Kapittel 9. Betaling{9}
Kapittel 9. Betaling{9}
9-1 § 9-1. Betalingsmåte{9-1}
(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved overføring av beløpet til innkrevingsmyndighetenes konto, med mindre innkrevingsmyndighetene har akseptert betaling med kontanter.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betalingsordningen for skatte- og avgiftskrav, herunder om finansinstitusjoners plikt til å avvise betalingsoppdrag med manglende opplysninger, og om adgangen til å betale kontant til innkrevingsmyndighetene.
9-1.1 Forarbeider og forskrifter{9-1.1}
Forarbeider
− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 13.1 og 13.2 og kap. 27 s. 179 og Innst.
O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 13.1.1.
− Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer s. 41, 196 og 199. (Nytt annet ledd, samt tillegg i forskriftshjemmelen i tredje ledd om hvor kontant betaling kan skje.)
− Prop. 117 L (2010–2011) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. (Ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet) (Nytt annet punktum i første ledd), Innst. 431 L (2010– 2011)
− Prop. 1 LS (2016–2017) Endringer i skattebetalingsloven. (Endringer i reglene om betaling av skatte- og avgiftskrav)
Forskrifter
− Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 9-1-1 til 9-1-4.
9-1.2 Generelt om § 9-1{9-1.2}
Bestemmelsen er endret og fastslår at skatte- og avgiftskrav som hovedregel skal betales til innkrevingsmyndighetene via kontobaserte løsninger eller med kontanter i bank. Etter bestemmelsen skal likevel innkrevingsmyndigheten kunne akseptere kontant betaling, f.eks. i tilfeller hvor dette av innfordringsmessige grunner anses som hensiktsmessig. Endringen av bestemmelsen er begrunnet med at
betalingstilbudet hos innkrevingsmyndighetene i de siste årene har vært stadig mindre etterspurt samtidig som kontobaserte betalingsformer er lett tilgjengelige for de aller fleste, enten via nettbank, brevgiro eller lignende. Det vil fortsatt være mulig å betale skatte- og avgiftskrav med kontanter i bank eller på postkontor, eventuelt Bank i butikk/Post i butikk.
9-1.3 § 9-1 første ledd – Betalingsmåte{9-1.3}
Bestemmelsens tidligere annet ledd er opphevet, og forskriftshjemmelen i bestemmelsen fremgår nå av nytt annet ledd.
Bestemmelsen lovfester at skatte- og avgiftskrav skal betales ved overføring til innkrevingsmyndighetenes konto. Skatte- eller avgiftspliktige har ikke lenger en rett til å betale skatte- og avgiftskrav kontant hos innkrevingsmyndighetene.
Bestemmelsen omfatter alle skatte- og avgiftskrav i skattebetalingsloven, med unntak av de krav som etter skattebetalingsforskriften § 9-1-2 er bestemt at kan betales kontant. Det er tilrettelagt for kontant betaling av toll og avgifter som tollregionen oppkrever på vegne av skattekontoret ved innførsel av varer og i forbindelse med avskilting av kjøretøy. Det følge av bestemmelsen at innkrevingsmyndighetene fortsatt kan akseptere betaling med kontanter. Det kan være hensiktsmessig for eksempel når det er tale om å iverksette tvangsinnfordringstiltak og det kan være praktisk å akseptere kontant betaling for å sikre at oppgjør finner sted.
I de tilfeller hvor innkrevingsmyndighetetene har akseptert kontant betaling gjelder fortsatt begrensingen i sentralbankloven § 14 første ledd annet punktum slik at innkrevingsmyndighetene kan nekte å ta i mot mer enn tjuefem mynter av hver enhet i én betaling.
KID ved elektronisk overføringBetaling til skattemyndighetenes konto kan bl.a. gjøres ved hjelp av eget reskontrosystem, nettbank eller betalingsterminal. Ved slik betaling skal kundeidentifikasjon (KID) i utgangspunktet alltid benyttes.
Betalingsformidlere er i skattebetalingsforskriften § 9-1-1 fjerde ledd pålagt å avvise betalingsoppdrag uten tilstrekkelig kundeidentifikasjon. Manglende KIDPå skatteetatens hjemmeside; xxx.xxxxxxxxxxxx.xx, samt enkelte skatteoppkreveres hjemmesider, kan skattyter selv opprette nødvendig KID for innbetaling av skatt, arbeidsgiveravgift, engangsavgift og årsavgift og få oppgitt kontonummer for innbetaling.
Arbeidsgiver skal levere a-melding minst en gang per kalendermåned. A- meldingen blir automatisk kontrollert ved mottak, og arbeidsgiver får etter kort tid en tilbakemelding. Tilbakemeldingen inneholder beløp, KID-nummer og
kontonummer for innbetaling av arbeidsgiveravgift og forskuddtrekk. Det er fremdeles mulighet til å levere meldingen på papir. KID-nummer kan da hentes på skatteetatens hjemmeside eller ved å kontakte det lokale skattekontoret
For ordninger der det foreligger ferdig utfylt innbetalingsgiro, vil denne være påført kontonummer og KID. Det er også mulig å kontakte skattekontoret eller skatteoppkrever for å få oppgitt KID-nummer eller kontonummer
Dersom noen ønsker å innbetale arveavgift før de har mottatt avgiftsoppgave kan den arveavgiftspliktige benytte eget organisasjonsnummer eller fødselsnummer som
KID. Skattekontoret kan gi opplysninger om hvilket kontonummer som skal benyttes.
9-1.4 § 9-1 annet ledd – Forskriftshjemmel{9-1.4}
SkattebetalingsforskriftenNærmere regler om betalingsordningen for skatte- og avgiftskrav er gitt i skattebetalingsforskriften kap. 9.
BankkontonummerIfølge forskriften § 9-1-1 første ledd skal skatte- og avgiftskrav betales via bank til den bankkonto innkrevingsmyndigheten for kravet bestemmer. Betaler vil motta informasjon om korrekt bankkontonummer på en faktura eller kontoutskrift/avgiftsspesifikasjon, ved innlevering av melding eller i forbindelse med at en kredittordning innvilges. På Skatteetatens hjemmeside ligger det en oversikt over kontonummer til alle landets skatteoppkreverkontor.
XXXXxx elektronisk innbetaling til bank skal kundeidentifikasjon (KID) alltid oppgis sammen med betalingsoppdraget når det er tilrettelagt for dette, jf. forskriften
§ 9-1-1 tredje ledd. Ikke oppgitt KIDDersom gyldig KID ikke er oppgitt til tross for at det er tilrettelagt for slik bruk, plikter betalingsformidlere ifølge forskriften § 9-1-1 fjerde ledd å avvise betalingsoppdraget. Se mer om KID i <ZREF RID="9-1.3">
BetalingsblankettSkattedirektoratet kan ifølge forskriften § 9-1-1 annet ledd fastsette at særskilte betalingsblanketter skal benyttes når betaling via bank skjer ved bruk av betalingsblankett. Forskriftsfullmakten er ikke benyttet. Enhver betalingsblankett kan derfor benyttes.
Registrering av faktisk innbetalingsdatoI forskriften § 9-1-1 femte ledd er banker og deres avregningssentraler pålagt å sørge for at faktisk innbetalingsdato til banken blir registrert, og følger betalingstransaksjonen til betalingsmottaker. Uten dette kravet ville bare valuteringsdatoen følge transaksjonen. Bestemmelsen skal blant annet sikre notoritet i forhold til fristbestemmelsen i § 9-2 annet ledd bokstav a om når en betalingsfrist skal anses for å være avbrutt. Manglende informasjon om innbetalingsdato kan medføre at renter beregnes på krav som er rettidig betalt.
Kontant betalingIfølge forskriften § 9-1-2 er det bestemt at enkelte skatte- og avgiftskrav kan betales kontant. Dette gjelder skatte- og avgiftskrav som oppstår ved innførsel og som ikke belastes tollkeditt eller dagsoppgjørsordningen jf. forskriften
§ 2-2-1første ledd, første punktum. Betaling skal da skje til tollregionen. Det åpnes for at betaling av krav etter dagsoppgjørsordningen også kan betales kontant til tollregionen, jf. forskriften § 2-2-1 første ledd, annet punktum. Av forskriften § 14- 11-3 fremgår det at betaling av skyldige avgifter i forbindelse med inndragningsarbeidet kan betales kontant.
9-2 § 9-2. Tid og sted for betaling{9-2}
(1) Betaling av skatte- og avgiftskrav anses for å være skjedd når beløpet er kommet fram til rett innkrevingsmyndighet. Ved betaling via bank anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet innkrevingsmyndighetenes
bank. Ved overføring innen samme bank anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto.
(2) En fastsatt betalingsfrist anses dessuten for å være avbrutt
a) når betalerens oppdrag er mottatt av en bank
b) når innkrevingsmyndighetene mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsinstrument.
c) når petroleumskatt er godskrevet innkrevingsmyndighetenes konto.
(3) Finansavtaleloven § 39 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for avbrudd av betalingsfrist etter annet ledd bokstav a og b.
9-2.1 Forarbeider{9-2.1}
− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) pkt. 13.3 og kap. 27 s. 180 og Innst.O. nr. 130
(2004–2005) pkt. 13.1.2.
− Prop. 1 LS (2016–2017) Endringer i skattebetalingsloven. (Endringer i reglene om betaling av skatte- og avgiftskrav)
9-2.2 Generelt om § 9-2{9-2.2}
Bestemmelsen bygger i hovedsak på finansavtaleloven § 39 og gjeldsbrevloven
§ 3, og angir i første ledd når en betaling anses for å være skjedd med frigjørende virkning. I annet ledd er det gitt nærmere regler for når en betalingsfrist anses for avbrutt, det vil si når en betaling er rettidig. Fristbestemmelsen i annet ledd gjelder alle skatte- og avgiftspliktige, og tilsvarer den såkalte forbrukerregelen i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a.
Ettersom tidspunktet for fristavbrytende betaling etter annet ledd bokstav a alltid vil finne sted før eller på samme tidspunkt som for frigjørende betaling etter første ledd, vil første ledd normalt være av mindre interesse for forholdet mellom den enkelte skatte- eller avgiftspliktige og skattemyndighetene. Ifølge bestemmelsens tredje ledd gjelder finansavtaleloven § 39 tredje og fjerde ledd tilsvarende.
9-2.3 § 9-2 første ledd – Frigjørende betaling{9-2.3}
I bestemmelsens første ledd første punktum angis hovedregelen for når en betaling har funnet sted med frigjørende virkning. Med frigjørende virkning menes i denne sammenheng at betaleren er fri for sin betalingsforpliktelse og mottakeren ikke lenger kan kreve oppfyllelse.
Rett innkrevingsmyndighetIfølge første ledd første punktum anses en betaling for å ha funnet sted når det aktuelle beløpet er kommet fram til rett innkrevingsmyndighet. Hvilken innkrevingsmyndighet som er rett mottaker for det enkelte skatte- og avgiftskrav fremgår ikke av bestemmelsen, men følger av bestemmelsene i lovens kap. 2.
Betaling kommet framI første ledd annet og tredje punktum reguleres tidspunktet for når en betaling anses for å ha kommet fram når betaling skjer via
bank. Bestemmelsene er utformet i samsvar med finansavtaleloven § 39 første ledd første og annet punktum, og omhandler de tilfeller hvor oppgjør foretas ved overføring av midler til skatteetatens konto. Betaling via bankVed overføring av midler til innkrevingsmyndighetenes konto anses betalingen for å ha funnet sted når det overførte beløpet er godskrevet innkrevingsmyndighetenes bank. Ved overføring til konto innen samme bank, anses derimot betaling først for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto. Ifølge forarbeidene til finansavtaleloven i Ot.prp. nr. 41(1998–1999) medfører bestemmelsene at betaleren i begge tilfeller bærer risikoen for uforutsette hendelser eller feil innenfor egen bank. For så vidt gjelder petroleumsskatt følger det av § 9-2 annet ledd litra c at betalingsfristen først avbrytes ved at beløpet er godskrevet innkrevingsmyndighetens konto.
Kontant betalingNår innkrevingsmyndigheten har akseptert at den skatte- eller avgiftspliktige foretar kontant betaling, må det legges til grunn at frigjørende betaling vil ha funnet sted når pengene er stilt til rådighet, det vil si overlevert rett innkrevingsmyndighet.
SjekkVed betaling med sjekk må det i utgangspunktet også legges til grunn at frigjørende betaling har funnet sted når sjekken er overlevert rett innkrevingsmyndighet. Dette gjelder likevel ikke i de situasjoner hvor det ikke er dekning for beløpet, eller sjekken av andre grunner ikke kan innløses.
9-2.4 § 9-2 annet ledd – Fristavbrudd{9-2.4}
Xxxxx ledd bokstav a bestemmer at en betalingsfrist skal anses for å være avbrutt når betalerens oppdrag er mottatt av en bank. Bestemmelsen er i samsvar med forbrukerreglen i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a, men skal ved betaling av skatte- og avgiftskrav også gjelde når betaleren ikke er forbruker.
Bestemmelsen regulerer tidspunktet for når en betaling virker fristavbrytende, det vil si når en betaling har vært rettidig, slik at det ikke kan gjøres gjeldende misligholdssanksjoner på grunn av forsinket betaling.
Mottatt betalingsoppdragSpørsmålet om når et betalingsoppdrag anses mottatt er drøftet i forarbeidene til finansavtaleloven (NOU 1994: 19 s. 150) hvor det blant annet vises til at begrepet «mottatt» normalt vil være identisk med første innlevering eller registrering hos institusjonen. Se <ZREF RID="9-2.5"> for tilfeller hvor nettbankbetaling er registrert, men der betalingen ikke skal utføres umiddelbart.
Videre vises det til at en ved innlevering av oppdrag over skranke normalt vil få kvittering for at oppdraget er mottatt. For papirbaserte girotjenester eller brevgiro anses slike oppdrag som mottatt når de er lagt i girokassen hos finansinstitusjonen, eller de er kommet fram til Nets.
Xxxxxx betaleren oppdrag ved postforsendelse, ved telefaks eller lignende, fremgår det av forarbeidene til finansavtaleloven at oppdraget ikke er mottatt før institusjonen eller dennes medhjelper har mottatt dette innenfor åpningstiden for tjenesten. Ved postforsendelse må en her ta utgangspunkt i den vanlige forretningstiden. For enkelte tjenester, f.eks. nettbank, betaling via reskontro eller kontofon, kan oppdraget innleveres helt fram til kl. 24.00. For å ha fristavbrytende virkning er det tilstrekklig at betaler kan dokumentere at oppdraget er registrert i
nettbanken før kl. 24.00, selv om bankens rutiner innebærer at det ikke foretas oppdatering og behandling av transaksjonen før på et senere tidspunkt.
Sendes betalingsoppdraget i posten, ved bruk av telefaks eller med bud eller lignende, er det betaleren selv som må bære risikoen inntil oppdraget kommer fram og mottas i institusjonen eller hos dennes medhjelper, dersom det er avtalt at meldingen skal sendes direkte til medhjelper.
BankIfølge bestemmelsen avbrytes betalingsfristen når et oppdrag er mottatt av en bank. Hvorfor en i loven har benyttet ordet bank i stedet for finansinstitusjon som i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a, fremgår ikke av forarbeidene til loven. Etter Skattedirektoratets syn må en legge til grunn at ordvalget ikke er ment å representere noen begrensing i forhold til tidligere praksis, hvor det er lagt til grunn at forbrukerbestemmelsen i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a, må gjelde tilsvarende for spørsmålet om rettidig betaling av skatt og avgift. Begrepet bank må derfor tolkes utvidende og likestilles med begrepet finansinstitusjon i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a.
FinansinstitusjonHva gjelder begrepet finansinstitusjon er det i forarbeidene til finansavtaleloven (NOU 1994: 19 s. 93) vist til følgende: «Som finansinstitusjon regnes i dag spare- og forretningsbanker, selskap eller annen institusjon som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven, finansieringsforetak og kredittinstitusjoner, herunder filial av slik institusjon, jf. finansinstitusjonsloven §§ 1-3 og 1-4. Begrepet finansinstitusjon i lovutkastet skal forstås på samme måte som i finansinstitusjonsloven».
Betaling fra utlandetIfølge finansavtaleloven § 9 fjerde ledd gjelder ikke finansavtaleloven § 39 ved betalingstransaksjoner til og fra utlandet.
Skattedirektoratet legger til grunn at tilsvarende må gjelde for fristavbrytende betaling etter § 9-2 annet ledd bokstav a. Bestemmelsen må derfor tolkes innskrenkende til kun å omfatte betalingsoppdrag mottatt av norsk finansinstitusjon. Dersom betaling foretas fra utlandet legger Skatteetaten til grunn at tidspunktet for fristavbrytende betaling vil sammenfalle med tidspunktet for frigjørende betaling etter skattebetalingsloven § 9-2 første ledd annet punktum, det vil si når beløpet er godskrevet innkrevingsmyndighetenes bank. For petroleumsskatt skal betalingen være godskrevet innkrevingsmyndighetenes konto, jf. 9-2 annet ledd c).
Sjekk eller annet betalingsmiddelIfølge bestemmelsens annet ledd bokstav b anses en fastsatt betalingsfrist for å være avbrutt når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsmiddel. Bestemmelsen tilsvarer finansavtaleloven
§ 39 annet ledd bokstav b. Ifølge etablert praksis anses en betaling med sjekk for å være rettidig dersom sjekken er lagt i mottakers postkasse innen utløpet av betalingsfristen.
9-2.5 § 9-2 tredje ledd – Finansavtaleloven § 39 tredje og fjerde ledd{9-2.5}
Registrerte betalinger som ikke skal gjennomføres umiddelbartHenvisningen til finansavtaleloven § 39 tredje ledd har betydning for når fristavbrudd etter annet ledd anses skjedd dersom betalingsoppdrag som er mottatt av banken ikke skal utføres med en gang. Bestemmelsen har f.eks. betydning ved bruk av «forfallsmappefunksjonen» i nettbanken eller betaling via reskontro.
Fristavbruddet er i slike tilfeller ikke når oppdraget er mottatt av banken, men den avtalte betalingsdagen.
Registrerte betalinger som ikke gjennomføresHenvisningen til finansavtaleloven § 39 fjerde ledd innebærer videre at betalingsfristen etter annet ledd ikke anses avbrutt dersom betalingsoppdraget som er mottatt av banken ikke blir gjennomført, og dette skyldes betalerens eget forhold. Bestemmelsen er f.eks. aktuell når det ikke er dekning på betalerens konto eller giroen som sendes banken er uleselig, og banken derfor ikke gjennomfører betalingsoppdraget.
9-3 § 9-3 Betaling av petroleumsskatt (opphevet){9-3}
Paragraf 9-3 ble opphevet 31. desember 2016 som overflødig ved siden av endringene i §§ 9-1 og 9-2, med unntak for bestemmelsen om betalingsfrist for petroleumsskatten i § 9-3 annet ledd tredje punktum, som ble tatt inn i § 9-2 annet ledd bokstav c.