Direkte deltakende kontrakt Eksempelklausuler

Direkte deltakende kontrakt. Noen forsikringskontrakter gir poliseholderen mulighet til å få en andel av kontraktens investeringsavkastning i tillegg til kompensasjon for tap knyttet til den forsikrede risikoen. Slike forsikringskontrakter er i IFRS 17 omtalt som direkte deltakende kontrakter. En forsikringskontrakt er en direkte deltakende kontrakt hvis alle vilkårene i paragraf B101(a)-(c) er oppfylt ved kontraktsinngåelse, se punkt (a)-(c) nedenfor: (a) kontraktsvilkårene angir at poliseholderen deltar i en klart identifisert portefølje av underliggende elementer (jf. paragraf B105-B106); (b) foretaket forventer å betale til poliseholderen et beløp som tilsvarer en betydelig andel av virkelig verdi-avkastningen på de underliggende elementene (jf. paragraf B107); og (c) foretaket forventer at en betydelig andel av enhver endring i de beløp som skal betales til poliseholderen vil variere med endringer i virkelig verdi av de underliggende elementene (jf. paragraf B107). Det er i definisjonen av en direkte deltakende kontrakt brukt bestemt form av begrepet «poliseholder», dvs. «poliseholderen». Vurderingen av om en forsikringskontrakt er en direkte deltakende kontrakt skal derfor i utgangspunktet foretas på kontraktsnivå som høyeste aggregeringsnivå. Av paragraf B103 følger det imidlertid at man ved måling av kontantstrømmer skal ta hensyn til kontantstrømmer som går til eller fra andre poliseholdere. Vilkåret i paragraf B101(a) om at kontraktsvilkårene angir at poliseholderen deltar i en klart identifisert portefølje av underliggende elementer utelukker ikke at foretaket kan variere beløpene som betales til poliseholderen, jf. paragraf B105. Koblingen til de underliggende elementene må imidlertid kunne kontrolleres. Porteføljen av underliggende elementer kan omfatte alle slags elementer, f.eks. en referanseportefølje med eiendeler, foretakets netto eiendeler, eller en bestemt undergruppe av foretakets netto eiendeler, så lenge de er klart definert i kontrakten, jf. paragraf B106. Det følger videre av paragraf B106 at det ikke dreier seg om en klart identifisert portefølje av underliggende elementer hvis foretaket kan endre sammensetningen av de underliggende elementene med tilbakevirkende kraft. Av paragraf B107 fremgår det at foretaket skal tolke begrepet «betydelig» i paragraf B101(b) og paragraf B101(c) i lys av at direkte deltakende kontrakter er kontrakter som i tillegg til å gi forsikringsdekning inneholder investeringsrelaterte tjenester, og at foretaket mottar en godtgjørelse ...

Related to Direkte deltakende kontrakt

  • Kontraktsvilkår 1.Fjordkrafts avtalekategorier

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Kontrakt Med Kontrakt avses det avtal rörande anskaffning från Ramavtalet som upprättas mellan Avropsberättigad och Ramavtalsleverantören efter Avrop.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • LANDBRUKSDIREKTORATET Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Pesticider og naturstoffkjemi /Xxxxxxxx Xxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 20.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 33 Fra: 20.03.2023 Dokumenttype: I, U, N, X Ansvarlig enhet: Alle Til: 26.03.2023 Journalenhet: Alle Saksansvarlig: Alle Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Skadedyr og ugras i skog-, jord- og hagebruk /Xxxxxxx Xxx.dato: 17.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: Tørresen 52 Avskrevet: Journaldato: 21.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Divisjon for skog og utmark /Xxxxx Xxxxxx Xxxxx Dok.dato: 21.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 39 Avskrevet: I, 19/01007-31 Informasjon om nye prosjekter og vårens medlemsmøte 27.04.2023 - Framsenteret Framsenteret - Møter Framsenteret /Xxxxx Xxxxxxxxx Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Vilt og utmarksressurser /Xx Xxxxx Xxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 20.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 013 I, 19/01226-26 Nytt vedtak i sak 138264 - Innvilget søknad om utsatt frist for å gjennomføre og sluttrapportere på prosjektet - Ny frist 01.06.2023 Kartlegging av plantevernmidler i jordbruksjord og mulig virkning på jordhelse og jordkvalitet - Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler - tilskudd til nasjonale prosjekter 2020 - 51555

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.