Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Til: Representantskapet i TBRT IKS Fra: Styret i TBRT IKS

Dato 12.11.23

Sak 16/23 Nytt punkt i selskapsavtalen om likviditetslån i forhold til låneramme.

Bakgrunn for saken:

Endrede forutsetninger for pensjonsgrunnlaget gjør at TBRT har måttet foreta en ekstraordinær premieinnbetaling for å dekke selskapets pensjonskostnader.

Avviket mellom beregnet pensjonsutgift og premiebetaling fremkommer som et avvik mellom premiebetaling og beregnet pensjonskostnad.

Reguleringspremien for pensjonsforpliktelsene overfor Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) gjør at TBRT må øke sin låneramme for å kunne ta opp likviditetslån for å dekke pensjonskostnadene.

Høsten 2023 ble det foretatt et låneopptak for likviditetslån på 17 000 000 NOK for å dekke den ekstraordinære premieinnbetalingen etter vedtak i ekstraordinært representantskapsmøte.

Likviditetslån «…skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes.» jf. gjeldende IKS-lov. Etter endringer i IKS-lov med ikrafttredelse 01.01.2024 bortfaller kravet om at likviditetslån

«…skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes.»

Likviditetslånet skal tilbakebetales senest etter 7 år. Dermed foreligger det et behov for å ha en lengre løpetid på likviditetslånet enn til april 2024 når årsregnskapet fastsettes.

Som en betingelse fra långiver, for å kunne øke løpetiden for likviditetslånet, må lånerammen økes slik at den totale lånegjelden kommer innenfor lånerammen til TBRT.

Lånebehovet for å dekke reguleringspremien beløper seg til 17 000 000 2023-kroner.

Vurdering og konklusjon

For å sikre nødvendig likviditet i selskapet, ser brann- og redningssjefen behov for at lånerammen til TBRT økes i fra 108 000 000 2023-kroner til 125 000 000 2023-kroner.

Uten foreslåtte økning i lånerammen, vil det ikke være tilstrekkelig handlingsrom i selskapets

Postadresse:

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 7037 Trondheim

E-postadresse: xxxxxxxxxx@xxxx.xx xxx.xxxx.xx

Besøksadresse: Xxxxxxxxxxxx 00

Telefon: 00000000

Organisasjonsnummer: NO 992 047 364

Side 2

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

                               Administrasjonsavdelingen                               

låneramme til å fornye selskapets likviditetslån. Likviditetslånet dekker reguleringspremien til selskapets pensjonsforpliktelser.

Forslag til vedtak:

Representantskapet er positiv til foreslått endring i selskapsavtalens pkt 6.3: «Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer og likviditetsbehov til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 125 millioner 2023-kroner. Øvre låneramme korrigeres deretter årlig med kommunal deflator.» Saken oversendes by- og kommunestyrer i deltakerkommunene for likelydende vedtak.

Virkningsdato ny selskapsavtale: 01.03.2024

Vedlegg:

Selskapsavtale_eksisterende med vedlegg Selskapsavtale_ny med vedlegg

Xxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxxxxx

Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS‌

1. Om selskapet

1.1. Selskapets navn og deltakere

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen er med virkning fra 01.01.2024.

Selskapet har følgende deltakere:

Kommune	Organisasjonsnummer	Adresse
Xxxxxxxxx	000 000 000	Xxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx
Malvik	971 035 560	Torggata 7, 7550 Hommelvik
Oppdal	964 983 003	Xxxx Xxxxxxxx veg 2, 7340 Oppdal
Rennebu	940 083 672	Myrveien 1, 7391 Rennebu
Indre Fosen Frøya	944 305 483 964 982 597	Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxx Xxxxxxxx. 25, 7260 Sistranda

Deltakerne utgjør sammen en brannvernregion.

Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette.

1.2. Selskapets rettslige status

Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret.

1.3. Hovedkontor

Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune.

2. Selskapets formål og strategi

2.1. Formål

Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter, oppgaver og behov knyttet til brann- og eksplosjonsvern, feiing og tilsyn, ulykkes- og katastrofesituasjoner, jf brannloven med tilhørende forskrifter. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art.

Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen, og kommer til uttrykk i regionens brannvernordning.

Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse. Det er videre et mål å ivareta de verdiene hver deltaker legger inn i fellesskapet, oppnå økonomiske stordriftsfordeler, holde tett kontakt med lokalsamfunnet, samt lokale- og sentrale myndigheter.

Samarbeidet skal sikre et forsvarlig nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerne.

På brann- og eksplosjonsvernområdet utfører selskapet sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyser for brannvernregionen. Selskapets oppgaver er av forebyggende og innsatsmessig art.

Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det.

Fra og med 1. juli 2013 har samtlige deltakere lagt lovpålagte oppgaver knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg til selskapet.

Detaljering av selskapets tjenester til kommunene skal så langt det er hensiktsmessig gå fram av konkrete avtaler mellom selskapet og deltakerne. Avtalene skal i utgangspunktet gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. Avtalene skal bygge på en årlig bestiller- og budsjettprosess mellom deltakerne og selskapet, og legges fram for deltakerne hvert år, som grunnlag for kommunenes budsjettbehandling av kjøp av tjenester fra selskapet.

En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet.

Innenfor de rammer som deltakerne setter kan selskapet påta seg andre arbeidsoppgaver deltakerne og selskapet måtte bli enige om utover det som fremgår av ovenstående.

Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter.

2.2. Strategi

Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for kommunenes eierskap.

Deltakerne utøver sin forpliktelse på brann- og redningsområdet gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter

og effektivisering gjennom samdrift og kompetanseheving. Selskapet skal oppfylle deltakernes forpliktelser innenfor formålet og arbeide for å nå deltakernes målsettinger.

Innenfor disse strategiske føringer er deltakerne av TBRT IKS i utgangspunktet positiv til videre utvidelse av selskapet med flere kommuner. Forutsetningen for utvidelse er at kommunene samlet oppnår en økonomisk, ressursmessig eller kvalitets/tjenestemessig fordel. Deltakerne vil ved en eventuell utvidelse legge til grunn at nye kommuner ved inntreden skal holde minst samme brannfaglige -og beredskapsmessige nivå som standarden i selskapet.

3. Deltakernes forpliktelser

Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den til enhver tid godkjente brannordning og den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt et selvkostregime. Selskapet vil fakturere deltakerne kostnader iht en egen fordelingsnøkkel når det gjelder feiing og tilsyn av fyringsanlegg som gjenspeiler aktiviteten hos den enkelte deltaker.

Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at det brannfaglige og beredskapsnivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere overdrar vederlagsfritt til selskapet det materiell og utstyr som deres brann- og feiervesener har disponert.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt krav til selvkost og samtlige deltakere skal inntil noe annet blir bestemt selv bokføre selvkostfond for denne virksomheten.

4. Deltakernes eierandel og ansvar

Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet:

• Trondheim kommune 81,31%

• Malvik kommune 5,61%

• Oppdal kommune 2,77%

• Rennebu kommune 0,95%

• Indre Fosen kommune 3,81%

• Frøya kommune 5,55%

Eierandeler og ansvar pr. 1.1.2024 for kommunene, med unntak av Frøya kommune, er beregnet ut fra folketallet per 1.1.2023. Frøya kommunes eierandel er beregnet ut i fra Frøyas budsjett for 2023 basert på en forholdsmessighet opp imot de øvrige eierkommuners budsjett for samme år.

Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr.

Selskapets utgifter til feie- og tilsynsvirksomhet, dekkes etter egne fordelingsprofiler.

Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne.

Deltakerne har ansvar for vannledningsnett og brannvannuttak innenfor egen kommune, inkludert merking og vedlikehold av dette.

Ved inntreden av nye kommuner, legges den nye kommunens budsjett for sin brann- og redningstjeneste til grunn for beregningen av eierandel til denne kommunen.

Budsjettet til den nye kommunen og bidragene til de eksisterende kommuner danner grunnlaget for ny eierbrøk og ansvarsfordeling. Den nye kommunen trer inn i selskapet med et ideelt budsjett som gir en brann og redningstjeneste kvalitetsmessig på nivå med TBRT IKS.

Ved strukturelle endringer fordeles rammeendringene på alle deltagerne etter gjeldende eierandel.

Eierandel og ansvar reguleres hvert 4. år. Eventuelle strukturelle endringer i løpet av de 4 siste årene i deltagerkommunene skal tas med i vurderingene.

Deltakerne har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie skal inngå i eierbrøk og baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1.

Husleie for feiing og tilsyn skal inngå i selvkostregnskap for denne virksomheten.

5. Selskapets styrende organer

Selskapets styrende organer er:

• representantskapet

• styret

• daglig leder (brann- og redningssjef)

5.1 Representantskapet

5.1.1 Representantskapets sammensetning

Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av 11 medlemmer med personlige varamedlemmer slik:

• Trondheim kommune 6

• Malvik kommune 1

• Oppdal kommune 1

• Rennebu kommune 1

• Indre Fosen kommune 1

• Frøya kommune 1

Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapets leder velges blant representantene fra Trondheim kommune.

Dersom det tas inn flere deltakere skal representantskapet utvides slik at hver deltaker har minst ett medlem. Trondheim kommune skal ha flertall i representantskapet.

5.1.2 Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal:

• Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse

• Velge selskapets styre

• Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer

• Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan

• Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat

• Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter

• Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer

• Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet

Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette.

5.1.3 Representantskapets møter

Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig – og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste.

Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme.

Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Xxxxxxx leder og daglig leder deltar i representantskapets møter.

Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse.

Xxxxxxx leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne.

5.2 Styret

5.2.1 Styrets sammensetning

Styret velges av representantskapet og består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av deltakerne, og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper. De medlemmene som oppnevnes av deltakerne skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse (brannfaglig, jus, økonomi, annet).

Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet.

Representantskapet velger styrets leder og nestleder.

5.2.2 Styrets oppgaver og myndighet

Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet.

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer i deltakernes øvrige tjenesteproduksjon.

Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder:

• ansette daglig leder

• føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten

• vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet

• treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet

• økonomisk oppfølging

De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper.

5.2.3 Styrets møter

Xxxxxxx leder innkaller til møter så ofte som nødvendig – og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne.

5.3 Klageorgan - behandling av enkeltsaker

Selskapet skal ha et klageorgan i tilknytning til forvaltningsmyndigheten.

Klageorganet skal bestå av ett medlem utpekt av hver eierkommune, med personlig varamedlem som velges for 4 år. Klageorganet skal samlet inneha relevant kompetanse, dvs. brannfaglig kompetanse og forvaltningskompetanse. Klageorganet konstituerer seg selv med leder og nestleder.

Vedtak i enkeltsaker avgjøres av administrasjonen og kan påklages til klageorganet.

Før saken oversendes klageorganet, skal brann- og redningssjefen ta standpunkt til om vedtaket skal omgjøres eller avvises, jf. forvaltningslovens §33.

5.4 Daglig leder (brann- og redningssjef)

Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette.

Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder er automatisk videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter.

Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet.

Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under daglig leders myndighet.

Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker.

Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon.

Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker.

Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling.

6. Økonomistyring og økonomiforvaltning

6.1. Regnskap

Selskapet skal føre regnskap etter kommuneloven. Regnskap for feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for selvkostberegninger.

6.2 Budsjettbehandling

Deltakerne sender et felles forventningsnotat til styret om kommende årsbudsjett innen 1.april. Xxxxxx sender sitt forslag til budsjettramme for neste år og rammeutviklingen i den kommende økonomiplanperioden innen utgangen av juni til representantskapet og deltakerne.

Selskapets budsjettramme er endelig når det er vedtatt av representantskapet, men må revideres dersom det oppstår avvik mellom representantskapets vedtak og kommunestyrene vedtak.

Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn.

Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger.

Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet.

Økonomisk ramme for feie- og tilsynsvirksomheten skal følge de samme tidsfrister som for selskapets øvrige økonomiske ramme. Representantskapet vedtar en kostnadsramme, mens den enkelte deltaker bestemmer årlig feiegebyr.

6.3 Låneopptak

Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 108 millioner 2023-kroner. Øvre låneramme korrigeres deretter årlig med kommunal deflator.

6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester

For feiing og tilsyn av fyringsanlegg kan det kreves inn lovhjemlet gebyr. Gebyr fastsettes av deltakerne med grunnlag i kostnader som er avtalt med selskapet og egne kostnader. Representantskapet skal foreslå kostnadsnivå og fordelingsstruktur for feiing og tilsyn, normalt i forbindelse med behandlingen av selskapets budsjett.

En deltaker har anledning til å vedta et lavere gebyrnivå enn det selskapet foreslår, men må da selv dekke differansen ved en særskilt innbetaling til selskapet.

For andre tjenester som det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer.

7. Tariffområde

Selskapet skal høre inn under samme tariffområde som deltakerne.

8. Endringer i selskapets formelle forhold

8.1 Endringer i selskapsavtalen

Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne.

Representantskapet kan foreslå en revisjon av fordelingen av eier- og ansvarsandeler dersom risiko- og sårbarhetssituasjonen tilsier en endring av brannordningen i regionen.

8.2 Uttreden og oppløsning

Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden.

Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne.

Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen.

Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen brannordning.

9. Tvister

Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift.

Vedlegg 1: Husleie for brannstasjoner. Vedlegg 2: Handlingsregel for investeringer.

Vedlegg 1

Husleie for brannstasjoner.

Hver kommune i TBRT stiller lokaler til disposisjon for TBRT. TBRT blir leietaker. Det bør være en dialog mellom TBRT og kommunen om lokalene tilfredsstiller de behov TBRT har. Lokalene kan være kommunalt eid, eller kommunen kan selv leie og videre-utleie til TBRT. Det inngås leieavtaler mellom TBRT og hver kommune.

Dette dokumentet legges til grunn ved beregning av husleie for brannstasjoner.

Elementer i husleien.

• Direkte kostnader

• Beregnede avskrivinger

• Beregnede kalkulatoriske renter.

Indirekte kostnader skal ikke beregnes og er ikke en del av husleien.

Direkte kostnader.

Firmaet Holte sin FDV-nøkkel legges til grunn for fastsetting av de årlige FDV-utgiftene. FDV-utgiftene differensieres etter antall kvm. arealtype (f.eks. garasje, kontor, idrettsbygg). Det foretas ingen etterkalkulasjon mellom budsjettert beløp og regnskapsførte utgifter.

Energikostnader: TBRT tegner selv energi-abonnement og mottar faktura direkte fra leverandør. Renhold: Eierkommunen sender faktura til TBRT månedlig på faktiske renholdskostnader.

Kostnader med vann, avløp og renovasjon inngår i FDV-kostnadene. Investeringer og påkostninger håndteres i samsvar med KRS nr. 4.

Avskrivninger.

Årlige avskrivninger skal i henhold til Selvkostforskriften (Forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer) med tilhørende veileder beregnes ut fra historisk kostpris minus tomtepris og anleggsbidrag.

Lineær avskrivning skjer over 40 år.

Kalkulatorisk rente.

Kalkulatorisk rente beregnes etter selvkostforskriften. Renten er for tiden årets gjennomsnittlige 5- årlige swap-rente pluss et tillegg på ½ prosentpoeng. Rentesatsen beregnes slik: Gjennomsnittlig 5- årlig swap-rente 30.04. år xx – 01.05. år x1 gir rentesatsen som skal brukes for å beregne husleien for år x2.

Vedlegg 2

Handlingsregel for investeringer - oppdatert 2023

Øvre ramme på gjeld:

Ved opprettelsen av TBRT IKS 01.01.2008 overtok selskapet alle eiendeler vederlagsfritt fra deltakerkommunene. Inngående balanse ved oppstart for anleggsmidlene (utstyr, maskiner og transportmidler) var på 24 millioner kroner uten tilhørende langsiktig gjeld.

Handlingsregelen fra 2015 fastsatte lånerammen til 70 millioner kroner uten at man var tydelig på når og hvordan beløpet skulle justeres for inflasjon.

Handlingsregelen fra 2019 fastsatte lånerammen til 91 millioner kroner. Lånerammen fra 2015 ble korrigert med kommunal deflator til 77 millioner kroner, i tillegg ble lånerammen økt med 14 millioner kroner for å kunne finansiere øvingsanlegget på Sandmoen.

Videre så ble prinsippet om at TBRT tilføres økt driftsramme for å kunne betjene økte kapitalkostnader til selskapet når taket for øvre låneramme vedtatt. Kapitalkostnader som følge av investering i det vedtatte øvingsanlegget på Sandmoen ble vedtatt dekket av selskapets eiere utover det som ble dekket av andre inntekter fra øvingsanlegget

Xxxxxxxx anleggsmidler pr. 01.01.2023 var 98 millioner kroner. Den langsiktige gjelden var 93 millioner kroner.

Ved justering av lånerammen for inflasjon - der en benytter kommunal deflator for å korrigere - vil en låneramme for 2023 bli om lag 108 millioner kroner som vist i tabellen nedenfor:

	2019	2020	2021	2022	2023
Kommunal deflator. RNB 23	-	1,0 %	4,3 %	6,7 %	5,2 %
Øvre låneramme 01.01.	91 000 000	91 910 000	95 862 130	102 284 893	107 603 707

1. Øvre låneramme for TBRT er på 108 millioner 2023-kroner. Beløpet reguleres årlig med kommunal deflator.

2. TBRT tilføres økt driftsramme for å kunne betjene økte kapitalkostnader til selskapet når taket for øvre låneramme. Kapitalkostnader som følge av investering i det vedtatte øvingsanlegget på Sandmoen dekkes av selskapets eiere utover det som dekkes av andre inntekter fra øvingsanlegget

Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

1. Om selskapet

1.1. Selskapets navn og deltakere

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen er med virkning fra 01.03.2024.

Selskapet har følgende deltakere:

Kommune	Organisasjonsnummer	Adresse
Xxxxxxxxx	000 000 000	Xxxxxxxxx 0, 0000 Xxxxxxxxx
Malvik	971 035 560	Torggata 7, 7550 Hommelvik
Oppdal	964 983 003	Xxxx Xxxxxxxx veg 2, 7340 Oppdal
Rennebu	940 083 672	Myrveien 1, 7391 Rennebu
Indre Fosen Frøya	944 305 483 964 982 597	Xxxxxxxxxxx 00, 0000 Xxxxx Xxxxxxxx. 25, 7260 Sistranda

Deltakerne utgjør sammen en brannvernregion.

Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette.

1.2. Selskapets rettslige status

Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret.

1.3. Hovedkontor

Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune.

2. Selskapets formål og strategi

2.1. Formål

Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter, oppgaver og behov knyttet til brann- og eksplosjonsvern, feiing og tilsyn, ulykkes- og katastrofesituasjoner, jf brannloven med tilhørende forskrifter. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art.

Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen, og kommer til uttrykk i regionens brannvernordning.

Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse. Det er videre et mål å ivareta de verdiene hver deltaker legger inn i fellesskapet, oppnå økonomiske stordriftsfordeler, holde tett kontakt med lokalsamfunnet, samt lokale- og sentrale myndigheter.

Samarbeidet skal sikre et forsvarlig nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerne.

På brann- og eksplosjonsvernområdet utfører selskapet sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyser for brannvernregionen. Selskapets oppgaver er av forebyggende og innsatsmessig art.

Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det.

Fra og med 1. juli 2013 har samtlige deltakere lagt lovpålagte oppgaver knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg til selskapet.

Detaljering av selskapets tjenester til kommunene skal så langt det er hensiktsmessig gå fram av konkrete avtaler mellom selskapet og deltakerne. Avtalene skal i utgangspunktet gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. Avtalene skal bygge på en årlig bestiller- og budsjettprosess mellom deltakerne og selskapet, og legges fram for deltakerne hvert år, som grunnlag for kommunenes budsjettbehandling av kjøp av tjenester fra selskapet.

En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet.

Innenfor de rammer som deltakerne setter kan selskapet påta seg andre arbeidsoppgaver deltakerne og selskapet måtte bli enige om utover det som fremgår av ovenstående.

Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter.

2.2. Strategi

Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for kommunenes eierskap.

Deltakerne utøver sin forpliktelse på brann- og redningsområdet gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter

og effektivisering gjennom samdrift og kompetanseheving. Selskapet skal oppfylle deltakernes forpliktelser innenfor formålet og arbeide for å nå deltakernes målsettinger.

Innenfor disse strategiske føringer er deltakerne av TBRT IKS i utgangspunktet positiv til videre utvidelse av selskapet med flere kommuner. Forutsetningen for utvidelse er at kommunene samlet oppnår en økonomisk, ressursmessig eller kvalitets/tjenestemessig fordel. Deltakerne vil ved en eventuell utvidelse legge til grunn at nye kommuner ved inntreden skal holde minst samme brannfaglige -og beredskapsmessige nivå som standarden i selskapet.

3. Deltakernes forpliktelser

Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den til enhver tid godkjente brannordning og den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt et selvkostregime. Selskapet vil fakturere deltakerne kostnader iht en egen fordelingsnøkkel når det gjelder feiing og tilsyn av fyringsanlegg som gjenspeiler aktiviteten hos den enkelte deltaker.

Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at det brannfaglige og beredskapsnivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere overdrar vederlagsfritt til selskapet det materiell og utstyr som deres brann- og feiervesener har disponert.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt krav til selvkost og samtlige deltakere skal inntil noe annet blir bestemt selv bokføre selvkostfond for denne virksomheten.

4. Deltakernes eierandel og ansvar

Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet:

• Trondheim kommune 81,31%

• Malvik kommune 5,61%

• Oppdal kommune 2,77%

• Rennebu kommune 0,95%

• Indre Fosen kommune 3,81%

• Frøya kommune 5,55%

Eierandeler og ansvar pr. 1.1.2024 for kommunene, med unntak av Frøya kommune, er beregnet ut fra folketallet per 1.1.2023. Frøya kommunes eierandel er beregnet ut i fra Frøyas budsjett for 2023 basert på en forholdsmessighet opp imot de øvrige eierkommuners budsjett for samme år.

Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr.

Selskapets utgifter til feie- og tilsynsvirksomhet, dekkes etter egne fordelingsprofiler.

Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne.

Deltakerne har ansvar for vannledningsnett og brannvannuttak innenfor egen kommune, inkludert merking og vedlikehold av dette.

Ved inntreden av nye kommuner, legges den nye kommunens budsjett for sin brann- og redningstjeneste til grunn for beregningen av eierandel til denne kommunen.

Budsjettet til den nye kommunen og bidragene til de eksisterende kommuner danner grunnlaget for ny eierbrøk og ansvarsfordeling. Den nye kommunen trer inn i selskapet med et ideelt budsjett som gir en brann og redningstjeneste kvalitetsmessig på nivå med TBRT IKS.

Ved strukturelle endringer fordeles rammeendringene på alle deltagerne etter gjeldende eierandel.

Eierandel og ansvar reguleres hvert 4. år. Eventuelle strukturelle endringer i løpet av de 4 siste årene i deltagerkommunene skal tas med i vurderingene.

Deltakerne har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie skal inngå i eierbrøk og baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1.

Husleie for feiing og tilsyn skal inngå i selvkostregnskap for denne virksomheten.

5. Selskapets styrende organer

Selskapets styrende organer er:

• representantskapet

• styret

• daglig leder (brann- og redningssjef)

5.1 Representantskapet

5.1.1 Representantskapets sammensetning

Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av 11 medlemmer med personlige varamedlemmer slik:

• Trondheim kommune 6

• Malvik kommune 1

• Oppdal kommune 1

• Rennebu kommune 1

• Indre Fosen kommune 1

• Frøya kommune 1

Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapets leder velges blant representantene fra Trondheim kommune.

Dersom det tas inn flere deltakere skal representantskapet utvides slik at hver deltaker har minst ett medlem. Trondheim kommune skal ha flertall i representantskapet.

5.1.2 Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal:

• Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse

• Velge selskapets styre

• Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer

• Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan

• Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat

• Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter

• Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer

• Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet

Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette.

5.1.3 Representantskapets møter

Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig – og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste.

Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme.

Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Xxxxxxx leder og daglig leder deltar i representantskapets møter.

Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse.

Xxxxxxx leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne.

5.2 Styret

5.2.1 Styrets sammensetning

Styret velges av representantskapet og består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av deltakerne, og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper. De medlemmene som oppnevnes av deltakerne skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse (brannfaglig, jus, økonomi, annet).

Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet.

Representantskapet velger styrets leder og nestleder.

5.2.2 Styrets oppgaver og myndighet

Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet.

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer i deltakernes øvrige tjenesteproduksjon.

Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder:

• ansette daglig leder

• føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten

• vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet

• treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet

• økonomisk oppfølging

De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper.

5.2.3 Styrets møter

Xxxxxxx leder innkaller til møter så ofte som nødvendig – og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne.

5.3 Klageorgan - behandling av enkeltsaker

Selskapet skal ha et klageorgan i tilknytning til forvaltningsmyndigheten.

Klageorganet skal bestå av ett medlem utpekt av hver eierkommune, med personlig varamedlem som velges for 4 år. Klageorganet skal samlet inneha relevant kompetanse, dvs. brannfaglig kompetanse og forvaltningskompetanse. Klageorganet konstituerer seg selv med leder og nestleder.

Vedtak i enkeltsaker avgjøres av administrasjonen og kan påklages til klageorganet.

Før saken oversendes klageorganet, skal brann- og redningssjefen ta standpunkt til om vedtaket skal omgjøres eller avvises, jf. forvaltningslovens §33.

5.4 Daglig leder (brann- og redningssjef)

Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette.

Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder er automatisk videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter.

Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet.

Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under daglig leders myndighet.

Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker.

Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon.

Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker.

Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling.

6. Økonomistyring og økonomiforvaltning

6.1. Regnskap

Selskapet skal føre regnskap etter kommuneloven. Regnskap for feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for selvkostberegninger.

6.2 Budsjettbehandling

Deltakerne sender et felles forventningsnotat til styret om kommende årsbudsjett innen 1.april. Xxxxxx sender sitt forslag til budsjettramme for neste år og rammeutviklingen i den kommende økonomiplanperioden innen utgangen av juni til representantskapet og deltakerne.

Selskapets budsjettramme er endelig når det er vedtatt av representantskapet, men må revideres dersom det oppstår avvik mellom representantskapets vedtak og kommunestyrene vedtak.

Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn.

Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger.

Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet.

Økonomisk ramme for feie- og tilsynsvirksomheten skal følge de samme tidsfrister som for selskapets øvrige økonomiske ramme. Representantskapet vedtar en kostnadsramme, mens den enkelte deltaker bestemmer årlig feiegebyr.

6.3 Låneopptak

Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer og likviditetsbehov til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 125 millioner 2023-kroner. Øvre låneramme korrigeres deretter årlig med kommunal deflator.

6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester

For feiing og tilsyn av fyringsanlegg kan det kreves inn lovhjemlet gebyr. Gebyr fastsettes av deltakerne med grunnlag i kostnader som er avtalt med selskapet og egne kostnader. Representantskapet skal foreslå kostnadsnivå og fordelingsstruktur for feiing og tilsyn, normalt i forbindelse med behandlingen av selskapets budsjett.

En deltaker har anledning til å vedta et lavere gebyrnivå enn det selskapet foreslår, men må da selv dekke differansen ved en særskilt innbetaling til selskapet.

For andre tjenester som det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer.

7. Tariffområde

Selskapet skal høre inn under samme tariffområde som deltakerne.

8. Endringer i selskapets formelle forhold

8.1 Endringer i selskapsavtalen

Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne.

Representantskapet kan foreslå en revisjon av fordelingen av eier- og ansvarsandeler dersom risiko- og sårbarhetssituasjonen tilsier en endring av brannordningen i regionen.

8.2 Uttreden og oppløsning

Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden.

Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne.

Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen.

Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen brannordning.

9. Tvister

Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift.

Vedlegg 1: Husleie for brannstasjoner. Vedlegg 2: Handlingsregel for investeringer.

Vedlegg 1

Husleie for brannstasjoner.

Hver kommune i TBRT stiller lokaler til disposisjon for TBRT. TBRT blir leietaker. Det bør være en dialog mellom TBRT og kommunen om lokalene tilfredsstiller de behov TBRT har. Lokalene kan være kommunalt eid, eller kommunen kan selv leie og videre-utleie til TBRT. Det inngås leieavtaler mellom TBRT og hver kommune.

Dette dokumentet legges til grunn ved beregning av husleie for brannstasjoner.

Elementer i husleien.

• Direkte kostnader

• Beregnede avskrivinger

• Beregnede kalkulatoriske renter.

Indirekte kostnader skal ikke beregnes og er ikke en del av husleien.

Direkte kostnader.

Firmaet Holte sin FDV-nøkkel legges til grunn for fastsetting av de årlige FDV-utgiftene. FDV-utgiftene differensieres etter antall kvm. arealtype (f.eks. garasje, kontor, idrettsbygg). Det foretas ingen etterkalkulasjon mellom budsjettert beløp og regnskapsførte utgifter.

Energikostnader: TBRT tegner selv energi-abonnement og mottar faktura direkte fra leverandør. Renhold: Eierkommunen sender faktura til TBRT månedlig på faktiske renholdskostnader.

Kostnader med vann, avløp og renovasjon inngår i FDV-kostnadene. Investeringer og påkostninger håndteres i samsvar med KRS nr. 4.

Avskrivninger.

Årlige avskrivninger skal i henhold til Selvkostforskriften (Forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer) med tilhørende veileder beregnes ut fra historisk kostpris minus tomtepris og anleggsbidrag.

Lineær avskrivning skjer over 40 år.

Kalkulatorisk rente.

Kalkulatorisk rente beregnes etter selvkostforskriften. Renten er for tiden årets gjennomsnittlige 5- årlige swap-rente pluss et tillegg på ½ prosentpoeng. Rentesatsen beregnes slik: Gjennomsnittlig 5- årlig swap-rente 30.04. år xx – 01.05. år x1 gir rentesatsen som skal brukes for å beregne husleien for år x2.

Vedlegg 2

Handlingsregel for investeringer - oppdatert 2023

Øvre ramme på gjeld:

Ved opprettelsen av TBRT IKS 01.01.2008 overtok selskapet alle eiendeler vederlagsfritt fra deltakerkommunene. Inngående balanse ved oppstart for anleggsmidlene (utstyr, maskiner og transportmidler) var på 24 millioner kroner uten tilhørende langsiktig gjeld.

Handlingsregelen fra 2015 fastsatte lånerammen til 70 millioner kroner uten at man var tydelig på når og hvordan beløpet skulle justeres for inflasjon.

Handlingsregelen fra 2019 fastsatte lånerammen til 91 millioner kroner. Lånerammen fra 2015 ble korrigert med kommunal deflator til 77 millioner kroner, i tillegg ble lånerammen økt med 14 millioner kroner for å kunne finansiere øvingsanlegget på Sandmoen.

Videre så ble prinsippet om at TBRT tilføres økt driftsramme for å kunne betjene økte kapitalkostnader til selskapet når taket for øvre låneramme vedtatt. Kapitalkostnader som følge av investering i det vedtatte øvingsanlegget på Sandmoen ble vedtatt dekket av selskapets eiere utover det som ble dekket av andre inntekter fra øvingsanlegget

Xxxxxxxx anleggsmidler pr. 01.01.2023 var 98 millioner kroner. Den langsiktige gjelden var 93 millioner kroner.

Ved justering av lånerammen for inflasjon - der en benytter kommunal deflator for å korrigere - vil en låneramme for 2023 bli om lag 108 millioner kroner som vist i tabellen nedenfor:

	2019	2020	2021	2022	2023
Kommunal deflator. RNB 23	-	1,0 %	4,3 %	6,7 %	5,2 %
Øvre låneramme 01.01.	91 000 000	91 910 000	95 862 130	102 284 893	107 603 707

Behovet for likviditetslån for å dekke selskapets pensjonsforpliktelser på 17 000 000 2023-kroner kommer i tillegg til de overfor nevnte 108 000 000 2023-kroner.

1. Øvre låneramme for TBRT er på 125 millioner 2023-kroner. Beløpet reguleres årlig med kommunal deflator.

2. TBRT tilføres økt driftsramme for å kunne betjene økte kapitalkostnader til selskapet når taket for øvre låneramme. Kapitalkostnader som følge av investering i det vedtatte øvingsanlegget på Sandmoen dekkes av selskapets eiere utover det som dekkes av andre inntekter fra øvingsanlegget