Hvilke kilder bestemmer aktsomheten? Eksempelklausuler

Hvilke kilder bestemmer aktsomheten?. Hvilke kilder bør være avgjørende for erververs aktsomhet, dersom avhender og de øvrige avtalepartene ikke beskyttes av rettsvernsreglene? Hvorvidt erverver etter omstendighetene kan sies å være i aktsom god tro, må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle. Noen objektive omstendigheter bør imidlertid kunne gi rettsanvenderen en ledetråd. Notifisering til selskapet er et vilkår for rettsvern ved erverv av aksjer i aksjeselskaper. En slik notifisering av omsetningsbegrensninger, herunder en plikt for erverver til å tre inn i avtalen, kan i det konkrete tilfellet ha betydning for erververs gode tro, men det er etter min mening tvilsomt om det gir avtalen rettsvern. Kanskje vil det relevante spørsmålet være om erverver bør undersøke hos selskapet, altså i aksjeeierboken, hos styret eller hos daglig leder, for å ha sin aktsom gode tro i orden. Det kan neppe oppstilles en undersøkelsesplikt. Aksjeeierboken kan ikke antas å ha slike positive virkninger som aksjeeierregisteret har for aksjer i allmennaksjeselskaper, og en henvendelse til styreleder eller daglig leder, kan etter 103 Xxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxxxxx, 1992, s. 30. omstendighetene være lite hensiktsmessig. Når det er sagt, vil jeg ikke utelukke at manglende undersøkelse etter forholdene kan være avgjørende i god tro -vurderingen. Et forhold som kan gi erverver foranledning til å undersøke hos selskapet, er at aksjeeieravtalen har vært et tema i media. Dette er muligens mest aktuelt for allmennaksjeselskapene, og særlig de selskaper som noterer aksjene på et regulert marked, men det kan ikke utelukkes at det også i det konkrete tilfellet kan være aktuelt for aksjeselskaper. Et annet forhold som kan tilsi at erverver bør undersøke hos selskapet, er at selskapet opererer med minimumsvedtekter. I praksis er nok minimumsvedtekter mer hovedregelen enn unntaket, så det kan neppe oppstilles en undersøkelsesplikt på dette området. Neste spørsmål er om erverver bør undersøke med avhender om hans rettigheter er begrenset gjennom avtale. Spørsmålet ligger nært opptil det som allerede har vært diskutert om undersøkelse hos selskapet. Hva gjelder handel med aksjer i aksjeselskaper, i motsetning til aksjer notert på regulert marked, er det som hovedregel direkte kontakt mellom avhender og erverver. Det kan derfor være nærliggende for erverver å forhøre seg om hvilke begrensninger som er knyttet til aksjene. Det må i slike tilfeller kunne stilles strengere krav til erverver, enn hva som gjelder for undersøkelse hos sels...

Related to Hvilke kilder bestemmer aktsomheten?

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • ØVRIGE BESTEMMELSER § 20 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker § 21 Lovendring § 22 Oppløsning. Sammenslutning. Annet opphør

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.