Slik beregnes utbetalingen Eksempelklausuler

Slik beregnes utbetalingen a) Din månedlige dekning fra forsikringen vil være 12,5 % av din gjeld på skadedato. Utbetalingen per dag beregnes med en trettidel (1/30) av 12,5 % per dag du er arbeidsledig. b) Utbetaling skjer løpende per måned og for hver dag du er helt arbeidsledig eller permittert. For hver utbetaling må du sende inn dokumentasjon som bekrefter minst 30 dagers sammenhengende ufrivillig arbeidsledighet. c) Har du midlertidig gått tilbake i arbeid og blir arbeidsledig eller permittert igjen, anses slik arbeidsledighet/permittering å tilhøre en og samme skadeserstatningsperiode. De dagene du arbeider dekkes imidlertid ikke. Arbeider du i mer enn totalt 180 dager sammenhengende i en periode med arbeidsledighet eller permittering, opphører utbetalingen. d) Du har rett til dekning ved ufrivillig arbeidsuførhet/ permittering og arbeidsuførhet dersom disse forholdene oppstår i direkte tilknytning til hverandre, dog i maksimalt 240 dager til sammen.
Slik beregnes utbetalingen a) Den månedlige utbetalingen fra forsikringen vil tilsvare 12,5 % av din utestående gjeld på skadedato. Utbetalingen per dag beregnes med en trettidel (1/30) av 12,5 % per dag du er arbeidsufør. b) Utbetaling skjer løpende per måned og for hver dag du er minst 50 % arbeidsufør med et beløp som tilsvarer en trettidel (1/30) av den månedlige betalingen. For hver utbetaling må du sende inn dokumentasjon som bekrefter minst 30 dagers sammenhengende midlertidig arbeidsuførhet. c) Har du midlertidig gått tilbake i arbeid og blir arbeidsufør igjen for samme lidelse, anses slik arbeidsuførhet å tilhøre en og samme skadeserstatningsperiode. De dagene du arbeider dekkes imidlertid ikke. Arbeider du i mer enn totalt 180 dager sammenhengende i en periode med arbeidsuførhet, opphører utbetalingen. d) Hvis du i perioder av din arbeidsuførhet er mindre enn 50 % arbeidsufør og deretter igjen blir minst 50 % arbeidsufør igjen av samme lidelse, anses slik arbeidsuførhet å være del av samme skadeserstatningsperiode. De dagene du er mindre enn 50 % arbeidsufør, dekkes imidlertid ikke. Utgjør denne perioden mer enn totalt 180 dager sammenhengende, opphører utbetalingen. e) Du har rett til dekning ved ufrivillig arbeidsledighet og arbeidsuførhet dersom disse forholdene oppstår i direkte tilknytning til hverandre, dog i maksimalt 240 dager til sammen.
Slik beregnes utbetalingen a) Hvis du har hatt minst 3 dagers sammenhengende sykehusinnleggelse, får du erstatning fra første dag du ble innlagt (skadedato). Den månedlige utbetalingen fra forsikringen tilsvarer 12,5 % av din utestående gjeld på skadedato, beregnet med en trettidel (1/30) av 12,5 % per dag du er innlagt på sykehuset. b) Utbetaling skjer løpende etter dag-for-dag-prinsippet med et beløp som tilsvarer en trettidel (1/30) av månedsbetalingen for den tiden som du er lagt inn på sykehus. For hver utbetaling må du sende inn dokumentasjon som bekrefter minst 3 dagers sykehusinnleggelse, eller ved sykehusinnleggelse kortere enn 3 dager for den perioden frem til du ble utskrevet fra sykehuset. c) Du har rett til erstatning for sykehusinnleggelse i maksimalt 90 dager.
Slik beregnes utbetalingen a) Erstatning gis fra dag 31 etter 30 dagers sammen- hengende midlertidig arbeidsfravær pga. pleie av nære pårørende. Erstatning gis med et beløp som til- svarer avtalt månedlig betaling for lånet, dog maks. kr. 13 000 per måned. Erstatning gis per måned og for hver dag i tiden du er helt borte fra arbeidet med et beløp som tilsvarer en trettidel (1/30) av den månedlige betalingen. b) Erstatning gis løpende for den tiden du er helt borte fra arbeidet pga. omsorgskravet. For hver utbetaling må du sende inn dokumentasjon som bekrefter mer enn 30 dagers midlertidig arbeidsfravær. c) Har du vært midlertidig tilbake i arbeid og blir borte fra arbeidet på nytt grunnet samme hendelse, anses dette arbeidsfraværet å være del av samme skades- erstatningsperiode. Erstatning gis ikke for de dagene du arbeider. Arbeider du i mer enn totalt 90 dager i en periode der du har meldt arbeidsfravær opphører utbetalingen. d) Hvis du i en periode er delvis borte fra arbeidet og siden får 100 % fravær for samme omsorgskrav regnes dette inn under samme skadeserstatnings- periode. Erstatning gis allikevel ikke for de dagene du er delvis borte fra arbeidet. Utgjør denne perioden totalt mer enn 90 dager opphører utbetalingen. e) Du har rett til dekning ved ufrivillig arbeidsledighet/ permittering, pleie av barn eller nære pårørende og arbeidsuførhet dersom disse forholdene oppstår i direkte tilknytning til hverandre, dog i maksimalt 365 dager til sammen.

Related to Slik beregnes utbetalingen

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlaget er alle dokumenter, unntatt kunngjøringen og det europeiske egenerklæringsskjemaet, som oppdragsgiveren utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge elementene i anskaffelsen eller konkurransen, inkludert dokumenter som beskriver hva som skal anskaffes, kontraktsvilkårene og hvordan Oppdragsgiveren skal gjennomføre konkurransen, og eventuelle supplerende dokumenter og tilleggsopplysninger. Konkurransegrunnlaget består av dette dokumentet og følgende vedlegg: Dokument Navn Vedlegg 1 a Mal Søknadsbrev Vedlegg 1b Mal tilbudsbrev Vedlegg 2 Svarskjema tekniske og faglige kvalifikasjoner Vedlegg 3 Mal forpliktelseserklæring Vedlegg 4 Offentlig innsyn i tilbudene Vedlegg 5 Veiledning for tilbydere ved sladding av tilbud Vedlegg 6 Avtale om innovasjonspartnerskap m/bilag angitt nedenfor: Vedlegg 6 - Bilag 1-11 Bilag til avtale om innovasjonspartnerskap Vedlegg 6 - Bilag 1a Oppdragsgivers behovsbeskrivelse og krav Vedlegg 6 - Bilag 1b Psykisk status presens Vedlegg 6 - Bilag 1c ISBAR Vedlegg 6 - Bilag 2 Partnerens løsningsbeskrivelse Vedlegg 6 - Bilag 3a Oppdragsgivers tekniske plattform Vedlegg 6 - Bilag 4 Fremdriftsplan Vedlegg 6 - Bilag 5 Test og godkjenning Vedlegg 6 - Bilag 6 Administrative bestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 7 Samlet pris og prisbestemmelser Vedlegg 6 - Bilag 8 Endringer til avtalen før avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 9 Endringer i avtalen etter avtaleinngåelse Vedlegg 6 - Bilag 10 Lisensvilkår for standardvare og fri programvare Vedlegg 6 - Bilag 11 Avtalevilkår kjøp - opsjon I en konkurranse om innovasjonspartnerskap gjennomføres det først en prekvalifisering av interesserte leverandører (fase 1) før de kvalifiserte leverandører blir invitert til å levere tilbud (fase 2). Datoer vil kunne bli oppdatert i invitasjon til å levere inn tilbud. Oppdragsgiver har lagt opp til følgende aktiviteter og tidsrammer for prosessen: Aktivitet Ansvar Tentative tidspunkt Prekvalifiseringsfasen (fase 1) Oppdragsgiver Kunngjøring av konkurranse sendt til Doffin/Xxx Xxxxxxxxxxxxx Uke 49/50 Frist til å stille spørsmål til kvalifiseringsfasen Leverandør 6.1.2021. kl.12:00 Frist for forespørsel om å bli kvalifisert Leverandør 13.1.2021. kl. 12:00 Vurdering av søknader, evt avvisning. Oppdragsgiver Uke 3 - 2021 Tilbudsfasen (fase 2) Invitasjon til å inngi tilbud sendes ut Oppdragsgiver Uke 4/5 - 2021 (tentativ) Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget Leverandør Uke 8 - 2021 (tentativ) Frist for å levere tilbud Leverandør Uke 9 - 2021 (tentativ) Evaluering/forhandling/ tilbudspresentasjon Leverandør/ Oppdragsgiver Uke 9-17 2021 (tentativ) Frist for å levere endelig tilbud Leverandør Uke 19 2021 (tentativ) Endelig evaluering og innstilling Oppdragsgiver Uke 19-20 2021 (tentativ)

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Ansvar for premieinnbetalingen Arbeidsgiveren har – uavhengig av om vedkommende blir krevd eller ikke – selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

  • Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Definisjon av beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt)

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til § 10 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 10-4 (4), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9. Hvor skiftarbeid innenfor arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.