RISIKOOVERGANG VED OVERFØRING AV PERSONFORSIKRINGER – HOVEDREGLER Eksempelklausuler

RISIKOOVERGANG VED OVERFØRING AV PERSONFORSIKRINGER – HOVEDREGLER. 2.1. Ervervs- og uføreerstatninger for varig uførhet ved sykdoms- og livsforsikring. Et ”forsikringstilfelle” anses å være inntruffet når forsikrede har vært minst 40 % ufør i et sammenhengende tidsrom av to år, og uførheten vurderes å være varig. 2.2. Ervervs- og uføreerstatninger ved forsikringsprodukter som ikke krever varig uførhet. Ansvaret for utbetaling av erstatning skal bero hos det selskap som er forsikringsgiver på første dag i siste sammenhengende sykmeldingsperiode med en uføregrad på minst 40 % 2.3. Ménerstatning for varig medisinsk invaliditet ved personskadeforsikring ved sykdom Ansvaret for utbetaling av erstatning skal bero hos det selskap som er forsikringsgiver på første dag i siste sammenhengende sykmeldingsperiode med en uføregrad på minst 40 % forut for det tidspunkt varig medisinsk invaliditet er minst 50 %. Pkt. 2.1, 3. og 4. ledd gjelder tilsvarende. 2.4. Mén-, ervervs- og uføreerstatninger ved ulykke

RISIKOOVERGANG VED OVERFØRING AV PERSONFORSIKRINGER – HOVEDREGLER. 2.1. Ervervs‐ og uføreerstatninger for varig uførhet ved sykdoms‐ og livsforsikring. Overskriften er omformulert for å synliggjøre at dette er en sammenslåing av tidligere avtales kap.1, 2 og 3. Omstruktureringen er ikke i seg selv ment å gi noen realitetsendring. Et ”forsikringstilfelle” anses å være inntruffet når forsikrede har vært minst 50 % ufør i et sammenhengende tidsrom av to år, og uførheten vurderes å være varig. Begrepene ervervsufør og arbeidsufør kan skape noen problemer og er brukt litt forskjellig i ulike produkter og innen skade og liv. Ufør-begrepet er derfor valgt og omfatter også uførhet ved sykmelding det første året. Det ble vurdert å endre avtalen til 40 %, men det er ikke kriteriet i markedet i dag og arbeidsgruppen mener at avtalen ikke bør endres før selskapene foretar en slik endring. Avtalen opprettholder derfor 50 % og må eventuelt revideres når markedet er endret. Arbeidsgruppen legger til grunn at en slik endring kan begrenses til en endring fra 50 % til 40 %. Ingen realitetsendring. Ansvaret for utbetaling av erstatning skal bero hos det selskap som er forsikringsgiver på første dag i siste sammenhengende sykmeldingsperiode med en uføregrad på minst 50 % forut for at et ”forsikringstilfelle” inntreffer. Bestemmelsen er motsatt av hva tvisteløsningsgruppen har konkludert med i flere saker før avtalerevisjonen. Det har vært en ulik oppfatning av tolkningen og etterlevelsen av den tidligere avtalen på dette punkt. Ny avtaletekst forventes å få en konsistent forståelse og praksis. Realitetsendring i forhold til tvisteløsningsgruppens tolkning av tidligere avtaletekst. Ved vurdering av uførheten skal det ses bort fra eventuelle kortvarige perioder med lavere uføregrad enn 50 %. Med kortvarige perioder menes maksimalt 2 måneder sammenhengende. Det er en forutsetning at uførheten før og etter avbruddet skyldes samme årsak. Endringsforslaget er kun en presisering av hva som regnes som kortvarig periode og er ikke en endring av avtalens innhold som sådan. Ingen realitetsendring. Der forsikrede ikke er i arbeid og ikke har mulighet for sykmelding, tilpasses prinsippene i avtalen her så godt det lar seg gjøre. Endringene er en nyansering og forbedring av eksisterende tekst. Bestemmelsen vil primært gjelde hjemmeværende og personer med fødselspermisjon. Ingen realitetsendring.