Beskrivelse av prosjektet Eksempelklausuler

Beskrivelse av prosjektet. Det skal prosjekteres og etableres driftsbygg og vedlikeholdsløsninger med tilhørende vei- og infrastrukturanlegg for nye sensorer. Videreførte anlegg skal fornyes/oppgraderes/påbygges. Anlegg planlegges etablert over hele landet med til dels krevende beliggenhet og klimatiske forhold. Det legges stor vekt på standardisering, gjenbruk og nøkternhet mht. løsninger, og stilles høye krav til sikkerhet, jf. Sikkerhetsloven.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Beskrivelse av prosjektet. Det skal utføres mudring utenfor Storkaia i Molde slik at minste dybde blir -9,0m i forhold til sjøkartnull (LAT). Mudringsmassene dumpes i sjøen i nærområdet om forurensningsnivået tillater det. Alternativ 1 på dypt vann utenfor kaia eller alterntiv 2 i et dumpingsområde i Romsdalsfjorden. I tillegg skal det legges ut erosjonssikring fra fronten av eksisterende fylling og til 2,0m utenfor kaifront (ytterkant fendring). Anslått mudringsareal er ca 2000 m², mudringsvolum ca 1800 m³ og plastringsareal ca 600 m². Frist for ferdigstillelse er 15. april 2013.
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet. Smertudammen i Fredrikstad er beliggende på Kråkerøy. Hoveddammen er en platedam i betong som ligger mot øst. Det er i tillegg en jorddam på motsatt side i magasinet i forhold til platedammen. Smertudammen ligger omkranset av boliger x Xxxxxxxxx, på Kråkerøy. Dammene er fra tidligere bygget for vannforsyning. Magasinet reguleres ikke aktivt og magasinvannstanden ligger normalt på naturlig vannstand som bestemmes av en overløpshøyde i silhuset ved jorddam vest. Magasinet har et meget lite nedbørsfelt og alt avløp ledes direkte inn på det kommunale avløpsnettet. Ved jordammen er det tappemuligheter for mulig uttak av vann til overvannsnettet. Dette er også dammens flomløp som består av inntaksledning som går under jorddammen, dimensjon Ø150 mm benyttet i beregning av flomavløp. Rørledningen leder vannet inn til et ventilkammer som fungerer som et overløp. Overløpsvannet går deretter til kommunens overvannsnett. En 230 mm rørledning går ut av silhuset. Det er også en ventilkum nedstrøms platedammen som ikke benyttes i dag. Platedammen har en største høyde på ca. 4,5 m over terrengnivå som også antas er største reguleringshøyde som har vært benyttet. Oppdemt volum er mindre enn 0,1 mill. m3. Smertudammen inngikk tidligere som en del av drikkevannskildene til Fredrikstad. Magasinet blir ikke lengre benyttet til noe formål, bortsett fra at dammen fungerer som en del av et friluftsområde og er en viktig biotop. Smertudammen platedam er utformet som en typisk platedam med slak helning på den frontale platen. Platedammen har ikke noe overløp. Det er opplyst at dammen ble bygget i 1954. Bortsett fra at frostveggen er fjernet har dammen ikke tegn til noen ombygninger eller modifikasjoner etter at den ble ferdigbygd. Nedbørsfelt lokalt: 0,09 km2 Nedbørsfelt totalt: 0,09 km2 Midlere avløp: 12 l/s/km2 Reguleringshøyde: (0,0) m Magasinflate ved HRV 23400 m2 Magasinvolum. <0,1 mill. m3 Samlet damlengde: ca. 110 m Største damhøyde: ca. 5 m Byggeår: (1954) Damklasse: 3 Naturlig vannstand +27,93 Samlet damlengde: ca. 80 m Største damhøyde: ca. 5 m
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet. Det skal etableres nye vedlikeholdsfasiliteter for ubåtene på Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen. I tillegg vil det være behov for omfattende oppgradering av eksisterende anlegg knyttet til ubåtvåpenet på Haakonsvern og Ramsund (Nordland). Anleggene på Haakonsvern vil bestå av vedlikeholdsfasiliteter med tilhørende kaier, utvidelse av eksisterende kaier, utdyping av sjøbunn, utvidelse og modifisering av div. eksisterende bygg. På Ramsund (Nordland) skal kai modifiseres. Både på Haakonsvern og Ramsund skal transformatorer og ladestasjoner tilpasses for ny ubåtklasse. Vedlikeholdsfasilitetene på Haakonsvern, med tilhørende verksteder, lager og administrasjon er foreslått plassert på et allerede delvis utfylt areal mot sjø med dybdeforhold med sterkt skrånende bunnforhold. Det vil være behov for en betydelig økning av dette arealet. Økning vil skje ved ytterligere utfylling i sjøfront og tomten kan muligens også utvides på land.
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet. XXXX har i dag et avløpsrenseanlegg på Grødaland industriområde. I tilknytning til dette skal det etableres et biogassanlegg for behandling av slammet derfra og fra XXXXx øvrige avløpsrenseanlegg sør i IVAR-regionen. I tillegg skal slam fra andre regioner og organisk avfall fra næringslivet kunne behandles i biogassanlegget. Innen noen år skal det også bygges et mottaks- og forbehandlingsanlegg for våtorganisk husholdningsavfall i tilknytning til biogassanlegget og biosubstratet vil da bli behandlet der. Etter forbehandling og termisk hydrolyse føres slam og biosubstrat til 2 stk råtnetanker, hver på ca 4000 m3. I råtnetankene produseres biogass som ledes til en gasstank. Det utråtnede slammet skal avvannes og pumpes til et forbrenningsanlegg på området. Når dette er ute av drift pumpes avvannet biorest til slamsilo for transport ut fra området. I bebyggelsesplanen er det også avsatt plass til et anlegg for gjenvinning av næringsstoffet i rejektet fra biogassanlegget. Biogassen skal oppgraderes til naturgasskvalitet og føres ut på naturgassnettet, mens energien som kreves leveres som damp fra forbrenningsanlegget. Som back-up-løsning skal det etableres komplett anlegg for egen produksjon av damp ved bruk av biogass eller naturgass.
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet. Det skal opprettes en fullt oppsatt Kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger (Porsangmoen, GP), underlagt Finnmark Landforsvar (FLF), basert på vernepliktig personell med evne til oppklaring, overvåkning og strid. Avdelingen skal bidra til å videreutvikle landmaktens rolle i allierte fellesoperasjoner og ha evne til å lede langtrekkende ild. Videre må avdelingen ha evne til å understøtte egne operasjoner over tid, herunder ivaretakelse av funksjoner som samband, ingeniør, logistikk og medisinsk evakuering. Økt permanent tilstedeværelse i Finnmark medfører behov for betydelige investeringer knyttet til nybygg og fornyelse av eksisterende eiendom, bygg og anlegg. Det vil også være konsekvensbehov knyttet til etableringen av FLF i Troms og Finnmark. Investeringene er i størrelsesorden 1,5 MRD NOK.
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet. (eget vedlegg)
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet. Statens vegvesen Region midt har utarbeidet forslag til reguleringsplan for strekningen E6 Røskaft - Xxxxxxxxxxxxx x Xxxxxx kommune. Strekningen er om lag 16 km lang og er den største delparsellen i prosjektet E6 Ulsberg-Melhus. E6 Røskaft - Xxxxxxxxxxxxx planlegges som en 4-felts motorveg etter standardklasse H8 med fartsgrense 100 km/t og har en ÅDT som er beregnet til å variere mellom 12000 til 14000 i år 2040. I perioden 2007-2012 har det vært arbeidet med kommunedelplan for strekningen, denne er vedtatt, og arbeidet med reguleringsplanen er basert på vedtatt vegtrasé med nødvendige justeringer.
Sample 1
Beskrivelse av prosjektet 
Sample 1

Related to Beskrivelse av prosjektet

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Gjenopptagelse av leveringen Ytelser som er rettmessig stanset av Fjordkraft på grunn av manglende betaling, vil normalt ikke bli gjenopptatt før all gjeld til Fjordkraft, inkludert kostnader ved stansing og gjenopptagelse, er betalt. Slike utgifter skal spesifiseres på fakturaen på en slik måte at det muliggjør kontroll for kunden. Fjordkraft kan sette som vilkår for gjenopptagelse at kunden stiller sikkerhet for betalingsforpliktelsen, jmf. 1.3 sikkerhetsstillelse.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.