Utforming av brukergrensesnitt og funksjonalitet Eksempelklausuler

Utforming av brukergrensesnitt og funksjonalitet. Produktet, herunder dets brukergrensesnitt, skal inneholde egenskaper, elementer og funksjoner som gjør at personer med nedsatt funksjonsevne kan få tilgang til, oppfatte, betjene, forstå og kontrollere produktet ved å sikre at a) når produktet tillater kommunikasjon, herunder interpersonell kommunikasjon, betjening, levering av opplysninger, kontroll og orientering, skal disse funksjonene være tilgjengelige via mer enn én sensorisk kanal, særlig ved å gi alternative løsninger for syn, hørsel, tale og taktile elementer, b) når produktet bruker tale, skal det gi alternative løsninger for tale og stemmestyring for kommunikasjon, betjening, kontroll og orientering, c) når produktet bruker visuelle elementer, skal det tillate fleksibel forstørrelse, lysstyrke og kontrast til kommunikasjon, levering av opplysninger og betjening samt sikre samvirkingsevne med programmer og hjelpemidler for navigering i grensesnittet, d) når produktet bruker farge til å formidle opplysninger, angi en handling, kreve et svar eller identifisere elementer, skal det gi en alternativ løsning til farge, e) når produktet bruker lydsignaler til å formidle opplysninger, angi en handling, kreve et svar eller identifisere elementer, skal det gi en alternativ løsning til lydsignaler, f) når produktet bruker visuelle elementer, skal det gi fleksible måter for å forbedre bildekvaliteten, g) når produktet bruker lyd, skal brukeren kunne kontrollere volum og hastighet og forbedrede lydfunksjoner, herunder reduksjon av forstyrrende lydsignaler fra produkter i nærheten og bedre lydkvalitet, h) når produktet må betjenes og styres manuelt, skal det ha mulighet for sekvensiell styring og alternativer for finmotorisk styring, for dermed å unngå behovet for samtidige handlinger for å betjene produktet, og skal bruke taktile elementer, i) produktet skal unngå betjeningsmåter som krever stor rekkevidde og styrke, j) produktet skal unngå å utløse anfall på grunn av lysfølsomhet, k) produktet skal ivareta brukerens personvern når han eller hun bruker tilgjengelighetsegenskaper, l) produktet skal være et alternativ til biometrisk identifikasjon og kontroll, m) produktet skal sikre konsekvent funksjonalitet og gi tilstrekkelig og fleksibel tid for samhandling, n) produktet skal ha programvare og maskinvare som gir et grensesnitt mot hjelpemiddelteknologier, o) produktet skal oppfylle følgende sektorspesifikke krav: i) Selvbetjeningsterminaler — skal ha teknologi for tekst-til-tale, — skal gjøre det mulig å b...
Utforming av brukergrensesnitt og funksjonalitet. (a) Gi instruksjoner i form av tale og tekst, eller ved å forsyne et tastatur med taktile tegn, slik at personer som er blinde eller hørselshemmede kan samhandle med produktet. (b) I tillegg til de talte instruksjonene i en selvbetjeningsterminal for eksempel tilby instruksjoner i form av tekst eller bilder, slik at døve personer også kan utføre den handlingen som kreves. (c) Gjøre det mulig for brukerne å forstørre en tekst, zoome inn på et bestemt piktogram eller å øke kontrasten, slik at synshemmede personer klarer å oppfatte opplysningene. (d) I tillegg til muligheten til å trykke på grønn eller rød knapp for å velge et alternativ, forsyne knappene med tekst som viser hva alternativene er, for å gjøre det mulig for personer som er fargeblinde å velge. (e) Når en datamaskin gir et feilsignal, vise en tekst eller et bilde som angir feilen, slik at døve personer forstår at det har oppstått en feil. (f) Gjøre det mulig å ha større kontrast på forgrunnsbilder slik at personer med nedsatt syn kan se dem. (g) Gjøre det mulig for en som bruker en telefon å velge lydstyrke og redusere forstyrrelser fra høreapparater, slik at hørselshemmede personer kan bruke telefonen. (h) Gjøre knappene på berøringsskjermene større og la det være god avstand mellom dem slik at personer med skjelving kan trykke på dem. (i) Sikre at knapper som skal trykkes på, ikke krever stor kraft, slik at personer med nedsatt motorisk funksjonsevne kan bruke dem. (j) Unngå flimrende bilder, slik at personer som kan få anfall, ikke er utsatt for risiko. (k) Tillate bruk av hodetelefoner når kontantautomater gir muntlig informasjon. (l) Som et alternativ til gjenkjennelse ved hjelp av fingeravtrykk, gjøre det mulig for brukere som ikke kan bruke hendene, å velge et passord for å låse eller låse opp en mobiltelefon. (m) Sikre at programvaren reagerer på en forutsigbar måte når det utføres en bestemt handling, og gi tilstrekkelig tid til å skrive inn et passord, slik at det er lett å bruke for personer med nedsatt intellektuell funksjonsevne. (n) Tilby en tilkopling til en oppdaterbar punktskriftskjerm slik at blinde personer kan bruke datamaskinen. (o) Eksempler på sektorspesifikke krav. (i) Eksempel ikke gitt. (ii) Eksempel ikke gitt. (iii) Første strekpunkt Sikre at en mobiltelefon bør kunne håndtere konversasjoner i sanntidstekst, slik at hørselshemmede personer kan utveksle opplysninger på en interaktiv måte.

Related to Utforming av brukergrensesnitt og funksjonalitet

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav