Miljørisiko for letebrønn 6407/11-04 Xxxxxxxx Eksempelklausuler

Miljørisiko for letebrønn 6407/11-04 Xxxxxxxx. Reberegningen av miljørisiko for Snilehorn med rate-varighetsfordeling som beskrevet i Tabell 3-9 i kapittel 3.1.8, er gitt for å representere et grovestimat av hva miljørisiko ville vært for en brønn med et utvalg av ratene og varighetene dersom de hadde vært analysert med MEMW 7.01 (mer likt overflateutslipp med MEM 6.2) og med ressursdata fra 2015. Opprinnelig miljørisikoanalyse for Snilehorn var gjennomført for perioden oktober-mars og tilleggsperiode april- september. I reberegningen for Njord NF2 er perioden juli-november benyttet og det er resultatene fra reberegningen som er presentert i dette kapittelet. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. I perioden juli-november slår alke i Norskehavet høyest ut med 67 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 22 % av akseptkriteriet i "Betydelig", 21 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 4 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Alkekonge slår nest høyest ut med 21 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Andre arter som slår ut er vist i Figur 3-6 (arter i åpent hav). Arter med lave utslag (under 1 prosent) er ikke vist i denne analysen men er tilgjengelig i notatet fra Akvaplan Niva). Utslagene er høyere enn for opprinnelig analyse for Snilehorn (oktober-mars). Datasettene for sjøfugl i åpent hav som brukes i dag er uendret siden 2013. Endring i miljørisiko skyldes periodeendring og økningen i oljemengde på sjøoverflaten som er estimert ved bruk av overflateutslipp som referanse for hva en ny modellering med MEMW 7.01 ville antas å gi.