Direkte skader og tap Eksempelklausuler

Direkte skader og tap. Nettselskapet er kun ansvarlig for direkte skade og tap som tilknytning av det elektriske anlegg til overføringsnettet forårsaker når skaden eller tapet er voldt ved uaktsomhet fra Nettselskapets side. Nettselskapet er ikke ansvarlig for skader eller tap som kan oppstå ved rettmessig inn- og utkopling.
Direkte skader og tap. Nettselskapet er ansvarlig for direkte skade og tap som tilknytning av den elektriske anlegg til distribusjonsnettet eller regionalnettet forårsaker. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at skaden eller tapet skyldes årsaker utenfor selskapets kontroll, som selskapet ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av. Det vises for øvrig til § 1 og til ansvarsbestemmelsene i nettleieavtalen for næringskunder m.v. Nettselskapet er ikke ansvarlig for skader eller tap som kan oppstå ved rettmessig inn - og utkobling.
Direkte skader og tap. Nettselskapet er kun ansvarlig for direkte skade og tap som tilknytning av den elektriske anlegg til overføringsnettet forårsaker når skaden eller tapet er voldt ved uaktsomhet fra Nettselskapets side. Nettselskapet er under ingen omstendighet ansvarlig for skade og tap som den elektriske kraft forårsaker dersom Kunden ikke har sikret apparater og utstyr med vern eller andre tiltak for de påkjenninger som utstyret må påregnes å kunne bli utsatt for, jf. forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FOR-1998-11-06-1060) og NEK 400 (Norsk elektroteknisk norm – elektriske lavspenningsinstallasjoner). Kunder som er særlig avhengig av sikker og stabil strømleveranse plikter selv å iverksette egnede sikkerhetstiltak, for eksempel anskaffelse av nødstrømsaggregat, alternativ energiforsyning eller lignende. Unnlatelse av å iverksette slike egnede sikkerhetstiltak kan medføre at eventuell erstatning nedsettes eller bortfaller.
Direkte skader og tap. Partene er kun ansvarlig for direkte skade og tap som forvoldes som følge av en hendelse som betinger ansvar i henhold til punkt 11.1. Nettselskapet er ikke ansvarlig for skader eller tap, verken direkte eller indirekte, som kan oppstå hos Nettkunden ved rettmessig Utkobling. Dersom Nettselskapet blir erstatningsansvarlig overfor Nettkunden som sluttbruker etter individuell KILE-avtale inngått i medhold av forskrift, skal det erstatningsbeløp som Nettselskapet blir ansvarlig for etter KILE-avtalen, komme til fradrag i en eventuell annen erstatning som skal betales som følge av hendelsen etter denne Kontrakten. Den skadelidende part har plikt til å gjøre det som er mulig for å begrense omfanget av skaden. Dersom skadelidte ikke iverksetter tiltak som kan begrense skadeomfanget skal erstatningen tilsvarende avkortes.
Direkte skader og tap. Nettselskapet er kun ansvarlig for direkte skade og tap som følge av feil og mangler ved leveransen når skaden eller tapet er voldt ved uaktsomhet fra nettselskapets side. Nettselskapet er ikke ansvarlig for indirekte skader og tap som påføres anleggseier eller nettkunde med mindre skaden er forvoldt ved en grov uaktsom handling fra nettselskapets side. Som indirekte skade og tap (følgeskader) regnes blant annet: • tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd) • tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt • tap som nettkundens kunder har lidt • tap som følge av skade på annet enn nettkundens anlegg, apparater eller annet enn gjenstander som har nær og direkte sammenheng med anlegget eller apparatenes forutsatte bruk • tap som følge av brannskader på bygninger mv
Direkte skader og tap. Nettselskapet er kun ansvarlig for direkte skade og tap som tilknytning av den elektriske anlegg til overførings- nettet forårsaker når skaden eller tapet er voldt ved uaktsomhet fra Nettselskapets side. Nettselskapet er under ingen omstendighet ansvarlig for skade og tap som den elektriske kraft forårsaker dersom Kunden ikke har sikret apparater og utstyr med vern eller andre tiltak for de påkjenninger som utstyret må påregnes å kunne bli utsatt for, jf. forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FOR-1998-11-06-1060) og NEK 400 (Norsk elektroteknisk norm – elektriske lavspen- ningsinstallasjoner).

Related to Direkte skader og tap

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen