Krav på grupprum Eksempelklausuler

Krav på grupprum. 4.1.3.1 Krav på grupprum, eluttag Uppfylls kravet avseende eluttag i grupprum?

Related to Krav på grupprum

  • Gjenopptagelse av leveringen Ytelser som er rettmessig stanset av Fjordkraft på grunn av manglende betaling, vil normalt ikke bli gjenopptatt før all gjeld til Fjordkraft, inkludert kostnader ved stansing og gjenopptagelse, er betalt. Slike utgifter skal spesifiseres på fakturaen på en slik måte at det muliggjør kontroll for kunden. Fjordkraft kan sette som vilkår for gjenopptagelse at kunden stiller sikkerhet for betalingsforpliktelsen, jmf. 1.3 sikkerhetsstillelse.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Krav Til Tilbudet Tilbudet skal være skrevet på norsk. Tilbudet skal leveres elektronisk. Detaljert omfang og filstruktur er presisert her og i avsnittene 5.3 og 5.4. Tilbudet skal bestå av følgende deler – 5 PDF-filer nummerert som under:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Krav Av praktiska skäl begränsas prövningen och utvärderingen av varor till de typfall som Statens inköpscentral angivit för varje anbudsområde. Vara som offereras för ett typfall ska uppfylla samtliga krav, dvs. både utformningskrav och tekniska krav. För varje typfall kan Anbudsgivaren endast offerera en vara, dvs. alternativa varor får inte offereras per typfall. Om anbudsgivaren offererar flera varor i strid med denna regel kommer Statens inköpscentral att välja den vara som står förstnämnd. Varje typfall har en numrering. För varje typfall framgår av detta förfrågningsunderlag inkl. bilagor vilka utformningskrav och tekniska krav som gäller samt vad som ska anges för att styrka uppfyllelsen av kraven. Offererade varor samt tillkommande varor (undantaget tillbehör) ska vara provade enligt de angivna standarderna i detta förfrågningsunderlag. Offererade varor ska vara provade av provningsorgan som är ackrediterade för de angivna tekniska provningarna i detta förfrågningsunderlag. En möbelserie kan i vissa fall täckas av en och samma provning och därför bör t ex en förvaringsenhet provas med den vara som har störst mått och har flest funktioner som luckor, lådor hyllor mm. Vad gäller tekniska krav för möbelklädsel och gardintyger accepterar Statens inköpscentral egenprovningar genomförda av anbudsgivaren eller tillverkaren. Detta gäller även för tekniskt krav G1 för Textila mattor. Om en ny provningsstandard revideras för ett område under ramavtalsperioden kommer Statens inköpscentral även att godkänna provningar baserade på dessa reviderade provningsstandarder. Om en ny provningsstandard fastställs för ett område under ramavtalsperioden kommer Statens inköpscentral även att godkänna provningar baserade på dessa nya provningsstandarder. Statens inköpscentral accepterar att Xxxxxxxxxxxxx offererar varor med godkända provningsresultat för en representativ vara inom ett specifikt varusortiment. Ett exempel är att ett bord i ett speciellt utförande har provats och godkänts. Om ett bord tillkommer inom det specifika varusortimentet där skillnaden bara är en annan kulör eller liknande mindre avvikelse jämfört med det ursprungliga bordet accepterar Statens inköpscentral även detta bord om det offereras. Provningsrapporter ska inte bifogas med anbudet. Om Anbudsgivaren dock väljer att styrka uppfyllelse av ett visst krav med annan provningsmetod än den som Statens inköpscentral angivit, åligger det Anbudsgivaren att skriftligen i anbudet bevisa att resultatet enligt vald provningsmetod styrker uppfyllelsen av aktuellt krav. Beviset ska biläggas anbudet. Beviset/intyget på att annan vald provningsmetod tillämpas accepteras på svenska, danska, norska eller engelska. Anbudsgivaren ska ange vilken provningsmetod som ersätter, av Statens inköpscentral, önskad provningsmetod. För uppfyllande av de tekniska ska-kraven som är ställda i förfrågningsunderlaget accepterar Statens inköpscentral Möbelfaktamärkta offererade typfall, men endast där Möbelfaktamärket är tillämpbart. Statens inköpscentral äger rätt att när som helst under ramavtalsperioden begära in bevis på att vara uppfyller de provningskrav som angivits förfrågningsunderlaget. Alla krav i detta förfrågningsunderlag ska gälla under hela Ramavtalsperioden.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.