Forberedelser til anbudspiloten Eksempelklausuler

Forberedelser til anbudspiloten. Forberedelsesfasen for anbudspiloten med PCSK9-hemmere startet høsten 2021. Sentrale elementer i forberedelsesfasen var blant annet • inngåelse av samarbeidsavtale om anbud mellom Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Sykehusinnkjøp • fastlegging av prosess for, og oppnevning av spesialist- og brukergruppe • fastlegging av mandat for spesialist- og brukergruppen • praktisk tilrettelegging for deltakelse i spesialist- og brukergruppen • planlegging og koordinering av informasjon og kommunikasjon til omgivelsene Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Xxxxx har alle viktige oppgaver knyttet til forvaltningen av blåreseptordningen. Sykehusinnkjøp har på sin side fagkompetanse til å gjennomføre innkjøp, gjennomføre prisforhandlinger og foreta anskaffelsesprosesser i henhold til lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Sykehusinnkjøp har gjennomført anbud på legemidler i spesialisthelsetjenesten siden 1990-tallet. I forbindelse med forarbeidet til anbudspiloten, jf. omtale i kapittel 1, ble mulige alternativer for hvordan konkurranseutsetting av legemidler under folketrygden kunne organiseres, drøftet og vurdert i ulike arbeidsgrupper. Det ble konkludert med at det vil være lite hensiktsmessig å bygge opp nye enheter og systemer for anbud, fremfor å utnytte allerede eksisterende kompetanse og ressurser. Et viktig hensyn var også at oppgave- og ansvarsfordeling måtte være avtalt og klarlagt før man startet arbeidet med en anbudspilot, slik at samarbeidet kunne foregå mest mulig effektivt på tvers av etatene, og med minst mulig behov for prinsipielle avklaringer underveis. Ettersom det også var stor offentlig interesse rundt arbeidet, var et annet viktig hensyn å legge til rette for informasjon om hvordan gjennomføringen av en anbudspilot skulle foregå overfor omverden og berørte aktører. Det ble derfor besluttet at prinsippene for samhandling mellom berørte etater skulle nedfelles i en egen samarbeidsavtale. Avtalen ble inngått mellom Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp og Helsedirektoratet 17. desember 2021, og ble utformet i samarbeid mellom jurister i de tre etatene. Samarbeidsavtalen legger i noen grad til grunn de samme prinsippene for rolle- og oppgavefordeling som en eksisterende samarbeidsavtale om bestilling og finansiering av prisforhandlinger og refusjonskontrakter. Denne har vært benyttet siden 2017, og har fungert i henhold til forutsetninger og intensjoner. I samarbeidsavtalen beskrives partenes roller og oppgaver i forbindelse med bestilli...

Related to Forberedelser til anbudspiloten

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter del I og del III i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4