Drøfting. SM6 missil skutt ut fra en MK41 VLS utskytningsrampe (strike) er et av flere aktuelle system som kan settes på de mobile fartøyene for å tilfredsstille behov for utvidet luftvernsrekkevidde. Den betydelige rekkevidden vil være en formidabel tilvekst til de luftvernsystemene vi har i dag i form av NASAMS og ESSM-missilene på Nansen-klassen. Figur 9 synliggjør rekkevidden til SM6 mot noe av det vi har i dag på fregattene. De små ringene representerer rekkevidden til luftvernskapasiteten til marinens fem fregatter sett opp mot rekkevidden til SM6. Det er altså mulig å plassere et fartøy med SM6 missil i området langs Lofoten og man har en rekkevidde som vil dekke et område fra Trøndelag til Finnmark, inkludert deler av Sverige og havområdet i vest. Dette vil i sum være mer enn alle de norske fregattene med sine missil klarer å dekke til sammen. En annen fordel med MK41 er at det er et system vi kjenner fra før og har erfaring med. Det samme kan ikke sies om SM6, men våre allierte har erfaring med denne gjennom flere vellykkede tester (US Navy, 2016). MK41 systemet gir også muligheten til å bruke flere typer missiler om man skulle ønske dette, og dermed gjøre tiltenkte fartøy til multirolleenheter. Det som taler imot et slikt våpensystem er kostnadene. 35 millioner kroner per missil er en betydelig pris med tanke på at man må ha et høyt antall for å dekke behovet vedrørende volum. Alternativt kan man gå for en rimeligere SM variant, men som vil gå ut over rekkevidden. Man må også påregne en del ombyggingskostnader da MK41 systemet bør integreres i selve fartøyet. Dette i motsetning til andre våpensystem som kan settes direkte på akterdekket, med tilhørende mindre ombygging. Grunnen til at denne oppgaven tar for seg MK41 VLS og SM6 er fordi det etter samtaler med N10 SST ble oppfordret til å fokusere på ytelse over kostnad ved valg av våpensystem. Dessuten anses dette våpensystemet som en av de kraftigere på markedet, og resultater redegjort for i oppgaven kan dermed være et maksimalt ytterpunkt for bruk senere. Dette fordi det er rimelig å anta at våpensystem av mindre dimensjoner også kan favnes av resultater gjort i denne oppgaven.
Drøfting. At komponentene ligger såpas tett på hverandre gjør at skipet i seg selv er svært utsatt dersom det skulle motta en treffer og det oppstår brann eller det går på grunn. Hvis det oppstår brann i maskinrom vil høyst sannsynlig alle hovedmaskinene som sørger for fremdrift bli tatt ut. Dessuten er sjøvannsintakket som står for kjøling av motoren veldig utsatt da begge to ligger i samme del av skipet og i samme rom. En liten treffer ved disse vil medføre at maskineriet havarerer. Ved kjøp av NA så vil det tilkomme en betydelig ombygging for å kunne styrke fartøyets overlevelsesegenskaper. Ved sammenligning av retningslinjene for Naval-klassen, og standarden Normand Arctic er bygget etter, avdekkes et betydelig gap. For å kunne sikre bedre redundans, må man opp på strengere klassekrav. Med tanke på svakhetene i redundans som fremkommer etter å ha studert NA, er det naturlig å se på hva man kan gjøre for å sikre høyere redundans. Det vil i da være hensiktsmessig å styre inn mot DP3-klassing siden det fremstår som noe som kan oppfylle kravene til naval-klassing. Veldig overordnet vil følgende utbedringer være nødvendige: • Dele maskinrommet inn i 2 (eller 3) • Propulsjonsrommet deles i senter med et skott for å gjøre disse uavhengig • Foreta en splitting av hovedtavle, eventuelt lage en reserve slik at all kraft ikke fordeles fra en plass. Gjerne splitte tavlen i flere deler slik at man kan plassere de i ulike deler av skipet; både i lengde- og høyderetning • Kabler opp til bro må deles slik at det eksisterer en reserve bro • Adskille tunnelthrusterne i front • Tilføre ekstra sjøvannsinntak Allerede ved en overordnet og generell betraktning om hva som må gjøres for å sikre redundans ser man at en ombygging fort blir veldig omfattende. Dette kommer frem bare ved en overordnet analyse av fartøyets oppbygging. Utover dette følger det trolig en rekke andre mindre ombygginger som sikrer drift av de ulike hoved- og støttesystemene. Fordelen med en ombygging som segregerer essensielle komponenter er at man sikrer seg fortsatt operativ drift dersom noe skulle skje med en av komponentene. Risikoen for at noe vil skje på et marinefartøy i en eventuell krise må antas å være overhengende. Selv med ombygging som segregerer kritiske komponenter og dermed øker redundansen, vil man ikke være garantert fortsatt operativitet ved en eventuell treffer. Eksempelvis vil fartøyet ikke være i stand til å løse sitt oppdrag om det får en treffer som medfører at selve utskytningsrampen blir...
Drøfting. Det er fleire utfordringar knytt til denne oppgåva, mellom anna tal på offer. Samstundes vil innhaldet i omgrepet variere noko alt etter kven som nyttar det, noko som fører til at ein vil få ulike resultat frå ulike kartleggingar. I nokre statistikkar inkluderer omgrepet all form for seksuell tilnærming mot eit barn, medan andre tal seier noko om grove seksuelle overgrep. Når ein ser på tal og informasjon knytt til omfanget av seksuelle overgrep kan det vere lurt å vere litt nøktern. På den eine sida må ein kome i hug at tala mogelegvis seier noko om alt omfang, alt frå fysiske overgrep av seksuell art, til blotting og kikking. Vi lever i ei teknologisk verd, der seksuelle overgrep òg kan utførast gjennom digitale kanalar. Barn vert såleis meir utsett for overgrep utan fysisk kontakt. På den andre sida ser ein at mange barn ikkje fortel om overgrepa før dei vert eldre, noko som gjer at ein kan rekne med at ikkje alle tilfelle vert registrert. Noko av det som gjere arbeidet med å bekrefte eller avkrefte mistanke om seksuelle overgrep vanskeleg, er kompleksiteten rundt signala ein får. På den eine sida er det svært mange symptom og signal som kan vere teikn på overgrep. Men på den andre sida kan dei same teikna kan kome av andre, kanskje traumatiske, hendingar. Kunnskap kring temaet er avgjerande. For det første må ein vite noko om kva teikn barna kan gi, både gjennom helse, verbale og non-verbale ytringar. For det andre må ein vite noko om kven som ofte viser seg å forgripe seg på barn, slik at ein vert meir opne for å sjå mogelegheitene innan nettverket til barnet. Det er eit stort ansvar å hjelpe born som vert utsett for seksuelle overgrep, men sidan det er svært alvorlege skuldingar ein kjem med er det viktig å ikkje forhaste seg. Ein må bruke tid til å undersøkje saka, sjå dei ulike årsakene teikna kan ha før ein går vidare med saka. Sjølv om det kan kjennast som eit stort ansvar å handsame situasjonar der ein har mistanke om seksuelle overgrep, er det viktig å hugse at ein ikkje er aleine om dette. Ein bør rådføre seg med andre, både internt på skulen, men også eksternt ved å nytte seg av ulike tenester med god kompetanse på området. Då signala og teikna barn gir både kan vere vage og på same tid vere signal på noko heilt anna, vil det sjølvsagt kome høver der mistanken vert avkrefta. I samtale med barn, kan vi ikkje vere redde for å høyre noko ufjelgt. Barn kan sleppe ut litt informasjon eller eit lite hint for å sjå korleis den vaksne reagerer. Derso...
Drøfting. I denne delen av oppgaven blir innsamlede data sett i sammenheng med presentert teori. For å kunne konkludere rundt problemstillingen er det viktig å finne svar på hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagen.
Drøfting. Kapittelet har til hensikt å besvare følgende problemstilling: I forrige kapittel ble det trukket frem opplevelser, synspunkter og perspektiver fra de to personellkategoriene. I dette kapittelet vil resultatene fra de to temaene, «nyutdannede offiserers kompetanse» og «grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen», drøftes. For å besvare problemstillingen har vi valgt å drøfte likheter og forskjeller i synspunktene til de to personellkategoriene. Først drøftes nyutdannede offiserer opplevelser av egen kompetanse og om disse samsvarer med de erfarne offiserenes erfaringer. Drøftingspoengene underbygges med relevant teori. Deretter xxxxxxx hvordan de nyutdannede offiserene opplever at utdanningen har forberedt dem til rollen som troppssjef. Dette drøftes mot erfarne offiserers opplevelser av hvordan utdanningen har satt de nyutdannede offiserene i stand til å utøve rollen som troppssjef. Det gjøres på bakgrunn av erfarne offiserenes opplevelse av de nyutdannedes samlede kompetanse, da de erfarne offiserene i mindre grad har kjennskap til undervisningen som gjennomføres ved skolen i dag.
Drøfting. For å kunne svare på problemstillingen Er den militærteknologiske utdanningen på Krigsskolen under OPS2201 delemne 2: militær teknologi og innovasjon nok til å forberede fremtidens offiserer på høyteknologiske kampdronetrussler fra Russland? må vi analysere læringsutbyttene i MILTEK, og komme frem til hvilke kunnskaps- og ferdighetsmål som er relevante for studien. Deretter vil vi se på om utviklingen av kampdroneteknologien i Russland, teknologien de besitter i dag, og muligens i fremtiden utgjør en reell trussel. Videre vil vi vurdere om kampdroneteknologien på verdensbasis er relevant for utdanningen av fremtidens offiserer. Gjennom drøftingen vil vi veie argumentene for og mot implementering av kampdroneteknologi i undervisningen mot hverandre, for å få en bedre formening om det i det hele tatt er et gap mellom den teknologiske utviklingen og utdanningen innenfor temaet. Gjennom dette skal vi finne ut om utdanningen i MILTEK er tilstrekkelig knyttet opp mot Russlands kampdronetrussel og hvorvidt det er hensiktsmessig å dedikere en større del av utdanningen i MILTEK til dette temaet.
Drøfting. 25 personer på besetningen vil tilsvare 25 millioner kroner i bemanningsutgifter per år, per fartøy. Kravdokumentet beskriver en kontinuerlig kapasitet på utskyting av 208 missiler, med mulighet til å mobilisere ytterligere 192 missiler. Dette fordeles på totalt 25 fartøy. Det vil si at ikke alle fartøyene trenger å være i operasjon samtidig, dermed unngår man også full bemanning av samtlige 25 fartøyer til enhver tid. Den kontinuerlige dekningen kan oppnås ved å rotere på fartøyene, noe som tilsier at en besetning kan følge et fartøy. Dette utgjør totalt 25 besetninger som hver medfører bemanningskostnader på rundt 25 millioner kroner i året. Alternative løsninger som fortsatt sørger for 208 fyringsklare missiler er og gå ned på antall fartøy, men ha flere rullerende besetninger per fartøy. Dette gjør at fartøyene må seile mer, for å oppnå kontinuerlig dekning. Dette er en billigere investeringsmessig initielt, men vil øke belastningen på hvert enkelt fartøy, materielt sett. Over tid vil dette sannsynligvis føre til større kostnader på bakgrunn av slitasje på fartøyet, i tillegg til at man risikerer tap av kontinuerlig dekning som følge av for høy belastning på enkeltfartøy. Selve bemanningskostnadene vil mest sannsynlig bli relativt like. Bemanning styres av hvor mange fartøy som kreves for kontinuerlig dekning, som igjen styrer kostnadene. Disse anses å være omtrent det samme uavhengig om man velger færre fartøy med flere besetninger eller flere fartøy som rulleres på å løse oppdrag. Vurderinger gjort tilsier at en besetning på et fartøy i samme segment og størrelse som NA vil koste omlag 25 millioner kroner årlig.
Drøfting. 4.1 Hva er det norske ambisjonsnivået for overvåking til havs?
Drøfting. 5.1 Arbeidsmarkedets krav, og jobbrelevante fag i skolen Xxxxxxx i analysen viser at intervjuobjektene mener det er viktig å ta utdanning for å skaffe seg jobbmuligheter. De ga uttrykk for at det er vanskelig å skaffe seg jobb om de ikke har utdannelse. Målet om fremtidig jobb en sterk nærværsfaktor. Dette samsvarer med trenden i det norske arbeidsmarkedet, som stadig er på søken etter kvalifisert arbeidskraft. Utdanning er en av mulighetene til å skaffe seg denne kvalifikasjonen. En av utfordringene med å skaffe seg denne kvalifikasjonen, er at en som oftest får gjennom et videregående utdanningsløp. Dette utdanningsløpet er ikke bare rettet mot arbeidskvalifikasjoner, men inneholder andre fag og krav. Dette kan være en fraværsfaktor for enkelte elever. Dersom en ikke får bestått i alle fagene, får en heller ikke få de formelle jobbkvalifikasjonene. Blant annet vil en ikke kunne gå opp til fagbrevet.
Drøfting. Data som sier noe om hvordan NA klarer seg i klimatiske forhold som innebærer mye sjø har vi ikke fått tilgang til, annet enn erfaringer gjort av de som har operert skipet i slike forhold. Maskinisten om bord på NA, sier at de fint har kunnet operere i gjennomsnittlige bølger på 14m, og at de største bølgene han har vært utsatt for om bord var målt til 22m. Det var da ikke noen fare for at skipet ikke skulle klare seg, men det var selvfølgelig ubehagelig for mannskapet. Analyse av værforholdene langs norskekysten vurdert opp mot tabell 20 for sjøgang tilsier at 10%-20% av totalt antall bølger i operasjonsområde vil være på over 4m, altså fra høy seastate 5 og oppover. Den gjennomsnittlig bølgehøyde i operasjonsområdet er 0,5m. Verktøyet brukt for å fremskaffe resultatet gir ikke noe grunnlag for å si hvor store bølgene kan bli på sitt største. En vurdering på hvordan NA vil klare seg i operasjonsområdet kan i denne oppgaven kun baseres på erfaringer gjort av mannskapet. Ut ifra det de sier vil fartøyet i seg selv være godt rustet til å møte forholdene som fremkommer av resultatet i denne delen. Bruk av fartøyet vil også være forsvarlig i mer ekstreme forhold enn det resultatene tilsier, basert på mannskapets erfaring. Hvis man også tar hensyn til de gode resultatene for stabilitet, og vet at PSV-fartøy er laget for å operere i området som tilsvarer operasjonsområdet, så er det sterke argumenter for at fartøyet i seg selv har gode forutsetninger for å operere i svært tøffe forhold. Hvordan selve våpensystemet vil kunne fungere i slike forhold er mer usikkert. Hva våpensystemet krever av ro i skipet er data som er vanskelig å få tak i og som oppgaven derfor ikke har mulighet til å svare på. Dessuten vil det under tøffe klimatiske forhold stilles høye krav til sensor og sambandssystem som gjør at våpensystemet kan fungere, og heller ikke her finnes det gode nok data, på hvor grensen går for hvor det er mulig å operere. MK41 VLS er utviklet for bruk på marinefartøy som er tiltenkt alle verdenshav. Det vil derfor være fornuftig å anta at det vil fungere i de forventede klimatiske forholdene i operasjonsområdet.