Utfylling av avtalen. Det er vanlig å operere med to hovedkategorier av forhold som kan danne grunnlag for en utfylling av partenes avtale. Dene ene hovedkategorien er utfylling med forutsetninger og den andre er utfylling med relevant bakgrunnsrett. Det ville være unaturlig at når man som hovedregel legger til en objektiv tolkningsstandard, bl.a. pga. partenes svært begrensede mulighet til prekontraktuell dialog, velger å utfylle kontrakten med subjektive partsforutsetninger. Utover den rekkevidden NS 8401 punkt 4.2.1 (1) har som omtalt ovenfor i kap 2.2.2 (det vil si typeforutsetninger), vil utfylling med partsforutsetninger neppe være aktuelt for denne type kontrakter. Det må med andre ord legges til grunn en objektiv utfyllingsstandard. Når det gjelder utfylling av kontrakten med bakgrunnsretten, er det svært vanskelig å trekke en klar grense mellom en slik prosess og anvendelsen av de juridiske retningslinjene i tolkningsprosessen. Det nærmeste man kan komme i denne sammenheng er å konstatere at hvis en slik anvendelse av juridiske retningslinjer uten konkrete holdepunkter i tolkningsdata (altså kontrakten), vil denne prosessen kvalifisere som utfylling av kontrakten. Det vil si at man utfyller et fullstendig avtaletomt rom i forhold til den aktuelle problemstillingen. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at dette er en særlig praktisk problemstilling, spesielt når man tar hensyn til hvordan de fleste konkurransegrunnlag i dag utformes, med standardkontrakter og mye bruk av standardiserte ytelsesbeskrivelser. En antitetisk tolkning av NS 8401 punkt 4.2.1 (2) som sier at hvis oppdraget ikke skal ”...omfatte ytelser som i bransjen sedvanlig knytter seg til den aktuelle typen oppdrag, skal dette fremgår av kontrakten”, tilsier at sedvanlige ytelser for den aktuelle typen kontrakter er en del av kontrakten gjennom bakgrunnsretten, jfr. også konklusjonen i kap. 2.2.2. Når bestemmelsen i tillegg gir direkte uttrykk for at ikke‐sedvanlige ytelser må konkretiseres i kontraktsdokumentene for å kunne være en del av kontrakten, er det i praksis svært lite (for ikke å si null) rom for utfylling av kontrakten, da under forutsetning av at prioritetsreglene ikke underminerer denne bestemmelsen. ”Den aktuelle type oppdrag” vil normalt referere til en eller annen form for faglig avgrensning, men man kan også tenke seg prosjektets karakter, størrelse eller oppdragsvolum vil kunne ha betydning for en vurdering av hva virkekretsen for sedvanlighetsbegrepet i det konkrete tilfellet er....
