Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Eksempelklausuler

Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. I hver etasje monteres underfordelinger i bygningsmessige nisjer. Entreprenør må bestemme behov for antall fordelinger i hver etasje. Underfordelingene plasseres med betjening fra korridor. Alle underfordelinger skal ha 30% reserveplass til elektrisk og fysisk utvidelse. Følgende uttak skal leveres og monteres: • Alle rom skal minimum ha en stikkontakt ved dør på +800. • I alle fellesarealer/ korridorer monteres stikk hver 10. meter, stikkontaktene skal være på egne kurser. • Kontorarbeidsplass 4 stk. 3-veis stikkontakter fordelt på 2 stk. kurser. Maks 5 arbeidsplasser pr kurs. • Stille-/multirom 2 stk. 3-veis stikkontakter. • Møterom 4 stk. 3-veis stikkontakter fordelt på 2 stk. posisjoner i rommet for opplegg til skjermer. • Sosiale soner 1 stk. dobbelt stikk for hver 10m². • Kopi/printer, 4 stk. 3-veisstikkontakter fordelt på 2 stk. 16A kurser. • Xxxxx rekvisita som «alle rom». • HCWC dobbel stikk ved vask. • Garderobe med dusj, stikk ved speil/vasker. • Xxxxxxxxx som «alle rom». • Lager PBU 5 stk. dobbelt stikk fordelt på hele rommet. • Lager forsterket 4 stk. dobbelt stikk fordelt på hele rommet. • Vaskerom, dobbel stikkontakt ved dør samt nødvendige uttak for alle vaskemaskiner og tørketromler i rommet. Alt utstyr skal ha separate 16A kurser enkel stikk. • Renholdssentral, dobbel stikkontakt ved dør og 2 doble stikk iht bruker ønsker. I tillegg skal det medtas uttak for 5 stk. vaskesøyler vask/ tørk, moppevaskemaskin og ladepunkt for gulvvaskemaskin. Alt utstyr skal ha separat stikk og kurs. • Avfallshåndtering, dobbel stikkontakt ved dør og 2 doble stikk iht bruker ønsker. Nødvendige uttak for alt utstyr i rommet. • Kursopplegg til hvitevarer (P≥2kW) og teknisk utstyr medtas med separate kurser og stikkontakt til hver komponent. Det medtas komfyrvakt til kokeplater og eget stikk med tidsavhengig automatikk på kurs til alle kaffetraktere og vannkokere. • Kursopplegg til alt utstyr i minikjøkken, kjøkken mikro, kjøleskap, ventilator, etc. • Det monteres utendørs stikk ved alle innganger på egen 16A/C kurs. • Det monteres dobbel 2x16A og 4x16A stikkontakter på egne kurser i alle tekniske rom. Det kan benyttes kombikontakt. • Det skal medtas komplett kursopplegg for utvendige persienner med styring som er beskrevet under kapittel 23, Yttervegger. Bryter for persiennestyring monteres i kanal i de enkelte rom. Anlegget tilkobles brannalarmanlegg for overstyring i tillegg til SD anlegg • I gulvbrønn i møterom monteres 2 stk. 3-veis stikk i tillegg til utta...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Merkespenning: 400V TN. Alle fordelingene skal bygges iht. NEK EN 60 439-3 for betjening av usakkyndig personell. Indre inndeling utføres iht. form 2B. Underfordelingers materiell og utstyr skal være av enhetlig fabrikat og type. Fordelingene skal være fabrikklaget og dimensjonert for aktuell last og kortslutning og for de termiske, elektriske og mekaniske påkjenninger de kan bli utsatt for. Alle vern skal tilpasses foranliggende og etterliggende vern/sikringer med hensyn på selektivitet. Det skal som hovedregel være total selektivitet mellom alle vern i anlegget. Hver fordeling skal være utstyr med skillebryter eller effektbryter slik at hele fordelingen kan gjøres spenningsløs, fra fordelingsfront. Fordelingens front skal ha varig merking som viser fordelingsnummer og spenningssystem. På innsiden merkes kurser og komponenter iht. enlinjeskjema som også plasseres i fordelingen. Det benyttes jordfeilautomater i alle fordelingene. Ved overlevering skal det være minst 4stk. 16A/C-2-polt reservekurser i hver fordeling. For fremtidig behov avsettes plass for 50% utvidelse. Alle fordelinger, både frittstående skap og nisjer, utføres med lys og 16A-2polt stikk innebygd. Kokestrøm til felleskjøkkener skal styres av adgangskontroll. Nødvendig styring inkl. grensesnitt mot adgangskontrollanlegget skal ivaretas. Det skal minimum leveres fordelinger på følgende lokasjoner: Fordeling Utførelse og plassering Kom ment ar 432.001 Hovedfordeling i sokkel 433.001 Underfordeling 434.001 VVS fordeling 433.101 Underfordeling 433.102 Underfordeling 433.103 Underfordeling 433.104 Underfordeling 433.201 Underfordeling 433.202 Underfordeling 433.203 Underfordeling 433.204 Underfordeling Tavlenisjer vist på arkitekttegningene er veiledende mht størrelse. Dette vurderes videre i detaljprosjektet. Det skal være god tilgang til alle kabelføringer og branntetting i nisjene. Fordelinger skal termograferes og rapport legges frem ved overtagelse og ved 1års.befaring. Termografering skal også gjentas ved utløp av garantitid og legges frem ved 3års. befaring. Dette utføres ved antall størst belastning gjennom året, resultat skal inngå i FDV- dokumentasjon. Her medregnes komplett kursopplegg for generelle stikkontakter, utstyr, belysning, nødlys inkl. tilhørende buss-systemer. Kursopplegget forlegges primært på kabelstiger, skjult i vegg, eller i installasjonskanaler, som angitt i kapittel 41. Uttak leveres i hvit utførelse. Alle uttak skal være varig merket på hensiktsmessig måte med forde...
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. I hver leilighet monteres innfelt el- og multimediaskap komplett med utstyr: Hovedsikring, digital energimåler, nødvendig vern, automater med kombivern for alle kurser, dimensjonert med 30% reserveplass Alt utstyr i.h.h.t. gjeldende forskrifter. Alle utgående kurser utføres generelt som skjult anlegg. Alle boliger er planlagt med vannbåren varme, gulvvarme og radiatorer. Det vises her til kap.
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Under dette kapitel er det medregnet fordeling til alminnelig bruk og kursopplegg til alminnelig forbruk.
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. 4331 Fordelinger til alminnelig forbruk Underfordelingene utføres som stålplateskap plassert i egne avlåste rom, kfr. tegning. Det benyttes lastskillebryter foran fordelingen, og automatsikringer med integrert jordfeilvern for utgående kurser. Alle kurser termineres på rekkeklemmer. Underfordeling skal kunne gjøres spenningsløs uten å påvirke andre underfordelinger. Underfordelingene utføres for usakkyndig betjening ihht. tavlenormen. Utendørsbelysningen skal der annet ikke er anmerket, styres via SD anlegget. Tilkobling til SD anlegget skjer enten direkte i undersentral eller til rekkeklemmer i de respektive sentraler. Skilletransformatorer benyttes for el.tilførsel for lydstudioer og lignende rom, for å unngå elektrisk støy (brum).
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Det etableres underfordeling for alminnelig forbruk i renseanlegget, komplett med nødvendig utrustning. Denne plasseres hensiktsmessig med tanke på betjening og tilgjengelig plass. Fordelingen skal forsyne lys, stikk og varme i renseanlegget, samt teleteknisk utstyr som blant annet automatisk adgangskontroll, innbruddsalarm og brannsentral. Stigekabel, vurdering av antall kurser, kursstørrelse og omfang prosjekteres av entreprenør. Det skal være tilgjengelig 30 % reservekapasitet. Alt utstyr iht. gjeldende forskrifter. • For kontorarbeidsplass monteres 4 stk. trippeluttak i kanal. Delt opp med 2 forskjellige kurser. • I tekniske rom og prosesshall monteres industristikk 4/16 A + j. I prosesshall monteres også industristikk 2/16 A + j (230 V), og 4/32 A + j. • Det monteres hensiktsmessig stikk for rengjøringsmaskin i VF. • Det suppleres med stikk i henhold til norm i øvrige rom. • Antall uttak listet over er minimum. Under detaljprosjekteringen innhentes nøyaktige brukerkrav til uttaksplassering og innredningsplaner før kursopplegg detaljeres. Som anført i NS 3931 skal det generelt benyttes doble 16 A stikkontakter dersom ikke annet er angitt eller blir avtalt. Utplassering av stikkontakter etc. koordineres med byggherre i detaljprosjektfasen.
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Det skal medregnes komplett kursopplegg for innendørs- og utvendig belysning, stikkontakter og el- varme. Kursopplegg for dette hentes i nærmeste fordeling i eksisterende bygg. Nødvendige ombygninger i tavle skal medberegnes. Kursopplegg for belysning i sittebenker på betongterrasse skal medberegnes i opsjonspris for denne.
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Krafttilførsel til lys, stikkontakter, direkte elvarme, og normalt teleteknisk utstyr Det skal sørges for rikelig tilgang til stikkontakter i brukervennlig høyde og på flere vegger. Brytere må kunne betjenes fra rullestol. Brukervennlig høyde er rundt 1 meter over gulvnivå. Stikkontakter skal være sorte og av typen Elko plus eller tilsvarende og ligge flush med vegg. Plassering av punkter skal bestemmes i samråd med bruker. TV-kontakter og ruterplassering skal medtas i foaje, personalrom og allrom. Plassering av punkter skal bestemmes i samråd med bruker.
Sample 1
Elkraftfordeling til alminnelig forbruk. Kursopplegg for alminnelig bruk
Sample 1

Related to Elkraftfordeling til alminnelig forbruk

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Alminnelige bestemmelser Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3). Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: