TILGANG TIL DATAENE Eksempelklausuler

TILGANG TIL DATAENE. Pensjonsopplysninger som gjøres tilgjengelig i systemet vises for fysisk person etter innlogging i pensjonsportalen, og i pensjonsinnretningenes pensjonskalkulatorer i tillegg til NAV. Inntil videre gjøres prognose og opptjeningshistorikk fra leverandører av offentlig tjenestepensjon kun tilgjengelig i pensjonsportalen hos Norsk Pensjon. Det er kun den enkelte fysiske person som har tilgang til sine egne data. Norsk Pensjon har ikke tilgang til dataene i produksjonsmiljøet.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
TILGANG TIL DATAENE. Pensjonsopplysninger som gjøres tilgjengelig i systemet vises for forsikringstakere via pålogging i pensjonsportalen, og forøvrig ihht Avtalens Generelle leveringsvilkår. Opplysningene gjøres også tilgjengelig i svartjenesten til etterlatte/de som ikke kan logge inn. Det er en forutsetning for søk i svartjenesten, at ressursen har mottatt en forespørsel om bistand samt dokumentasjon på at den som ber om bistand er berettiget til opplysningene (for eksempel skifteattest, fullmakt, vergeoppnevning el.). Ressursen vil videre måtte bruke personlig elektronisk identifikasjon tilsvarende nivå «Betydelig». Sikkerhetsnivå defineres ihht: Forskrift om selvdeklarasjon av ordninger for elektronisk identifikasjon (selvdeklarasjonsforskriften), xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000. for å hente informasjonen. Oppslag vil bli logget i 1 måned, slik at man ved kontroll kan undersøke at ressursen ikke har foretatt uberettigede søk. Ressursen har ikke tilgang til pensjonsinnretningenes data, og vil kun se det som systemet har søkt opp på den forespørselen gjelder. Ressursen er underlagt taushetsplikt. I motsetning til en person som selv logger seg inn på portalen til Norsk Pensjon, vil denne administrative ressursen ikke få tilgang til ytelsens størrelse eller andre opplysninger knyttet til polisene. Vedkommende vil kun få opplysninger om avdøde hadde poliser/pensjonsavtaler, hvilke(t) selskap og referansenummer/avtalenummer på disse.
Sample 1
TILGANG TIL DATAENE. Opplysningene skal ikke presenteres til andre enn den fysiske personen selv. Tilgangen til tjenesten er sikret med kryptering og sertifikater, samt whitelisting av IP- adresser.
Sample 1
TILGANG TIL DATAENE. Pensjonsopplysningene som pensjonsinnretning har gjort tilgjengelig mot Norsk Pensjon, vil Norsk Pensjon kunne gjøre tilgjengelig mot SSB ved faste intervaller. SSB har kommunisert at de vil kunne gi pensjonsinnretning rapporteringsplikt med et intervall på 1 gang per år. Norsk Pensjon vil kun utlevere opplysninger til SSB når rapporteringsplikt er pålagt pensjonsinnretning, og avtale på utlevering av pensjonsinnretningens opplysninger til SSB for statistikkformål er inngått med Norsk Pensjon. Etter utlevering til SSB er opplysningene og den registrerte beskyttet etter statistikkloven, som utelukker at opplysningene kan utleveres til tredjepart i identifiserbar form.
Sample 1
TILGANG TIL DATAENE. Pensjonsopplysninger som gjøres tilgjengelig i systemet vises for forsikringstakere via pålogging i pensjonsportalen, og for pensjonsinnretning som skal samordne og som har nødvendig rettsgrunnlag for å uthente. I tillegg vil pensjonsopplysningene fremkomme i svartjenesten til etterlatte/de som ikke kan logge inn. Pensjonsinnretning som skal samordne mot tidligere opptjente uførerettigheter, kan uthente dette ved å enten benytte seg av Web Service eller via en egen nettside (webapplikasjon). For Web Service etableres det tilfredsstillende sikkerhet på integrasjon, herunder kryperting. For nettside (webapplikasjon) må saksbehandler hos pensjonsinnretning på forhånd få tilgang av Norsk Pensjon, og deretter kan saksbehandler logge seg på med påloggingsløsning tilsvarende det som er etablert for pensjonsportalen.
Sample 1
TILGANG TIL DATAENE. Pensjonsinnretning som skal sende/motta data, kan gjøre dette ved å enten benytte seg av Web Service eller via en egen nettside (webapplikasjon). For Web Service etableres det tilfredsstillende sikkerhet på integrasjon, herunder kryperting. For nettside (webapplikasjon) må saksbehandler hos pensjonsinnretning på forhånd få tilgang av Norsk Pensjon, og deretter kan saksbehandler logge seg på med påloggingsløsning tilsvarende det som er etablert for pensjonsportalen. Det kreves sikkerhetsnivå “Betydelig” ihht Forskrift om selvdeklarasjon av ordninger for elektronisk identifikasjon (selvdeklarasjonsforskriften). Filer med pensjonsopplysninger er kun tilgjengelig for avsender og mottaker av opplysningene. Pensjonsinnretning vil kunne se sendte og mottatte filer i manuelt brukergrensesnitt i 30 dager før filene automatisk slettes hos databehandler. Hvis filene er lastet ned hos mottaker vil de slettes etter 7 dager.
Sample 1

Related to TILGANG TIL DATAENE

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav