Kommunalt hastetilbud. Et kommunalt hastetilbud består av to komplementære tilbud: Observasjons plasser for pasienter/brukere som evt. vil kunne trenge rask overføring til sykehus i form av akutt innleggelse, og et lokalt hastetilbud basert på innleggelse i sykehjem eller muligheten til umiddelbart å etablere et forsterket tilbud i hjemmet. Observasjons plasser kan organiseres i et felles akuttmottak (FAM), dvs. der legevakt og sykehus har felles lokaler for mottak av øyeblikkelig hjelp. Observasjons plasser er også aktuelt i samband med store kommunale eller interkommunale legevaktsordninger. I Norge har lokale sykestuer tidligere hatt en funksjon som en kombinasjon av et lokalt hastetilbud og observasjons plasser, særlig i områder med lang transportveg til nærmeste sykehus. I sykehusnære områder har en i mindre grad hatt tradisjon for å etablere slike funksjoner. Observasjons plasser fordrer kontinuerlig tilsyn av sykepleier, samt hyppig legetilsyn uten ventetid. Det er i tillegg behov for tilgang til nødvendig utrustning for aktuell diagnostikk. Til forskjell fra et hastetilbud i sykehjem eller i hjemmet, omtalt over, omhandler observasjons plasser uavklarte symptomer som potensielt kan representere alvorlig sykdom som vil kunne kreve rask innleggelse og behandling. Dette egner seg for et samarbeid mellom mange kommuner og plassering nært sykehus eller i tett samarbeid med sykehus. Der avstandene er store kan det i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten være aktuelt å etablere observasjons plasser ved distrikts medisinske sentra. Flere forsøk med FAM og observasjonssenger viser at man kan redusere antallet innleggelser med et slikt tilbud. Oslo legevakt har 16 observasjonssenger. En norsk undersøkelse fant at et tilbud om sykestue var assosiert med 40 % færre innleggelser i vanlig sykehus hvor det var lang avstand, behov for sykepleie og ønske om å være nær pårørende. Dette omfattet og fungerte også som et alternativ til reinnleggelser. Et lokalt hastetilbud gjelder pasienter/brukere med en akutt eller subakutt funksjonssvikt som skyldes forverring pga. akutt interkurrent sykdom (forbigående mildere sykdom som urinveisinfeksjon, influensa etc. evt. i tillegg til en hoveddiagnose) eller tilbakefall av kronisk sykdom. Forutsetningen er sikker diagnose som kan behandles med de fasilitetene som kommunehelsetjenesten har. Tilbudet gjelder også pasienter/brukere som uten vesentlig risiko kan observeres som f.eks. ved sterk svimmelhet, fall uten tegn til skade, feber, vannlatni...
