Budsjettmessige konsekvenser Eksempelklausuler

Budsjettmessige konsekvenser. De budsjettmessige konsekvensene av en heving av salærsatsen står sentralt i departementets innlegg. Det er generelt vist til at norsk økonomi nå er i en situasjon med lav arbeidsledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser, kan forsterke presset på priser og lønninger og dermed legge en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken på pengepolitikken. Finanspolitikken bør bidra til å dempe aktivitetsnivået i økonomien, og er myndighetenes viktigste felt for styring av den økonomiske aktiviteten. Det vises så til at en betydelig andel av utgiftspostene på statsbudsjettet er bundet av lover og tidligere vedtak. Slik rådet forstår dette, legger departementet til grunn at den offentlige rettshjelpsatsen i denne sammenheng må vurderes som en regelstyrt kostnad. Departementet har vurdert hvor mye det vil koste å imøtekomme Advokatforeningens forslag, og har vist til følgende tabell: 1 130 9 15 17 1 140 19 31 35 1 150 29 47 53 1 160 39 63 72 1 170 49 80 90 1 180 59 96 109 1 190 69 112 127 1 200 79 128 146 1 400 279 453 514 1 500 379 616 698 1 600 479 778 882 Departementet kommenterer tallene slik: «De reelle merutgiftene for årene etter 2023 vil bli høyere enn hva som er angitt i tabellen nedenfor hvis også forskjellen mellom rettshjelpsatsen og satsene i privatmarkedet skal bli mindre enn i dag. Årsaken til dette er at satsene i privatmarkedet øker mer på årlig basis enn det generelle prisnivået. Departementet anslår på denne bakgrunn at det over en periode på 10 år vil koste om lag 10 milliarder kroner å imøtekomme Advokatforeningens forslag til kompensasjon fullt ut. Dette anslaget legger til grunn at satsen økes til det foreningen mener er en bærekraftig sats i 2023 [1523 kroner], og at reisegodtgjøringsandelen økes fra 70 til 100 prosent samme år.» Salærrådet skal ifølge mandatet vektlegge de budsjettmessige konsekvensene knyttet til vår anbefaling. Vi finner det i denne sammenheng naturlig å ta utgangspunkt i tabell 4, se avsnitt 6. Generelt må kostnadene til fri rettshjelp ved domstolsbehandling vurderes i lys av tiltak med sikte på mer effektiv domstolsbehandling. Domstolskommisjonen har i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt foreslått flere tiltak som skal sikre en mer effektiv tvistesaksbehandling i første instans, se utredningen kapittel 22. Vi viser også til endringene i straffeprosessloven ved lov 18. juni 2021 nr. 122 (aktiv ...