Drøfting Eksempelklausuler

Drøfting. Data som sier noe om hvordan NA klarer seg i klimatiske forhold som innebærer mye sjø har vi ikke fått tilgang til, annet enn erfaringer gjort av de som har operert skipet i slike forhold. Maskinisten om bord på NA, sier at de fint har kunnet operere i gjennomsnittlige bølger på 14m, og at de største bølgene han har vært utsatt for om bord var målt til 22m. Det var da ikke noen fare for at skipet ikke skulle klare seg, men det var selvfølgelig ubehagelig for mannskapet. Analyse av værforholdene langs norskekysten vurdert opp mot tabell 20 for sjøgang tilsier at 10%-20% av totalt antall bølger i operasjonsområde vil være på over 4m, altså fra høy seastate 5 og oppover. Den gjennomsnittlig bølgehøyde i operasjonsområdet er 0,5m. Verktøyet brukt for å fremskaffe resultatet gir ikke noe grunnlag for å si hvor store bølgene kan bli på sitt største. En vurdering på hvordan NA vil klare seg i operasjonsområdet kan i denne oppgaven kun baseres på erfaringer gjort av mannskapet. Ut ifra det de sier vil fartøyet i seg selv være godt rustet til å møte forholdene som fremkommer av resultatet i denne delen. Bruk av fartøyet vil også være forsvarlig i mer ekstreme forhold enn det resultatene tilsier, basert på mannskapets erfaring. Hvis man også tar hensyn til de gode resultatene for stabilitet, og vet at PSV-fartøy er laget for å operere i området som tilsvarer operasjonsområdet, så er det sterke argumenter for at fartøyet i seg selv har gode forutsetninger for å operere i svært tøffe forhold. Hvordan selve våpensystemet vil kunne fungere i slike forhold er mer usikkert. Hva våpensystemet krever av ro i skipet er data som er vanskelig å få tak i og som oppgaven derfor ikke har mulighet til å svare på. Dessuten vil det under tøffe klimatiske forhold stilles høye krav til sensor og sambandssystem som gjør at våpensystemet kan fungere, og heller ikke her finnes det gode nok data, på hvor grensen går for hvor det er mulig å operere. MK41 VLS er utviklet for bruk på marinefartøy som er tiltenkt alle verdenshav. Det vil derfor være fornuftig å anta at det vil fungere i de forventede klimatiske forholdene i operasjonsområdet.

Drøfting. 4.1 Hvordan få til en raskere Kill Chain med F-35? Kill Chain handler om den prosessen som skal lede til at et mål blir engasjert. Målutvelgelsen og selve engasjement er viktige elementer. En rask Kill Chain krever at prosedyrer, teknologier og K2 ligger til rette for at dette skal kunne skje. Fordelene med å optimalisere denne prosessen blir en raskere oppdragsløsning samtidig som det vil bidra til å ta ned risikoen for egne styrker. F-35s har teknologier som kan bidra til å fremskynde prosessen fra å oppdage mål til det blir engasjert. F-35s lavsignaturegenskaper Lavsignatur sammen med fusion er gjerne de egenskapene som blir trukket frem som definerer F-35 som et 5. generasjons kampfly. Som omtalt tidligere betyr ikke LO at flyet er helt usynlig på radar, men at deteksjonavstander blir kraftig redusert. I tillegg vil flyet være et vanskeligere mål å engasjere selv om fienden ser dets omtrentlige posisjon. Tidligere general Xxxx Xxxxx omtaler disse egenskapene som «the price of admission» (Xxxxxxxxxx, 2014, s. 1) i moderne krigføring som sier oss noe om betydningen av denne egenskapen. Uten denne egenskapen ville ikke F-35 kunnet utøve CAS med akseptabel risiko og ville i større grad gjort samme nytten som et 4. generasjons fly. Tradisjonelt sett blir CAS utført av to fly i koordinasjon med bakkestyrker der ett av flyene gjerne blir ansvarlig for engasjeringen av målet. Det andre flyet i formasjonen vil inneha en støttende funksjon med evnen til å ta over ansvaret for engasjering, samtidig som det monitorerer situasjonen og ser etter oppdukkende trusler. I et senario med høyere trusler foreligger det et konsept om at flere fly vil bidra til å forvirre motstanderen og øke sannsynligheten for suksess. Introduksjon av lavsignatur vil potensielt kunne frigjøre ressurser til andre oppgaver. Når evnen til å utføre F2T2EA-prosessen på avstand øker vil effekten bli at egne styrker opplever mindre risiko for samme type oppdrag. Dette kan medføre at rollen som støttende fly i formasjonen vil bli frigjort til å gjøre andre oppgaver. Med bakgrunn i lavsignaturegenskapene til F-35 vil man altså kunne utføre oppdrag mer effektivt ved at begge flyene i formasjonen bidrar til, eller utfører hver sin targetingprosess individuelt og parallelt. En gevinst av denne egenskapen kan også være at man ikke trenger like mange fly for å gjennomføre denne type oppdrag som tidligere ved bruk av 4.generasjons fly. Der man tidligere måtte bruke store mengder med fly i det som blir kal...

Drøfting. Drøftingen av tematikken vil bli presentert i tre faser. Disse vil være en planlegging og forberedelsesfase, en utførelsesfase, og til slutt en etterarbeidsfase. Gjennom en slik tilnærming vil det være enklere å følge tematikken, samt benytte forskningen senere. For å gjør oppgaven mer leservennlig repeteres forskningsspørsmålene: - Hvordan ivaretas operative krav og tidligere erfaringer i planlegging av øvelser? - Hva gir læringsutbytte under øvelse? - Hvordan forvaltes læring etter og mellom øvelser?

Drøfting. I dette kapittelet skal jeg knytte empiri og teori sammen. Jeg tar utgangspunkt i mine funn, og vil trekke disse mot teori for å belyse min problemstilling. Jeg deler drøftingen inn i underoverskrifter etter tema(Xxxxxxxx, 2010). Jeg har valgt å bruke samme underoverskrifter som i empirien.

Drøfting. Luftforsvarets militært ansattes holdninger til kvinnelige ledere er et svært omfattende forskningstema, i tillegg til at holdninger i seg selv påvirkes av mange faktorer og momenter. Vi vil i dette kapittelet diskutere analysen vår opp mot teori, med den hensikt å besvare oppgavens problemstilling, med tilhørende forskningsspørsmål. I tillegg til påstander fra analysekapittelet, vil vi også trekke frem sitater fra respondentenes fritekst-svar.

Drøfting. En terminering av NH90 har i 2012 og 2017 vært oppe til diskusjon i Forsvarsdepartementet (Dalløkken a, 2020), og skal på nytt tas opp i år. Ingen av diskusjonene har enda ført til at Forsvaret har valgt termineringen, dette av forskjellige årsaker som jeg skal forsøke å belyse i drøftingsdelen av denne oppgaven. Helt siden de første forsinkelsene har det vært skrevet i media om «skandalehelikopteret» NH90. Flere journalister og forsvarsansatte har ytret sine meninger rundt det og det er flere som mener at Forsvaret burde ha, og fortsatt bør, erstatte hele systemet. NH90 anskaffelsen er et omfattende og komplisert prosjekt, det gjør at en løsning på eventuelle problemer som dukker opp også vil være av samme kaliber. Om de journalistene som uttaler seg om prosjektet forstår kompleksiteten og helheten av det, er usikkert. Som nevnt i innledningen har jeg delt drøftingsdelen inn i fire forhold; økonomi, industri, organisasjon og kapasitet. I løpet av kildestudiene var det fire forhold som skilte seg ut som avgjørende for en eventuell terminering av prosjektet. Derfor har jeg valgt å strukturere drøftingen rundt disse fire. Argumentene for og mot en eventuell terminering er med på å støtte oppunder min drøfting av de fire forholdene.

Drøfting. I Luftvern finner en beslutningstaking på alle nivå. Staben må ta beslutninger om hvor lagene skal være utplassert for å løse deres oppdrag om luftromskontroll i et gitt område. Lagførerne må beslutte hvordan og hvor komponentene skal settes opp i den aktuelle stillingen, og den enkelte soldat må ta beslutninger innenfor rammene soldaten har for sine arbeidsoppgaver. Alle disse beslutningene vil ha en betydning for hvor fort luftvernavdelingen som helhet klarer å utgruppere og hvor godt luftvernavdelingen klarer å løse sitt oppdrag. Det vil si at stressorer som påvirker beslutningstakere kan ha innvirkning på alle nivå. Stressorene forandring, usikkerhet, kompleksitet og tidspress skal videre diskuteres i den hensikt å avdekke hvordan de påvirker beslutningstakingen og oppdraget til luftvernet.

Drøfting. I denne delen av oppgaven vil jeg diskutere hvilke sykepleierens rolle i ivaretakelse av integritet hos eldre demente i hjemmesykepleien. Jeg vil bruke relevant teori, samt forskningsartiklene som jeg presenterte i teoridelen, for å støtte opp om diskusjonen. Jeg vil også bruke egne erfaringer og opplevelser fra praksis og som ansatt i hjemmesykepleien for å underbygge påstander. 4.1 Forhold som truer den demente pasientens integritet

Drøfting. Det er fleire utfordringar knytt til denne oppgåva, mellom anna tal på offer. Samstundes vil innhaldet i omgrepet variere noko alt etter kven som nyttar det, noko som fører til at ein vil få ulike resultat frå ulike kartleggingar. I nokre statistikkar inkluderer omgrepet all form for seksuell tilnærming mot eit barn, medan andre tal seier noko om grove seksuelle overgrep. Når ein ser på tal og informasjon knytt til omfanget av seksuelle overgrep kan det vere lurt å vere litt nøktern. På den eine sida må ein kome i hug at tala mogelegvis seier noko om alt omfang, alt frå fysiske overgrep av seksuell art, til blotting og kikking. Vi lever i ei teknologisk verd, der seksuelle overgrep òg kan utførast gjennom digitale kanalar. Barn vert såleis meir utsett for overgrep utan fysisk kontakt. På den andre sida ser ein at mange barn ikkje fortel om overgrepa før dei vert eldre, noko som gjer at ein kan rekne med at ikkje alle tilfelle vert registrert. Noko av det som gjere arbeidet med å bekrefte eller avkrefte mistanke om seksuelle overgrep vanskeleg, er kompleksiteten rundt signala ein får. På den eine sida er det svært mange symptom og signal som kan vere teikn på overgrep. Men på den andre sida kan dei same teikna kan kome av andre, kanskje traumatiske, hendingar. Kunnskap kring temaet er avgjerande. For det første må ein vite noko om kva teikn barna kan gi, både gjennom helse, verbale og non-verbale ytringar. For det andre må ein vite noko om kven som ofte viser seg å forgripe seg på barn, slik at ein vert meir opne for å sjå mogelegheitene innan nettverket til barnet. Det er eit stort ansvar å hjelpe born som vert utsett for seksuelle overgrep, men sidan det er svært alvorlege skuldingar ein kjem med er det viktig å ikkje forhaste seg. Ein må bruke tid til å undersøkje saka, sjå dei ulike årsakene teikna kan ha før ein går vidare med saka. Sjølv om det kan kjennast som eit stort ansvar å handsame situasjonar der ein har mistanke om seksuelle overgrep, er det viktig å hugse at ein ikkje er aleine om dette. Ein bør rådføre seg med andre, både internt på skulen, men også eksternt ved å nytte seg av ulike tenester med god kompetanse på området. Då signala og teikna barn gir både kan vere vage og på same tid vere signal på noko heilt anna, vil det sjølvsagt kome høver der mistanken vert avkrefta. I samtale med barn, kan vi ikkje vere redde for å høyre noko ufjelgt. Barn kan sleppe ut litt informasjon eller eit lite hint for å sjå korleis den vaksne reagerer. Derso...

Drøfting. Ut ifra Figur 15 illustreres NA fartskapasitet i form av den svarte linjen. Distansen er tatt med utgangspunkt i Bergen, hvor marinen har sin hovedbase. Med en fart på 14 kts vil skipet kunne tilbakelegge 1244,5 km på 48 timer. Ved utseiling fra Xxxxxxxxxxx/Bergen vil man altså kunne klare å komme omtrent på linje med Tromsø ved nordlig transitt. Videre ser man at en distanse fra Haakonsvern/Bergen til Oslo er godt innenfor rekkevidden av det fartøyet har kapasitet til innen 48 timer. Det fremkommer derfor at fartøyet slik det faktisk fremstår, ikke har mulighet til å dekke hele operasjonsområdet, ved utseiling fra marinens hovedbase i Bergen. Tiltak som kan gjøres for å utbedre dette er for eksempel å tilføre en ekstra motor. Dette vil føre til utfordringer med tanke på plass og kostnader. På bakgrunn av dette ses dette alternativet på som lite hensiktsmessig. Et annet tiltak som vil gjøre at fartøyet kan dekke hele operasjonsområdet er å bruke andre marinebaser i Norge som hjemmehavn eller som fremskutt operasjonsbase (FOB). Ved anskaffelse av flere fartøyer og ha de plassert ved forskjellige lokasjoner langs norskekysten kan man effektivt kunne dekke hele operasjonsområdet. Dette er gjort også av andre avdelinger og bør være svært aktuelt. Eksempelvis det at ubåtvåpenet nytter og opererer ofte ut fra marinebasen ved Ramsund i Troms. Det samme kan antas å være aktuelt for fartøy som denne oppgaven ser på. Ut ifra den grønne linjen ser man at det er i underkant av 800km fra Ramsund til det nordøstligste punktet av operasjonsområdet. Ved å ha fartøy plassert her og i Bergen vil man kunne oppnå full dekning av operasjonsområdet.