Drøfting. 4.1 Hvordan få til en raskere Kill Chain med F-35? Kill Chain handler om den prosessen som skal lede til at et mål blir engasjert. Målutvelgelsen og selve engasjement er viktige elementer. En rask Kill Chain krever at prosedyrer, teknologier og K2 ligger til rette for at dette skal kunne skje. Fordelene med å optimalisere denne prosessen blir en raskere oppdragsløsning samtidig som det vil bidra til å ta ned risikoen for egne styrker. F-35s har teknologier som kan bidra til å fremskynde prosessen fra å oppdage mål til det blir engasjert. F-35s lavsignaturegenskaper Lavsignatur sammen med fusion er gjerne de egenskapene som blir trukket frem som definerer F-35 som et 5. generasjons kampfly. Som omtalt tidligere betyr ikke LO at flyet er helt usynlig på radar, men at deteksjonavstander blir kraftig redusert. I tillegg vil flyet være et vanskeligere mål å engasjere selv om fienden ser dets omtrentlige posisjon. Tidligere general Xxxx Xxxxx omtaler disse egenskapene som «the price of admission» (Xxxxxxxxxx, 2014, s. 1) i moderne krigføring som sier oss noe om betydningen av denne egenskapen. Uten denne egenskapen ville ikke F-35 kunnet utøve CAS med akseptabel risiko og ville i større grad gjort samme nytten som et 4. generasjons fly. Tradisjonelt sett blir CAS utført av to fly i koordinasjon med bakkestyrker der ett av flyene gjerne blir ansvarlig for engasjeringen av målet. Det andre flyet i formasjonen vil inneha en støttende funksjon med evnen til å ta over ansvaret for engasjering, samtidig som det monitorerer situasjonen og ser etter oppdukkende trusler. I et senario med høyere trusler foreligger det et konsept om at flere fly vil bidra til å forvirre motstanderen og øke sannsynligheten for suksess. Introduksjon av lavsignatur vil potensielt kunne frigjøre ressurser til andre oppgaver. Når evnen til å utføre F2T2EA-prosessen på avstand øker vil effekten bli at egne styrker opplever mindre risiko for samme type oppdrag. Dette kan medføre at rollen som støttende fly i formasjonen vil bli frigjort til å gjøre andre oppgaver. Med bakgrunn i lavsignaturegenskapene til F-35 vil man altså kunne utføre oppdrag mer effektivt ved at begge flyene i formasjonen bidrar til, eller utfører hver sin targetingprosess individuelt og parallelt. En gevinst av denne egenskapen kan også være at man ikke trenger like mange fly for å gjennomføre denne type oppdrag som tidligere ved bruk av 4.generasjons fly. Der man tidligere måtte bruke store mengder med fly i det som blir kal...
Drøfting. I denne delen av oppgaven vil jeg diskutere hvilke sykepleierens rolle i ivaretakelse av integritet hos eldre demente i hjemmesykepleien. Jeg vil bruke relevant teori, samt forskningsartiklene som jeg presenterte i teoridelen, for å støtte opp om diskusjonen. Jeg vil også bruke egne erfaringer og opplevelser fra praksis og som ansatt i hjemmesykepleien for å underbygge påstander. Det å ivareta pasientens integritet krever først og fremst at sykepleieren undersøker hvilke områder som kan være spesielt utsatt for krenkelse hos pasienten i den aktuelle situasjonen (Kirkevold, 2010). Når dette er avklart kan sykepleier kartlegge hva som er det viktigste for at den enkelte pasienten som et unikt individ skal føle seg respektert og ivaretatt (Kirkevold, 2010). En oppfatning flere har er at et fullverdig, komplett liv er knyttet til det å ha en klar bevissthet og gode kognitive funksjoner. I filosofien heter det at å være et menneske innebærer å være et tenkende, intelligent individ med evne til resonnement og refleksjon. Det motsatte blir da en ikke-person (Xxxxxxx, 1993). Undersøkelser av livskvalitet hos personer med lett til moderat demens viser imidlertid at de selv opplever å ha et godt liv, men at de føler seg stigmatisert (Rokstad, 2009). I motsetning til filosofien som vektlegger evne til abstrakt tenkning, assosierer sosialpsykologien det å være en person med selvfølelse. Videre beskrives det at selvfølelsen ligger i personens tilhørighet i en relasjonell og sosial sammenheng (Gulmann, 1993). Sykepleiere preges naturligvis av samfunnets holdninger også i møte med demente. Til tross for at pasientens egne erfaringer har fått større oppmerksomhet de siste årene, blir stadig helsefagarbeidere overrasket over at demente kan beskrive sine egne opplevelser av sykdommen (Rokstad, 2009), at de har sykdomsinnsikt. Etter min oppfatning kan negative holdninger i møte med demente være ubevisste fra sykepleierens side. Jeg har erfart at sykepleiere har behandlet pasienter med demens som et tilfelle, dog i beste hensikt for å behandle og kompensere for svikten sykdommen medfører. Sykepleieren kan mene det godt, men i forsøket på å kompensere for sykdomssvikt kan underliggende holdninger føre til en utilsiktet krenkelse av pasientens integritet. I følge Xxxxxxx (2009) må vi gå helt bort ifra et ensidig fokus på svikt ved demens, og i større grad vektlegge den enkeltes opplevelser av sykdommen. Dette er i tråd med Norsk sykepleierforbunds retningslinjer som beskriver a...
Drøfting. I denne drøftingsdelen har jeg valgt å fokusere på tre hovedområder. Først vil jeg gjenta problemstillingen min: Xxxxxxx beskriver tre lærere og en elevgruppe sine synspunkter på seksualundervisningen i zambiske skoler og hvilke utfordringer trekker de fram? Her vil først ta for meg verdensbildet ettersom at det er avgjørende for verdier og normer i et zambisk samfunn. Deretter vil jeg se på dagens seksualundervisning i zambiske skoler i forhold til hva lærerne og elevene fortalte. Videre har jeg valgt å drøfte undervisningen opp mot rammeplanen for zambiske skoler og læreverkene som ble brukt i Mukuni Village. Til slutt vil jeg se på ulike utfordringer som ble trukket frem av lærerne og drøfte hvem som har ansvar for seksualundervisningen i Zambia.
Drøfting. Unit har lagt saken frem for Ex Libris og kommunisert at opsjonen om å forlenge avtalen forbi 2021 er en av flere muligheter konsortiet vurderer. Etter en innledende dialog ba vi Ex Libris komme med oppdaterte vilkår for en eventuell 2- års forlengelse ut over 2021 med en opsjon på ytterligere to år. Etter ytterligere dialog på deres opprinnelige tilbud er følgende formidlet fra Ex Libris: • The extended Alma and Primo contract will run for 4 additional years (2+2), and will be agreed and signed by Dec 31st 2019. • The extended contract will continue with NOK currency and 3% annual increase • The extended contract will include 10 additional Premium Sandboxes (PSB) free of extra charge, for 10 institutions not currently using PSB - per the customer (Bibsys- Unit) discretion • The additional PSB which were purchased in 2017 (outside of the initial contract), will be 'merged' into the main contract. The subscription amount will be converted to NOK, according to the EUR-NOK rate on the day of extension • The extended contract will include additional optional modules: Esploro and Rapido, allowing members institutions – should they wish to - to purchase those modules based on the existing contract. Konkret betyr dette at Ex Libris tilbyr fortsatt tilgang til Alma og Primo på dagens betingelser, dvs 3% årlig prisstigning – se forøvrig vedlagte tabell med oversikt over avtalte kostnader til Ex Libris. I tillegg tilbyr Ex Libris ytterligere 10 Premium Sandboxer (PSB) uten ekstra kostnad. De tilbyr å regne om dagens PSB-avtale fra EUR til NOK etter dagens kurs. Det første kulepunktet kan leses som at vi binder oss til en 4-års periode ut over dagens periode (2021). Dette må endres slik at vi ved å signere en «amended» kontrakt nå binder oss ut 2023 med en opsjon på ytterligere to år. Etter at denne dialogen ble gjennomført har Ex Libris gjennomført et omfattende arbeidsmøte med Unit og Nasjonalbiblioteket (NB) for å avklare hvordan NBs spesifikke behov kan løses på en tilfredsstillende måte. Nasjonalbiblioteket uttalte at de var tilfreds med møtet og fikk tillit til at Ex Libris forstod problematikken, er i stand til å fikse problemområdene og er villig til å prioritere dette. Torsdag den 5. desember ble Unit orientert av Ex Libris om at de, for alle praktiske formål, har sluttført en prosess der Ex Libris kjøper Innovative Interfaces. Dette betyr at den konkurrenten som etter Unit sin oppfatning ville ha hatt det, pr i dag kjente, eneste kommersielle alternativet t...
Drøfting. Vi har undersøkt Comprehensive Soldier and Family Fitness-programmet (CSF2) til US Army og sammenlignet innholdet i programmet med litteratur på resiliens for å svare på vår problemstilling; Et av hovedfunnene er at det ikke er en enighet om hvilke faktorer som påvirker resiliens, selv om enkelte faktorer har bredere empirisk støtte enn andre. Et annet hovedfunn er at selv om det kanskje gjenstår noe usikkerhet rundt kartlegging av påvirkbare faktorer for resiliens, så er det bred enighet i litteraturen om at individets resiliens kan påvirkes og forbedres.
Drøfting. I teorien diskuterte vi hvordan elevråd er en utmerket mulighet til å drive opplæring i demokrati, selv om Xxxxxxxxx mener at elevrådet er mer et kvasidemokrati enn et reelt demokrati.61 På tross av at elevrådet kan betegnes som «demokratisk tørrsvømming» er det en god måte å drive opplæring i demokrati, men utnytter lærebøker denne muligheten? Når vi analyserte Makt og Menneske 10, Undervegs 8-10 og Monitor 3 fant vi bare noen få eksempler på oppgaver eller tekst som gikk ut på å få øving i å delta i demokrati. Vi har sett igjennom bøkene for både åttende og niende klasse i både Monitor 3 og Makt og Menneske 10 og har funnet ut at Monitor 3 har noen få sider som går på elevdemokrati og elevråd, mens Makt og Menneske 10 har et helt kapittel dedikert til demokrati og deltaking i åttende klasse. I Undervegs 8-10 har de inkludert et kapittel på ni sider som tar for seg det praktiske aspektet ved demokratiopplæringen. Dette viser at opplæring i demokrati er et underskudd i lærebøker. Med dette ser vi at elevrådet og elevdemokratiet blir i mer eller mindre grad utnyttet som en ressurs i lærebøkene, men er det nok? Vi vil hevde at elevrådet er en uutnyttet ressurs som etter vår oppfatning legger i stor grad til rette for praktisk opplæring i demokrati. I formålet med opplæringen i samfunnsfag står det at elevene skal stimuleres til demokratisk deltaking og som formål for opplæringen ville man kanskje trodd at dette sto mer sentralt i lærebøkene. 62 Er det ikke like viktig at elevene tilegner seg praktisk demokratiskkompetanse i alle stegene å dermed få en kontinuerlig opplæring i hva det vil si å være en borger i et demokratisk samfunn? Vi mener det er viktig at elevene får kontinuerlig trening i å praktisere demokrati ettersom eleven blir eldre og er i ferd med å nå stemmerettsalderen. I analysen har vi funnet ut at elevrådet ikke alltid er med i lærebøker for tiende trinn. At elevene lærer mye om demokratiet gjennom lærebøker mener vi er grunnleggende 61 Xxxxxxxxx & Tønnessen 2007: 253 62 UDIR 2013a positivt, men at den praktiske erfaringen, verdier, holdninger, rettigheter og plikter rundt hva det betyr å bo i et demokratisk samfunn er et underskudd i lærebøkene, vurderer vi som uheldig. Som vist i teorien kan det også virke negativt for elevene hvis ikke teorien blir fulgt opp med handling og praksis.63 Lærebøkene legger mest opp til opplæring om demokrati. Dette ser vi på som naturlig med tanke på at de tre kompetansemåla, som er innenfor demokrati, alle ko...
Drøfting. I dette kapittelet ønsker vi å bryte ned funnene etter eksperimentet og se hvilke sammenhenger som kan bekreftes eller avkreftes mellom kandidatenes atferd og innføringen av prosedyren. I tillegg er det interessant å se på hva den observerte handlemåten kan føre til når det gjelder tenkte trusler mot maritim datasikkerhet. Drøftingen vil bli presentert i 4 delkapitler der vi går gjennom eksperimentets ulike bestanddeler. I første omgang er det relevant å diskutere frafallet av data og hvordan dette kan påvirke resultatene. Videre ønsker vi å se nærmere på O1 når det gjelder hvilke handlingsmønstre som allerede eksisterer i utvalget. For å kunne si noe om prosedyrens effekt og påvirkningskraft ser vi deretter på O2 og utforsker hvordan prosedyren fungerer og hvilke handlemønstre som oppstår hos eksperimentgruppen. Opp imot temaet maritim cybersikkerhet er det relevant å trekke linjer mellom det observerte handlemønsteret og ulike trusler.
Drøfting. For å sette lys på Forsvarets rekruttering til krigsskolene i media, vil drøftingskapitlet inneholde en tematisk gjennomgang av teori og empiri. Hvert tema vil drøftes i underkapitler med fremlagt teori og empiri tatt i betraktning. Underkapitlene inkluderer delkonklusjoner som svarer på forskningsspørsmålene knyttet til de ulike temaene.
Drøfting. I drøftingsdelen vil jeg diskutere problemstillingen min; hvordan kan en øke barnehageyrkets status. Jeg vil presentere teoretiske perspektiver på hva som kan påvirke status opp mot empiriske funn. Jeg har delt inn drøftingen etter temaene som kommer fram i teori - og empiridelene. Jeg starter med å drøfte kompetanse og faglighet. Deretter drøfter jeg om samfunnet, og til slutt om barnehagens struktur.
Drøfting. Dette kapittelet skal gjennom drøfting svare på problemstillingen «kan Russlands invasjon av Ukraina vinteren 2022 forklares med mislykkede forhandlinger?» ved å bruke det teoretiske rammeverket til Xxxxxxx og Xxxxxxxx opp mot faktorene som er funnet gjennom litteraturstudien. Som redegjort i teorien kan krig forklares med to forutsetninger. Det ene er at kostnadene av krigen ikke må være overveldende høye og gevinsten av konflikten må være større eller viktigere enn kostnadene. Det andre er at partene ikke blir enige om en avtale, på grunn av forhandlingsbrudd. Dersom disse forutsetningene ikke er til stede, altså at gevinsten ikke er verdt kostnadene eller at forhandlingene fører frem til en avtale vil man unngå krig. Den 24. februar erklærer Xxxxx en spesialoperasjon mot Ukraina, ifølge teorien må derfor en av de to forutsetningene har vært til stede. At det har vært forhandlingsbrudd og/eller at Putin har vurdert at kostnadene er verdt gevinsten. Xxxxxxxxxx vil derfor undersøke hva som førte til forhandlingsbrudd og hvorvidt det teoretiske rammeverket til Xxxxxxx og Xxxxxxx passer for å forklare årsaken til denne konflikten mellom Russland og Ukraina.