Common use of Varselets form og innhold Clause in Contracts

Varselets form og innhold. Varselet skal gis skriftlig til de enkelte arbeidstakere med mindre det er enighet med de tillitsvalgte om en annen hensiktsmessig ordning, f.eks. oppslag, jf. nr. 1. Ved enighet om oppslag bør de tillitsvalgte ikke akseptere at dette også skal ha virkning for arbeidstakere med lovlig fravær. Disse bør varsles særskilt. Varselfristen i henhold til § 8-3 vil vanligvis begynne å løpe fra det tidspunkt varselet må anses å ha kommet frem til arbeidstakeren, f.eks. ved personlig overlevering eller pr. post. Er derimot arbeidstakeren bortreist på ferie eller av andre grunner ikke kan nås, og bedriften burde være klar over det, taler gode grunner for at fristen først begynner å løpe fra det tidspunkt arbeidstakeren har mulighet til å gjøre seg kjent med varselets innhold. De tillitsvalgte bør kreve at permitteringstidens lengde angis, jf. nr. 3. Dersom lengden ikke kan angis kan det være et tegn på at det er tvilsomt om saklig grunn foreligger, i hvert fall etter en vis tid. De tillitsvalgte har rett til - og bør derfor også alltid kreve - at det i så fall fastsettes et tidspunkt for vurdering av behovet for fortsatt permittering og de kan kreve at dette skjer innen 1 måned. Ved permitteringer utover 2 måneder skal situasjonen drøftes med de tillitsvalgte hver måned med mindre man blir enige om noe annet. Det minnes også om at permittering utover 6 måneder ikke kan finne sted uten enighet om at det foreligger saklig grunn, jf. § 8-1 nr. 2. Permitteringsinstituttet bygger på en felles forutsetning om forbigående varighet. Dette var tidligere uttalt i en merknad til § 8-4. At merknaden er tatt ut, innebærer ingen endring av LOs og NHOs felles forutsetning. Permitteringer over lengre tid bør derfor bare forekomme unntaksvis og bare hvor det er rimelig sannsynlig at arbeidsforholdet vil bli brakt til live igjen. I motsatt fall bør de tillitsvalgte fremme krav om at det gjennomføres oppsigelser. Det er verdt å merke seg at kravet til saklig grunn må foreligge hele tiden. Dersom de tillitsvalgte er av den oppfatning at bedriften ved de faste konferanser ikke kan sannsynliggjøre behovet i tilstrekkelig grad, kan dette gi grunnlag for organisasjonsmessig behandling i samsvar med § 2-3.

Varselets form og innhold. Varselet skal gis skriftlig til de enkelte arbeidstakere med mindre det er enighet med de tillitsvalgte om en annen hensiktsmessig ordning, f.eks. oppslag, jf. nrpkt. 1. Ved enighet om oppslag bør de tillitsvalgte ikke akseptere at dette også skal ha virkning for arbeidstakere med lovlig fravær. Disse bør varsles særskilt. Varselfristen i henhold til § 8-3 vil vanligvis begynne å løpe fra det tidspunkt varselet må anses å ha kommet frem til arbeidstakeren, f.eks. ved personlig overlevering eller pr. post. Er derimot arbeidstakeren bortreist på ferie eller av andre grunner ikke kan nås, og bedriften burde være klar over det, taler gode grunner for at fristen først begynner å løpe fra det tidspunkt arbeidstakeren har mulighet til å gjøre seg kjent med varselets innhold. De tillitsvalgte bør kreve at permitteringstidens lengde angis, jf. nrpkt. 3. Dersom lengden ikke kan angis kan det være et tegn på at det er tvilsomt om saklig grunn foreligger, i hvert fall etter en vis tid. De tillitsvalgte har rett til - og bør derfor også alltid kreve - at det i så fall fastsettes et tidspunkt for vurdering av behovet for fortsatt permittering og de kan kreve at dette skjer innen 1 måned. Ved permitteringer utover 2 måneder skal situasjonen drøftes med de tillitsvalgte hver måned med mindre man blir enige om noe annet. Det minnes også om at permittering utover 6 måneder ikke kan finne sted uten enighet om at det foreligger saklig grunn, jf. § 8-1 nr. 2. Permitteringsinstituttet bygger på en felles forutsetning om forbigående varighet. Dette var tidligere uttalt i en merknad til § 8-4. At merknaden er tatt ut, innebærer ingen endring av LOs og NHOs felles forutsetning. Permitteringer over lengre tid bør derfor bare forekomme unntaksvis og bare hvor det er rimelig sannsynlig at arbeidsforholdet vil bli brakt til live igjen. I motsatt fall bør de tillitsvalgte fremme krav om at det gjennomføres oppsigelser. Det er verdt å merke seg at kravet til saklig grunn må foreligge hele tiden. Dersom de tillitsvalgte er av den oppfatning at bedriften ved de faste konferanser ikke kan sannsynliggjøre behovet i tilstrekkelig grad, kan dette gi grunnlag for organisasjonsmessig behandling i samsvar med § 2-3. Pkt. 4 fastsetter at det alltid skal gis skriftlig permitteringsbevis som skal angi grunnen til permittering og permitteringens sannsynlige lengde. Et ubetinget skriftlig varsel kan erstatte et slikt permitteringsbevis, jf. pkt. 5.

Varselets form og innhold. Varselet skal gis skriftlig til de enkelte arbeidstakere med mindre det er enighet med de tillitsvalgte Når tilbyder ensidig endrer avtale om offentlig elektronisk kommunikasjon utløser altså denne endringen en annen hensiktsmessig ordning, f.eks. oppslag, jf. nr. 1. Ved enighet om oppslag bør de tillitsvalgte ikke akseptere at dette også skal ha virkning for arbeidstakere med lovlig fravær. Disse bør varsles særskilt. Varselfristen i henhold til § 8-3 vil vanligvis begynne å løpe fra det tidspunkt varselet må anses å ha kommet frem til arbeidstakeren, f.eks. ved personlig overlevering eller pr. post. Er derimot arbeidstakeren bortreist på ferie eller av andre grunner ikke kan nås, og bedriften burde være klar over det, taler gode grunner for at fristen først begynner å løpe fra det tidspunkt arbeidstakeren har mulighet til å gjøre seg kjent med varselets innhold. De tillitsvalgte bør kreve at permitteringstidens lengde angis, jf. nr. 3. Dersom lengden ikke kan angis kan det være et tegn på at det er tvilsomt om saklig grunn foreligger, i hvert fall etter en vis tid. De tillitsvalgte har rett til - og bør derfor også alltid kreve - at det i så fall fastsettes et tidspunkt for vurdering av behovet for fortsatt permittering og de kan kreve at dette skjer innen 1 måned. Ved permitteringer utover 2 måneder skal situasjonen drøftes med de tillitsvalgte hver måned med mindre man blir enige om noe annet. Det minnes også om at permittering utover 6 måneder ikke kan finne sted uten enighet om at det foreligger saklig grunnvarslingsplikt overfor sluttbruker, jf. § 82-1 4 tredje ledd. Forarbeidene utdyper varslingsplikten som følger (vår kursivering): «Sluttbruker skal varsles på passende måte, og kravet til varselets form og innhold avhenger av den betydning endringen vil kunne få for sluttbruker. Varselet må ha en form og et innhold som på en tydelig måte gjør det mulig for sluttbruker å ta stilling til om han vil benytte seg av retten til å heve avtalen.»6 ▬ 3 Jf. ekomloven § 1-5 nr. 23 4 Jf. Permitteringsinstituttet bygger USO-direktivets artikkel 20, punkt 2 5 Prop. 69 L (2012-2013) s. 98 6 Prop. 69 L (2012-2013) s. 98 Et varsel kan komme i flere former. Tilbyder kan varsle på faktura, på sine hjemmesider, eller i SMS, e-post eller brev til sluttbruker. Innholdet (hvilken informasjon som gis og detaljgraden på denne) vil variere i større grad. Før kravene til form og innhold drøftes, vil forarbeidenes formulering om betydning for sluttbruker behandles nærmere. Vurderingen av om det faktisk foreligger en felles forutsetning endring avhenger ikke av hvilken grad av betydning dette vil få for sluttbruker. Om det foreligger en endring eller ikke er en objektiv vurdering av om forbigående varighetkontrakten og/eller produktet som tilbys sluttbruker vil bli forandret, jf. Dette var tidligere uttalt pkt. 3.1. Graden av betydning endringen vil kunne få for sluttbruker er avgjørende når det kommer til hvilke krav som må stilles til varselets form og innhold. Dersom et abonnement er satt sammen slik at man får en stor datakvote inkludert i månedsprisen, gjerne i kombinasjon med fri bruk av tale og SMS, vil det i subjektiv forstand være av ulik betydning for en aktiv internettbruker, og en mindre aktiv bruker – som kun valgte det aktuelle abonnement ut fra muligheten for å kunne kommunisere ubegrenset via tale – dersom tilbyder velger å sette ned inkludert datamengde. Terskelen for hva som skal til for at varselets form og innhold er i tråd med regelverket, vil derfor kunne tenkes å være ulik hvis man skulle vurdert den enkelte kunde hver for seg. Tilbyder må imidlertid vurdere den berørte kundemasse som helhet (i dette eksempelet alle sluttbrukerne som abonnerer på det spesifikke abonnementet). Man kan da ikke ta utgangspunkt i en merknad til § 8-4. At merknaden er tatt uthypotetisk sluttbruker som ikke benytter internett, innebærer ingen endring av LOs og NHOs felles forutsetning. Permitteringer over lengre tid bør derfor bare forekomme unntaksvis og bare hvor det er rimelig sannsynlig at arbeidsforholdet vil bli brakt til live igjen. I motsatt fall bør de tillitsvalgte fremme krav om at det gjennomføres oppsigelsermen må vurdere produktet opp mot målgruppen. Det er verdt dette som ligger i forarbeidenes formulering om «den betydning endringen vil kunne få for sluttbruker» (vår kursivering). Har den aktuelle tjeneste for eksempel blitt markedsført med stort fokus på muligheten for å merke benytte seg av internett uten å måtte bekymre seg for datakvoten, vil det være naturlig at kravet en reduksjon av inkludert datamengde vil være av en viss betydning for de aktuelle sluttbrukere generelt, slik at kravene til saklig grunn må foreligge hele tiden. Dersom de tillitsvalgte er av den oppfatning at bedriften ved de faste konferanser ikke kan sannsynliggjøre behovet i tilstrekkelig grad, kan dette gi grunnlag for organisasjonsmessig behandling i samsvar med § 2-3varselets form og innhold øker tilsvarende.