Åndsverk. Vi eller våre lisensgivere eier og kontrollerer all opphavsrett og andre immaterielle rettigheter på nettstedet og dataene, informasjonen og andre ressurser som vises av eller er tilgjengelige på nettstedet.
Åndsverk. For materiale som er vernet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven), kreves tillatelse fra rettighetshaver til framføring for allmennheten, publisering i trykt form og på internett mv. Dette kreves dersom ikke rettighetshaver ved kontraktsinngåelsen her gir en eksplisitt, generell tillatelse til slik framføring.
Åndsverk. Du erkjenner og sier deg enig i at alle rettigheter til opphavsrett, varemerker og alt annet åndsverk i alle materialer eller innhold levert som del av nettsiden alltid skal tilhøre oss eller våre lisensgivere. Du har bare tillatelse til å bruke dette materialet på den måten vi eller våre lisensgivere uttrykkelig tillater. Dette forhindrer deg ikke i å bruke dette nettstedet til å ta nødvendige kopier av ordrene eller detaljene i Avtalen.
Åndsverk. Betegnelsen åndsverk er et samlebegrep for en rekke fenomener. Det er først og fremst kunstneriske og litterære fenomener, men omfatter også mer tekniske fenomener som dataprogrammer.33 For at et immaterielt fenomen skal regnes som åndsverk, må det oppfylle nærmere vilkår. Det må ha grunnlag i en individuell skapende innsats. Innsatsen må ha gitt et spesielt resultat, en konkretisering av subjektive ideer på en original måte. Konkretiseringen må ha kommet så langt at informasjonen har fått en ytre realitet som gjør det mulig å kommunisere fenomenet til andre og reprodusere det uavhengig av opphavsmannens personlighet.34 Vilkåret om originalitet stiller ikke krav om en nyhet i forhold til eksisterende manifestasjoner. Det krever at konkretiseringen skiller seg fra andre 32 Knoph uttrykker dette i lyriske vendinger: ”Når eieren av en potet spiser den op, blir han ganske visst mett selv, men ikke han som står og ser på… De åndelige verdier er derimot av en annen sort. De kan samtidig nytes av alle uten å gå til grunne.” s. 9. 33 Åndsverkloven 12. mai 1961 nr. 2 § 1 nr 1 – nr 13.
Åndsverk. Vurderingen av risikofordeling innen opphavsrettslige overdragelser er relevant ved overdragelser av opphavsrettigheter. Etter en delvis overdragelse vil opphavsmannen som regel ha restrettigheter igjen, det vil si andre måter å utnytte verket økonomisk på. I utgangspunkt kan denne fritt utnyttes videre, også i konkurranse med erverver av en begrenset rett. Videreutnyttelsen av restretten kan ikke lede til opphavskrenkelser overfor erverver. Utnyttelsen kan imidlertid lede til kontraktsbrudd. Knoph kaller det et spørsmål om når en ”naturlig forståelse” av avtalen fører til at avtalens ”negative” sider strekker 235 Rt.1997.199 s. 224. lenger enn de ”positive”.236 Det er typisk aktuelt når utnyttelsen av restretten ”vilde bety sånn konkurranse for erhververen at hans egen rett blir verdiløs.”237 Dette er langt på vei en alternativ formulering av spørsmålet om overdrager har vurdert sin medkontrahents interesser ut over det som uttrykkes av avtalens ordlyd. Det kommer klarere til uttrykk hos Xxxxx og Xxxxxxxxxxxx som formulerer spørsmålet til at overdrager har ”särskilda skyldigheter som går utöver avtalets omdelebara innehåll. Man har en särskild lojalitetsplikt i förhållande til förvarvaren ... bl.a. att inte förrycka grunden för avtalet i den fortsatta verksamheten.”238 Det vil først og fremst være aktuelt å avstå fra ”sådan konkurrerande verksamhet, som skulle minska värdet av förvärvarens rätt.”239 Slike begrensninger innebærer ikke større overføring av opphavsrettigheter enn avtalen uttrykker. Avtalens ”negative” side impliserer bare begrensninger på opphavsmannens utnyttelse av restrettighetene. Begrensninger i restrettighetsutnyttelsen på grunn av medkontrahentens interesser kan tenkes i en rekke situasjoner: ”Hvis en maler … har gitt en forlegger rett til å lage julekort efter hans malerier, kan han ikke selv lage raderinger efter dem og selge dem som julemappe. Har en teaterdirektør fått enerett til å opføre et drama i to år, behøver han ikke finne sig i at det samtidig fremføres som lydfilm. Og har en billedhugger levert et gravmonument på bestilling, kan bestilleren protestere, hvis han lager masse eksemplarer av det og fyller kirkegårdene med dem.”240 Fellesnevneren i eksemplene er at opphavsmannen som overdrager sitter i en posisjon hvor hans videreutnyttelse av restrettighetene kan frata medkontrahenten nytten av rettigheten det er betalt for. Den konkrete utnyttelsesformen som er overdratt kan skape økonomisk avkastning ved å bringes i markede...