Korsnesveien 70, Krokeidesenteret, Fana Planskisse til prosjektavklaring Reguleringsplan
Vedlegg:
Forslagsstillers planbeskrivelse – side 1 av 13
Forslagsstillers planbeskrivelse
Xxxxxxxxxxxx 00, Krokeidesenteret, Fana Planskisse til prosjektavklaring Reguleringsplan
Forslagsstiller: LHL Bygg as for LHL
Innhold
1. FORENKLET ILLUSTRASJON 2
1.1 Skisse – eksisterende situasjon 2
1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon 2
2. BAKGRUNN 3
3. EKSISTERENDE FORHOLD 4
3.1 Lokalisering og bruk 4
3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer 4
4. XXXXXXXXXX 0
5. MEDVIRKNING 5
5.1 Kunngjøringsinnspill 5
6. FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE 7
7. PLANSKISSEN. 8
8. KONSEKVENSER AV FORSLAGET 9
9. ILLUSTRASJONER 11
10. VEDLEGG 13
1. FORENKLET ILLUSTRASJON
1.1 Skisse – eksisterende situasjon
1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon
2. BAKGRUNN
Krokeide yrkesskole så dages lys for 60 år siden, i 1946. Bakgrunnen var den store folkesykdommen tuberkulose, med stiftelsen av Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (i dag: LHL) i 1943. Å etablere en yrkesskole for tuberkuløse ble straks en av organisasjonens store saker. For mange tuberkuløse var omskolering selve forutsetningen for å vende tilbake til arbeidslivet.
Etter anbefaling fra daværende forsvarssjef, Kronprins Xxxx, ble det tidligere tyske kystartilleriets sentrale kommandoplass 2,5 mil syd for Bergen overdratt til LHL, og høsten 1946 ble de første 50 elevene tatt opp ved skolen. Fagkretsen besto av treskjæring, lettere snekkerarbeid, dekorasjon, og rosemaling, tredreining og radioteknikk. Skolen med det tilhørende internatet startet opp i de etterlatte militærbygningene. Offisiell åpning var 10. november 1946.
Fra starten var det 18 stillinger ved Krokeide yrkesskole til å ivareta undervisning, helse- og kurdelen, samt kjøkken, vask og vedlikehold. Driften ble basert på innsamlede midler fra privatpersoner, idrettslag, sanitetsforeninger og små tilskudd fra det offentlige. Og noe kom fra pølsesalg og lotterier, pengeautomater og ballongsalg. Fra 1947 kom stadig mer av midlene fra det offentlige.
Siden 1946 har LHL bygd opp en moderne attføringsskole ved Krokeide. Skolens fagtilbud har endret seg i takt med utviklingen og endringene i samfunnet for øvrig. Dagens fagkrets består av data og programmering, oppdatering av teoretisk kunnskap og allmenne fag i tråd med offentlige læreplaner, samt 3-årig elektrolinje som gir tilbud innen elektrofagene. Krokeide videregående skole, som er skolens navn fra 1.1.2006, er i dag landets eneste yrkesskole for voksne funksjonshemmede og er tilrettelagt for svært mange grupper av funksjonshemmede.
I 1962 ble den første utbyggingen ved Krokeide videregående skole påbegynt. Etter utvidelsen økte elevtallet betraktelig. I 1972 kom neste byggetrinn. Skolen ble utvidet med et helsebygg som inneholdt gymsal, svømmehall og et nytt internat. I 1978 ble det lagt en etasje på skolebygget, samtidig som et tredje internat ble innviet. I 1994 ble det gamle ”økonomibygget” revet og erstattet av et nytt servicebygg med bl.a. ny kantine for elevene og for første gang: felles kantine for alle ansatte. Som et minne er de gamle murene fra det opprinnelige kystartilleriet bevart i servicebygget. I 2000 sto den femte og foreløpig siste utbyggingen klar til bruk: administrasjonsbygget.
Ved Krokeide videregående skole har det i alle år pågått ombygging og utbedring av standarden. De opprinnelige firesengsrommene med dusj og toalett bak forheng på gangen, er blitt til ensengsrom med eget toalett og bad. Alle bygninger er blitt kontinuerlig vedlikeholdt og oppgradert.
Krokeide videregående skole er i dag Krokeidebygdas største arbeidsplass. Skolen er svært viktig for lokalmiljøet. Gymsalen og svømmehallen er i flittig bruk og til glede for det lokale idrettslaget og andre lokale organisasjoner. Senteret er blitt en krumtapp i mange av bygdas aktiviteter.
I 1986 startet LHL opp rehabiliteringskurs for hjertesyke. Flere tusen deltakere har gjennomgått kursene. Målet med hjerterehabiliteringen er å gi deltakerne tryggheten tilbake etter sykdommen gjennom informasjon og samtaler, fysisk trening, kostholdsveiledning og hjelp til livsstilsendring.
Frem til 2005 ble hjerterehabiliteringen på Krokeide finansiert av LHL, uten offentlig støtte. Fra 2006 har Helse Vest RHF inngått avtale med Krokeidesenteret om levering av institusjonsbaserte rehabiliteringstjenester ved hjertesykdom.
Krokeide kan i dag ta imot inntil 16 deltakere på hjerterehabiliteringsopphold. Med den utvidelse av kapasitet i spesialisert rehabilitering som er signalisert fra Helse Vests side i de nærmeste årene, og med den anerkjennelse for kvalitet som ligger i avtalen for 2006, vil det ligge en forventning til Krokeidesenteret om å kunne tilby betydelig økt kapasitet.
Hensikten med reguleringsplanen for Krokeidesenteret er å regulere og legge rammene for en videreutvikling og videre utbygging av eiendommen. Reguleringsplanen har også til hensikt å se på trafikkforholdene rundt Krokeidesenteret, deriblant atkomst, parkering og det totale trafikkbildet. Det store udekkede behovet for rehabiliteringsplasser på Vestlandet, gjør at en utvidelse på Krokeide er av stor betydning.
LHL er landets største pasientorganisasjon. En organisasjon av mennesker som lever med kronisk sykdom og funksjonshemning. LHL driver i dag sju rehabiliteringssentre over hele landet. I tillegg driver LHL to av landets fremste medisinske klinikker for hjerte- og lungesyke. LHLs engasjement innen attføring og rehabilitering har røtter tilbake til organisasjonens stiftelse, og Krokeide var starten på det som i dag er blitt en viktig politisk og faglig drivkraft i rehabiliteringsfeltet. Med reguleringsplanen ønsker LHL å gjøre det som er mulig for å ivareta og videreføre Krokeidesenterets tradisjoner, og derved sikre at senteret også i fremtiden fyller den rollen det gjør i dag, nasjonalt, regionalt og lokalt.
3. EKSISTERENDE FORHOLD
3.1 Lokalisering og bruk
Krokeidesenteret ligger 2,5 mil fra Bergen, helt syd i Fana, rett ved Krokeide fergekai på vei mot Korsneset.
I øst ligger Lysefjorden med alle sine små og store øyer. I vest strekker den lange Fanafjorden seg. Eiendommen er på ca. 50 mål og dagens bruksareal er i overkant av 10.000 m2.
3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer
Natur- og ressursgrunnlaget
Eiendommen ligger i naturskjønne omgivelser i et område med omkringliggende jordbruksinteresser, friluftsinteresser og fiskeriinteresser. Det er muligheter for fri ferdsel over eiendommen til vannet med en brygge som gir tilgang til sjøen.
Landskap
Den nordøstlige delen av Korsneset, hvor eiendommen ligger, er det kupert terreng med skogkledde småkoller ned mot fjorden, i likhet med store deler av kysten i fylket for øvrig. Syd i planområdet ligger to markante koller.
Verneinteresser
På eiendommen ligger det enkelte kanonstillinger og rester av bunkerser fra 2. verdenskrig av lav verneinteresse. For øvrig er det ingen synlige tegn i dagen på at det skulle ligge skjulte arkeologiske minner på eiendommen.
Miljøfaglige forhold
I sjøen utenfor planområdet ligger et område hvor det er registrert forekomst av stort kamskjell og ålegras. Det er registrert et hjortetrekk i området nordvest for eiendommen.
Trafikkforhold
På riksveien frem til fergekaia er det en del biltrafikk. Veien er fylkesvei fra fergekaia og til Krokeidesenteret (ca. 550 m) Trafikken til Krokeidesenteret, boligene og gårdene på Korsneset er registrert. ÅDT ligger på ca. 300 kjøretøy/døgn. Det er ikke fortau eller sykkelvei i området.
Det går buss til Krokeidesenteret som snur inne på senterets område. Det går skolebuss for barna i området. Det er få myke trafikkanter registrert i området.
Veien er smal, men har den standard kommuneplanen har vedtatt i 2001.
Risiko- og sårbarhet
Over eiendommen har BKK Nett as en høyspenningslendning.
Teknisk infrastruktur
Krokeidesenteret ble knyttet opp mot det offentlige vannverket i 2000.
Det finnes i dag en slamutskiller nedenfor fjellhallen mot sjøen med utslippsledning til sjøen.
Ved henvendelse til VA-avd. i Bergen kommune under forprosjekt, har RIV-konsulent fått oppgitt at det ikke er planer om en VA-sanering i området.
Estetikk og byggeskikk
Krokeidesenteret, slik det ligger i dag, består av en sammensatt bygningsmasse fra ulike tidsperioder uten et helhetlig arkitektonisk formspråk. Utbyggingene fra 60-, 70- og 80-tallet er ikke tilpasset stedet, verken i volumer eller materialbruk. Den seneste utbyggingen har tatt fatt i denne utfordringen og gitt stedet et formspråk som kan ligge til grunn for estetisk videreutvikling av stedet. Den fremtidige utbyggingen og rehabiliteringen av de gamle byggene, vil gjennom farger og materialbruk kunne gi senteret et mer sympatisk uttrykk fra fjernt og nært.
Stedsutvikling
Krokeidesenteret er i dag et sosialt knutepunkt i bygda og tilfører kvaliteter i form av arbeidsplasser og opprettholder bosetting i området.
Barns interesser
Krokeidesenteret har til en hver tid stilt sine lokaler til disposisjon for lokale aktiviteter for barn og voksne.
Universell utforming
Krokeidesenteret er tilrettelagt for brukere med funksjonshemning og er et anlegg med universell utforming. Det kuperte terrenget derimot er lite tilgjengelig utover opparbeidete stier og veier.
Juridiske forhold
Det finnes ingen juridiske bindinger ut over de planene som tidligere er vedtatt i kommunen.
4. PLANSTATUS
Reguleringsområdet er en del av Kommuneplanen som ble vedtatt 19.11.2001 Eiendommen er regulert til offentlig formål
I området for øvrig er det en reguleringsplan for:
- Krokeide Fergekai R.1538.00.00, den går frem til Korsnesveien 62. Planen er fra 1997
- Krokeide, reguleringsplan for Korsneset, R 3.594.00.00 Det pågår også et reguleringsarbeid med kystsoneplanen.
5. MEDVIRKNING
5.1 Kunngjøringsinnspill
Innkomne kunngjøringsinnspill følger som eget vedlegg. Innkomne kunngjøringsinnspill er opplistet, referert, kommentert og vedlagt sammen med forhåndsuttalelser.
Liste over kunngjøringsinnspill | |
1. Bergen kommune Byrådsavd. helse og omsorg | 03.10.2005 |
2. Bergen kommune Bergen Brannvesen | 07.10.2005 |
3. Bergen kommune Vann og avløpsetaten | 21.10.2005 |
4. Bergen kommune Byutvikling Grønn etat | 17.10.2005 |
5. Bergen kommune Miljø og Byutvikling, byantikvaren | 15.12.2005 |
6. Statens Vegvesen, Bergen distrikt | 22.09.2005 |
7. Forsvarsbygg | 17.10.2005 |
8. Hordaland Fylkeskommune | 02.11.2005 |
9. Fylkesmann i Hordaland, miljøavdeling | 07.11.2005 |
10.BBK Nett AS | 17.10.2005 |
11. Krokeide Historielag 12.10.2005
12. Xxxxxxx Xxxxxxxx 22.09.2005
Sammendrag av kunngjøringsinnspill
De innkomne innspillene ligger som egne vedlegg. Bergens kommunes innspill fra fem ulike etater er opptatt av hver sine områder.
Byrådsavdelingen for Helse og omsorg og Statens vegvesen har sammenfallende innspill og er spesielt opptatt av trafikkforholdene rundt adkomsten og veistrekningen fra fergekaien til Krokeidesenteret.
Korsnesvegen er stedvis uoversiktlig og mangler tilbud til de myke trafikkantene.
For øvrig har flere av merknadene fokus på de overordnede planene og at det nye planutkastet ikke skal komme i strid med disse.
B.k. helse og omsorg: ”Den økte trafikken i forbindelse med utbyggingen av Krokeidesenteret vil medføre større fare for ulykker, spesielt for barn i nærmiljøet. Arbeidet med utbedring av Korsnesveien bør ferdigstilles før utbyggingsarbeidet igangsettes.
Det må etableres tilfredsstillende adkomst- og parkeringsforhold i forbindelse med utvidelsen for elever, ansatte og besøkende.”
B.k. Bergen Brannvesen: ”En forutsetning at utbyggingen og evt. oppføring av byggverk på området, utformes slik at rednings- og slukkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjenglighet til og i byggverkene. Jf. forskrifter og lovverk.”
B.k. Vann-og avløpsetaten: ”Det må søkes om utslippstillatelse. Vannledning frem til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/VA-etaten. Offentlig vannledning skal utføres i 150 mm duktilt støpejern.”
B.k. Grønnetat: ”Har ikke vesentlige merknader til at planarbeidet videreføres. De vil sette krav om at det tas spesielle hensyn til det særegne landskapet i området. Dette innebærer at høydene og strandsonen beholdes ubebygd.”
B.k. Miljøavdeling og Byutvikling ved Byantikvaren er ikke kjent med kulturminner i området, men mener at det kan være et potensial for funn på eiendommen. De ønsker å gjøre arkeologiske registreringer i området.
Statens Vegvesen: Vegstrekningen fra kryss med riksvei 546 ved Krokeide ferjekai og forbi Krokeidesenteret har status som fylkesveg 168. Vegen har lav standard med krappe kurver og smal kjørebane og mangler tilbud til myke trafikanter.” Vegvesenet krever at veien tas med som en del av planområdet.
Forsvarsbygg: Har ingen kommentarer.
Hordaland fylkeskommune: ”Fylkeskommunen er ikkje kjent med at planarbeidet kommer i strid med nyare tids kulturminner. Dersom det ikkje finst kulturminne av interesse i planområdet, eller dersom desse ikkje vert råka av planen, er det viktig at det kjem fram. Vurderingane må grunngjevast.”
Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdeling: ” De minner om skjerpa plan- og dispensasjonspraksis i 100 metersbeltet og at fylkesdelplan for kystsona må leggjast til grunn for arealplanlegging i strandsonen.”
BKK Nett AS: ”Hvis bebyggelsen kommer i konflikt med hsp. kabler, hsp. linjer, lsp. kabler og nettstasjoner, må disse legges om.” All detaljplanlegging i området må gjøres i samarbeid med BKK Nett.
Krokeide Historielag, v/Xxxx Xxxxxxxxx. Det er få eller ingen historiske minner av interesse på eiendommen ut over, ”..en mur som ligger rett under fyllmassene fra vannreservoaret som er fra et
naust fra ca år 1000. De ber om at området der det antas at naustet har ligget, i første omgang blir vernet i den nye reguleringsplanen, og at muren blir gravd frem når det finnes midler til det.”
Xxxxxxx Xxxxxxxx: Gjør oppmerksom på at tomtegrensene ikke er riktige på kartet og ber om at dette rettes opp.
Merknadene finnes som egne vedlegg og kan leses i sin helhet. Forslagsstillers kommentarer til kunngjøringsinnspill
Innspillet fra B.k. Helse og omsorg er vurdert og har resultert i vei- og trafikkanalyse. Forholdene er
tatt inn i planforslaget, men kostnadene med å opparbeide veien på denne strekningen mener vi ikke kan pålegges utbygger. Dette bør være et offentlig ansvar.
Innspillet fra B.k. Bergen Brannvesen er innarbeidet i fremtidig uvikling på eiendommen. Innspillet fra B.k. Vann- og avløpsetaten vil bli lagt inn planforslaget.
Innspillet fra B.k. Grønnetat vil ikke bli berørt av fremtidig utbygging da utbyggingen ikke vil skade de to kollene og fjernvirkningen av disse fra sjøen.
Innspillet fra B:K. Byantikvaren kommer inn neste to måneder etter at fristen for innspill er utgått. Dette er i utgangspunktet en arrogant holdning som en offentlig etat ikke kan være bekjent av. For øvrig legger de ved et overslag over kostnader som de vil ilegge tiltakshaver i forbindelse med arkeologisk feltarbeid. Dette arbeidet kan for øvrig kun utføres i sommerhalvåret.
At det skulle være kulturminner av interesse i området hvor det er planlagt utbygging, kan virke noe søkt. At de kan finnes noe i strandkanten vil kunne etter vår vurdering være mulig. For at byantikvaren ikke skal forsinke arbeidet med prosjektet og utbyggingen, kan strandsonen trekkes ut av planområdet.
Innspillet fra Statens Vegvesen er vurdert i samarbeid med representant fra vegvesenet.
Det er utarbeidet en vei- og trafikkanalyse som er vektlagt i planskissen. Det er kun små justeringer av veibredden som vil være mulig å utføre pga av topografien i området. Det vil medføre at grunneierne i området avstår fra noe grunn for å gi veien en større bredde. Kostnadene vil være av en størrelse som inviterer til et spleiselag mellom Statens Vegvesen, Bergen kommune og Krokeide.
Forsvarsbygg har ingen innspill. De har utarbeidet en verneplan. Krokeidesenteret ligger ikke inne i denne planen, da det ikke finnes forsvarsverk av interesse eller betydning på eiendommen.
Kravet i innspillet fra Fylkesmannen i Hordaland sin miljøavdeling, har vært vanskelig å etterkomme. Nesten all bebyggelsen på Krokeidesenteret ligger i dag innenfor strandsonen på 100 m. Byggene ligger innenfor eksisterende byggegrense. Den store parkeringsplassen ligger utenfor byggegrense. I planforslaget er byggegrensen justert slik at p-plassen vil ligge innenfor byggegrensen.
Innspillet fra BKK Nett er en forutsetning for at utvidelsen kan ligge der den ligger og er innarbeidet i planforslaget.
Innspillet til historielaget er ivaretatt i planforslaget.
Eiendommen til Xxxxxxx Xxxxxxxx er selvfølgelig tatt ut av planområdet og kommunen vil justere nabogrensene på kartet iht. det som er reelt.
6. FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE
Kulturminnedokumentasjon.
Det er ikke gjort noen kulturminneregistrering ut over vår synfaring på tomten og innspillet fra historielaget. Etter vår oppfatning ligger utvidelsen av bygnigsmassen i et område hvor funnpotensialene er minimale. I følge Xxxx Xxxxxxxxx fra Historielaget, som for øvrig bor på stedet, er
det kun muligheter for at det finnes en langsgående grunnmur under en steinfylling med historisk interesse. Ut over dette er det ingen synlige historiske spor i dagen.
Verken Forsvarets Kulturminneprosjekt eller Verneplan for Korsneset omfatter eiendommen på Krokeide.
Selv om det finnes noen kanonstillinger og en bunker fra tyskertiden, er dette uten interesse og ikke tatt med i verneplanen. Anleggene lengre ut på Korsneset Fort derimot er blitt fredet av Riksantikvaren.
Vi mener at det ikke finnes verneinteresser som kommer i konflikt med reguleringsforslaget.
Området i strandsonen som ikke blir berørt av utbyggingen, kan settes av til arkeologisk feltarbeid i reguleringsforslaget, evt. tas ut av planforslaget. Det vil kunne gi mulighet til å drive arkeologisk feltarbeid senere når det måtte ønskes.
Trafikkanalyse.
Trafikktellingen viser en relativt liten trafikal belastning på Korsnesvegen, med omlag 520 kjøretøy pr døgn på høyest belastet ukedag (Torsdag) og med 360 kjøretøy pr døgn som gjennomsnitt pr dag over en uke. Denne siste verdien kan tilnærme seg den såkalte ÅDT-verdien som Statens vegvesen ofte opererer med som grunnlag for å standardfeste en veg (ÅDT er definert som antall kjøretøy som passerer et snitt i løpet av et helt år, dividert på 365, altså et årsgjennomsnitt pr døgn). ÅDT for Korsnesvegen vil sannsynligvis ut fra kvalifisert gjetning ligge rundt 300 kjøretøy/døger.
Dette betyr at vi ligger i grenseland i forhold til om vi skal ha 1- eller 2-felts-vei, ref. Statens vegvesens veinormaler for hovedvei, H1. Ut fra de anstrengte terrengmulighetene og den lave trafikkmengden vil vi derfor legge til grunn at vegen forblir ett-felts-vei (minimum 4 m bred) med møteplasser på aktuelle steder.
Behov for separat fortau utløses når ÅDT er større enn 1000 og ÅDT for myke trafikanter er over 50 pr døgn. Siden ”våre” tall ligger under disse kriteria (Med forbehold om antall myke trafikanter, som vil bli talt), vil vi derfor også legge til grunn at vegen forblir uten langsgående fortau eller gang- og sykkelveg. Dette underbygges også ved at det kun har skjedd 1 ulykke med lettere personskade de siste 10 årene.
Barna som bor i området fraktes med skolebuss til skolen. For øvrig må det nevnes at Krokeide v.g. skole er stengt i skoleferiene, sommer, påske og jul. Dvs at når Korsneset er i bruk om sommeren av badegjester, er trafikken til skolen minimal.
Se vedlegg trafikkanalyse, av Xxxxxxx Xxxxxxxx.
Eksisterende bebyggelse ligger i dag innenfor 100 m grensen fra sjøen
Det er av denne grunn ikke tatt hensyn til det innspillet fra Grønn etat. Den fremtidige bebyggelsen er lagt slik at den ikke vil skade de to markante kollene på eiendommen.
7. PLANSKISSEN
Planforslaget kommer ikke i konflikt med eksisterende eller overordnede planer. Hele tiltaket vil ligge innenfor grensen for bebyggelse.
Eiendommen på Krokeidesenteret foreslås regulert til offentlig/allmennyttig som i dag. Byggegrensene er endret slik at eksisterende parkeringsplass vil bli liggende innenfor byggegrensen. For øvrig er grensene beholdt. Den fremtidige utvidelsen trinn 1 er vist på vedlagte skisser. Høyder og omfang kommer tydelig frem av materialet.
Reguleringsformål
Allmennyttig/offentlig formål - skole - internat - helsebygg
Grad av utnytting og høyder Tomtens totale BYA = 22%
Parkering på bakken skal ikke regnes med i BYA.
Høyder på ny bebyggelse syd for kolle midt på eiendommen, skal ikke overskride høyder på eksisterende internat kote 41.5.
Bebyggelsens plassering
Ny bebyggelse skal ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse og ligge innenfor de viste byggegrenser på plankartet.
Landskap
Ny bebyggelse skal ikke komme i konflikt med de to markante kollene på eiendommen. Det skal være fri ferdsel for allmennheten over eiendommen ned til vannet.
Verneinteresser
Bebyggelsen kommer ikke i konflikt med verneinteressene når den ligger innenfor anviste grenser.
.
Miljøfaglige forhold
Utvidelsen av Krokeidesenteret er så pass beskjeden at den ikke vil kunne påvirke eller medføre skade på lokalklima eller det biologiske mangfoldet.
Trafikkforhold
Det anbefales at veien forblir tilnærmet som den er i dag, en ett-felts-vei, med gjennomsnittsbredde på
4 m. De fire mulige møteplassene rustes opp. Avkjøring til eiendommen er vist på plankartet. Før byggearbeidene startet lages en trafikkavvikling- og sikringsplan.
.
Risiko og sårbarhet
Høyspendtkabler som kommer i konflikt med fremtidig bebyggelse må legges om på utbyggers bekostning.
Teknisk infrastruktur
Eksisterende slamutskiller må oppgraders slik at det tilfredsstiller til en hver tid gjeldende forskrifter.
Estetikk og byggeskikk
Bebyggelsen skal i materialbruk tilpasses administrasjonsbygget, slik at senteret kan få et mer helhetlig arkitektonisk uttrykk. Fargevalg og materialebruk på ny bebyggelse skal være valgt slik at bygningene ikke står i kontraster til naturen.
Universell utforming
Den nye bebyggelsen skal gis universell utforming, tilgjenglighet og bruk for alle.
Juridiske forhold
Utvidelsen er foreslått i flere trinn. Første trinn vil ikke utløse noe veiopparbeidelseskrav da trafikkøkningen vil være moderat, og ÅDT vil ikke overskride kravene til flere veibaner.
8. KONSEKVENSER AV FORSLAGET
Planforslaget vil ikke medføre endret bruk og vil gi små endringer i forhold til dagens situasjon.
Overordnede planer og mål.
Planforslaget kommer ikke i konflikt med overordnede planer. Formålet endres fra offentlig formål til allmennyttig formål.
Planforslaget er på den måten i tråd med eksisterende overordnete plan, men forslaget gir en detaljert plan for fremtidig utbygging. Underformålet er blandet; undervisning, internat og rehabiliteringssenter.
Natur- og ressursgrunnlaget
Planforslaget vil ikke ha noen vesentlig innvirkning verken på jordbruksinteresser, friluftsinteresser, fiskeriinteresser eller viltinteresser i området.
Landskap
Fremtidig utbygging vil ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse og ikke berøre strandsonen eller de to markerte kollene på eiendommen.
Verneinteresser
Den fremtidige utbyggingen er vurdert til ikke å ligge i området hvor det er kulturminner eller naturverdier av stor verdi.
Miljøfaglige forhold
Bruken av eiendommen er i dag i bruk på en slik måte som er lik den fremtidig bruken, at man skulle anta at verken det biologiske mangfoldet eller det lokale klima vil bli påvirket.
Trafikkforhold
Det vil bli noe økt trafikk til Krokeidesenteret i forbindelse med utvidelsen av rehabiliteringstilbudet og bygningsmassen. Trafikken vil ikke bli av en slik størrelsesorden at det vil medføre at veien må utvides ut over det som er foreslått i veirapporten. Avkjøring vil bli som dagens situasjon. Xxxxxxxxx søkes løst på egen del av eiendommen.
Risiko og sårbarhet
Høyspenttrasseene over eiendommen er foreslått gravd ned og vil ikke medføre noen form for fare.
Sosial infrastruktur
Planforslaget vil ikke påvirke offentlig servicetilbud.
Teknisk infrastruktur
Trafikk i byggeperioden vil være en belastning i anleggstiden og kreve spesiell oppmerksomhet fra hovedentreprenør.
Eksisterende slamutskiller oppgraderes og være lik dagens situasjon.
Estetikk og byggeskikk
Planforslaget vil kunne påvirke farger og materialebruk slik at bygningsmassen vil fremstå mer helhetlig. Ved en senere ombygging av eksisterende skole- og internatbygg vil man kunne harmonere de gamle bygningene med byggene av nyere dato. Et fargevalg tilpasset stedet vil kunne gi en mer dempet fjernvirkning av anlegget fra sjøen.
Stedsutvikling
Ved at Krokeidesenteret blir utvidet vil det styrke lokalsamfunnet blant annet med flere arbeidsplasser.
Barns interesser
Forholdene for barn vil ikke bli endret i forhold til dagens situasjon.
Universell utforming
LHL er ledende i landet hva universell utforming og full tilgjengelighet i sine bygninger angår.
Interessemotsetninger
I og med at eiendommen er i bruk i dag, slik den har vært siden 1946, og det er det formålet man regulerer den til, skulle det antas at det ikke finnes store interessekonflikter. Mye av bosettingen videre ut på Korsneset er av senere dato enn Krokeidesenteret og ligger der pga. Krokeidesenteret.
9. ILLUSTRASJONER
Følgende illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser en mulig l utbygging iht. forslaget.
Eksisterende bebyggelse.
Utbygging trinn 1
Utbygging Byggetrinn 2
Fasadeoppriss syd
Fasadeoppriss øst
10. VEDLEGG
• Liste over kunngjøringsinnspill
• Bergen kommune Byrådsavd. helse og omsorg
• Bergen kommune Bergen Brannvesen
• Bergen kommune Vann og avløpsetaten
• Bergen kommune Byutvikling Grønn etat
• Bergen kommune Miljø og Byutvikling, byantikvaren
• Statens Vegvesen, Bergen distrikt
• Forsvarsbygg
• Hordaland fylkeskommune
• Fylkesmann i Hordaland, miljøavdeling
• BBK Nett AS
• Krokeide Historielag
• Xxxxxxx Xxxxxxxx
• Svarbrev til Xxxxxxx Xxxxxxxx
• Svarbrev til Bergen kommune Byantikvaren
• Vei- og trafikkteknisk vurdering, Ingeniør Xxxxxxx Xxxxxxxx