Behov og muligheter Eksempelklausuler

Behov og muligheter. Rangordningen mellom tegninger, beskrivelser og modeller (BIM) er viktig dersom informasjonsinnholdet er ulikt (motstridende eller mer detaljert). Fra et kontraktsperspektiv er det meget uheldig hvis det da er uklart hvilken informasjonsbærer som har prioritet. Normalt vil beskrivelser inntatt i kontrakten gå foran både tegninger og modeller. Men for øvrig vil det kunne variere med bl.a. prosjektene, entrepriseform og BIM-prosess hvilken rangordning partene ønsker. Viktig informasjon er dels i modell, dels på tegning og delvis i beskrivelse. Konsekvensen er lett utførelsesfeil siden det er meget vanskelig å holde orden på forholdet mellom informasjonskildene. Følgen kan være at BIM-modellene benyttes i mindre grad. Dette er en stor utfordring i dagens prosjekter. Det er vanskelig å peke på noen etablert praksis mht. rangorden. Det kan være forskjeller mellom kontrakter bestiller inngår med rådgivere sammenlignet med de han inngår med entreprenører, og det kan vær behov for andre regler der tegninger bare er ment å gjengi informasjon som ligger i modellen enn der de skal gjengi ytterligere detaljer. Det kan derfor være behov for å skille ned på ulike leveransetyper innen samme prosjekt. Det kan også være forskjellige behov i prosjektets forskjellige faser. Komiteen antar at det i dag ikke er tilstrekkelig grunnlag for å innføre en generell regel om rangordning mellom informasjonsbærerne, uavhengig av særegenheter ved kontraktsforholdet og hvilken bruk av BIM det legges opp til. Forskjellene kan her være store og behovene tilsvarende ulike. Se nærmere b) nedenfor. I påvente av en mulig senere standardløsning av prioritetsspørsmålet er det viktig at partene ved kontraktsinngåelsen tar standpunkt til prioriteten. De bør spesielt være oppmerksomme på de ufullstendige prioritetsreglene som finnes i de eksisterende standardene, og ved behov endre dem (se f.eks. NS 8405 pkt. 3.2 annet ledd). Se også punkt c) nedenfor. I hovedsak er det da forholdet mellom tegning og modell man bør se på. Et praktisk behov gjelder tilgjengeligheten av informasjon som eksempelvis har konstruktiv betydning. Et eksempel er strukturer som har fall eller dobbelkrumning, et annet er overhøyde på broer. Slik informasjon vises i dag ikke på de åpne formatene man benytter (da det ikke er mulig). Tradisjonelt har informasjonen ligget i tekst på arbeidstegninger i 2D. Det er viktig at prosjektet stiller krav til hvilken informasjon som skal ligge hvor. Slik informasjon bør ligge samlet på et ...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Behov og muligheter

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.