Inngåelse av abonnement Eksempelklausuler

Inngåelse av abonnement. 2.1 Kunden må tegne abonnement for hver enkelt tjeneste («Tjenesten») som til enhver tid tilbys av ice. Kunden tegner abonnement ved telefonbestilling, på nett eller ved at Kunden fyller ut bestillingsskjema hos ice eller ice-autorisert forhandler («Abonnementsavtalen»). Bedriftsavtaler skal inngås gjennom særskilte avtaler hvor det gjelder egne vilkår. Utover vilkårene angitt i Abonnementsavtalen gjelder de Generelle vilkårene, samt spesielle vilkår for hver enkelt tjeneste («Spesielle vil- kårene») inntatt i del B i dette dokumentet. Kunden plikter 2.2 Abonnementet reguleres av Abonnementsavtalen, de Generelle vilkårene og de Spesielle vilkårene som gjelder for det enkelte abonnement eller den enkelte tilleggstjenesten («Abonnementsvilkårene»). De Spesielle vilkårene går ved motstrid foran de Generelle vilkårene. Abonnementsavtalen går ved motstrid foran de Generelle- og Spesielle vilkåre- ne. For det tilfelle at Bruker er en annen enn Kunden, er det Kundens ansvar å sørge for at de til enhver til gjeldende Abonnementsvilkårene er kjent for Brukeren. Kunden svarer for Brukerens brudd på Abonnementsvilkårene/Avtalen. 2.3 Kunden samtykker til at det foretas en kredittvurdering, og ice forbeholder seg retten til å avstå fra å inngå avtale med Xxxxxx, avslutte allerede inngått avtale eller avslå 2.4 ice har fastsatt en generell kredittgrense på NOK 2500 per abonnement. Denne grensen vil kunne justeres av ice etter ices eget skjønn basert på den enkelte kundes kredittverdig- het, forbruksmønster og betalingshistorikk. Ved nådd kreditt- grense kan ice automatisk sperre for visse kostnadsdrivende tjenester og kreve at Kunden uten opphold betaler det påløp- te beløp eller stiller tilfredsstillende sikkerhet for det påløpte beløp. Kredittgrensen er et internt hjelpemiddel for ice og ice garanterer ikke for at abonnementet blir sperret ved nådd kredittgrense.

Related to Inngåelse av abonnement

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • LANDBRUKSDIREKTORATET Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Pesticider og naturstoffkjemi /Xxxxxxxx Xxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 20.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 33 Fra: 20.03.2023 Dokumenttype: I, U, N, X Ansvarlig enhet: Alle Til: 26.03.2023 Journalenhet: Alle Saksansvarlig: Alle Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Skadedyr og ugras i skog-, jord- og hagebruk /Xxxxxxx Xxx.dato: 17.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: Tørresen 52 Avskrevet: Journaldato: 21.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Divisjon for skog og utmark /Xxxxx Xxxxxx Xxxxx Dok.dato: 21.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 39 Avskrevet: I, 19/01007-31 Informasjon om nye prosjekter og vårens medlemsmøte 27.04.2023 - Framsenteret Framsenteret - Møter Framsenteret /Xxxxx Xxxxxxxxx Journaldato: 20.03.2023 Tilgangskode: U Saksbehandler: Vilt og utmarksressurser /Xx Xxxxx Xxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 20.03.2023 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: 013 I, 19/01226-26 Nytt vedtak i sak 138264 - Innvilget søknad om utsatt frist for å gjennomføre og sluttrapportere på prosjektet - Ny frist 01.06.2023 Kartlegging av plantevernmidler i jordbruksjord og mulig virkning på jordhelse og jordkvalitet - Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler - tilskudd til nasjonale prosjekter 2020 - 51555

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.