GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR Eksempelklausuler

GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR. Standard tilknytningsvilkår regulerer forholdet mellom Nettselskapet og eieren av den elektriske installasjon som er eller blir tilknyttet overføringsnettet. De til enhver tid gjeldende tilknytningsvilkår skal være tilgjengelig, eksempelvis på Nettselskapets hjemmeside. Tilknytning av en elektrisk installasjon kan også berøre forholdet til en grunneier eller andre som disponerer rettigheter over en eiendom uten at disse er identiske med, eller kan identifiseres med, installasjonseier. Forholdet mellom Nettselskapet og disse reguleres av tilknytningsvilkårene og eksempelvis av servituttloven, jf. lov um særlege råderettar over framand eigedom (LOV-1968-11-29) i tillegg til eventuelt særskilt inngått avtale eller grunnerverv gjennomført på annen måte. Ansvarsforholdet mellom Nettselskapet og Kunder er beskrevet i standard nettleievilkår. De samme prinsipper gjelder så langt de passer også for forhold som reguleres i standard tilknytningsvilkår. Noen hovedprinsipper er gitt i pkt. 8. For å få en fyldigere forståelse av ansvarsforholdet, henvises det til standard nettleievilkår. Ved tvil om forståelsen av begreper og uttrykk som er brukt i standard tilknytningsvilkår skal, med mindre noe annet fremkommer uttrykkelig eller fremgår av sammenhengen, definisjonene i definisjonsliste vedlagt tilknytningsvilkårene, legges til grunn.
GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR. Tilknytningsvilkårene regulerer forholdet mellom nettselskapet som eier av distribusjons- og regionalnettet (nettanlegg) og eieren av det elektriske anlegg som skal eller er tilknyttet nettselskapets nettanlegg. Betingelsene for uttak av elektrisk kraft fra nettselskapets nettanlegg reguleres av nettleievilkårene mellom nettselskapet og nettkunden. Tilknytning av en installasjon til nettselskapets nettanlegg kan også berøre forholdet til en grunneier eller andre som disponerer rettigheter over en eiendom uten at disse er identisk med installasjonseier. Forholdet mellom nettselskapet og disse reguleres også av standard tilknytningsvilkår, når dette fremgår av den enkelte paragraf.
GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR. Ansvar for personskade reguleres ikke av disse nettleie- vilkårene. Det vises til alminnelige erstatningsregler. Nettselskapet skal ikke utlevere opplysninger som ved- rører Xxxxxx eller hans næringsvirksomhet til utenfor- stående , unntatt når utlevering av slike opplysninger skjer: • med samtykke fra den opplysningen gjelder • med hjemmel i lov, eller i forskrift gitt med hjem- mel i lov eller Standard tilknytningsvilkår regulerer forholdet mellom Nettselskapet og eieren av den elektriske installasjon som er eller blir tilknyttet overføringsnettet. De til enhver tid gjeldende tilknytningsvilkår skal være tilgjengelig, eksempelvis på Nettselskapets hjemmeside.
GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR. Disse tilknytningsvilkårene gjelder, dersom ikke annet er avtalt, for eiere av elektriske anlegg som er næringsdrivende, offentlige organer, organisasjoner og alle andre enheter som ikke reguleres av LOV 2002-06-21 nr 34 Lov om forbrukekjøp. Tilknytningsvilkårene regulerer forholdet mellom nettselskapet og eieren av det elektriske anlegget som skal tilknyttes, eller er tilknyttet, distribusjonsnettet eller regionalnettet. Bruken av distribusjonsnettet eller regionalnettet til uttak av kraft reguleres av nettleieavtalen mellom nettselskapet og brukeren av det elektriske anlegget (d.v.s.nettkunden). Tilknytning av et elektrisk anlegg til nettet vil i noen tilfeller berøre flere parter enn anleggseieren. Dette kan være grunneiere eller andre rettighetshavere. Forholdet mellom nettselskapet og disse partene berøres også i tilknytningsvilkårene. Når forhold som vedrører andre enn nettselskapet og anleggs- eieren er tatt med i tilknytningsvilkårene er det fordi de reguleringene som vedrører disse partene følger av annen lovgivning, eller av rettspraksis. Selv om hjemmelen for disse reguleringene må søkes uten- for tilknytningsvilkårene, er reguleringene av praktiske årsaker kortfattet gjengitt i tilknytningsvilkårene slik at man skal få en mest mulig fullstendig sammenstilling av de rettregler som gjelder når en så sammen- satt og mangesidig operasjon som tilknytning av et elektrisk anlegg til distribusjonsnettet skal skje. Ansvarsforholdene mellom nettselskapet og nettkundene er regulert i nettleieavtalen. De samme reguleringer gjelder så langt de passer også for forhold som reguleres i tilknytningsvilkårene. Noen hovedprinsipper er gitt i § 8. For å få en bredere forståelse av ansvarsforholdet, henvises det til net- tleieavtalen
GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR. Disse tilknytningsvilkårene gjelder i kontraktsforholdet mellom nettselskap og eier av elektriske anlegg (anleggseier) som ikke er forbruker i henhold til definisjonen av forbruker i § 1 i lov om forbrukerkjøp fra 01.07.2016 (forbrukerkjøpsloven). Tilknytningsvilkårene regulerer forholdet mellom nettselskapet og eieren av det elektriske anlegget som skal tilknyttes, eller er tilknyttet, distribusjonsnettet eller regionalnettet. Bruken av distribusjonsnettet eller regionalnettet til uttak av kraft reguleres av nettleie- avtalen mellom nettselskapet og brukeren av det elektriske anlegget (dvs. nettkunden). Ved tvil om forståelsen av begreper og uttrykk som er brukt i disse vilkår skal, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen, definisjonene i vedlagte definisjonsliste legges til grunn.

Related to GENERELT OM TILKNYTNINGSVILKÅR

  • Generelle vilkår a. Disse generelle vilkårene gjelder for betalingsadministrasjon fra Betalservice AS, org. nr. 925160776, («Betalservice»). Avtaleparter er Betalservice og den som er registrert som kunde hos Betalservice. b. Betalservice tilbyr betalingsadministrasjon. Avtale med Betalservice forutsetter en underliggende avtale med et av selskapene Betalservice har tjenesteavtale med («Selskapene»/«Selskapet»). Betalingsadministrasjon er en tilleggstjeneste, og uavhengig av kundens avtale hos Selskapet, slik at avtalen med Betalservice kan sies opp uten at det får betydning for kundens avtale med Selskapet. Likevel slik at avtalen om betalingsadministrasjon med Betalservice, avsluttes når kundens underliggende avtale med Selskapet opphører. Betalservice kan på saklig grunnlag avslå å inngå avtale med kunden. c. På vegne av kunden får Betalservice fullmakt til å motta faktura/fakturainformasjon fra Selskapet. Betalservice får fullmakt til å gjøre opp fakturabeløpet fra Selskapet. På vegne av kunden avtaler Betalservice kreditt fra Selskapet ved at rettidig og fullstendig innbetaling av månedlig beløp til Betalservice innebærer at mislighold ikke inntreffer i forholdet mellom kunde og Selskapet. Innbetaling i forhold til denne avtalen regnes som befriende betaling til Selskapet. Ved mislighold av denne avtalen og/eller mislighold av innbetalinger i forhold til denne avtalen, kan Betalservice bringe denne avtalen til opphør med 14 dagers varsel. Innestående fakturabeløp avregnes mot forfalte faktura fra Selskapet, ved underdekning konstateres mislighold i kundens forhold til Selskapet. d. Selskapet forvalter kundekommunikasjon på vegne av Betalservice. For å sikre enkel tilgang for kunden er derfor all informasjon og kommunikasjon om betalingsadministrasjonen tilgjengelig i Min side hos Selskapet. Kunden er ansvarlig for at Selskapet og Betalservice har korrekt personalia og kontaktinformasjon for kunden. e. Behandling av personopplysninger skjer i henhold til kravene i Personopplysningsloven. Retningslinjer for behandling av personopplysninger. f. Dersom avtalen om betalingsadministrasjon inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted, gjelder bestemmelsene i «Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg mv.» Kunden kan gå fra avtalen innen 14 dager etter at Betalservice har oppfylt sin opplysningsplikt i henhold til angrerettloven. Last ned Angrerettskjema. Dersom kunden benytter seg av angreretten for den underliggende avtalen med Selskapet, oppheves automatisk avtalen om betalingsadministrasjon med Betalservice. g. Avtalen kan ikke overdras uten den andre partens skriftlige samtykke. Kunden samtykker likevel til at avtalen kan overdras til et selskap i samme gruppe eller konsern som Betalservice uten at slikt samtykke kreves. Slik overdragelse kan skje med 14 dagers varsel via egnet forsendelsesmåte. h. Dersom en tvist ikke lar seg løse i minnelighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for de ordinære domstoler med Hordaland tingrett som verneting. Vernetinget er ikke bindende for forbrukere.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.