Kjøpekontraktens gyldighet Eksempelklausuler

Kjøpekontraktens gyldighet. Kjøpekontrakten vil være ugyldig dersom den er proforma, eller eksempelvis fremkalt ved svik, jf avtaleloven § 30. Det fremgår av gjennomgangen ovenfor at saksøkte og advokat Xxxxxxxx arbeidet med å få prisen ned til et minimum, dette for å unngå at saksøkte skulle betale arveavgift på den verdien som oversteg den fiktive kjøpesum. Saksøkte har villedet sine foreldre – og saksøkerne – til å tro at saksøkerne skulle få hver sin tomt, og at de i tillegg skulle få dele likt den gevinst saksøkte har hatt i perioden etter 2. desember 1974, herunder få tildelt ytterligere tomteareal relatert til saksøktes bortfeste av eiendom, jf kjøpekontraktens bestemmelser om gevinst ved salg og bortfeste. At saksøkte senere følte seg presset til å betale i overkant av kr 100.000,- til saksøkerne, er ikke relevant mht saksøktes motiv da kjøpekontrakten ble inngått. Verken eiendommene eller verdien av disse er blitt overført til saksøkerne. Kjøpekontrakten og overdragelsen førte verken til byrde eller fordel for selger, men bestemte bare hvordan formuen skulle forvaltes og fordeles etter deres død. Det saksøkte ønsket å oppnå, var å få kontroll over hele arven (også søsknenes del), holde eiendommen utenfor skiftet, samt å unngå å måtte betale for eiendommene. For å tjene disse formål utarbeidet han og advokat Xxxxxxxx den nevnte kontrakt hvor søsknene kort sagt ble lovet likebehandling, men i realiteten ikke skulle få noe. Man står altså overfor et svikefullt proformaarrangement som var ment å dekke over saksøktes svikaktige hensikter. I og med at kjøpekontraktens viktigste element – kjøpesummen – aldri ble honorert, at det ikke ble betalt renter og avdrag på en eventuell pantobligasjon, samt at saksøktes intensjon var å unngå å betale samt å beholde saksøkernes eiendommer, kan vi slå fast at kjøpekontrakten aldri var ment å ha en reell virkning (bortsett fra å overføre eiendomsretten til saksøkte), og at den virksomhet som skulle ha vært overdratt i medhold av kjøpekontrakten rent faktisk var i Ove og Rakel Hyggens eie ved deres bortgang. Det har ingen betydning at saksøkte har sittet som hjemmelshaver over eiendommene. Det er det reelle forhold som er avgjørende, ikke det formelle. Avtalen, kjøpekontrakten av 2. desember 1974, var åpenbart ikke gjensidig bebyrdende. Saksøkte skulle betale kr 50.000,- for en virksomhet verdt omkring kr 1 million. Dersom pantobligasjonen på kr 250.000,- faktisk ble utstedt, har saksøkte uansett ikke betalt verken renter eller avdrag på den, hv...