Subseaentrepriser. I subseaentreprisene beskrives det et bestemt arbeid som skal utføres. For eksempel beskrives det i kontrakt om tilvirkning og legging av et rør at det skal legges fra punkt A til B og være i overenstemmelse kravene i vedlegg E. I forbindelse med tilvirking og legging av røret skal det utføres omfattende arbeid og her nevnes bare noe; leverandøren skal designe og prosjekte- re røret; det skal utarbeides arbeidsplaner; utføres tester; arbeides på havbunnen ved fjerning av steiner eller grøfting (trenching) e.l. Ettersom kontrakten angir et bestemt arbeid som skal utføres kunne man tenke seg at den overhodet ikke beskrev spreaden som skal utføre arbeidet. Dette er ikke tilfelle i subseaentre- prisene. Tvert imot beskrives spreaden svært detaljert slik som i subseacertepartiene og det
Subseaentrepriser. I subseaentreprisene angis ingen kontraktsperiode slik som i subseacertepartiene, det angis kun et mobiliseringstidspunkt som markerer når spreaden skal påbegynne arbeidet offshore.95
Subseaentrepriser. I subseaentreprisene jeg har sett på har vederlaget vært basert på fastpriser. Utgangspunktet er dermed at leverandøren forplikter seg til å gjøre den beskrevne jobben for den avtalte prisen. For å få det avtalte vederlaget må forpliktelsene oppfylles selv om det blir mer utfordrende eller kostbart enn leverandøren så for seg.107 Dette innebærer ikke nødvendigvis at vederlaget utbetales når alt arbeidet er utført. Fastprisene i subseaentreprisene har vært delt opp i ulike elementer der vederlagsutbetalingen skjer etter hvert som elementene fullføres. For eksempel utbetales vederlaget for tilvirkning av den fiberoptiske kabelen når tilvirkningen er sluttført, og vederlaget for installasjonsjobben skjer når denne delen av jobben er sluttført. Utgangspunktet om at leverandøren forplikter seg til å gjøre den beskrevne jobben for den fastsatte prisen modifiseres på flere punkter i kontrakten. Jeg vil trekke frem to reguleringer som er av betydning for drøftelsene i kapittel 6. For det første gir NSC art. 4.7 bestilleren vederlagsrisikoen for «Weather downtime».108 Litt forenklet er dette all tid der fremdriften forhindres av vær som er dårligere enn det spreaden skal kunne arbeide i. I slike perioder har leverandøren krav på en avtalt dagrate og på juste- ring av fremdriftsplanen gjennom endringsreglene i NSC art. 12-16. Fordelingen av veder- lagsrisikoen for værhindringer utgjør et avvik fra fabrikasjons- og entreprisekontrakter basert 105 I definisjonen av breakdown står det ofte at breakdown som skyldes CPI ikke anses som breakdown. Derimot står det ingenting om andre situasjoner, for eksempel ved bestillers uaktsomme beskadigelse av spreaden. Se Fredly (2013) for drøftelser av liknende problemstillinger i noen standard tidscertepartier og sjøl. § 392.