Økonomiske og administrative konsekvenser. Det har ikke vært mandatet til denne arbeidsgruppen å beregne de samlede effektene av tiltakene som vil være nødvendig å gjennomføre for å implementere engangsplastdirektivet. Økonomiske og administrative konsekvenser er derfor kun kort beskrevet her og må vurderes nærmere ifm. avtaleforhandlingene mellom staten og næringslivet. En sammenligning mellom konsekvensene med og uten inngåelse av en miljøavtale vil måtte sammenligne kostnader og besparelser ved de to alternativene. En samfunnsøkonomisk analyse kan ta utgangspunkt i flere ulike metoder. De mest vanlige er65: ● Nytte-kostnadsanalyse: En systematisk kartlegging av fordeler og ulemper ved et bestemt tiltak. Nyttevirkninger og kostnader verdsettes i kr så langt det er faglig forsvarlig. ● Kostnadseffektivitetsanalyse: En systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike alternative tiltak som kan nå samme mål. Kostnadene verdsettes i kr, og man søker å finne den rimeligste måten å nå et gitt mål. ● Kostnads-virkningsanalyse: En kartlegging av kostnader for ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der effektene av tiltakene ikke er helt like. I slike tilfeller kan vi ikke uten videre velge det tiltaket med lavest kostnader. En gjennomgang av økonomiske og administrative konsekvenser for ulike tiltak som er aktuelle for å begrense miljøbelastninger fra visse typer engangsprodukter i plast kan på den ene siden ta utgangspunkt i at tiltakene som gjennomføres med og uten en miljøavtale skal lede til det samme målet, nemlig en viss forbruksreduksjon av engangsprodukter i plast og reduserte miljøbelastninger fra disse. Dette svarer til kriteriene for en kostnadseffektivitetsanalyse. Samtidig kan det, som det er pekt på i denne rapporten, være aktuelt å gå lengre med tiltak enn det EUs engangsplastdirektiv krever og måloppnåelsen kan være ulik med og uten en miljøavtale. I så tilfelle vil det være relevant å vurdere en kostnads-virkningsanalyse. Det kan også være et perspektiv å se på konsekvensene opp mot et nullscenario, det vil si de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved foreslåtte tiltak opp mot å ikke gjøre tiltak for å redusere miljøbelastningen fra engangsplastproduktene. Tiltak for å begrense miljøbelastningene fra visse typer engangsprodukter i plast vil uavhengig av en eventuell miljøavtale blant annet ha samfunnsøkonomiske og administrative kostnader knyttet til: ● Kostnader til produktutvikling ● Økte kostnader til produkter og tjenester ● Evt økte avfallshåndteringskostnader Samtidig vil t...
Økonomiske og administrative konsekvenser. Operatørene samler inn all informasjon om hendelsen. Operatøren må ha rutiner for oppbevaring av disse dataene i etterkant av hendelsen. Statens strålevern antar at de økonomiske og administrative konsekvensene av oppbevaring av denne type data er små.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Se kommentar til endring av paragrafen. Petroleumstilsynet varsler Kystverket per telefon. Petroleumstilsynet videresender den skriftlige bekreftelsen av varselet og den skriftlige meldingen til Kystverket, Miljødirektoratet, Statens helsetilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens strålevern og andre relevante myndigheter. Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Ingen.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Ingen. Rapporteringsfristen er 15. mars. Da skal rapportene og innrapporterte tall være kvalitetssikret og lagret i EEH. Miljødirektoratet og Statens strålevern vil lagre PDF-versjonen av rapportene for sine respektive områder i sine elektroniske arkiv. De blir da tilgjengelige i de offentlige journalene. Relevante deler av tallmaterialet vil overføres til databasen Norske utslipp. Statens strålevern er tatt med da det også rapporteres til Statens strålevern gjennom EEH. Strålevernet vil oppbevare PDF-rapportene vedrørende utslipp av radioaktive stoffer i sitt elektroniske arkiv som en del av sin regulære forvaltning av petroleumsvirksomheten. Man må videre i leddet gjøre visse endringer slik at man omtaler dette i flertall siden det gjelder både Miljødirektoratet og Statens strålevern. Ingen. Miljødirektoratet og Statens strålevern rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til OSPAR (Oslo- og Paris-kommisjonen) i henhold til OSPARs retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for direktoratenes rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker, olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva Miljødirektoratet rapporterer. Statens strålevern rapporterer blant annet utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann. Statens strålevern er inkludert i opplistingen av etater som følge av at HMS-regelverket er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Strålevernet er også en del av OSPAR, og rapporterer dit. Ingen. For informasjon, se innretningsforskriften § 17. For informasjon om merking av innretninger, se
Økonomiske og administrative konsekvenser. Ingen konsekvenser.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Ingen. Forslaget presiserer nå også forsyninger (materiell), som allerede er dekket av kravet i aktivitetsforskriften § 17.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Ingen. For generelle krav til energibruk og energieffektivisering, se aktivitetsforskriften § 61a og § 61b. Behov for å tydeliggjøre/presisere at § 55 også gjelder energiforbruk, samt henvisning til nye §§ 61a og 61b i aktivitetsforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Ingen. Ved løfting av personell ved hjelp av lastbærere bør standarden NORSOK R-002 vedlegg C 18 brukes.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Prøver som blir samlet inn av formasjonsvannet, blir allerede analysert for en rekke egenskaper som ledd i operatørens arbeid med å skaffe seg best mulig kunnskap om reservoaret hvor funnet er gjort. De økonomiske og administrative konsekvensene av et krav om at prøvene som allerede er samlet inn også skal analyseres for innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer, anses derfor som små.
Økonomiske og administrative konsekvenser. Ingen. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjelder også for petroleumsvirksomhet. For å oppfylle kravet om å unngå eksponering bør i tillegg Statens stråleverns brukes.