Om Selskapet Eksempelklausuler

Om Selskapet. Valdres Gjensidig Brannkasse er et lokalt selvstendig forsikringsselskap med arbeidsområde i kommunene Sør- Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Valdres Gjensidig Brannkasse har Avtale om strategisk samarbeid (Hovedavtale) med Gjensidige Forsikring ASA og selger dennes forsikringer i Valdres. Selskapet har egen konsesjon på brannforsikringer. Valdres Gjensidig Brannkasse har kontorer i Gjensidigegården på Fagernes og på Valdrestunet i Bagn. Resultat før skattekostnad - 13.541.807,- 10.432.616,- Premieinntekter for egen regning 13.328.216,- 10.984.544,- Privisjonsinntekter 9.441.437,- 9.163.976,- Forsikringsresultat 5.445.869,- 3.122.479,- Skadeprosent f.e.r 31 % 49 % Finansresultat - 18.987.676,- 7.310.137,- (Tall i parentes angir beløpet eller prosenten for tilsvarende periode året før) Selskapets resultat pr 30.09.2022 før skattekostnad beløper seg til – 13,5 millioner kroner (10,4). Resultatet av forsikringsvirksomheten beløper seg til 5,4 millioner kroner (3,1). Forsikringsresultatet påvirkes positivt av økt premieinntekt for egen regning, økte provisjonsinntekter samt reduserte erstatningskostnader f.e.r. Driftskostnadene øker med MNOK 1,5 sammenlignet med samme periode i 2021. Som følge av den ustabile situasjonen i verdensøkonomien med krig i Ukrania, sterk inflasjon ig usikkerhet i energi forsyningen har investeringsporteføljen hatt en negativ avkastning på 13 %. Dette utgjør MNOK 18,5. Investeringene i de internasjonale markedene bidrar spesielt til dette. Deler av dette skyldes at selskapets investeringer har svært liten eksponering mot energisektoren, noe som ville utlignet verdiendringene noe.
Om Selskapet. Widerøe er Nordens største regionale flyselskap, med en omsetning på NOK 1,8 milliarder og med 1,4 millioner passasjerer. Widerøes Flyveselskap ASA opererer 27 fly av typen Dash 8 som trafikkerer 35 flyplasser i Norge og 6 i utlandet. Selskapet har 1200 medarbeidere. Anbudsruter på kortbanenettet utgjør i dag rundt halvparten av Widerøes virksomhet. Den sterkeste veksten de siste årene har kommet på kommersielle ruter i Sør-Norge og til utlandet. Dette nettet omfatter ruter som går til og fra Torp ved Sandefjord til København, Stockholm, Bergen, Stavanger og Trondheim, samt Oslo-Gøteborg, Oslo-Billund, Stavanger-Aberdeen, Stavanger-Newcastle og Bergen-Stavanger. SAS er majoritetseier i Widerøe, og selskapene har et nært samarbeid. Widerøe fikk et resultat før skattekostnad på NOK 69 millioner i 2001. Inntektene i 2001 var på NOK 1.804 millioner. Driftsresultatet ble NOK 133 millioner. Det reiste 1.408.000 passasjerer med Widerøe i 2001. Nedenstående tabeller viser resultatregnskap og balanse for Widerøe for perioden 1999-2001. Resultatregnskap (alle tall i NOK 1000) 2001 2000 1999 Balanse (alle tall i NOK 1000) 2001 2000 1999 Salgsinntekter 1 375 088 1 298 168 1 281 627 Anleggsmidler 1 047 441 1 010 081 1 164 254 Andre inntekter 429 375 381 521 321 054 Omløpsmidler 474 752 344 517 340 686 Sum driftsinntekter 1 804 463 1 679 689 1 602 681 Sum eiendeler 1 522 193 1 354 598 1 504 940 Egenkapital 369 285 320 032 281 305 Lønnskostnader 652 336 611 347 642 574 Langsiktig gjeld 680 253 721 852 447 342 Ordinære avskrivninger 111 129 113 133 127 575 Kortsiktig gjeld 472 655 312 714 1 223 635 Xxxxx driftskostnad 261 105 204 179 235 073 Sum egenkapital og gjeld 1 522 193 1 354 598 1 504 940 Driftskostnader fly/bygninger 203 221 205 330 152 196 Avgifter og provisjoner 264 500 258 866 334 819 Xxxx og leasingkostnader 179 088 173 866 120 255 Sum driftskostnader 1 671 379 1 566 721 1 612 492 Driftsresultat 133 084 112 968 -9 811 Netto finanskostnader 64 116 58 822 79 597 Ordinært resultat før skatt 68 968 54 146 -89 408 Skatt på ordinært resultat -19 716 -15 223 24 950 Ordinært resultat 49 252 38 923 64 458 Årsresultat 49 252 38 923 64 458 I løpet av de tre første måneder i 2002 har Xxxxxxx startet nye ruter mellom Stavanger-Newcastle og Oslo-Billund, som er Danmarks nest største flyplass. Selskapets to neste 72-setere av typen Dash 8 Q400 leveres til sommeren, og til høsten vil Widerøe gå inn på det såkalte Norlink-nettet i Nord-Norge, etter at SAS har vedtatt å trekke ...

Related to Om Selskapet

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.