Bakgrunn for areal- og kostnadsramme Eksempelklausuler

Bakgrunn for areal- og kostnadsramme. I Revidert Hovedfunksjonsprogram var det angitt et grovt kostnadsestimat basert på en arealramme på 201 644 kvm BTA for hele det nye universitetssykehuset. Huskostnad for nybygg var i hovedsak basert på gjennomsnittlig estimert huskostnad for sentrene i byggefase 1, mens rehabiliterte bygg var vurdert til gjennomsnittlig 60% av nybygg. Infrastruktur og teknisk infrastruktur var i hovedsak beregnet på grunnlag av anbudspriser i byggefase 1. Byggherre- og prosjekteringskostnader var beregnet med utgangspunkt i byggefase 1, men forutsatt redusert med 25% som følge av gjenbruk av løsninger. Kostnadsestimatene i byggefase 1 blir sikrere etterhvert som byggefase 1 nærmer seg ferdigstillelse. For de fleste entreprisene bekrefter dette at kostnadsestimatet for byggefase 2 kan settes lavere enn opprinnelig budsjett for fase 1, slik det var gjort i revidert HFP. Ved fremleggelsen av revidert HFP gjensto imidlertid to store entrepriser, og en av disse – IKT – har vist seg å gi betydelige kostnader over budsjett. Dette innebærer at deler av den gevinsten som var påregnet i form av lave entreprisekostnader må benyttes til økte kostnader for IKT. Dette utgjør 270 MNOK ut over de anslag som var lagt inn i revidert HFP. Styret i Helse Midt-Norge har i juni 03 og januar 04 behandlet grunnlaget for programmering og prosjektering i byggefase 2. Vedtakene forutsetter en byggefase 2 på minimum 102.079 kvm BTA (samlet arealramme inkludert byggefase 1 blir 190.000 kvm BTA), og det vises til kravet om 10% kostnadsreduksjon fra Helsedepartementet/Stortinget. Styret har merket seg at FUEs styringsgruppe ønsker seg en samlet arealramme på 195.000 kvm BTA (ekskl. Revmatismehuset), og det forutsettes en generalitet og fleksibilitet i prosjekteringen som åpner for at Helse Midt-Norge RHF kan vurdere en utvidelse på et senere tidspunkt. FUE styringsgruppe har i november 03 vedtatt programreduksjoner som reduserer utbyggingen til 197 500 kvm. Styringsgruppen har i møte den 3 februar 2004 bedt om at HBMN i sitt arbeid tar utgangspunkt i 190.000 m2 brutto og hvor restarealet identifiseres på skissene. Som det fremgår av vedtakene legger FUE styringsgruppe vesentlig vekt på behovet for en høyere arealramme enn 190 000 kvm for å oppnå et funksjonelt sykehus. Internt i sykehuset er det en forventning til at rammen fra revidert HFP vil legges til grunn – det understrekes fra en rekke fagmiljø at arealrammen fra revidert HFP i utgangspunktet er alt for lav. Ulempen med ikke å ha en fast arealra...

Related to Bakgrunn for areal- og kostnadsramme

  • Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Definisjon av beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt)

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Gjenopptagelse av leveringen Ytelser som er rettmessig stanset av Fjordkraft på grunn av manglende betaling, vil normalt ikke bli gjenopptatt før all gjeld til Fjordkraft, inkludert kostnader ved stansing og gjenopptagelse, er betalt. Slike utgifter skal spesifiseres på fakturaen på en slik måte at det muliggjør kontroll for kunden. Fjordkraft kan sette som vilkår for gjenopptagelse at kunden stiller sikkerhet for betalingsforpliktelsen, jmf. 1.3 sikkerhetsstillelse.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Nasjonale avvisningsgrunner I henhold til ESPD del III: Avvisningsgrunner, seksjon D: «Andre avvisningsgrunner som er fastsatt i den nasjonale lovgivingen i oppdragsgiverens medlemsstat»: Det norske anskaffelsesreglene går noe lenger enn hva som følger av avvisningsgrunnene angitt i EUs direktiv om offentlige anskaffelser og i standardskjemaet for ESPD. Det presiseres derfor at alle avvisningsgrunnene i FOA § 24-2, inkludert de rent nasjonale avvisningsgrunnene, gjelder i denne konkurransen. Til orientering er følgende av avvisningsgrunnene i FOA § 24-2 rent nasjonale avvisningsgrunner: 1. FOA § 24-2 (2) – I denne bestemmelsen er det angitt at oppdragsgiveren skal avvise en leverandør når han er kjent med at leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for de straffbare forholdene som er angitt i bestemmelsen. Kravet til at oppdragsgiver skal avvise leverandører som har vedtatt forelegg for de angitte straffbare forholdene, er et særnorsk krav. 2. FOA § 24-2 (3) bokstav i – Avvisningsgrunnen i standardskjemaet for ESPD gjelder kun alvorlige feil i yrkesutøvelsen, mens den norske avvisningsgrunnen også omfatter andre alvorlige feil som kan medføre tvil om leverandørens yrkesmessige integritet.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen