Krenkelse av immaterielle rettigheter Eksempelklausuler

Krenkelse av immaterielle rettigheter. 38. Dersom ikke annet er avtalt, skal selgeren i samsvar med punktene 39 – 42 holde kjøperen skadesløs for erstatningskrav fra tredjemann som følge at Produktet krenker patent, opphavsrett eller annen immaterialrett som er beskyttet i Danmark, Finland, Norge, Sverige eller i annet land som partene særskilt har avtalt.
Krenkelse av immaterielle rettigheter. Reglene i NL 09 om selgerens mangelsansvar er utformet slik at de rent Punkt 39 begrenser selgerens ansvar i det tilfelle der krenkelsen er en følge av at Produktet anvendes i et annet land enn det som følger av punkt 38, eller på en måte som avviker fra det som er avtalt eller som selgeren ikke burde forutsett. Det samme gjelder der Produktet anvendes sammen med utstyr eller programvare som ikke er levert av selgeren eller at kjøperen har gjort forandringer i dette. Selgeren svarer heller ikke for krenkelse som ute- lukkende er en følge av at utformingen eller konstruksjonen av Produktet er beskrevet eller spesifisert av kjøperen. Punkt 40 inneholder selve ansvarsregelen og foreskriver at selgeren skal erstatte kjøperen slikt beløp som denne pålegges å betale gjennom retts- kraftig dom eller gjennom forlik som selgeren har godkjent. Selgerens ansvar forutsetter at kjøperen uten ugrunnet opphold skriftlig underretter han om mottatte krav og at selgeren får bestemme hvordan kravet skal imøtegås så vel i som utenfor rettergang. Punkt 41 beskriver hvilke tiltak selgeren må iverksette som følge av at kjøperen ikke kan anvende Produktet pga. en immaterialrettskrenkelse. Det kan enten skje ved at selgeren sørger for at kjøperen får rett til å bruke Punkt 42 foreskriver at kjøperen, dersom selgeren ikke i rett tid oppfyller sine plikter i tråd med punkt 41, skriftlig kan gi selgeren en siste rimelig frist til å oppfylle disse. Slik frist skal ikke være kortere enn én uke. Dersom selgeren ikke oppfyller sine forpliktelser innen fristen, kan kjøperen foreta retting på selgerens kostnad. Det kan skje ved at kjøperen enten sikrer

Related to Krenkelse av immaterielle rettigheter

  • Immaterielle rettigheter Plattformen og innhold på denne eies av Perx eller dennes lisensgivere. Informasjonen er beskyttet gjennom immaterielle- og markedsrettslige lover. Dette innebærer at varemerke, navn, produktnavn, bilder, grafikk, design, lay-out, mv. og informasjon om dette ikke får kopieres eller anvendes uten forutgående skriftlig samtykke fra Perx. Xxxxxx forplikter til å holde Selskapet skadesløs mot krav fra tredjepart som vedrørende Brukers påståtte krenkelse av tredjeparts immaterielle eller andre rettigheter. Brukers rettighet er begrenset til å dra nytte av Plattformen og Tjenesten, herunder å yte og søke om Lån.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: