Arbeidstid og skiftordning i utrykningstjenesten Eksempelklausuler

Arbeidstid og skiftordning i utrykningstjenesten. Den ordinære tjenestetid for brannpersonell med utrykningstjeneste er 39 timer pr. uke i gjennomsnitt. Det gis en ukes avspasering i tillegg til ordinære reguleringsfridager. Denne avspasering tas etter nærmere avtale med arbeidsgiver utenom ordinær ferietid. Skiftplanen utarbeides etter drøftinger med de tillitsvalgte. Utgangspunktet for tjenesten er en 2-skiftsordning med 9 timers dagskift og 15 timers nattskift, med døgnvakt fredager, lørdager og søndager, og med mulighet for døgnvakt mandager. Lengden på en vakt kan ikke overstige 48 timer. Utgangspunktet for tjenesten om sommeren er døgnvakter. Skiftplanen som gjelder for sommeren legges over en periode på 9 sammenhengende uker i hovedferieperioden etter ferielovens § 7. Lengden på en vakt i perioden kan ikke overstige 48 timer. Utgangspunktet for tjenesten i tilknytning til påske-, høst-, vinter- og juleferien er døgnvakter. Skiftplanen som gjelder for påske- og juleferien legges over en periode på 2 uker. Skiftplanen som gjelder for høst- og vinterferien legges over en periode på én uke. Lengden på en vakt i perioden kan ikke overstige 48 timer. Xxxxxxxxxxxxxx som utfører utrykningstjeneste og som ikke har søn- og helgedagsfri, får som kompensasjon for planmessig fridag som faller på helge- høytidsdag mellom søndager, 1 – ett – vaktdøgn fri pr. år. Partene kan lokalt avtale om det i stedet for en frivakt pr. år kan gis pengekompensasjon tilsvarende fellesbestemmelsenes § 10 pkt. 10.1.5, med 1,5/313 av årslønn. Årslønnen er regulativlønn uten andre tillegg. Ordningen med fritidskompensasjon for helgedager som faller i ferien, gjennomføres på den måte at fritidskompensasjon gis med et fullt tjenestedøgn bare for de arbeidstakere som etter tjenesteplanen skulle gått på vakt helgedagsmorgen. § 3
Arbeidstid og skiftordning i utrykningstjenesten. Den ordinære tjenestetid for brannpersonell med utrykningstjeneste er 39 timer pr. uke i gjennomsnitt. Det gis en ukes avspasering i tillegg til ordinære reguleringsfridager. Denne avspasering tas etter nærmere avtale med brigadesjef utenom ordinær ferietid. Skiftplanen utarbeides etter drøftinger med de tillitsvalgte. Utgangspunktet for tjenesten er en 2- skiftsordning med 9 timers dagskift og 15 timers nattskift og med bibehold av døgnvakt lørdager og søndager. Xxxxxxxxxxxxxx som utfører utrykningstjeneste og som ikke har søn- og helgedagsfri, får som kompensasjon for planmessig fridag som faller på helge- høytidsdag mellom søndager, 1 – ett – vaktdøgn fri pr. år. Partene kan lokalt avtale om det i stedet for en frivakt pr. år kan gis pengekompensasjon tilsvarende fellesbestemmelsenes § 10 pkt. 10.1.5, med 1,5/313 av årslønn. Årslønnen er regulativlønn uten andre tillegg. Ordningen med fritidskompensasjon for helgedager som faller i ferien, gjennomføres på den måte at fritidskompensasjon gis med et fullt tjenestedøgn bare for de arbeidstakere som etter tjenesteplanen skulle gått på vakt helgedagsmorgen. Det er en målsetting at de lokale parter innretter skiftordningen slik at vaktbelastningen i helgene kan reduseres sett i forhold til dagens ordning § 3

Related to Arbeidstid og skiftordning i utrykningstjenesten

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.