Informasjonssikkerhet og personopplysningssikkerhet Eksempelklausuler

Informasjonssikkerhet og personopplysningssikkerhet. Kulturtanken skal sikre at DKS-portalen ivaretar grunnleggende krav til informasjonssikkerhet og personopplysningssikkerhet. Fylkeskommune og kommune står selv ansvarlig for sikkerheten knyttet til eget bruk av systemet. Kulturtanken skal i samarbeid med driftsleverandør og etter avtale med denne sikre at DKS-portalen har et sikkerhetsnivå som står i samsvar med risikoen. Informasjonssikkerhet i DKS-portalen blir ivaretatt ved kryptering av data, sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i løsningen, og testing og evaluering av alle tiltak som iverksettes for å ivareta sikkerheten. Kulturtanken baserer sitt styringssystem for informasjonssikkerhet på ISO 27001- standarden. I tillegg til tiltakene nevnt over blir personopplysningssikkerhet etter personvernforordningen artikkel 32 ivaretatt gjennom tilgangskontroll til systemer og utstyr som brukes til behandling av personopplysninger, logging av alle kritiske systemoperasjoner, prosesser for å oppdage og håndtere brudd på personopplysningssikkerheten, prosesser for sikkerhetskopiering og gjenoppretting av kritiske systemer og trening og opplæring i personopplysningssikkerhet. Hver av partene skal føre egen protokoll over sin behandling av personopplysninger i henhold til personvernforordningen artikkel 30. Innebygd personvern og personvern som standardinnstilling etter personvernforordningen artikkel 25 blir ivaretatt gjennom de ovennevnte tiltakene i tillegg til at DKS-portalen er programmert med rollebasert tilgangsstyring, dataminimering, ingen sporing av brukere utover systemlogging og mulighet for sletting eller overskriving av personopplysninger i løsningen.

Related to Informasjonssikkerhet og personopplysningssikkerhet

  • Behandling av personopplysninger Leverandøren er dataansvarlig/behandlingsansvarlig for de personopplysninger som behandles i forbindelse med Avtalen, og har ansvaret for at det er iverksatt tiltak som sørger for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet ved behandling av helse- og personopplysninger. Tiltakene skal dokumenteres og Kunden kan på ethvert tidspunkt kreve å få utlevert dokumentasjon som viser at tilstrekkelige og relevante tiltak er iverksatt. Ved tvil om Leverandøren har et tilfredsstillende informasjonssikkerhetsnivå kan Kunden kreve stans i behandlingen av personopplysninger og kreve at personopplysninger som er tidligere behandlet slettet dersom forholdet ikke korrigeres. Manglende tiltak vil anses som vesentlig mislighold av Avtalen. Leverandøren plikter på egen regning å sørge for å rette opp i manglende tiltak slik at behandlingen av helse- og personopplysninger kan gjenopptas.

  • Personopplysninger Behandlingsansvarlig for innsamlede personopplysninger er selger. Med mindre kjøperen samtykker til noe annet, kan selgeren, i tråd med personopplysningsloven, kun innhente og lagre de personopplysninger som er nødvendig for at selgeren skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen. Kjøperens personopplysninger vil kun bli utlevert til andre hvis det er nødvendig for at selger skal få gjennomført avtalen med kjøperen, eller i lovbestemte tilfelle.

  • Sikkerhet Selger utsteder til megler en pantobligasjon med urådighetserklæring som lyder på Kjøpesummen for Eiendommen tillagt ca. 25 %, samlet eller for hver seksjon. Obligasjonen tjener som sikkerhet for den del av Kjøpesummen som er betalt av Kjøper. Obligasjonen skal tinglyses på Eiendommen og slettes så snart alle formaliteter er i orden. Obligasjonen skal ha prioritet etter byggelån og foranstående heftelser. Selger kan ikke kreve oppgjør før obligasjonen er tinglyst.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.