Observerbare faktorer. Jeg har funnet indikatorer på at ressursbruken av mange er opplevd som høyere enn forventet. Utgiftene knyttes i hovedsak til utvikling og implementering av systemer, og gjennomgang av kontrakter. Jeg har inntrykk av de klareste kostnadsdriverne var kompleksitet, diversitet, omfang, selskapsstørrelse og bruken av leieobjektet. Komplekse leieavtaler kan gi en mer krevende gjennomgang med hensyn på standardens krav i forhold til vurdering av rettigheter, dekomponering, utskilling av leiekomponenter, garantier, variable kostnader, restverdi og så videre. Selskap som har mange diverse avtaler vil også bruke flere ressurser ved gjennomgang, spesielt ved implementering da muligheten for å porteføljevise målinger ikke er like tilgjengelig. Lignende avtaler skal behandles konsist, som gjør etablering av rutiner og systemer mindre krevende. Omfanget av leieavtaler har gjerne det mest plausible forholdet til økt ressursbruk og kan sees fra omfang av leie som finansiering for anleggsmidler, og omfang av leie i aggregerte størrelser. Da de større selskapene har er en større ressurstilgang er fokuset på kvalitet i regnskapet og vesentlig rapportering høyere. Jeg har derfor inntrykk av den regnskapsmessige behandlingen samvarierer både med standardens balansemessige utslag og balansesum totalt. Bruken av leieobjektet, spesifikt når underliggende eiendelens bruk skifter mellom utviklings og produksjons -aktiviteter, er muligens en problemstilling som også har vært vanskelig å systematisere. I det store og hele virker det som etterlevelse og fullstendighet har preget implementeringsarbeidet. Holdninger til standarden har vært vanskelig å finne igjen i regnskapet annet en kvalitet i forklaringer og omfang. Inntrykk fra intervjuene er beskrivelser som en uoversiktlig prosess, og som en ukomplisert konsernjustering. Jeg har inntrykk av at holdninger er svakere hvor det kreves en sterkere ressursbruk som drøftet over, da det virker som det sitter langt inne å ikke benytte seg av de ressursbesparende unntakene som drøftet under. Alt tyder på at vurderinger i hovedsak er gjort av hensyn til vesentlighet ut ifra ett kost/nytte perspektiv hvor enheter vurderer hva som er vesentlig for brukerne av regnskapet, sett i forhold til hvor ressurskrevende det vil være å produsere og hva som er tilstrekkelig i forhold til en tro nok gjengivelse. I de fleste tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig å utarbeide elementer som er av ubetydelige størrelser og omfang. Som for eksempel utskill...
