Teknisk potensial Eksempelklausuler

Teknisk potensial. Det samlede tekniske potensialet for fjernvarme og lokale varmesentraler fra konverterbart volum er ca 11 TWh for alle kommuner samlet sett. For gass er det tekniske potensialet ca 20 TWh. Begge forutsetter dekningsgrad og penetrasjonsrater lik 100 %, og volumene er ikke vurdert med hensyn til lønnsomhet. Det betyr at det faktisk realiserbare potensialet vil være lavere, noe vi drøfter senere i rapporten. Differansen mellom potensialet for gass og fjernvarme er knyttet til industrielt bruk, samt til bruk som spisslast i eksisterende fjernvarmesentraler. For fjernvarme er det potensialet i sentrums­ og tettstedssonene som er økonomisk sett mest interessant. Samlet fjernvarme potensial i disse sonene er ca 5,7 TWh, hvorav ca 2,4 TWh ligger i de fire største byene og i Bærum (herav 1,1 TWh i Oslo). Potensialet i tettsted er samlet sett noe større enn i sentrum, se Figur 6.1. Oslo Bergen Trondheim Bærum Stavanger Sentrums sone Akkumulert potensial (GWh) Sentrum s s one 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 000 000 000 800 1000 1200 Kommuner etter størrelse på samlet potensial i s entrumsonen Akkumulert potensial (GWh) Tetts teds s one 3500 Oslo Trondheim Bergen Bærum Stav anger Tettstedssone 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 0 50 100 150 200 250 300 Kommuner etter størrelse på samlet potensial i tettstedssonen Figur 6.1 Samlet teknisk potensial for fjernvarme i sentrums­ og tettstedssonene Hvis vi ser bort fra disse fem kommunene, er det ingen kommuner som har samlet teknisk potensial for konverterbart volum som er høyere enn 100 GWh. Det er 45 kommuner som har konverterbart potensial på over 20 GWh. Samlet potensial i disse kommunene er ca 2 TWh. Dette betyr at for å realisere 4,3 TWh ny fjernvarme utenom Oslo, må det bygges eller utvides nærmere 50 fjernvarmeanlegg. I forhold til vurderingen av konkurransesituasjonen mellom gass og fjernvarme er det interessant å merke seg at fjernvarme allerede er etablert på de stedene som har størst potensial, dvs Oslo, Trondheim, Bergen og Bærum. Stavanger har også et stort potensial for konvertering, men har allerede et omfattende gassdistribusjonsnett etablert. For sektorene husholdninger, privat og offentlig tjenesteyting og primærnæring er det tekniske potensialet forutsatt å være like stort for fjernvarme og gass i alle kommuner. Tillegget i potensial for gass er knyttet til industri og spisslast i fjernvarme, til sammen ca 10 TWh. Fordelingen mellom ulike sektorer er vist i Figur 6.2.

Related to Teknisk potensial

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.