste punktum, sikter til de tilfelle hvor arbeidsgiveren sier opp dem som organiserer seg, slik at antallet organiserte arbeidere aldri når opp i 50 % av arbeidsstokken. YS vil nemlig som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av arbeiderne ved en bedrift er organisert. Tilsvarende regler vil også bli fulgt når det gjelder funksjonærene. YS er villig til å slutte avtaler med tilsvarende innhold som i § 3-6 med andre arbeidsgiverorganisasjoner og for øvrig også innta bestemmelser i disse avtaler tilsvarende Hovedavtalens § 2-1". 1. YS og NHO kan – i tariffperioden - kreve at tariffavtale skal gjelde i medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene. Tilsvarende gjelder dersom tariffbundet bedrift igangsetter virksomhet som ikke er omfattet av gjeldende tariffavtale for bedriften. Når et forbund har fremsatt krav om tariffavtale overfor bedrift som ikke er medlem av NHO og bedriften deretter trer inn som medlem, skal NHO/landsforening uten ugrunnet opphold gi meddelelse om medlemsskapet til det fagforbund som har fremsatt kravet. Samtidig skal NHO/landsforeningen ta stilling til tariffkravet. 2. Vilkåret for å kreve tariffavtale gjennomført er at bedriften er medlem av NHO/landsforening og at YS/forbundet har organiserte arbeidstakere i bedriften. Det er et vilkår at YS/forbundet organiserer minst 10 % av arbeidstakerne i bedriften innenfor tariffområdet. I bedrifter med færre enn 25 ansatte gjelder ikke ovenstående regler, men vil som hovedregel følges. Vertikale overenskomster og overenskomster som gjøres gjeldende individuelt er unntatt. 3. I tilfeller der bare lærlinger er organisert og ikke bedriftens øvrige ansatte innen bedriftens samme overenskomstområde, kan YS kreve at overenskomstens bestemmelser skal praktiseres i forhold til lærlingene selv om overenskomsten ikke gjøres gjeldende. Denne praktiseringen bekreftes ved brevveksling mellom overenskomstens parter. 4. Kravet skal gjelde den bestående tariffavtale mellom YS og NHO som gjelder for bedrifter av samme art. Det tilligger YS og NHO å ta standpunkt til hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende. Forbund og landsforening er ikke legitimert til å binde hovedorganisasjonene. Intern organisasjonstilhørighet avgjøres av YS og NHO, men har ikke betydning for avtalevalget. 5. Tariffavtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Ved tvist om valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal partene drøfte om Hovedavtalen og Fellesordningene skal gjøres gjeldende fra kravtidspunktet. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i NHO, gjelder denne til den er brakt til utløp. 6. Medfører overgang til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkårene, herunder pensjon, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordning. 7. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforhold. Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhet.