Begrepsavklaringer. Følgende begreper legges til grunn:
Begrepsavklaringer. Med identitet menes det i denne avhandlingen en persons rettslige identitet. Rettslig identitet består av en eller flere attributter som alene eller til sammen utgjør en unik referanse til en person. Slike attributter kan være fødselsnummer, d-nummer, fornavn, etternavn osv. Fødsels- nummer er et identifikasjonsnummer bestående av elleve siffer som tildeles en person som er bosatt eller født i Norge, og til norske statsborgere.29 D-nummer er et identifikasjonsnummer bestående av elleve siffer som tildeles personer som ikke oppfyller vilkåret for å få tildelt fød- selsnummer, men som oppfyller et av kravene i Folkeregisterforskriften § 2-2-3 bokstav a til x. Med elektronisk identitet menes et elektronisk uttrykk for identitet, det vil si den eller de attri- butter som utgjør en unik referanse til en persons identitet er uttrykt elektronisk. Med identifikasjon forstås at en påstått identitet fastslås gjennom autentisering. Elektronisk identifikasjon gjennomføres ved at en påstått identitet autentiseres ved bruk av et elektronisk identifikasjonsbevis.30 Elektronisk identifikasjonsbevis (eID) er betegnelsen på det elektroniske verktøyet som benyttes til å autentisere den enkeltes identitet når vedkommende benytter seg av elektroniske tjenester.31 Elektronisk signatur er data i elektronisk form som er lagt ved eller logisk knyttet til andre data i elektronisk form, og som underskriveren bruker til å signere.32 Avansert elektronisk signatur er elektroniske signaturer som oppfyller kravene i eIDAS-forord- ningen art. 26.33 I Norge er det et felles system for elektronisk signatur og eID, noe som innebærer at samtlige av de eksisterende eID-ordningene også kan benyttes som elektronisk signatur. Ettersom BankID, Buypass og Commfides er både eID-ordninger og elektroniske signaturer vil jeg for enkelhetens skyld bruke betegnelsen eID i avhandlingen, med mindre det som behandles er
Begrepsavklaringer. Miljø, atmosføre, miljøterapi og terapeutisk miljø er begrep som kan benyttes om hverandre selv om de hver for seg har en bestemt betydning. For eksempel beskriver Xxxxx referert i Hummelvoll (2012) at miljøet er den følte atmosfæren på behandlingsstedet. Her er det snakk om både kulturen, omgivelsene, personalets holdninger og faglig kompetanse samt trivsel og fellesskap mellom personer som oppholder seg i miljøet. Linde & Xxxxxxxx (2013) presenterer hovedprinsippene innen miljøterapi som består av at miljøet er demokratisk organisert med tanken om frivillig innleggelse, åpen kommunikasjon, likhet, solidaritet og tillit. Ideen bak begrepet er at miljøet har like stor innvirkning både innenfor og utenfor en institusjon. Dersom man kan bli syk av miljøet utenfor institusjonen, var en nødt til å skape et terapeutisk miljø som var behandlende i institusjonen. Xxxxxx & Xxxxxx referert i Linde & Xxxxxxxx (2013) beskriver det terapeutiske miljøet som en satsing på miljøorientert tenkning. Det skal fremme individets muligheter til mestring, læring og personlig ansvar ved en systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet ut i fra individets situasjon og behov. Min forståelse er at det er mange fellesnevnere innenfor disse begrepene, og har derfor i oppgaven brukt begrepene til en viss grad om hverandre.
Begrepsavklaringer. Jeg har i det foregående benyttet begrepene konsulent og leverandør, byggherre og oppdragsgiver, samt kontraktsytelse og kontraktens realytelse om hverandre. Det er derfor ikke ment å være noen terminologisk meningsforskjell i disse begrepsparene. Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt kontraktsytelsen omfatter mer enn kontraktens realytelse, og ut fra en rent språklig forståelse kanskje også omfatte leverandørens kontraktsforpliktelser utover levering av realytelsen. Dette kan være f.eks. atferdsplikter, slike som samarbeidsplikt, lojalitetsplikt, omsorgsplikt og, taushetsplikt. Et
Begrepsavklaringer. 5.1. Med spesialisthelsetjenesten forstår vi sykehus (inkludert somatiske avdelinger og habilitering), behandlingsplasser i Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB), distriktspsykiatriske sentre (DPS) og polikliniske tjenester innen psykisk helsevern (barn, unge og voksne) og rusmedisin.