Vurdering av korrigerende tiltak Eksempelklausuler

Vurdering av korrigerende tiltak. Etter jernbaneforskriften § 11-1 (5) skal SJT som markedsovervåkingsorgan «ved behov treffe avgjørelse om hensiktsmessige tiltak» som motvirker skadelig konkurransevridning eller uønskede situasjoner i markedet. Videre skal vi ta stilling til klager vi mottar og «om nødvendig treffe tiltak for å avhjelpe situasjonen», se § 11-3 (2). SJT som markedsovervåker kan etter jernbaneloven § 11a og jernbaneforskriften § 11-6 (1) gi pålegg om korrigerende tiltak. Flytoget har i klagen anmodet SJT om å treffe en avgjørelse etter jernbaneforskriften § 11-1 (5) hvor vi pålegger direktoratet å fjerne beløpsgrensen i tilleggsavtalen for perioden januar – juni 2021. Vi har ovenfor konkludert med at beløpsgrensen på 11 MNOK som et øvre tak på økonomisk kompensasjon i Flytogets tilleggsavtale med direktoratet, var egnet til å skade konkurransen mellom Flytoget og Vy på strekningen Drammen – Oslo Lufthavn ved at den ga Flytoget en ulempe. Selv som beløpsgrensen var egnet til å skade konkurransen, er det vår vurdering at det ikke er behov for korrigerende tiltak i denne saken. Vi vurderer at den skadelige konkurransevridningen som oppstod fikk begrenset effekt da den ble av kort varighet, og ble rettet opp ved at Jernbanedirektoratet fjernet taket i Flytogets tilleggsavtale i juli 2021. Det er også uvisst hvorvidt ulik beløpsgrense isolert sett har ført til en varig skade på konkurransen på strekningen. Flytoget skriver i sine kommentarer til varsel om vedtak at SJT legger for høy terskel til grunn for hva som skal til for å konstatere skadelig konkurransevridning, og viser til statsstøttereglene. SJT er enig i at terskelen ikke er høy for å si det har skjedd en konkurransevridning, Det er heller ikke nødvendig å påvise at den har hatt faktiske skadelige virkninger. Vi har ovenfor konkludert med at ulike beløpsgrenser for kompensasjon var konkurransevridende og egnet til å skade konkurransen i markedet. På bakgrunn av begrenset varighet av konkurransevridningen og usikkerhet om virkningen, har SJT vurdert at det uansett ikke er forholdsmessig med korrigerende tiltak i denne saken. Flytoget uttaler at de ville mottatt 100 millioner i den aktuelle perioden dersom avtalen ikke hadde hatt beløpsgrensen på 11 MNOK, og at de har hatt en varig høyere finansieringskostnad som er et konkurransefortrinn for Vy. SJT ser at beløpsgrensen og forskjeller i denne, har vært til ulempe for Flytoget. Som nevnt over finner vi det likevel ikke som forholdsmessig med korrigerende tiltak i saken. ...

Related to Vurdering av korrigerende tiltak

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Utbetaling av lønn Det er en forutsetning for utbetaling av lønn etter dette kapittel at arbeidstaker har rett til stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Det skal gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom for tilsvarende tidsrom dekkes.