Drøfting. At komponentene ligger såpas tett på hverandre gjør at skipet i seg selv er svært utsatt dersom det skulle motta en treffer og det oppstår brann eller det går på grunn. Hvis det oppstår brann i maskinrom vil høyst sannsynlig alle hovedmaskinene som sørger for fremdrift bli tatt ut. Dessuten er sjøvannsintakket som står for kjøling av motoren veldig utsatt da begge to ligger i samme del av skipet og i samme rom. En liten treffer ved disse vil medføre at maskineriet havarerer. Ved kjøp av NA så vil det tilkomme en betydelig ombygging for å kunne styrke fartøyets overlevelsesegenskaper. Ved sammenligning av retningslinjene for Naval-klassen, og standarden Normand Arctic er bygget etter, avdekkes et betydelig gap. For å kunne sikre bedre redundans, må man opp på strengere klassekrav. Med tanke på svakhetene i redundans som fremkommer etter å ha studert NA, er det naturlig å se på hva man kan gjøre for å sikre høyere redundans. Det vil i da være hensiktsmessig å styre inn mot DP3-klassing siden det fremstår som noe som kan oppfylle kravene til naval-klassing. Veldig overordnet vil følgende utbedringer være nødvendige: • Dele maskinrommet inn i 2 (eller 3) • Propulsjonsrommet deles i senter med et skott for å gjøre disse uavhengig • Foreta en splitting av hovedtavle, eventuelt lage en reserve slik at all kraft ikke fordeles fra en plass. Gjerne splitte tavlen i flere deler slik at man kan plassere de i ulike deler av skipet; både i lengde- og høyderetning • Kabler opp til bro må deles slik at det eksisterer en reserve bro • Adskille tunnelthrusterne i front • Tilføre ekstra sjøvannsinntak Allerede ved en overordnet og generell betraktning om hva som må gjøres for å sikre redundans ser man at en ombygging fort blir veldig omfattende. Dette kommer frem bare ved en overordnet analyse av fartøyets oppbygging. Utover dette følger det trolig en rekke andre mindre ombygginger som sikrer drift av de ulike hoved- og støttesystemene. Fordelen med en ombygging som segregerer essensielle komponenter er at man sikrer seg fortsatt operativ drift dersom noe skulle skje med en av komponentene. Risikoen for at noe vil skje på et marinefartøy i en eventuell krise må antas å være overhengende. Selv med ombygging som segregerer kritiske komponenter og dermed øker redundansen, vil man ikke være garantert fortsatt operativitet ved en eventuell treffer. Eksempelvis vil fartøyet ikke være i stand til å løse sitt oppdrag om det får en treffer som medfører at selve utskytningsrampen blir...
Drøfting. Hvordan ivareta læringsprosessen på tross av utfordringene Luftforsvarets hovedoppgave er å overvåke, kontrollere og hevde suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder (Forsvaret, 2021). Samtidig er det et mål at dette skal foregå så trygt som mulig, og flysikkerhet er et sentralt fokusområde hos Luftforsvaret. Dette kommer tydelig gjennom i budskapet «Mission First, Safety Always». Luftoperative operasjoner vil likevel alltid innebære en viss risiko og kreve en viss akseptert risiko. Luftforsvaret opererer for eksempel med en kalkulert risiko på 1x10−6 flytimer for havari med militære helikoptre og flermotorfly (Luftforsvaret, 2017a, s. 4). Det er likevel viktig å drive et kontinuerlig arbeide for å forbedre sikkerheten i Luftforsvaret og redusere risiko. Hendelsene ved Sola og Xxxxxx har vist at en rekke menneskelige og organisatoriske forhold har bidratt til at situasjonene fikk utvikle seg. Som Xxxxxxxxxxxxxx påpeker igjennom LiC er ingen kriser lik. Det er altså lite gevinst å hente i bare å analysere årsakene bak Sola og Xxxxxx, for så å implementere beskrevne tiltak hos 333 skvadronen. Feil og uhell skjer som regel på grunn av et sammenfall av ulike forhold som påvirker de vurderingene som tas (Antonacopoulou, Xxxxxxxx, 2013, s. 11). Læring gjennom LiC-modellen handler om å være åpen for ny informasjon, læring og måter å tolke og håndtere situasjoner på. Gjennom refleksjon og dialog rundt egen praksis knytter man også organisasjonens læringshjul inn i prosessen (Irgens, 2011 s.90). Refleksjon er en måte å forstå forholdene mellom de ulike prosessene i læringshjulet. Utfordringer knyttet til læringsprosessen er ofte ukjent. For å få innsikt i disse er det nødvendig med kontinuerlig refleksjon. Gjennom refleksjon rundt egen praksis kan skvadronen som helhet og hver enkelt avdekke avvik mellom det som praktiseres, og det en faktisk ønsker å oppnå. Forskjellen mellom evaluering og refleksjon er at refleksjon tar for seg alle deler av læringshjulet, der evaluering fokuserer på intensjon/handling. Dette skaper den kontinuerlige læringsprosessen og utvikler nye måter å håndtere problemer på. Det å se etter årsakssammenhenger, likheter og ulikheter samt reflektere rundt egen praksis og egne utfordringer i lys av andres erfaringer er også en av Luftforsvarets viktigste læringsstrategier, og kjernen i «Just Culture».
Drøfting. I denne delen av oppgaven blir innsamlede data sett i sammenheng med presentert teori. For å kunne konkludere rundt problemstillingen er det viktig å finne svar på hvordan man kan arbeide for å skape en trygg tilvenning for de minste i barnehagen.
Drøfting. I drøftingsdelen vil jeg diskutere problemstillingen min; hvordan kan en øke barnehageyrkets status. Jeg vil presentere teoretiske perspektiver på hva som kan påvirke status opp mot empiriske funn. Jeg har delt inn drøftingen etter temaene som kommer fram i teori - og empiridelene. Jeg starter med å drøfte kompetanse og faglighet. Deretter drøfter jeg om samfunnet, og til slutt om barnehagens struktur.
Drøfting. I dette kapitlet vil vi se på hvilke faktorer som påvirket respondentenes evne til å håndtere stress. Her vil funnene kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? bli drøftet og underbygget med adekvat teori.
Drøfting. Vi har undersøkt Comprehensive Soldier and Family Fitness-programmet (CSF2) til US Army og sammenlignet innholdet i programmet med litteratur på resiliens for å svare på vår problemstilling; Et av hovedfunnene er at det ikke er en enighet om hvilke faktorer som påvirker resiliens, selv om enkelte faktorer har bredere empirisk støtte enn andre. Et annet hovedfunn er at selv om det kanskje gjenstår noe usikkerhet rundt kartlegging av påvirkbare faktorer for resiliens, så er det bred enighet i litteraturen om at individets resiliens kan påvirkes og forbedres.
Drøfting. 5.1 Arbeidsmarkedets krav, og jobbrelevante fag i skolen Xxxxxxx i analysen viser at intervjuobjektene mener det er viktig å ta utdanning for å skaffe seg jobbmuligheter. De ga uttrykk for at det er vanskelig å skaffe seg jobb om de ikke har utdannelse. Målet om fremtidig jobb en sterk nærværsfaktor. Dette samsvarer med trenden i det norske arbeidsmarkedet, som stadig er på søken etter kvalifisert arbeidskraft. Utdanning er en av mulighetene til å skaffe seg denne kvalifikasjonen. En av utfordringene med å skaffe seg denne kvalifikasjonen, er at en som oftest får gjennom et videregående utdanningsløp. Dette utdanningsløpet er ikke bare rettet mot arbeidskvalifikasjoner, men inneholder andre fag og krav. Dette kan være en fraværsfaktor for enkelte elever. Dersom en ikke får bestått i alle fagene, får en heller ikke få de formelle jobbkvalifikasjonene. Blant annet vil en ikke kunne gå opp til fagbrevet.
Drøfting. I teorien diskuterte vi hvordan elevråd er en utmerket mulighet til å drive opplæring i demokrati, selv om Xxxxxxxxx mener at elevrådet er mer et kvasidemokrati enn et reelt demokrati.61 På tross av at elevrådet kan betegnes som «demokratisk tørrsvømming» er det en god måte å drive opplæring i demokrati, men utnytter lærebøker denne muligheten? Når vi analyserte Makt og Menneske 10, Undervegs 8-10 og Monitor 3 fant vi bare noen få eksempler på oppgaver eller tekst som gikk ut på å få øving i å delta i demokrati. Vi har sett igjennom bøkene for både åttende og niende klasse i både Monitor 3 og Makt og Menneske 10 og har funnet ut at Monitor 3 har noen få sider som går på elevdemokrati og elevråd, mens Makt og Menneske 10 har et helt kapittel dedikert til demokrati og deltaking i åttende klasse. I Undervegs 8-10 har de inkludert et kapittel på ni sider som tar for seg det praktiske aspektet ved demokratiopplæringen. Dette viser at opplæring i demokrati er et underskudd i lærebøker. Med dette ser vi at elevrådet og elevdemokratiet blir i mer eller mindre grad utnyttet som en ressurs i lærebøkene, men er det nok? Vi vil hevde at elevrådet er en uutnyttet ressurs som etter vår oppfatning legger i stor grad til rette for praktisk opplæring i demokrati. I formålet med opplæringen i samfunnsfag står det at elevene skal stimuleres til demokratisk deltaking og som formål for opplæringen ville man kanskje trodd at dette sto mer sentralt i lærebøkene. 62 Er det ikke like viktig at elevene tilegner seg praktisk demokratiskkompetanse i alle stegene å dermed få en kontinuerlig opplæring i hva det vil si å være en borger i et demokratisk samfunn? Vi mener det er viktig at elevene får kontinuerlig trening i å praktisere demokrati ettersom eleven blir eldre og er i ferd med å nå stemmerettsalderen. I analysen har vi funnet ut at elevrådet ikke alltid er med i lærebøker for tiende trinn. At elevene lærer mye om demokratiet gjennom lærebøker mener vi er grunnleggende 61 Xxxxxxxxx & Tønnessen 2007: 253 62 UDIR 2013a positivt, men at den praktiske erfaringen, verdier, holdninger, rettigheter og plikter rundt hva det betyr å bo i et demokratisk samfunn er et underskudd i lærebøkene, vurderer vi som uheldig. Som vist i teorien kan det også virke negativt for elevene hvis ikke teorien blir fulgt opp med handling og praksis.63 Lærebøkene legger mest opp til opplæring om demokrati. Dette ser vi på som naturlig med tanke på at de tre kompetansemåla, som er innenfor demokrati, alle ko...
Drøfting. I dette kapittelet vil jeg drøfte oppgavens problemstilling opp mot mine empiriske funn. Jeg vil søke å besvare følgende problemstilling; Hva påvirker vaktsoldaters oppmerksomhet under oppdragsløsning i Norge og Mali? Jeg har illustrert studiens hovedfunn i en figur (Figur 2). Hovedfunnene i undersøkelsen viser at vaktsoldaters oppmerksomhet påvirkes av Motivasjon og Stimuli med tilhørende underkategorier; «medsoldaten», Opplevd mening med oppdraget, Informasjon og Aktivitet.
Drøfting. I denne delen av oppgaven vil jeg se på funnene i undersøkelsen opp mot litteratur på området. Drøftingen vil jeg disponere ved hjelp av de tre kategoriene: 1) Hva karakteriserer den nasjonale prøven i lesing, 2) Verdien av nasjonale prøver i lesing og 3) Utfordringer med offentliggjøring av resultat.