Oppbygging av oppgaven. I innledning presenteres tema for oppgave. Videre redegjøres det for de rettskildene som har vært sentrale i oppgaven. Det foretas også en kort presentasjon av NF92 art. 5.1. I kapittel 2 redegjøres det for leverandøren absolutte plikt til å etterfølge myndighetskrav i forhold til NF92 art. 5.1 første ledd. Det redegjøres nærmere for de enkelte gruppene av myndighetskrav. Kravet om at leverandøren skal holde seg informert om og rette seg etter gjeldende fagforenings- og lønnsavtaler, jf. NF92 art. 5.1 bokstav c), vil ikke bli behandlet i oppgaven. I kapittel 3 redegjøres det først for formålene mellom de generelle endringsreglene og formålene i NF92 art. 5.1. Videre behandles vilkårene for at NF92 art. 5.1 kommer til anvendelse. Etter dette behandles de materielle og formelle vilkår for å kreve endring. Endelig redegjøres det nærmere for virkningene av endringer som følge av myndighetskrav.
Oppbygging av oppgaven. I den videre fremstillingen vil jeg under kapittel 2 se nærmere på hensynet og formålet med «back to back»-reguleringer, og hvorfor disse så hyppig benyttes i forbindelse med under- leveranser til petroleumssektoren. I kapittel 3 ser jeg nærmere på de forskjellige variantene av «back to back»-reguleringer og hvordan disse best kan implementeres i et avtaleforhold. Med kapittel 2 og 3 som bakteppe, behandler jeg i kapittel 4 de særlige utfordringene ved at det benyttes «back to back»-reguleringer fra hovedkontrakten i underleverandørkontrakter ved kjøp av standard materiell og tjenester. I kapittel 5 ser jeg på hvilke muligheter som finnes for å kunne sensurere urimelige utslag av «back to back»-reguleringer. I kapittel 6 avslutter jeg med en kort oppsummering om hvordan partene bør forholde seg til «back to back»-reguleringer i underleverandørkontrakter, og påpeker hvorfor dette er spesielt viktig i tiden fremover. En leverandør som ønsker å sikre seg en fabrikasjonskontrakt, er helt avhengig av å knytte til seg en rekke underleverandører. Dette skyldes at leverandøren ikke innehar nødvendig spesialkompetanse, arbeidskraft, produktspekter, spesialutstyr m.m., som behøves for å kunne produsere den avtalte kontraktsgjenstanden alene. Normalsituasjonen er at de største leverandørene har en grunnbemanning som typisk innehar selskapets spesialkompetanse, ordinære produksjonskapasitet og gjerne produksjonsfasiliteter. De må dermed, nesten uten unntak, knytte til seg en rekke underleverandører av forskjellig art for å være i stand til å gjennomføre en fabrikasjonskontrakt. Avtalene med disse underleverandørene kan løses ved mange typer kontrakter. Typisk for alle disse kontraktsformene er at enkelte av kon- traktsforpliktelsene i leverandørens avtale med selskapet enten kreves videreført av selska- pet, eller at leverandøren selv har et ønske om å videreføre disse for å redusere sin egen risikoeksponering. Noen eksempler på kontraktsforpliktelser som leverandøren ønsker å speile nedover i kontraktspyramiden er reglene om endringer, dagbøter, garanti- og mang- elsbeføyelser, men kanskje aller viktigst er de kontraktsforpliktelsene som leverandøren er forpliktet av selskapet til å videreføre i henhold til den overliggende kontrakten. Ved å be- nytte en «back to back»-regulering oppnår leverandøren at han på en effektivt måte får vi- dereført de delene av den overliggende kontrakten som defineres i avtaledokumentet, uten å frykte at noe blir glemt. Selskapet har nor...
Oppbygging av oppgaven. I kapittel 2 presenterer vi bakgrunnsinformasjon og statistikk om eiendomsmarkedet i Norge og i Oslo. Vi tar for oss eiermarkedet og leiemarkedet hver for seg. Informasjonen i dette kapitlet vil legge grunnlaget for temaet i oppgaven. I kapittel 3 presenterer vi relevant teori knyttet til boligmarkedet. Vi tar for oss fem ulike teorier som er interessante for vår oppgave. Særlig er 4-kvadrant-modellen til DiPasquale og Wheaton relevant når det gjelder forholdet mellom leiepris og omsetningspris. I tillegg presenteres hypotesene i oppgaven. Kapittel 4 tar for seg økonometrisk modell. Her beskriver vi multivariat lineær funksjonsform, semilogaritmisk funksjonsform og dobbeltlogaritmisk funksjonsform. I tillegg presenterer vi Transaksjonsmodellen for eiermarkedet og Leieprismodellen for leiemarkedet. Vi legger også frem teori knyttet til hypotesetesting. I kapittel 5 forklarer vi hvordan vi har samlet inn data benyttet i analysen og hva som inngår i datasettene. I tillegg følger en oversikt over koding av data og en presentasjon av datamaterialet med gjennomsnitts, maksimums- og minimumsverdier. I kapittel 6 presenteres regresjonsfunksjonene estimert i programmet STATA for de to ulike datasettene. Til slutt velger vi én av de tre regresjonsfunksjonene som skal brukes videre i analysen. Her gjennomføres også hypotesetesting knyttet til den første problemstillingen. Kapittel 7 tar for seg utarbeidelsen av forholdstallene. Vi benytter to metoder for å beregne forholdstall. Den første metoden benytter regresjonsfunksjonen for å estimere henholdsvis omsetningspris og leiepris for ulike primærromstørrelser og beliggenheter. Ved bruk av den andre metoden finner vi par av leiligheter direkte ut fra datasettene for eier- og leiemarkedet, og beregner forholdet mellom faktisk leiepris og faktisk omsetningspris for hvert av parene. I kapittel 8 drøftes resultatene og hovedproblemstillingen nærmere. De to metodene for beregning av forholdstall settes opp mot hverandre, og vi diskuterer hva forholdstallene kan gi en indikasjon på i boligmarkedet i Oslo. Avslutningsvis, i kapittel 9, følger konklusjoner basert på våre resultater.
Oppbygging av oppgaven. For å komme til kjernen i avhandlingens innhold er det nødvendig å foreta en gjennomgang og presentasjon av det mangfoldige bakgrunnsmaterialet. En problemstilling som tidligere ikke har vært gjenstand for en sammenhengende vurdering, skal belyses. For å plassere oppgavens tema rettslig, inneholder avhandlingens kap. 2 en innføring i det konsesjonsrettslige regelverket i vannkraftsektoren. I kap. 3 belyses kort de øvrige fallrettighetene eiendomsrett og bruksrett til vannfall. Avhandlingens hovedanalyse av ”langsiktig disposisjonsrett” er lagt til kap. 4.