Vedtekter for Grenlandssamarbeidet

Vedtekter for Grenlandssamarbeidet

§ 1. DELTAKENDE KOMMUNER

Grenlandssamarbeidet er et interkommunalt politisk råd mellom kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien og er organisert i henhold til kommunelovens § 18. Samarbeidet er regulert av disse vedtektene og en avtale.

§ 2 ORGANISERING

Det interkommunale politiske rådet består av by- og kommunestyrene i Grenlandssamarbeidet, samt Grenlandsrådet. Disse bygger på forutsetningene som er vedtatt i avtalen.

1) By- og kommunestyrene

Det er de enkelte by- og kommunestyrer som har beslutningsmyndigheten. By- og kommunestyrene skal bl.a. behandle handlingsplan-, budsjett-, regnskap- og strategisk plan for Grenlandssamarbeidet. I tillegg behandles resultatene av utredningene i de interkommunale prosjektene i by- og kommunestyrene. Alle representanter i by- og kommunestyrene kan fremme forslag til saker til Grenlandsrådet.

2) Grenlandsrådet

Grenlandsrådet er styret i Grenlandssamarbeidet og består av ordfører, varaordfører og en representant fra opposisjonen oppnevnt av by- og kommunestyrene. Ved forfall trer personlige vararepresentanter inn i rådet. Regionrådet velger rådsordfører og vararådsordfører. Disse skal velges blant ordførerne, for 2 år av gangen.

Grenlandsrådet konstituerer seg selv ved starten av hver by-/kommunestyreperiode. Grenlandsrådet skal følge opp de målformuleringene som står i avtalen.

Grenlandsrådet har ikke myndighet til å treffe politiske vedtak om endringer av den kommunale organiseringen eller saker som ved lov, regler og pålegg er tillagt det enkelte By –og kommunestyre, med mindre by- og kommunestyrene selv har delegert slike avgjørelser. Slik delegasjon må være godkjent av sentrale myndigheter og/eller tilligge det enkelte By- og kommunestyre selv å avgjøre.

Grenlandsrådet skal påse at virksomheten drives i samsvar med avtalen, vedtekter, strategisk plan, budsjett og andre vedtak og retningslinjer vedtatt av kommunestyrene. Grenlandsrådet kan etablere ad-hoc grupper. Det avholdes minst 4 møter pr. år.

Rådmennene blir innkalt og har talerett i møtene. Det skal føres protokoll fra møtene.

Når Grenlandsrådet inviteres til å gjøre vedtak om samordning av tjenester mellom kommuner bør en på et tidlig tidspunkt ha vurdert lokaliseringsspørsmålet.

3) Administrativt ansatte

Det løpende, administrative arbeidet i Grenlandssamarbeidet skal ivaretas av en permanent bemannet stilling, en spesialrådgiver. Grenlandsrådet ansetter spesialrådgiveren for Grenlandssamarbeidet, etter innstilling fra rådmennene. Den administrativt ansatte har normalt arbeidssted i egen bostedskommune. Kommunen hvor vedkommende jobber har det formelle arbeidsgiveransvaret og fører regnskap, betaler ut lønn m.v og yter driftskreditt til den løpende virksomheten. Kommunen skal ha godtgjort kontorutgiftene.

§3 FORMÅL FOR GRENLANDSSAMARBEIDET

Kommunene ønsker å bruke samarbeidet som et viktig virkemiddel for å finne fram til samarbeidsfelter som bygger opp under avtalens bestemmelser og samtidig er rettet inn mot følgende målformuleringer:

• Tjenesteproduksjon og organisering av kommunene skal moderniseres og fornyes, utfra lokale forutsetninger og behov i den enkelte kommune.

• Grenland skal utvikles og markedsføres som en sterk og attraktiv region å bo- og jobbe i.

• Grenlandssamarbeidet skal markedsføre regionens interesser blant annet gjennom å gi felles uttalelser i viktige saker for regionen, gjennom lobbyvirksomhet mv.

• Samarbeidet med andre etater, organisasjoner og institusjoner som for eksempel fylkeskommunen/regionalt nivå, Statens vegvesen, Jernbaneverket mv., skal styrkes.

• Det skal samarbeides om kommunale tjenesteområder der dette kan gi økt kvalitet på tjenesten, redusert sårbarhet og/eller rimeligere tjenester for kommunenes innbyggere, i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner

• Det skal arbeides aktivt med å oppnå et godt arbeidsmiljø i kommunene

• Regionens egenfølelse og identitet skal styrkes

• Regionen skal gjøres robust og slagkraftig opp mot sentrale myndigheter og organisasjoner.

• Rasjonaliseringsgevinster i et regionalt perspektiv skal tas ut for gjennom det å øke innsatsen på prioriterte områder.

• I prosjekter der felles lokalisering av oppgaver/tjenester skal utredes, bør en på et tidlig tidspunkt ha vurdert lokaliseringsspørsmålet.

• Regionale samarbeidstiltak i Grenland skal tilstrebes å ha et differensiert lokaliseringsmønster, basert på forpliktende avtaler.

• Over tid skal det tilstrebes en tilnærmet utjevning mellom kommunene når det gjelder lokalisering og desentralisering av oppgaver sett i lys av størrelse og innbyggertall.

§ 4 AVTALE FOR GRENLANDSSAMARBEIDET

Grenlandssamarbeidet baserer seg på en avtale for samarbeidet. Avtalen må godkjennes av kommunestyrene, og drøftes av Grenlandsrådet i starten på hver kommunestyreperiode.

§ 5 Økonomi og utgiftsfordeling

De årlige utgifter dekkes etter følgende nøkkel:

• Drift av administrativt ansatte dekkes slik at 1/3 av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og resten fordeles etter folketall

• Kostnader knyttet til møter i Grenlandsrådet dekkes av den enkelte kommune

• For hvert utredningsprosjekt vedtas det et prosjektbudsjett og en kostnadsfordelingsnøkkel dersom ikke prosjektkostnadene dekkes av eksterne midler. Som hovedregel skal kostnadsnøkkelen være i henhold til innbyggertall.

Forslag til budsjett for det kommende år skal oversendes de tilknyttede kommuner for godkjenning innen utgangen av september måned.

Grenlandssamarbeidet har ikke anledning til å ta opp lån.

Godtgjøringen til folkevalgte avgjøres i / og dekkes av den enkelte kommune.

§6 ENDRING AV VEDTEKTENE

Vedtektene kan endres når alle kommunestyrene i deltakerkommunene har vedtatt endringen, med 2/3 flertall.

Der hvor ikke annet er nevnt i vedtektene vises det til kommunelovens bestemmelser.

§ 7 OFFENTLIGHET

Møtene i Grenlandsrådet følger bestemmelsene i offentlighetsloven.

§8. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet.

Den enkelte kommune kan med et års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i regionrådet/samarbeidet. Siden det ikke er skutt inn noen eierandel i rådet, medfølger oppsigelsen heller ikke noe økonomisk oppgjør.

På samme måte som en deltakerkommunene kan tre ut av samarbeidet, kan samarbeidet oppløses. Siden det ikke er skutt inn noen eierandel i rådet, medfølger oppsigelsen heller ikke noe økonomisk oppgjør. Arkivene og eventuelle inventar og utstyr, beholdes av vertskommunen.