Vilje til samarbeid Eksempelklausuler

Vilje til samarbeid. De nordiske landene Norge, Sverige, Finland og Danmark har vist interesse til å samarbeide i forsvarssaker. Island er til en viss grad del av samarbeidet, men kun i en begrenset grad ettersom de ikke har et militært forsvar. Norden (inkludert Island) dannet i 2009 NORDEFCO, et rammeverk for samarbeid innenfor forsvar som har som målsetning at de ulike nasjonene skal være integrert i stor grad både innenfor strategisk tenkning og operasjonelt samvirke. We will improve our defence capability and cooperation in peace, crisis and conflict. We ensure a close Nordic political and military dialogue on security and defence. Acknowledging our different security affiliations, we pursue an agenda based on joint perspectives, efficient and cooperation to strengthen our national defences and the ability to act together. (NORDEFCO, 2018) De nordiske landene har undertegnet en rekke bilaterale og trilaterale avtaler. Avtalene har som mål å understøtte NORDEFCO sin målsetning om nordisk operasjonelt samarbeid og bygge tillit mellom de ulike statene. Norge har underskrevet avtaler med Sverige og Finland i 2020 (Försvarsdepartementet, 2020), og med Sverige og Danmark i 2021 (Försvarsdepartementet, 2021). Disse avtalene og NORDEFCO har blant annet til hensikt å styrke norsk og nordisk avskrekking. Fra Norges side spesielt er det utrykt villighet for samarbeid om tettere luftforsvars-samarbeid med resten av Norden gjennom utredninger i NORDEFCO om å knytte fellesnordiske luftoperasjoner tettere sammen innen kommando- og kontroll (Strai, 2022), og det er tydelig at nye muligheter for tett samarbeid med Norden på strategisk og operasjonelt nivå er noe regjeringen vektlegger tungt (Forsvarsdepartementet, 2022a). Med Finlands inntreden i NATO (og Sveriges mulige medlemskap i fremtiden) vises det en villighet fra de nordiske landene for å bidra ikke kun inn i NATO som helhet, men også fellesprosjekter i regionen. Dette er en måte å både vise villighet til å være gode allierte tidlig i sitt alliansemedlemskap, samt styrke sin egen i innflytelse i egne nærområder. As Finland prepares to join NATO, the most immediate need is to study what contributions should be made to strengthen NATO’s deterrence and defence posture on the Eastern Flank and in the Baltic Sea region […] Finland should aim for a seamless integration into the next cycle of the NATO Defence Planning Process (NDPP) and aim to ‘start strong to stay strong’ on NDPP capability targets, as well as on all other NATO commitme...