Valg av behandlingsnivå Eksempelklausuler

Valg av behandlingsnivå. Det er legevaktslegen eller fastlegen som har mandat til å rekvirere bruk av hastetilbud i kommunen og innleggelse i sykehus med mindre annet er avtalt om individuelle pasienter/brukere (Nasjonal veileder om lovpålagte avtaler pkt. 5.3, 5.4 og 5.12). Rekvirerende lege skal fylle ut en Henvisning i begge situasjoner. Hjemmetjenesten varsles umiddelbart hvis de ikke allerede er informert, for å unngå unødvendige besøk og, for å kunne gi informasjon til sykehus, sykehjem eller evt. uttrykkende team om pasienter/brukere som mottar kommunale tjenester (Innleggelsesrapport). Hvis de kommunale tjenestene har felles journalsystem kan et notat med oppsummerende kunnskaper om pasienten/brukeren erstatte innleggelsesrapporten . For alle pasienter/brukere som mottar hjemmetjenester bør sykepleier og fastlege/legevakt diskutere alternativer til innleggelse i sykehus, i de tilfeller hvor det ikke er åpenlyst at innleggelse er nødvendig. Det er av stor betydning hvilke lokale tilbud som finnes. En stor del av «unødvendige innleggelser» i sykehus har sammenheng med mangel på lokale hastetilbud og/eller mangel på informasjon om pasienten/brukeren. Det er en utfordring i å koordinere de lokalmedisinske tjenester til sømløse tjenester, særlig utenom på kveld, natt og helg når fastlege, brukerkontor og koordinatorer ikke er tilgjengelige. Sammenslåing av legevakter i større ordninger har vært en ønsket utvikling, i samsvar med forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt fra Nasjonalt kompetansesenter for legevakts medisin. Denne utviklingen har imidlertid ført til at legevaktens kunnskaper om pasientene/brukerne og lokale tilbud parallelt er blitt mindre. Undersøkelser viser også at mangel på informasjon kan føre til innleggelser som kunne vært unngått. Helseportalen Xxxxxxxxxx.xx og Kjernejournal vil kunne bli viktig i denne sammenhengen ikke bare som beslutningstøtte for den som har legevakt, men også for veiledning og rådgivning av pasienter/brukere som henvender seg til legevaktsentralen. Legevaktsamarbeidet bør i størst mulig grad falle sammen med organiseringen av andre lokalmedisinske tjenester ‐ hastetilbudet i kommunene, observasjons plasser, ambulerende utrykningstjenester, akuttpoliklinikk, akuttmottak.

Related to Valg av behandlingsnivå

  • Behandling av personopplysninger Foretaket ved daglig leder er behandlingsansvarlig for personopplysninger. Personopplysninger vil bli behandlet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med behandlingen av personopplysninger er gjennomføring av de avtaler som inngås mellom Foretaket og Kunden, administrasjon, fakturering/oppgjør samt markedsføring av investeringsprodukter og -tjenester. Personopplysninger kan ved lovbestemt opplysningsplikt bli utlevert til offentlige myndigheter. Kunden kan be om informasjon om hvilken behandling Foretaket foretar, og hvilke opplysninger som er registrert. Kunden kan kreve retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger, samt kreve sletting av opplysninger når formålet med behandlingen er gjennomført og opplysningene ikke kan brukes/arkiveres til annet formål.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.