Hitra Bolig Ung Nybygg

Konkurransegrunnlag del 2 Tilbudsskjema og ytelsesbeskrivelse

Prosjektnr.-/navn: 6380/6381 Prosjektering og Utbygging av Omsorgsbolig Ung Dokument nr.: 02

Filnavn: Hitra Bolig Ung konkurransegrunnlag del 2

Revisjon	0
Dato	28.01.2022
Utarbeidet av	Xxxxxx Xxxxxxx
Kontrollert av	Xxxx Xxxxxxx
Godkjent av	Xxxxxx Xxxxxxx
Beskrivelse	Til anbud

Innhold

A Tilbudsskjema 6

1 Konkurransebestemmelser 6

1.1 Generelle konkurransebestemmelser 6

1.2 Tilbudsskjemaer 6

1.2.1 Tilbudssammendrag totalt 6

1.2.1.1 Regningsarbeider timehonorert arbeid 7

1.2.1.2 Endringsarbeider: Materialkostnader og kostnader underentreprenør 8

1.2.1.3 Offentlige gebyrer og avgifter, anleggsbidrag etc. 8

1.2.2 Tilbudssammendrag bygg 9

1.2.3 Tilbudssammendrag utomhus 10

1.2.4 Opsjoner 11

1.2.5 Tilbudsskjema generelt 11

1.3.5.1 Regulering av kontraktssummen 11

1.3.5.2 Underleverandører rådgivning 11

1.3.5.3 Underentreprenører utførelse 12

1.3.5.4 Forbehold 13

1.3.5.5 Tilbyders underskrift 13

B. Ytelsesbeskrivelse 14

2 Orientering om prosjektet 14

2.1 Innledning 14

2.2 Byggherre og rådgivere 15

2.3 Offentlig saksbehandling 16

2.4 Situasjonsbeskrivelse 16

2.5 Byggets utforming og planløsning 16

2.6 Utearealene 18

2.7 Byggetrinn 18

2.8 Universell utforming 18

2.9 Miljø og energi 19

2.10 Bygningsfysikk og energikrav 19

2.11 Sikkerhet ved brann 20

2.12 Lydtekniske forhold 20

2.13 Involvering 20

2.14 Prosjektering 20

2.15 Bygging 21

2.16 Byggrengjøring 21

2.17 Opplæring 21

2.18 Service i garantitiden 21

2.19 Generelle krav til totalentreprisen 22

2.20 SHA – Xxxxxxxxx, Helse og Arbeidsmiljø 22

2.21 FDV-dokumentasjon 22

2.22 Øvrig dokumentasjon 23

2.23 Rigg og drift 23

2.24 Beskrivelse 23

3 2 Bygning 24

3.1 20 Bygning, generelt. 24

3.2 21 Grunn og fundamenter 26

3.2.1 Klargjøring av tomt 26

3.2.2 Byggegrop 27

3.2.3 Direktefundamentering 27

3.2.4 Drenering 27

3.2.5 Andre deler av grunn og fundamenter 27

3.3 22 Bæresystemer 27

3.3.1 Generelt 27

3.3.2 Avstivede konstruksjoner 28

3.4 23 Yttervegger 28

3.4.1 Xxxxxxx yttervegger 28

3.4.2 Ikke-bærende yttervegger 28

3.4.3 Xxxxxxx, dører 29

3.4.4 Utvendig kledning og overflate 30

3.4.5 Innvendig overflate 30

3.4.6 Solavskjerming 30

3.4.7 Utstyr og komplettering 30

3.5 24 Innervegger 31

3.5.1 Bærende og ikke-bærende innervegger 31

3.5.2 Systemvegger og glassfelt 31

3.5.3 Innervinduer og dører 32

3.5.4 Skjørt 32

3.5.5 Kledning og overflate 32

3.6 25 Dekker 33

3.6.1 Frittbærende dekker 33

3.6.2 Gulv på grunn 33

3.6.3 Gulvsystemer 33

3.6.4 Gulvoverflate 34

3.6.5 Himling og overflate 35

3.6.6 Utstyr og kompletteringer 36

3.7 26 Yttertak 36

3.7.1 Primærkonstruksjon 36

3.7.2 Takoppbygg 37

3.7.3 Gesimser, takrenner og nedløp 37

3.8 27 Fast inventar 37

3.8.1 Kjøkkeninnredninger 37

3.8.2 Innredning og garnityr for våtrom 38

3.8.3 Skap og reoler 40

3.8.4 Annet fast inventar 41

3.9 28 Trapper, balkonger, m.m 41

3.9.1 Innvendige trapper 42

3.9.2 Balkonger 42

3.9.3 Andre rekkverk, håndlister og fendere 42

3.9.4 Utstyr og komplettering 42

3.9.5 Heis 43

3.10 29 Andre bygningsmessige deler 43

3.10.1 Sportsboder 43

3.10.2 Branntetting 43

4 3 VVS-installasjoner 45

4.1 30 VVS-installasjoner, generelt 45

4.2 31 Sanitær 50

4.3 32 Varme 52

4.4 34 Gass og trykkluft 56

4.5 36 Luftbehandling 57

4.6 37 Komfortkjøling 61

5 4 Elkraft 62

5.1 40 Generelt 62

5.2 41 basisinstallasjoner for elkraft 63

5.2.1 Systemer for jording 63

5.3 42 Høyspent forsyning 64

5.4 43 Lavspent forsyning 65

5.5 44 Belysningsanlegg 71

5.6 45 Elvarmeanlegg 76

5.7 49 Hjelpearbeider, etc 76

6 5 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT 77

6.1 51 Basisinstallasjon for tele -og automatisering 77

6.1.1 Systemer for kabelføring 77

6.1.2 Jording 77

6.1.3 Inntakskabler for teleanlegg 77

6.1.4 Telefordeling 77

6.2 52 Integrert kommunikasjon 78

6.2.1 Kabling for IKT 78

6.2.2 Porttelefon 79

6.3 54 Alarm- og signalanlegg 79

6.3.1 Brannalarm 79

6.3.2 Adgangskontroll. 80

6.3.3 Pasientsignal 82

6.4 55 Lyd –og bildesystemer 82

6.4.1 Fellesantenne 82

6.4.2 Teleslynge 83

6.4.3 Bilde –og AV-systemer 83

6.5 56 Automatisering 83

6.5.1 Sentral driftskontroll og automatisering 83

7 6 Andre installasjoner - heis 85

8 7 Utendørs 86

8.1 70 Utendørs, generelt 86

8.2 71 Bearbeidet terreng 86

8.3 72 Utendørs konstruksjoner 86

8.4 73 Utendørs VVS 86

8.5 74 Utendørs elkraft 87

8.5.1 Utendørs elektroanlegg 87

8.6 76 Veger og plasser 87

8.7 77 Park og hage 88

8.8 79 Andre utendørs anlegg 89

A Tilbudsskjema

1 Konkurransebestemmelser

1.1 Generelle konkurransebestemmelser

Se Konkurransegrunnlagets Del 1 – Kap. 5

1.2 Tilbudsskjemaer

Xxxxxxxx skal fylle ut etterfølgende skjemaer med tilbudssammendrag.

1.2.1 Tilbudssammendrag totalt

De komplette arbeider, leveranser og ytelser som omfattes av konkurransegrunnlaget tilbys utført for:

TOTAL FOR ENTREPRISE			SUM
A A.1	Kostnad iht. tilbudsunderlag Etablering, drift og avvikling av byggeplass.	Kr.
A.2	Kostnad bygg, overført fra post 1.2.2	Kr.
A.3	Kostnad utomhusanlegg, overført fra post 1.2.3	Kr.
	DELSUM A, ENTREPRISEKOSTNAD (inkl. pris- og lønnsstigning)	Kr.
B	Generelle kostnader Kostnader for administrasjon og prosjektering/PRL samt kostnader som ansvarlig søker	Kr.
C	PROSJEKTKOSTNAD (A+B)
D	Kostnad endringsarbeider
D.1	Timehonoret mannskap, overført fra post 1.2.1.1	Kr.
D.2	Materialkostnader/kostnad UE, overført fra post 1.2.1.2	Kr.
	Delsum D	Kr.
E	Opsjoner Opsjonspriser overført fra post 1.2.4	Kr.
	EVALUERINGSSUM (Delsum C+D) 25% MVA.	Kr. Kr.
	EVALUERINGSSUM INKL. MVA.	Kr.

1.2.1.1 Regningsarbeider timehonorert arbeid

Fyll inn timesats eks mva, men inkludert alle påslag, herunder sosiale utgifter, administrasjon, reise, diett, fortjeneste og pris-og lønnsstigning.

Kategori		Timer	Timesats ekskl. mva.	Sum ekskl. mva.
Arkitekt	Normaltid	100
PL/PGL	Normaltid	50
Rådgiver, alle fag	Normaltid	150
Anleggsleder	Normaltid	100
	Overtid 50%	10
	Overtid 100%	10
Fagarbeider bygg	Normaltid	200
	Overtid 50%	10
	Overtid 100%	10
Fagarbeider teknisk	Normaltid	200
	Overtid 50%	10
	Overtid 100%	10
Hjelpearbeider	Normaltid	200
	Overtid 50%	10
	Overtid 100%	10
Mobilkran med fører	Normaltid	25
Lastebil med kran/fører	Normaltid	20
SUM ekskl. mva, overføres tilbudsskjema			Kr.

Evt øvrige timepriser (fylles ut av tilbyder) inngår ikke i samlet vurdering som angitt over.

……………………………. kr…………………pr time normaltid. Kategori:………………………………………….

………………………….… kr…………………pr time normaltid. Kategori:………………………………………….

1.2.1.2 Endringsarbeider: Materialkostnader og kostnader underentreprenør

Anbyderen oppgir her en faktor hvor alle tillegg til dokumentert netto inntakskost på materialer er inkludert.

Entreprenøren fakturerer netto inntakskost multiplisert med faktoren pluss mva.

Km = ..........................

I tilbudsskjemaet under er det medtatt et antatt, regulerbart beløp for materialkostnader inkl. påslag:

Antatt omfang materialkostnader/ kost

nader underentr. , netto selvkost

Materialkostnad inkl. påslag

300.000 ekskl. mva.

1.2.1.3 Offentlige gebyrer og avgifter, anleggsbidrag etc.

Offentlige gebyrer ifm. Byggesaksbehandling, tilknytningsavgifter samt anleggsbidrag ifm. tilknytning fjernvarme og elektrisitet dekkes av byggherren. Likeså vil Byggherren engasjere egne rådgivere for uavhengig kontroll iht. forskriftene.

1.2.2 Tilbudssammendrag bygg

A2. TOTAL			SUM
A2.2	Bygningsmessige arbeider
A2.21	Grunn og fundament	Kr.
A2.22	Bæresystemer	Kr.
A2.23	Yttervegger	Kr.
A2.24	Innervegger	Kr.
A2.25	Dekker	Kr.
A2.26	Yttertak	Kr.
A2.27	Fast inventar	Kr.
A2.28	Trapper, balkonger	Kr.
A2.29	Andre bygningsmessige arbeider	Kr.
	Sum bygningsmessige arbeider	Kr.
A2.3	VVS-tekniske arbeider
A2.31	Sanitæranlegg	Kr.
A2.32	Varmeanlegg	Kr.
A2.33	Brannslukningsanlegg	Kr.
A2.34 A2.35	Gass og trykkluft Kulde	Kr. Kr.
A2.36	Luftbehandling	Kr.
A2.37 A2.38	Luftkjøli ng Vannbehandling	Kr.
A2.39	Andre VVS-installasjoner	Kr.
	Sum VVS-tekniske arbeider	Kr.
A2.4	El-tekniske arbeider
A2.41	Basisinstall asjoner for elkraft	Kr.
A2.42	Høys pent forsyni ng	Kr.
A2.43	Lavspent forsyning	Xx.
A2.44	Lys	Kr.
A2.45	El varme	Kr.
A2.46	Reservekraft	Kr.
A2.49	Xxxxx elkraftinstallasjoner	Kr.
	Sum El-tekniske arbeider	Kr.

A2. TOTAL			SUM
Overført
A2.5	Tele, data
A2.51	Basisins tall sjoner for tele	Kr.
A2.52	Integrert kommunikasjon	Kr.
A2.53	Telefoni og personsøking	Kr.
A2.54	Alarm -og signalanl egg	Kr.
A2.55	Lyd -og bildesys temer	Xx.
A2.56	Automatisering	Kr.
A2.57	Instrumentering	Kr.
A2.59	Xxxxx teletekniske installasjoner	Kr.
	Sum tele, data	Kr.
A2.6	Spesielle installasjoner		et Kr.
A2.62	Person- og varetransport	Kr.
A2.66	Fas tmontert spes ialutrus tni ng for virks	omh
A2.67	Løs spesialutrustning for virksomhet	Kr.
A2.69	Andre tekniske installasjoner	Kr.
	Sum Spesielle installasjoner	Kr.
	Sum overføres til post A2	Kr.

1.2.3 Tilbudssammendrag utomhus

A3. TOTAL UTOMHUSANLEGG
A3.7	Utendørs
A3.70	Rivearbeider	Kr.
A3.71	Terrengbehandling	Kr.
A3.72	Utendørs konstruksjoner	Kr.
A3.73	Utendørs VVS-installasjoner	Kr.
A3.74	Utendørs elkraft	Kr.
A3.75	Utendørs tele og automatisering	Kr.
A3.76	Veger og plasser	Kr.
A3.77	Park og hage	Kr.
A3.78	Utendørs infrastruktur	Kr.
A3.79	Andre utendørs anlegg	Kr.
	Sum utvendige arbeider, overføres til post	AK3r.

1.2.4 Opsjoner

Tilbyder skal gi tilbud på etterfølgende opsjoner. Dersom byggherren finner det aktuelt å benytte seg av disse helt eller delvis, vil tilbudspris bli evaluert inkludert aktuelle opsjoner. Alle priser skal være komplette inkl. planlegging og rigg/drift.

Endelig valg av opsjoner vil bli foretatt ut fra økonomi.

E. OPSJONER
Post	Opsjon	Priskonsekvens
10.1	Opsjon 1: fradrag for uinnredet rom for velferdsteknologi Plan 02	Kr.
10.2	Opsjon 2: fradrag for unnredet fire beboerrom Pl 02	an Kr.
10.3	Opsjon 3: fradrag for å bygge i kun en etasje	Kr.
10.4	Varmepumpe med naturlig kuldemedie Som opsjon prises et komplett varmepumpeanlegg med naturlig kuldemedie. Nødvendige komponenter for styring og regulering medtas. Risikovurdering og nødvendig sikkerhetsutrustning skal være inkludert. Anlegget har de samme krav til ytelser og automatikk som beskrevet i kap. 3.32 Varm Energidekningsgrad oppgis som en del av tilbudet	Kr. e.

1.2.5 Tilbudsskjema generelt

1.3.5.1 Regulering av kontraktssummen

Kontraktssummen og timepriser reguleres etter indeks, med mindre byggherren velger å benytte en eventuell opsjon på fastpristillegg (skal prises).

Regulering etter indeks

Ved reguleringen benyttes SSBs byggekostnadsindeks - boligblokk i alt, Indeks pr tilbudsmåned som basisindeks.

Opsjon på fastpristillegg

Tilbyderen skal gi oppdragsgiver opsjon på fastpristillegg. Dette innebærer at tilbyderen påtar seg risikoen for svingninger i lønninger, priser, sosiale utgifter m.v. fra tilbudsdato til avtalt ferdigstillelse for en fast pris.

Fastpristillegg eks mva NOK ....................................

1.3.5.2 Underleverandører rådgivning

Som grunnlag for kontraktarbeidene foreligger det tilbud fra/evt. samarbeid vil bli opprettet med følgende firmaer (Fagområde/firma):

Arkitekt: ……………………………………………………………………….

PGL: ………………………………………………………………………………

RIB: ………………………………………………………………………………

RIV: ………………………………………………………………………………

RIE: ………………………………………………………………………………

RIBr: …………………………………………………………………………..….

Automasjon/SD: …………………………………………………………...

RIAKU: …………………………………………………………………………….

RIBYFY: …………………………………………………………………………..

RIG: ………………………………………………………………………………..

Xxxxx: ………………………………………………………………………….….

1.3.5.3 Underentreprenører utførelse

Det tas sikte på å benytte følgende underentreprenører for gjennomføring av byggesaken. Eventuelle endringer underveis skal godkjennes av byggherren.

1. …………………………………………………………………………………

2. …………………………………………………………………………………

3. ………………………………………………………………………………….

4. ………………………………………………………………………………….

5. ………………………………………………………………………………….

6. ………………………………………………………………………………….

7. ………………………………………………………………………………….

1.3.5.4 Forbehold

❑ Det tas ingen forbehold.

❑ Det tas. forbehold som er nærmere listet opp i tilbudsbrevet.

1.3.5.5 Tilbyders underskrift

Firma:

Kontaktperson:

Adresse:

Telefon:

Telefaks:

E-post:

Sted ..................................... Dato 2020

Stempel og underskrift

B. Ytelsesbeskrivelse

2 Orientering om prosjektet

2.1 Innledning

Hitra kommune planlegger å oppføre nye omsorgsboliger for unge bevegelseshemmede beboere i Fillan sentrum. Anlegget skal inneholde 6 leiligheter med servicefunksjoner i 1. etasje, aktivitetsbase og demonstrasjonsleilighet for velferdsteknologi og 4 disponible omsorgsleiligheter i 2. etasje.

Prosjektet skal gjennomføres som totalentreprise.

Eggen Arkitekter og Rambøll har på oppdrag fra kommunen utarbeidet konkurransegrunnlag for totalentreprisekonkurransen.

Prosjektet planlegges gjennomført med en samspillsprosess med vinneren av totalentreprisekonkurransen, for gjennom bearbeidelse av prosjektet å komme fram til best mulig pris og samtidig opprettholde Hitra kommunes kvalitetskrav.

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Hitra kommunes prosjektgruppe. Konseptet skal sikre god bokvalitet for beboerne i bygget, samt et godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Det er utarbeidet eget kravspesifikasjon og arkitekttegninger samt utomhusplan for anlegget.

Tomt for anlegget ligger rett øst for Fillan sentrum, i Vikaholmvegen.

Byggherren har lagt føringer for kostnader, funksjonelle løsninger og kvalitet for de enkelte bygningsdeler.

Arealer:

m²	1.ETG	2.ETG	Sportsboder	SUM
BTA	935	769,6	104,4	1809
BRA	874,9	708,7	97,8	1681,4
Overdekket areal	227,8			227,8
Terrasser	104,4	69		173,4

2.2 Byggherre og rådgivere

Se PA-bok.

2.3 Offentlig saksbehandling

Tiltaket er søknadspliktig iht. Plan- og Bygningslovens bestemmelser.

Søknad om rammetillatelse, samt søknad om Arbeidstilsynets samtykke vil være til behandling i konkurranseperioden. Det tas forbehold om myndighetenes godkjenning av prosjektet.

Vedlagt forslag til gjennomføringsplan viser aktuelle fagområder for dette prosjektet, men er ikke uttømmende. Totalentreprenøren skal sørge for at alle nødvendige ansvarsområder for prosjektet dekkes i byggesaken, og dette skal dokumenteres i søknad om igangsetting.

Totalentreprenøren er ansvarlig for all byggesaksbehandling etter tildelt kontrakt. Dette innebærer bl.a. at totalentreprenør søker ansvarsrett for de respektive aktører - prosjekterende, utførende og kontrollerende – med igangsettingstillatelser og søknad om ferdigattest.

Totalentreprenøren skal bistå kommunen med å utarbeide alle nødvendige tegninger og beregninger som kreves for å oppfylle offentlige krav fra myndigheter samt dokumentasjon som skal følge søknad til Husbanken.

2.4 Situasjonsbeskrivelse

Tomten benevnes K2 i gjeldende reguleringsplan – Vikan Nord. Tomten inngår i ny plan for Fillan sentrum som er under behandling. Det er gitt dispensasjon fra gjeldende plan for å bygge iht. til den nye planen før den evt. blir vedtatt. Innkjøring til tomten er forutsatt fra vest.

Bygget skal oppføres uten kjeller.

Tomten er relativt flatt med ca. 1 m høydeforskjell øst-vest. Byggegrunn består av fjell med noe overliggende jordmasser/torv. Løse masser forutsettes fjernet/deponert. Tomten forutsettes undersprengt og planert med steinmasser.

2.5 Byggets utforming og planløsning

Omsorgsleilighetene er plassert i to fløyer i vinkel – mot øst og sør – to etasjer med saltak/loft.

Servicefunksjoner - som skal ligge i 1. etasje – fyller ut vinkelen mellom fløyene.

2. etasje inneholder 5 omsorgsleiligheter med samme planløsning som 1. etasje samt aktivitetssenter.

Fra fellesrom mot øst skal det være utgang til terrasse/altan.

Prosjektet skal tilfredsstille krav til universell utforming i TEK 17 som publikums- og arbeidsbygning. Begge etasjene skal utføres trinnfritt. Det skal være trinnfritt atkomst på bakkeplan og trinnfritt utgang til terrasser og altaner. Det skal installeres heis dimensjonert for sengetransport i bygget.

Hovedatkomst - forbindelseslinjer

Overdekket og inntrukket hovedinngang på Plan 1 ligger på nivå med fortau langs Vikaholmveien. Fra hovedinngangen kommer man inn i et vestibyleområde med personalbase og inngang til fellesstue/kjøkken og omsorgsleilighetene.

Personalet og beboere kan nå heis og trapp internt fra anlegget. Andre brukere og evt. eksterne beboere i leiligheter i 2. etasje kan komme inn rett fra Vikaholmveien til heis og trapp. Ansatte kan komme rett inn personalinngangen fra Vikaholmveien til personalgarderober og servicebasen. Vareleveranser kan skje til hovedinngangen eller personalinngangen.

Boenhetene

De 6 boenhetene i 1. etasje er organisert i to fløyer. I søndre fløy ligger mindre leiligheter for de mer funksjonsdyktige beboere. Leilighetene mot øst er større, tilpasset beboere som trenger å bruke større utstyr til forflytning.

Hver leilighet har atkomst fra en felles korridor og består av entré med bod, kjøkkenkrok med spiseplass ut mot felles gang, oppholdsrom med direkte utgang til privat terrasse (mot sør og øst) og skyvedør inn til soverommet med enkelt seng og garderobeskap. Soverommet har skyvedører inn til badet. Badet har plass til vaskemaskin og tørketrommel som skal bygges inn i låsbare skap.

Det skal forberedes forsterkninger i vegg for montering av traversbaner i soverom, bad og oppholdsrom og hev-senk beslag for kjøkkenbenker og overskap i alle leilighetene.

Forsterkning består av 15 mm kryssfiner eller osb-plater på alle vegger. Traversbaner skal leveres og monteres i rom for spyl/lading, fellesrom i 1. etasje samt bad/sov/opphold i den store leiligheten nord for fellesrommet. Alle øvrige beboerrom, inkl. bad, skal være forberedt for montering av traversbaner ved at vegger er forsterket med kryssfiner.

Fra kjøkkenkroken er det et "kjøkkenvindu" ut mot atkomstkorridoren slik at leiligheten får kontakt med fellesarealene.

Beboerbad

Det vises til skjemategninger for lite og stort baderom fra ARK.

Innredning av beboerbaderom er valgt som spesialinnredning med tanke på forflytningsteknikk. En stor del av beboerne har funksjonsnedsettelser som gjør at de har vanskelig for å tilegne seg nye forflytnings- og bevegelsesmønstre. Utseende og plassering av støttegrep skal derfor være slik at de understøtter en intuitivt bruk, samt at de tydelig fremstår som støttegrep.

Det forutsettes et helhetlig konsept med gjennomtenkt plassering av elementene på baderommet for å sikre best mulig funksjonalitet for beboer og pleier.

Alle baderommene skal ha samme løsning med veggkledning av laminatplater og sklisikkert gulv med vinylbelegg med oppbrett.

For fast inventar og utstyr i bad se kap. 2.27.

Fellesarealene

Fellesrommet består av en kjøkken/stue med spise- og oppholdsplasser for beboere, med utgang til felles overdekket uteplass.

Kjøkkenet skal utrustes for anretning og tilberedning av måltider, og for deltakelse av beboerne. I tilknytning til kjøkkenet skal det være håndvask med berøringsfri armatur.

I plan 2 etableres et aktivitetssenter med fellesrom med kjøkken, grupperom, møterom for 20 personer og HC-toalett med garderobe. Møterommet skal utstyres med prosjektor/lerret.

Personalrom og servicearealer

Personalbasen ligger på plan 1 og består av personalinngang, garderober, avdelingslederkontor, pauserom og vaktrom.

Personalgarderobene er nært tilknyttet personalinngang og pauserom, er fordelt mellom kvinner og menn og skal inneholde garderobeskap, toalett- og dusjrom.

Pauserommet skal ha eget kjøkken.

Avdelingsleder kontor inneholder også en liten møteplass.

Kontor og pauserom skal ha vinduer med god tilgang til dagslys og screens som hindrer innsyn.

Vaktrom ligger nært tilknyttet hovedinngang og sanserom og består av 3 arbeidsplasser og medisinlager.

Servicerom som vaskerom, ladestasjon, spylerom, renholdsrom, renholdssentral, rwc/dusj/ besøkstoalett og tekniske rom ligger i 1. etasje.

Renholdssentral, renholdstasjon og vaskerom i 1. etasje skal utstyres med sluk og utslagsvask. En renholdsstasjon skal finnes i 2. etasje.

Tekniske rom

EL-skap i begge etasjer etableres i trapperommet ved siden av heis. Ventilasjonsrom i 1. etasje skal også inneholde sprinkler- og varmesentral. Ventilasjonsrom i 2. etasje har inspeksjonsdører til aggregat fra korridor.

Rom for EL tavler og IKT ligger bak møterommet i østfløy nært tilknyttet trapperom og heis.

2.6 Utearealene

Hovedinngangen knytter seg til atkomst fra sentrum i vest, med innganger vendt mot Vikaholmveien.

Kjøreatkomst blir som regulert i ny reguleringsplan – fra vest. Innkjøring deles med innkjøring til naboboliger i sør.

Foran hovedinngangen avsettes areal for snuing av drosjer o.l.

Carporter og boder for beboerne er plassert mot vest med atkomst fra forplassen.

Parkering for ansatte, beboere og besøkende samt areal for avfallshåndtering plasseres med innkjøring fra sør.

Hovedinngangen knyttes sammen med en takoverdekning som skjermer carportplassene og sportsboder.

Carport bygges som en åpen konstruksjon av søyler og bjelker for bæring av tak. Carporten rommer 2 stk HC-plasser og 2 stk ordinær P-plass og skal være utstyrt med el-uttak for lading av elbiler/-kjøretøy. Alle p-plasser skal ha trekkrør for senere montering av ladere.

Uisolerte sportsboder er planlagt som en utvidelse av overdekket areal i vestlig hjørne av tomta mellom Vikaholmvegen og gangveien. Xxxxxx innredes med skillevegger av bindingsverk med trepanel på begge sider og mot yttervegg.

Kantarealer skal opparbeides med plen/hekkbeplantning som vist på utomhusplanen.

2.7 Byggetrinn

Prosjektet gjennomføres i ett byggetrinn.

2.8 Universell utforming

Universell utforming betyr at anlegget er utformet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig.

Det skal søkes finansiering med investeringstilskudd fra Husbanken. HB 8F7 Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg, legges derfor til grunn for prosjekteringen.

Se: xxxxx://xxxxxxxxxx.xxxxxxxxx.xx/Xxxxx/0x0.xxx

Husbankens minimumsmål er summen av følgende:

- Krav i byggeteknisk forskrift (TEK) gjelder for all prosjektering. Husbanken forutsetter at alle prosjekter tilfredsstiller disse kravene. Kommunen har ansvar for at regelverk følges inkludert eventuelle dispensasjoner.

- Krav i "Norsk standard for universell utforming for boliger " (NS 11001 – del 2) gjelder for prosjektering av den delen av bygget som er planlagt for beboere.

- Krav fra Arbeidstilsynet gjelder helseinstitusjoner. Med helseinstitusjon mener Arbeidstilsynet sykehus, sykehjem, omsorgsboliger og andre pleie- og rehabiliteringsinstitusjoner. Omsorgs-boliger og sykehjem er en blanding av private boliger og arbeidsplasser for arbeidstakere som utfører tjenester, hjelp, omsorg eller pleie.

Husbankens dimensjoneringsgrunnlag er basert på Arbeidstilsynets krav.

- Bygget skal prosjekteres i risikoklasse 6.

- Bygget skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av velferdsteknologi.

2.9 Miljø og energi

Generelt er følgende lagt til grunn for de løsninger som er valgt:

- Det er lagt vekt på logisk bygningsutforming med oversiktlig organisering.

- Utganger til utearealer skal utføres trinnfritt.

- God kvalitet på inneklimaet er viktig for å unngå reaksjoner og negative effekter på helse og trivsel.

- Det legges vekt på miljøriktig og lavemiterende materialbruk i konstruksjoner og overflater. Alle flater skal være enkle å renholde.

- Alt av nødvendig utstyr, innredning og betjeningspanel skal være tilrettelagt for sittende håndtering.

- Det skal benyttes moderne, energioptimale lyskilder og armaturer som gir gode lysforhold tilpasset bruksområde og funksjon.

- Gode akustiske forhold er viktig for personer med nedsatt hørsel, men også for blinde og svaksynte, eller personer med nedsatt kognitive ferdigheter.

- Støy fra tekniske anlegg, lydisolasjon (luftlyd og trinnlyd) og akustisk regulering/etterklangstid skal ivaretas.

2.10 Bygningsfysikk og energikrav

Bygningsfysikk omhandler energibruk, varmeisolering, tetthet, fuktsikkerhet samt konstruksjoner og materialers bestandighet.

Husbanken krever at boligene skal oppfylle tekniske krav i TEK 17.

Det er ikke utført energisimulering som grunnlag for tilbudsbeskrivelsen. Totalentreprenøren skal utføre beregning av energibehov og varmetapstall og er ansvarlig for at prosjektet tilfredsstiller energikravene. I henhold til TEK17 § 14-2 skal det i tillegg til en kontrollberegningen med normerte verdier, utarbeides energibudsjett med reelle verdier for den enkelte bygning, dette ansvaret tillegges også totalentreprenøren.

I henhold til SAK10 skal det utføres uavhengig kontroll av fuktsikring og lufttetthet. For å oppfylle kravet om tetthet skal det gjennomføres tetthetskontroll. Dette gjøres to ganger.

Den første kontrollen gjennomføres etter at utvendig vindtetting og taktekking er fullført, den andre senere i byggeprosessen, men ikke så sent at det blir umulig å utbedre utettheter.

2.11 Sikkerhet ved brann

Det vises til brannteknisk notat med tegninger - utarbeidet av RIBr - som skal legges til grunn for videre prosjekteringen. Brannkonseptet med tilhørende tegninger skal oppdateres kontinuerlig gjennom prosjektet og komplett branndokumentasjon i henhold til gjeldende lover og forskrifter skal leveres ved overtakelse.

- Bygningen klassifiseres i risikoklasse 6 og brannklasse 1 og det stilles krav til automatisk slokkeanlegg og brannalarm i hele anlegget

- Hovedbæresystem skal tilfredsstille krav til R30

- Branncellebegrensede konstruksjoner skal tilfredsstille krav til EI30 og branncellebegrensede konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med minimum tilsvarende brannmotstand

2.12 Lydtekniske forhold

Bygget prosjekteres etter teknisk forskrift (TEK17) og NS 8175:2012 klasse C, pleieinstitusjon og boliger.

Byggherren stiller følgende skjerpede krav (uthevet tekst) for lydisolering mellom omsorgsleilighetene.

Lydkrav klasse C	Pleieinstitusjo n	Bolig
Luftlydisolasjon skillevegg uten dør (R’w)	52 dB	55 dB
Luftlydisolasjon skillevegg med dør (R’w)	39 dB	55 dB
Trinnlyd	58 dB	53 dB
Etterklangstid	0,6 s	-

2.13 Involvering

Byggherren og hans representanter skal involveres i prosessen med utvikling, prosjektering og utførelse gjennom god kommunikasjon, deltakelse i møter og innsyn i de forskjellige faser i prosessen.

2.14 Prosjektering

Prosjektering ut over tilbudsgrunnlag inngår hos totalentreprenøren. Prosjektet skal tegnes i 3D. Tegninger skal alltid være tilgjengelige i dwg og pdf-format. ”Som bygget” tegninger leveres tilsvarende ved overtakelse sammen med komplett FDV-dokumentasjon.

Alle enheter og dimensjoner som benyttes i dokumenter og tegninger skal være i henhold til NS1020.

Totalentreprenøren har det fulle prosjekteringsansvaret med unntak av det som klart går frem av beskrivelse er byggherreleveranser. Krav, forutsetninger og løsninger i denne beskrivelsen og det prosjekteringsunderlag som er utarbeidet, ligger til grunn for det som skal gjennomføres. Funksjonsbeskrivelsen og prosjekteringsunderlaget utfyller hverandre.

Dersom det er oppgitt mengder i beskrivelsen eller prosjekterings-underlaget, må dette anses som veiledende.

Romfunksjoner og -arealer fremgår av de plantegningene som er utarbeidet, de oppgitte arealer er veiledende. Det er ikke angitt størrelser og dimensjoner, men de prinsipper som er vist skal følges og det ferdige resultatet skal fremstå slik tilbudsgrunnlaget viser.

Dersom det ikke foreligger ytelseskrav, eller dersom noe mangler i ytelsesbeskrivelsen eller på tegninger, skal totalentreprenøren ta høyde for nødvendig tilpasning og videreutvikling av prosjektet i samråd med byggherren. Dør og vindusinnsettinger, sammenføyninger og andre viktige overganger skal ivaretas med funksjonsriktige detaljer.

Partene har gjensidig ansvar for å informere hverandre løpende gjennom prosjektet, spesielt skal arbeidsgrunnlaget fremlegges for byggherren for kommentar før arbeidene starter.

Fremdrift av prosjekteringen skal følge gjeldende plan. Prosjektadministrasjon

Totalentreprenøren er ansvarlig for styringen av egne arbeider. Byggherren vil inngå avtale med eget byggherreombud (BHO) som bistår byggherren og koordinerer kontraktsforholdet mellom byggherre og totalentreprenøren.

2.15 Bygging

Totalentreprenøren har alt gjennomføringsansvar herunder koordinering av eventuelle byggherreleveranser. Fremdrift skal følge gjeldende omforente plan.

Inkludert i utførelsen og før overgang til garantitiden, skal entreprenøren i sitt tilbud medta tre måneders prøvetid av bygget med alle tekniske anlegg. Prøvetiden regnes fra overtakelse mens garantitiden løper fra fullført prøvetid slik det fremgår av punkt 1.13 over.

2.16 Byggrengjøring

Som omtalt i Bok 0 skal prosjektet gjennomføres etter «RENT TØRT BYGG»- modellen, basert på håndboken fra RIF. Det understrekes spesielt at totalentreprenøren skal besørge og bekoste komplett avsluttende byggrengjøring av bygg, tekniske installasjoner og anlegg og utvendige arealer før overlevering. Gjennomføringen avtales med byggherren og legges inn i fremdriftsplanen.

2.17 Opplæring

Totalentreprenøren skal gi byggherrens driftspersonell opplæring i bruk og vedlikehold av alt teknisk utstyr. Det skal settes av minst en uke fra totalentreprenørens side og opplæringen skal inngå i tilbudet. Det kan være aktuelt å dele opplæringen inn i flere adskilte perioder eller etapper, det avtales med byggherren senere.

2.18 Service i garantitiden

I den fem år lange garantitiden, skal totalentreprenøren utføre kontroll av det han har levert, kontrollere at instrukser blir fulgt og foreta nødvendige etterjusteringer. Kontrollene gjennomføres to ganger i det første året (sommer og vinterforhold) og én gang i hvert av de påfølgende fire år. Dersom det oppdages avvik, må årsak finnes og utbedres. Rapport fra hver kontroll skal sendes til byggherren straks etter at kontrollen er gjennomført. Rapporten skal inneholde alle opplysninger om drift, eventuelle feil eller mangler som er avdekket og de rettelser som måtte være foretatt.

2.19 Generelle krav til totalentreprisen

- Totalentreprisekontrakt inngås etter NS 8407:2011

- Som generelle toleransekrav gjelder ”normal toleranse” i henhold til NS 3420.

- For utførelse og gjennomføring gjelder Plan- og bygningsloven av 2008, kfr xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000-00-00-00 med tilhørende teknisk forskrift av 2019, TEK 17, kfr xxxxx://xxxx.xx/xxxxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxx-xxxxxxxxx-xxx00/

- TE skal være ansvarlig søker fra og med søknad om igangsettingstillatelse

- TE skal innhente ferdigattest, eventuelt etter først å ha fremskaffet midlertidig brukstillatelse. Byggherre har rett til å nekte overtakelse dersom det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse.

- Utførelse skal tilfredsstille relevante Norske Standarder og byggdetaljblader fra SINTEF Community

- Berørte lover og forskrifter, herunder Arbeidsmiljølov og byggherreforskriften, skal tilfredsstilles

- Totalentreprenøren skal ivareta rollen som hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven mens byggherren håndterer ansvar for KP, KU og BHR og har utarbeidet byggherrens SHA-plan

- Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser, og vilkår i rammetillatelsen skal tilfredsstilles

- Norske kommuners sentralforbund, ”Normal reglement for sanitæranlegg” skal legges til grunn

- Byggebransjens våtromsnorm gjelder for bygget

- VVS-bransjens varmenorm skal tilfredsstilles

- FEL/NEK 400 er gjeldende

- Standarder angitt spesielt under den enkelte anleggsdel skal tilfredsstilles

- Alle krav som er stilt i brannteknisk konsept og de tilhørende tegninger skal tilfredsstilles

- Prinsipper for konstruksjoner og materialvalg slik det er beskrevet skal følges

- For belysning gjelder Lyskultur; Lux-tabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg.

2.20 SHA – Xxxxxxxxx, Helse og Arbeidsmiljø

For best mulig å kunne ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø gjennom byggeprosessen, skal totalentreprenøren rette seg etter det som er beskrevet i SHA-planen. Han skal også ivareta rollen som Xxxxxxxxxxxx og ta hensyn til det i sitt tilbud.

2.21 FDV-dokumentasjon

Se Konkurransegrunnlag Del 1.

2.22 Øvrig dokumentasjon

Ved overtagelse skal det i tillegg foreligge dokumentasjon på:

- Alle nødvendige offentlige godkjennelser og eventuelle dispensasjoner

- Energiattest

- Protokoller fra funksjonstester, igangkjøringer og mengdeinnreguleringer av tekniske anlegg

- Sluttrapport miljøplan (leveres senest tre måneder etter overtagelse).

2.23 Rigg og drift

Totalentreprenøren skal etablere, drive og avvikle nødvendig rigg for gjennomføringen av arbeidene for alle fag. Rigg etableres innenfor tomtegrensene og hele anleggsområdet skal gjerdes inn. Ved behov for tilleggsareal for rigg skal entreprenøren avtale dette med grunneier. Når arbeidene er ferdig, skal riggen fjernes og området settes tilbake til opprinnelig stand. Det presiseres at dette også inkluderer forsikringer, sikkerhetsstillelse, ivaretakelsen av rollen som hovedbedrift, avfallsplanlegging, stikningsarbeid (utsetting og oppmåling), Rent Tørt Bygg (RTB), lekkasjemåling og nødvendig termografering av byggverk.

Totalentreprenøren plikter å gjøre seg kjent med forholdene på bygge- og anleggsplassen, samt andre forhold som kan tenkes å ha betydning for utførelsen av arbeidet eller som medfører ansvar for entreprenøren. Det skal utarbeides riggplan som skal godkjennes av byggherren. Det er entreprenørens ansvar å sikre rigg- og byggeområdet, opprettholde områdets infrastruktur og foreta nødvendige provisorier for at nabovirksomhetene skal holdes i drift uten unødige avbrudd. Totalentreprenøren plikter å bidra til at uvedkommende ikke får adgang til byggeplassen, og må vurdere omfanget av inngjerding, og eventuelt hvilke områder som må avsperres eller sikres for å unngå ulykker og farlige situasjoner.

Gang- og kjøreveier forbi anleggsområdet skal holdes fri for åpen ferdsel under hele byggeperioden.

Totalentreprenøren skal etablere egne målere og betale energikostnadene i byggetiden. Alle tilknytningsavgifter og forbruk i forbindelse med strøm, vann og avløp skal inkluderes i tilbudet. Totalentreprenøren sørger for elektrisk strøm, vann og avløp på byggeplassen og etablerer og bekoster eventuelt provisorisk byggestrømsanlegg inklusive hovedtavle og underfordelinger. Dimensjonering av tilstrekkelig stort byggestrømsanlegg er totalentreprenørens ansvar. Provisorisk el-anlegg utføres etter forskriftene for bygningsinstallasjoner NEK 400 §704 spesielt med henblikk på jordfeilsproblematikken.

Det skal utarbeides avfallsplan i henhold til forskrift. Sluttrapport for avfallshåndtering skal leveres til byggherre. Totalentreprenøren etablerer en avfallsstasjon med nødvendig antall konteinere for kildesortering og besørge tømming av disse. Han skal rydde og bekoste og utføre renhold underveis og ivareta oppsamling og levering av avfall.

Totalentreprenøren får anledning til å sette opp et panel med firmanavn på et skiltstativ. Stativets plassering avklares med byggherren.

2.24 Beskrivelse

Den tekniske beskrivelsen er organisert i henhold til NS3450:2014 og kapittelinndelingen nedenfor følger den. Det som er anført angir minimumsleveranse som totalentreprenøren skal ha med i sitt tilbud.

3 2 Bygning

3.1 20 Bygning, generelt

Krav til bærende konstruksjoner – Standarder og belastninger

Generelt skal alle offentlige bestemmelser overholdes og alle relevante standarder anvendes. Konstruksjoner skal dimensjoneres og beregnes av en prosjekteringsgruppe som er underlagt TE. TE skal medta kostnader for komplett prosjektering.

Det skal utarbeides entydige konstruksjoner- og produksjonstegninger for alle bærende konstruksjoner. Tegningene skal inneholde de opplysninger som kreves i de respektive Norske Standarder og Eurokoder.

Kravene til bærende systemer skal oppfylles ved bruk av blant annet følgende Eurokoder: NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner

NS-EN 1991-1-1 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Tetthet, egenvekt og nyttelast NS-EN 1991-1-3 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Snølaster

NS-EN 1991-1-4 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Vindlaster NS-EN 1992-1-1 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner NS-EN 1993-1-1 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner NS-EN 1995-1-1 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Hvis beregninger utføres etter andre regler enn de som er angitt i Norsk Standard, må det dokumenteres at disse gir minst den sikkerheten eller kvaliteten som forskriftene krever.

Totalentreprenøren skal, når mulig, velge ergonomiske formater på bygningsmaterialer for å unngå belastningsskader for utførende håndverkere. Tunge løft skal utføres med egnet løfteutstyr.

Belastninger:

Laster skal fastsettes og vurderes ut fra forventede «virkelige» laster, Eurokode 1990 og alle heftene i Eurokode 1991-serien.

Ved valg av dekker skal det påses at laster som det er rimelig å forvente kan oppstå, ikke forårsaker vibrasjoner som kan svekke konstruksjonens funksjon, eller som kan gi uakseptabelt ubehag for brukerne.

Egenlast:

I tillegg til hovedkonstruksjonenes egenlast skal det fastsettes og vurderes påførte egenlaster fra tekniske installasjoner, himlinger, påstøp, avretting og lettvegger.

Nyttelaster:

Nyttelastene skal fastsettes etter Eurokode 1991-1-1.

Det gjøres oppmerksom på at lastene fra, og innfesting av, personløftere må medtas i tillegg til øvrige laster.

Laster fra aggregat på tekniskrom må også medtas i lastbildet. Snølaster:

Snølaster med tilhørende formfaktorer skal fastsettes etter Eurokode 1991-1-3 for Hitra kommune.

Vindlast:

Vindlast med tilhørende formfaktor skal fastsettes etter Eurokode 1991-1-4 for Hitra kommune.

Seismisk analyse:

Konstruksjonen havner i seismisk klasse 1 etter tabell NA4 (902) i NS-EN 1998-1. Etter punkt NA.3.2.1(5) kan seismisk analyse utelates.

Toleranseklasser, konsekvensklasser, pålitelighetsklasser og kontrollklasser:

Toleranseklasse: Gjennomføringen av arbeidene baseres på NS 3420 4.utgave. Generelle krav til nøyaktighet og avvik settes til toleranseklasse 1 hvis ikke annet er spesielt angitt. Generelt gjelder standardens krav til maksimalt sammensatt byggeplassavvik på +/-15mm.

Konsekvensklasse: settes til klasse CC2 iht. NS-EN 1990 tabell B1. Pålitelighetsklasse: settes til klasse RC2 iht. NS-EN 1990 tabell NA.A1 (901) Prosjekteringskontrollklasse: PKK2 (Tabell NS.A1 (902)) Utførelseskontrollklasse: UKK2 (Tabell NA.A1 (903))

Tiltaksklasse 2

Trekonstruksjoner – generelt.

Prosjektering av bærende trekonstruksjoner skal utføres etter Eurokode 1995-1-1.

Ved impregnering av trevirke er det ikke tillatt å bruke impregnering som inneholder krom eller arsen. Miljøvennlige impregneringsprodukter skal prioriteres.

Treet brannimpregneres der det er nødvendig iht. brannrapport. Det skal benyttes helse- og miljøvennlige produkt.

Betongkonstruksjoner – generelt:

Prosjektering av betongkonstruksjoner skal utføres etter Eurokode 1992-1-1. For krav til forskaling, armering og plasstøpt betong gjelder NS 3420.

Valg av miljøklasse for betong velges ut fra de miljøbelastninger som konstruksjonene blir utsatt for. Betongarbeidene utføres i kontrollklasse «normal kontroll».

TE velger selv det forskalingssystemet som måtte passe.

Entreprenøren plikter å holde tiltakshaveren underrettet om støpearbeidenes fremdrift. Tiltakshaverens kvalitetsovervåkning vil bli foretatt mot entreprenørens kvalitetsplan og arbeidsprosedyrer. Denne overvåkningen fritar ikke entreprenøren for hans fulle ansvar.

Det forutsettes at armeringen velges slik at riss i betongoverflaten mest mulig begrenses. Det skal benyttes armeringskvalitet B500NC (kamstål). Alle foreskrevne betongoverdekninger må nøye overholdes.

Før innstøping skal all armering være fri for løs rust og enhver slags forurensning som kan forringe heften til betongen.

TE er pliktig til å ta trykkprøver av betongen og sørge for å få utført trykkprøver.

Alle synlige betongoverflater skal støvbindes. Dette medtas av TE. Alle nødvendige sprang, sokler, utsparinger ol. skal være inkludert i tilbudet.

Det skal varsles om eventuelle skadede betongelementer og disse skal undersøkes av tiltakshaver. Er det tvil om elementets styrke skal elementene vrakes. Vrakede elementer skal merkes og lagres særskilt, og fjernes fra byggeplassen snarest. Skadede elementer skal erstattes av nye, uten omkostninger for tiltakshaver.

Stålkonstruksjoner – generelt:

For de anvendte materialer og utførelse gjelder Eurokode 1993-1-1 og NS 3420. For arbeidene gjelder generelt:

Utførelsesklasse EXC2 Korrosjonsklasse C1 innomhus Korrosjonsklasse C3 utomhus

Kontrollklasse N – normal kontroll for sveiste forbindelser

TE er ansvarlig for at utførelseskontroll skjer iht. gjeldende Norske Standarder. Stålkvalitet skal minimum være S355.

Stålkonstruksjoner rengjøres ved sandblåsing evt. slyngrensing til renhetsgrad etter ISO 8501 og shopprimes. For stålkonstruksjoner henvises det til NS 3401-P1 og de standarder som det der er henvist til. Alt stål (inkl. innstøpningsgods) i utendørs konstruksjoner og skal være korrosjonsbeskyttet til klasse C3 med levetid lengre enn 15 år.

Sveisetilsetningsmaterialet skal være tilpasset grunnmaterialet og type sveis.

Alt stål skal brannbeskyttes iht. brannrapporten. Synlig stål brannmales, mens stål som skal kles inn brannisoleres med anvendelig produkt.

3.2 21 Grunn og fundamenter

Alle grunnarbeider skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, mht. nødvendige sikringstiltak for utførelse av arbeidet.

TE plikter å skaffe seg nøyaktige opplysninger om eksisterende ledningsnett og ta alle nødvendige hensyn til dette. TE medtar alle kostnader som må dekkes av utbygger i forbindelse med eventuell sikring eller omlegging av eventuelle eksisterende kabler og ledninger i grunnen som berøres av byggearbeidene.

Utførende TE skal disponere teknisk utrustning og personale av slik kvalitet og i en slik utstrekning at de regler som er gitt for utførelsen med sikkerhet kan oppfylles.

Offentlige og private veier som TE benytter, inne på eller ved byggefelt i forbindelse med utførelse av sine arbeider, skal i byggetiden vedlikeholdes av TE. Og etter at kontrakten for arbeidene er ferdige skal veien justeres og repareres av TE for eventuelle skader påført i byggeperioden. Vegenes eiere skal godkjenne reparasjonene. TE er også ansvarlig for alle skader som måtte oppstå på naboeiendommer, ledningsnett i grunnen etc.

Masser som ikke kan brukes på tomten er TEs eiendom, og skal transporteres bort.

3.2.1 Klargjøring av tomt

TE har ansvaret for nødvendig rydding av tomten. Dette inkluderer også nødvendig riving/fjerning av eksisterende asfalt, busker, trær og lignende. Det skal etableres utvendige plasser og veier for interntransport og provisoriske veier.

3.2.2 Byggegrop

Bygget blir direkte fundamentert på xxxxxxxxxxxx xxxx. Der det er gravd ut i større omfang enn nødvendig må det tilbakefylles med grove kvalitetsmasser. Alle grøfter gjenfylles til ferdig terreng.

Under bygg og fundamenter skal det legges fiberduk og et kappillærbrytende lag av fingrus, i henhold til Byggforsks retningslinjer.

TE må i sin prosjektering også ta høyde for at fundamenter må senkes i områder hvor bunnledninger krysser disse, slik at bunnledninger i minst mulig grad reduserer isolasjonen under gulv på grunn. Løsningen må verifiseres av bygningsfysisk rådgiver.

3.2.3 Direktefundamentering

Konstruksjoner som fundamenteres på telefarlig grunn over frostdybde må frostisoleres.

Det kan oppstå skader og i forbindelse med anleggsarbeidene på både tilstøtende og øvrige, nærliggende bygg. Tilstrekkelig bygningsregistrering, rystelsesmålinger og setningsoppfølging skal derfor utarbeides.

3.2.4 Drenering

Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres iht. relevant Byggforsk detaljblad. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser.

Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes ellet byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning/konstruksjon.

Dreneringsrør skal ha stakepunkt som skal være lett tilgjengelig med grenrør, som avsluttes ved terreng og med låsbar kumtopp.

3.2.5 Andre deler av grunn og fundamenter

Gruber av betong til fotskraperister ved inngangspartier skal være medtatt. Fotskraperister skal medtas jf. gulvplaner. Maskebredde skal høyst være 10 mm, maskelengde høyst 20 mm. Maskelengden skal ligge i gangretningen.

Utvendige fundament for søyler for takoverbygg inngangsparti skal også medtas. Fundament og betongplate for carport skal medtas, konf. tegning ARK.

3.3 22 Bæresystemer

3.3.1 Generelt

Det skal generelt benyttes anerkjente og gjennomprøvde konstruksjoner, komponenter og materialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov.

Det skal legges vekt på å finne energieffektive løsninger for bæresystem, slik at kuldebroer reduseres til et minimum. Generelt så består bæresystemet av trevirke og stålplatetak.

Det henvises til prinsipptegning for bærende konstruksjoner som viser et tenkt bæresystem. Her er det oppgitt prinsipper for bæresystem som kan benyttes. Plassering, dimensjoner, koter og materialer må anses som veiledende og foreløpige.

3.3.2 Avstivede konstruksjoner

Vertikal avstiving tas hånd om av innvendige og utvendige stendervegger. Disse avstives tilfredstillende med plater, skråbord og hullbånd. Horisontal avstivning tas i taket og i etasjeskilleren. Disse må stives av på en tilfredstillende måte av plater, skråbord og hullbånd. Bygningselementene kobles sammen til et stabilt system. For å unngå løft av et lett trebygg må det påregnes god forankring til grunnmur og fundament.

Eksempler på avstivningskonsepter står beskrevet i NBI-blad 520.243 Vindforankring og vindavstivning av lette trebygninger.

3.4 23 Yttervegger

3.4.1 Bærende yttervegger

Bærende yttervegger bygges som tradisjonell trevirke. Der det er behov for stålsøyler skal disse i sin helhet plasseres inne i veggen slik at det ikke blir behov for synlige innkassinger på innsiden. Nødvendige rørføringer skal kunne trekkes forbi søyler.

Alle utsparinger skal inkluderes, utsparinger for tekniske føringer og dør- og portutsparinger.

Der søyler blir plassert delvis i ytterveggen skal det benyttes godkjent kuldebrobryter, og detaljer som sikrer kravene mht. brann.

3.4.2 Ikke-bærende yttervegger

Generelt:

Yttervegger skal utføres etter leverandørs anvisning og det skal være gjennomført løsning med komponenter og produkter som kan dokumenteres at oppfyller funksjonskravene i samvirke. Krav i brann- og TEK17 skal være ivaretatt.

Nødvendige avstivninger, spikerslag, kubbinger og forsterkninger for åpninger og oppheng

av løst og fast inventar iht. tegninger skal innga Nødvendige slisser, xxxxxxxxx, andre

detaljer for å oppnå lyd- og brannkrav i overgang mellom rom og mellom dekker skal inngå.

Søyler i yttervegg avdekkes med isolasjon og kledning som yttervegg for øvrig. Vindsperre og dampsperre skal føres kontinuerlig forbi.

Vindsperre utføres etter leverandørs anvisning. Tetting av skjøter må gjøres med godkjent produkt.

Tettetiltak må ha dokumenterbar aldersbestandighet lik damp- eller vindsperrens avhengig av hva som tettes. Det skal monteres musebånd i underkant av kledning og insektsperre ved takfot og andre steder fugl og insekter kan komme til. Disse skal ikke være til hinder for lufting av vegg/ tak.

Det skal medtas nødvendige beslag iht. til Xxxxxxxxx sine anbefalinger og minimum i alle horisontale materialoverganger.

Alle fuger, tilslutninger mv. i yttervegger utføres med to-trinns tetting. Eksponert fugemasse må være UV- og værbestandig.

Yttervegger utføres som bindingsverksvegger.

Standard veggoppbygning er som følger: (innenfra og ut) Skruefast robust plate, malt.

48mm utlekting isolert. (Installasjonssjikt).

Dampsperre. 0,2mm aldersbestandig PE folie. 250mm Stenderverk.

Vindsperresjikt. Med dokumenterbar holdbarhet for værbelastning i opptil 6 mnd. Platekledning som vindsperresjikt der det er nødvendig for avstivning av konstruksjoner.

Utlektning og kledning med sementbasert platekledning.

3.4.3 Xxxxxxx, dører

Vinduer:

Vinduer skal leveres komplette og ferdige fra fabrikk med overflatebehandling, glass og alle beslag.

Alt glass i vinduer skal være 3-lags klart energiglass uten solreflekterende belegg.

Åpningsvinduer skal være innadsla nde og vendbare. Åpningsvinduer skal sikres mot full

åpning. Gardinoppheng og lysarmaturer skal plasseres slik at vinduet kan åpnes.

Vinduer skal leveres med trekarm med utvendig kledning av aluminium. Aluminiumskledningen må ha nødvendig avstand fra treets overflate, og være utformet slik at eventuelt regnvann ikke stenges inne, men blir drenert ut.

Karm skal overflatebehandles innvendig med malt eller oljet overflate, og pulverlakkeres utvendig. Innvendig farge velges fritt av arkitekt iht. NCS iht. til leverandørens standardutvalg. Utvendig farge velges fritt av arkitekt iht. RAL iht. til leverandørens standardutvalg.

Vindu skal monteres i henhold til aktuelle byggforskblad og iht. til leverandørs anvisning. Vinduene monteres med foringer og listverk på innsiden.

Alle foringer skal være i ferdig overflatebehandlet hel- / lim-tre. Innvendig foringskant skal stikke 10 mm utenfor innvendig platekledning.

Beslag m.m:

Vridere og beslag skal være i forkrommet matt utførelse (børstet, rustfritt stål).

Plassering av vridere iht. til krav i NS 11001 og TEK17 Lukkemekanismer, beslag med mer skal være vandal- og barnesikre.

Dører:

Omfanget av dører framgår av tegninger og modell.

Krav til rømning og fri bredde og høyde skal opprettholdes.

Alle utsparinger for ytterdører skal som minimum ha doble stendere eller forsterkningsprofiler og det skal være tatt med nødvendig forsterkning/ kubbing for dørautomatikk. For øvrig gjelder leverandørs anbefaling for montasje av den enkelte døren med tanke på vekt og bruksbelastning. Innsetting i yttervegg utføres i henhold til Byggforskseriens byggdetaljblader 523.701 og 523.721. Det skal ikke brukes fugeskum.

Alle dører skal ha fastmontert dørstopper på vegg, og skal tåle hard bruk. Veggen skal i hvert tilfelle dimensjoneres for denne påkjenningen.

Ytterdører leveres i aluminium.

Dører skal leveres komplette og ferdige fra fabrikk med overflatebehandling, glassfelt, sidefelt av glass, beslag samt nødvendige utsparinger og forsterkninger for dørautomatikk og liknende. Xxxxxx skal velges fritt av arkitekt i pulverlakkert overflate i RAL koder iht. til leverandørens standardutvalg.

Utvendige dører uten glass skal ha sparkeplate opp til 40 cm på inn- og utside.

Hovedinngang/vindfang utstyres med automatiske motoriserte skyvedører med åpning styrt av bevegelsesføler.

Terrassedører skal være av tilsvarende utførelse som vinduene med alle nødvendige beslag og stormsperre.

Alle glass i dører og sidefelt leveres som sikkerhetsglass.

Lås og beslag ytterdører og innerdører:

Dørbeslag, lås, dørpumper, alarm, adgangskontroll med mer skal leveres komplett av totalentreprenøren.

Lås og beslag prosjekteres og koordineres av totalentreprenørens lås-, adgangskontroll- og beslagsleverandørerer.

Dører i rømningsveier utrustes med beslag iht. til lover og regler for denne bygningsmassen og iht. til brannrapport.

Det henvises til beskrivelse for tekniske fag. Beslag, dørautomatikk, -pumper, -motorer, - holdere etc. skal være av god kvalitet og leveres i forkrommet, matt utførelse med dørvridere og langskilt. Hovedinngangsdør/vindfang må kunne settes fast i åpen posisjon.

Det henvises til tegninger for omfang av adgangskontroll, innbruddsalarm, dørautomatikk og øvrige elektriske funksjoner ifm. med dører og porter.

Lås- og adgangskontroillplan skal legges fram for byggherre og godkjennes av denne før bestilling.

3.4.4 Utvendig kledning og overflate

Isolerte ringmurer/randdragere skal ha pusset overflate, evt. slagfast kledning over terreng. Det benyttes følgende luftede fasadekledninger:

Utvendig luftet platekledning med 8 mm gjennomfarget plate av fibersement, fritt valg av farger og formater, som skal godkjennes av ARK og Byggherre.

3.4.5 Innvendig overflate

Innvendige overflater på yttervegger skal være skruefast robust plate, malt.

3.4.6 Solavskjerming

Alle vinduer i boenheter, felles rom og fast arbeidsplasser skal ha utvendig solavskjerming. Det skal benyttes automatisk værstyrt motorisert solavskjerming med solavskjermende duk (zip-screen) Screens skal ha faste styreskinner på hver side, avdekning av motor og rull skal være i lakkert aluminium. Zip-duk skal være av høy kvalitet, vann- og fargefast, med høy mekanisk styrke. Farge på duk og profiler avtales med arkitekt og godkjennes av Byggherren. Betjeningsbryter for manuell styring plasseres på vegg ved vindu.

3.4.7 Utstyr og komplettering

Blendingsgardiner

Solavskjerming benyttes ikke for blending av dagslys.

Behovsstyrt blending av dagslys (f.eks ved bruk av fremvisere, storskjerm og smartboard) skal ivaretas med manuelle innvendige gardiner eller rullegardiner som leveres og monteres av byggherren.

Vindussmyg/utforinger skal forberedes for montering av brukerstyrte gardiner/rullegardiner. Smyg detaljeres slik at innadslående vindu/dør ikke hindres av ettermonterte gardinskinner/rullegardiner.

3.5 24 Innervegger

Generelt

Veggkonstruksjoner skal oppfylle statiske krav samt krav til brann og lyd.

Primærkonstruksjonens oppbygning, eventuelle underliggende platelag, dørers og glassfelts tekniske egenskaper, tilslutningsdetaljer m.m. kan velges fritt, så lenge de angitte krav oppfylles. Totalentreprenøren skal fremlegge dokumenterte lydmalinger av oppsatte lydvegger.

Våtromsnormen legges til grunn for utførelsen i rom som er utsatt for fuktbelastning.

Innvendige kledninger og overflater skal generelt være robuste og miljøvennlige med lave emisjonstall og gode renholdsegenskaper. Maling og fargebruk bestemmes i samråd med arkitekt. Det må påregnes et bredt utvalg farger. Hvis ikke annet er angitt skal kledningen monteres fra gulv til dekke. Ved bruk av gipsplater som ytterste kledning, skal denne være av typen robust som sparkles og males/støvbindes (også over himling). Eventuelle krav til kledninger og overflater i brannkonseptet må ivaretas.

3.5.1 Bærende og ikke-bærende innervegger

Innvendige stendervegger i bygget skal også fungere bærende og avstivende. Bærekonstruksjoner detaljprosjekteres av entreprenør.

Oppbygging av innerveggkonstruksjoner velges ut fra brann- og lydkrav. Generelt utføres innervegger som 100 mm isolerte lettvegger av bindingsverk.

Der det er behov for innkledning av tekniske installasjoner eller behov for annen forsterkning av veggkonstruksjonen kan det benyttes andre dimensjoner.

Der det er nødvendig i forhold til lydkrav, utføres vegger med splittet eller dobbelt stenderverk, evt. lydstender av stål.

Hovedtrapperom og heissjakt foreslås murt med 17,5cm Leca lydblokk som pusses og males på synlige overflater og i heissjakt. Heissjakt kan alternativt utføres i betong. Alle utsparinger skal inkluderes, utsparinger for tekniske føringer, dørutsparinger, etc. Konsoller, innstøpningsgods, etc. for dekker og trapp skal også inkluderes.

Skillevegger mellom boenheter

Utføres med isolert splittet stenderverk med to lag gips på hverside. Tekniske føringer på skillevegger skal skjules i utlektet sjikt innenfor gipsen. Mot badet skal utlektingen være tilstrekkelig for nødvendige rørføringer.

3.5.2 Systemvegger og glassfelt

Lite aktuelt.

3.5.3 Innervinduer og dører

Innvendige glassfelt utføres generelt med malte trekarmer, farge foreslås av arkitekt og godkjennes av byggherren.

Innvendige dører utføres i hovedsak som tette, massive dører i høytrykkslaminat, farge foreslås av arkitekt og godkjennes av byggherren., med heltre kantlist og malte dørkarmer.

Glassdører skal utføres som massivdører med høytrykkslaminat, farge foreslås av arkitekt og godkjennes av byggherren. Glasslist i samme farge som laminat.

Aluminiums- og ståldører leveres i farge foreslått av arkitekt og godkjent av byggherren.

Entreprenøren skal utarbeide låsplan i samarbeid med byggherre, og dører skal leveres med alle nødvendige lås- og beslagskomponenter.

Alle beslag, dørhåndtak o.l. utføres i børstet, rustfritt stål.

Dører skal være uten anslagsterskler og skal være terskelfrie. Vinduer og dører med glass skal folieres med markeringer iht. TEK 17/ veileder for universell utforming.

Alle slagdører som kan benyttes av rullestolbrukere skal utstyres med sparkeplater i rustfritt stål.

Dører mellom beboerrom og baderom

Tofløyet pocket skyvedør. Dørene skal åpnes hver for seg (to-greps åpning). Det skal monteres håndtak på dør som sikrer full lysapning når dørene skyves inn i vegg.

3.5.4 Skjørt

Skjørt ved himlingssprang skal være utført med samme overflate som tilstøtende vegger. Det skal regnes med skjørt i alle nivåoverganger i himlinger. Nødvendig avstivning, kubbinger for

eventuelle inspeksjonsluker og ventilmontasje skal være medtatt. Konstruksjon skal som

hovedregel være i sta og ubrennbar, da denne vil være en overflate mot hulrom over

himling. Skjørt skal være forsterket for montering av evt. traverskinner senere.

3.5.5 Kledning og overflate

For omfang av kledning og overflate vises til veggskjema A56-21 og A56-22. Alle vegger i våtrom skal oppfylle krav i Byggebransjens Våttromsnorm.

Det benyttes følgende kledninger og veggoverflater:

V01 Generell veggkledning er plater av walls2paint ferdig grunnet sponplate klar for maling eller tapetsering.

Utvendige hjørner i trafikkarealer skal generelt beskyttes med hjørnebeslag av rustfritt stål opp til høyde 1200. Hjørnebeslagene festes med forsenkede skruer. Forsterkning for vegghengt innredning skal medtas i nødvendig omfang. Aktuelle vegger må være forsterket for montering av traversskinner. Gjelder alle rom i leiligheter samt felles oppholdsrom.

V02 Kledning med vttromsplater av laminat, type industri/ - næringsmiddelgodkjent.

Forsterkning for vegghengt innredning skal medtas i nødvendig omfang. Aktuelle vegger må være forsterket for montering av traversskinner.

V03 Kledning/ fendring av 6 mm gjennomfarget kompaktlaminat, festet til vegg med forsenka skruer mellom kjøkkenbenk og overskap. Vegger i kjøkken må forsterkes slik at det senere kan monteres beslag for hev/senk benker og overskap.

V04 Brannimpregnert spilevegg med akustiske absorbenter bak spilene V05 Pussing og maling på synlige betong- eller pusset lecavegger

V06 Ubehandlet glattpanel

2.247 Utstyr og komplettering

Speil

Over alle servanter, unntatt i renholdsrom, vaskerom og tekniske rom, skal det monteres speil. Det skal utarbeides en helhetlig plan for plassering av dispensere og speil i samråd med arkitekt / byggherre. Speil tilpasses servant og plass for dispensere. Underkant speil tilpasses UU.

Inspeksjonsluker i vegg

Generelt: nødvendige inspeksjonsluker i vegg til sjakter og hulrom i veggens brannklasse skal medregnes.

3.6 25 Dekker

Dekkekonstruksjoner- og prinsipper fremgår av ARK tegninger. Dekker detaljprosjekteres av totalentreprenøren.

3.6.1 Frittbærende dekker

Dekker over plan 1 og plan 2 (etasjeskiller) mellom akser A-D/1-4 i sørfløy og M-P/10-15 i østfløy bygges av trebjelkelag, limtre,I-profiler eller tilsvarende.

I soner for bad og vaskerom må oppbygging av gulv på bad med fall og trinnfrie overganger hensyntas.

Flatt tak/dekke over service/personalbasen i 1 etasje mellom akse 1-P/10-E, samt tak over 2.etasje mellom akser 1-P/D-E og dekke over ventilasjonsrom i 1 etasje foreslås utført med profilerte stålplater. Stålplatene skal fungere som stiv skive.

3.6.2 Gulv på grunn

Det utføres gulv på grunn som må tilfredsstille krav til overdekning og bestandighet i forhold til tenkt bruk. Gulv utføres radonsikkert med nødvendig lufting og målepunkter og isoleres tilfredstillende. Heisgruber støpes vanntett med de vannsikringstiltak som er nødvendig iht. krav.

3.6.3 Gulvsystemer

Fall til sluk, utsparinger

Nødvendige utsparinger for å ivareta fall til sluk, membran og belegg i baderom skal ivaretas. Det skal være trinnfri forbindelse mellom baderom og tilliggende rom. Alle overganger, terskler mm. skal være utformet slik at trinnfrihet oppnås.

I baderom skal det etableres fall i hele rommet, i tillegg til lokalt fall til sluk i dusjsone.

3.6.4 Gulvoverflate

Omfang av ulike gulvoverflater er vist på skjemategninger Gulvskjema A56-11 og -12.

Det vektlegges at alle materialer skal være robuste og miljøvennlige med lave emisjonstall og gode renholdsegenskaper. Gulv og belegg skal generelt legges i henhold til leverandørens anvisninger, på underlag som oppfyller gulvets/beleggets krav til uttørring, overflatetoleranser m.m. Våtromsnormen legges til grunn for utførelsen i rom som er utsatt for fuktbelastning og rom med sluk.

Alle gulvmaterialer og –farger godkjennes av byggherre.

Det skal beregnes tildekking av alle ferdige gulv i byggeperioden.

Alle belegg med behov for etterbehandling etterbehandles før overlevering iht. produsentens anbefaling.

I de områddene hvor det skal være gulvvarme, skal gulvoverflate tilpasses dette.

Entreprenør må medta nødvendig underbehandling av gulv i form av tynnavretting, helsparkling etc. før pålegging av golvoverflate.

Nødvendige ledelinjer i gulvbelegg iht. krav i TEK17 og NS 11001-1 Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids– og publikumsbygninger.

Taktil merking skal være renholdsvennlig. Etterlysende markeringer skal kunne kombineres med nedstøpte markeringer for universell utforming der det er mulig. Der det ikke er ledelinjer skal etterlysende markeringer freses / nedfelles i gulv.

G01 Områder forberedt for avtørkingsmatter (børstematte-miljømatte) i vindfang hovedinngang og personal inngang nedfelt i gulv / grube. OK matte = OK gulv. Slipt betonggulv. Det settes av utsparing i belegg (terrasso og flis) for mattesoner. Grube overflatebehandles med vanntett finish. Matter leveres av byggherren.

G02 Vinylbanebelegg med oppbrett mot vegg.

Banebelegg i heterogen vinyl med slitesjikt av ren PVC, minimum 0,7 mm tykkelse. UV- herdet PUR- overflate som ikke skal trenge polishbehandling.

Slitestyrke nivå T i henhold til standarden EN660-2, tilpasset offentlig bruk. Type og farge avklares med arkitekt i samråd med byggherre i detaljprosjekt. Sklisikring iht. forskriftskrav.

Det skal være oppbrett (høyde 100 mm) mot vegg.

Farge på sveisetråd skal ha tilnærmet samme farge som belegget.

Farge/mønster innenfor leverandørens standardsortiment, kan velges fritt av arkitekt i samråd med byggherre.

Det skal kunne velges mellom flere farger på belegget for å understreke orientering og enkelte roms funksjon.

Ledende vinylbelegg: Det skal legges antistatisk belegg i IKT-rom. Jordet belegg ESD. Tykkelse: 2mm - Type belegg må koordineres med leverandør av servere /teknisk utstyr.

Isolerende vinylbanebelegg i el-rom.

G03 Sklisikkert vinylbanebelegg for våtrom

Banebelegg av heterogen vinyl med UV-herdet PUR-overflate som ikke skal trenge polishbehandling. Type og farge avklares med arkitekt i samråd med byggherre i detaljprosjekt.

I våtrom med sluk, renholdsrom, vaskerom, rwc med dusj, baderom, renholdsrom, renholdssentral.

Sklisikring R10.

Det skal være hulkil/oppbrett (høyde 100 mm) mot vegg i alle våtrom. Farge på sveisetråd skal ha samme farge som belegget.

G05 Laminatgulv

Laminatgulvet skal være med god sklisikkerhet, høy slitestyrke, trinndempende og antistatiske egenskaper.

Det må legges trinnlydsdempende belegg, min 15dB.

G06 Stålglattet og impregnert/støvbundet betongoverflate gjelder sportsboder.

3.6.5 Himling og overflate

For omfang av himlingsoverflater vises generelt til himlingsplaner A20-01 og –02. Alle vegger og underkant dekke skal støvbindes før montering av himlinger.

Himling skal utføres i henhold til krav brann- og akustikkkrav og i henhold til leverandørs anbefaling.

Teknisk utstyr skal monteres over himling. Valg av himlingstype skal hensynta elektroniske signaler.

Himlingsmodul skal normalt korrespondere med aksesystem og være gjennomgående i rom som naturlig hører sammen.

Oppheng og innfesting av himlinger skal være dimensjonert for egenvekt og luftsug, samt tilleggslaster fra tekniske installasjoner, skilt mm. Hulltaking i himlinger skal tas med streng toleranse slik at innfelte lysarmaturer, ventiler mv. fullt ut dekker kanten av hullet.

Xxxxxxxxx skal fortrinnsvis ha tette overflater og være mulig å støvsuge. Alle himlingstyper av mineralull skal kantforsegles, også plater som skjæres på plassen.

Armaturer-ventiler-annet utstyr som skal monteres gjennom himlingen må ha samme farge/ farge som passer som himlingsprodukt. Avklares mellom arkitekt og rådgiver/ leverandør

Himlinger av presset mineralull med kantforsegling skal generelt være i format 60 x 60 cm eller 120 cm. Nedforet himling som dekker tekniske anlegg med behov for tilgang og tilsyn skal være demonterbare, med tilgang via hvilken som helst hel plate.

H01, H02- Nedhengt Systemhimling A-kant

Nedhengt demonterbar A-kant himling i mineralull. Klasse A absorbent. 60x60 og 60x120cm raster. Oppheng i T-profil skinnesystem. Plater med rett kant i lakkerte T-profiler.

H03- Nedhengt Systemhimling A-kant hygienehimling:

Nedhengt demonterbar A-kant hygienehimling i mineralull. Klasse A absorbent. 60x60cm raster. Hvit. Må tåle rengjøring med desinfiserende kjemikalier. Oppheng i T-profil skinnesystem. Plater med rett kant i lakkerte T-profiler.

H04- Rom uten himling

H05- Utendørs himlinger, nedlektet, under balkonger og overdekninger, av fibersementplater, gjennomfarget, fritt fargevalg for ARK innen standardsortimentet, godkjennes av Byggherre.

H06- faste nedførte malte gipsplatehimlinger

I omsorgsleiligheter inklusiv bad må det kunne benyttes støtter av type Hepro Gripo Stang Tak. Himlinger må forsterkes for å gi tilstrekkelig støtte for en punktbelastning på 100kg. Maks himlingshøyde 300 cm.

3.6.6 Utstyr og kompletteringer

Inspeksjonsluker i faste himlinger

Generelt: nødvendige inspeksjonsluker i faste himlinger for inspeksjon av xxxxxx skal medregnes.

3.7 26 Yttertak

Det er foreslått to typer yttertak. Hovedtaket med tretakstoler fra yttervegg til yttervegg. Det flate taket over lavdelen av bygget med korrugerte stålplater.

3.7.1 Primærkonstruksjon

Flate tak:

Flate tak skal bygges med ubrennbar isolasjon med fall mot sluk, innvendig nedløp og parapeter.

Flate tak skal utføres med minimum 2 sluk i alle lavbrekk og slukrenner. Taksluk tilpasses den valgte taktekking. Taket skal utføres iht. anbefalinger fra Byggforsk.

Fall på tak skal være minimum 1:40 på selve takflaten og 1: 60 i slukrenner.

Det skal bygges nødoverløp på alle flate tak. Nødoverløp plasseres 30-50mm over sluknivå og minimum 100mm under øverste nivå for taktekking. Nødoverløp skal være synlig fra terreng.

Dampsperre skal monteres med 30-50mm trykkfast isolasjon mellom seg og underlagskonstruksjon for å beskytte den mot skade. Dampsperren skal være minimum 0.2mm PE folie med en Sd verdi på minst 10m.

Dampsperra skal legges med omleggsskjøter på minimum 200mm som klemmes med isolasjon. Rundt gjennomføringer og langs tilslutninger kreves det tetting med klemte eller teipede avslutninger. Alternativt mansjettløsninger.

Tekking skal utføres iht. Byggforsk detajlblad 525.207. Belegget skal være beregnet for å ligge eksponert, være UV-bestandig samt tilfredsstille brannkrav, ha god mekanisk styrke og må tåle forventede påkjenninger som snørydding og gangtrafikk.

Xxxxx tak over sportsboder og carporter utføres med et uisolert tresperrelag, med 18mm kryssfiner overtak tekket med takpapp. Utvendig renne og nedløp.

Tak over carport utføres helt enkelt, uisolert, av massivtreelementer på søyle-/ bjelkekonstruksjon av limtre, lagt med fall mot innkjørselsiden.

Ved behov for sikringsutstyr for inspeksjon av tak og sluk skal disse medtas av Totalentreprenøren.

Skrå tak:

Salttak over luftet kaldt loft, utføres med tretakstoler. Takrenner med utvendige nedløp av plastbelagt varmforsinket stål. Ved behov for snøfangere skal disse medtas av Totalentreprenøren.

2.262 Taktekking

Flate tak tekkes med 2 lag mekanisk festet asfalt takbelegg med stamme av polyester og/ eller glassfiber. Sveiste skjøter. Takbelegget skal ha lys overflate for å unngå soloppvarming av bygget.

Skrå tak tekkes med mekanisk festet takpapp.

3.7.2 Takoppbygg

Alle tekniske gjennomføringer og andre oppbygg på takflatene skal utføres som oppbygg med oppbrett av takpapp.

3.7.3 Gesimser, takrenner og nedløp

Taktekking skal tekkes opp over parapeter og dekkes med gesimsbeslag.

Alle utvendige beslag skal være av lakkert aluminium, varmforsinket eller rustfritt stål i valgfri farge. Takrenner og nedløp utføres i galvanisert stål lakkert med farge tilpasset yttertak og beslag.

3.8 27 Fast inventar

3.8.1 Kjøkkeninnredninger

Kjøkken i beboerrom skal ha frittstående hvitevarer. Disse leveres av Byggherren eller beboerne selv. Skapdører/skuffer skal ha trykk-åpne funksjon uten håndtak.

Felles kjøkken skal ha integrerte hvitevarer som leveres av Totalentreprenøren, og skal ha bøylehåndtak. Håndtak skal være solide bøyler av rustfritt stål, h = ca 140 mm. Alle hvitevarer skal ha energieffektivitetsklasse A eller bedre.

Benkehøyder skal generelt være 900 mm, inklusive sokkel og benkeplate.

Alle kjøkkeninnredninger utføres med skrog, fronter og benkeplater med avrundede kanter, Fronter og benkeplater skal være i høytrykkslaminat. Det skal være mulighet for variasjon mellom minimum tre farger, byggherren velger senere uten at det får prismessige konsekvenser for ham. Alle innredninger skal leveres komplett med nødvendige møbelfronter, dekksider, holdere for bestikk i skuff mm.

Avtrekkshetter for komfyrer skal være integrert i overskap.

Alle avtrekkshetter skal utstyres med reguleringsspjeld, filter, trinnbryter og arbeidslys.

Det skal leveres rustfrie isolerte stålkummer og benkbeslag, inklusive avløpsventil, overløp og vannlås.

Det vises til skjemategninger for kjøkken: Kjøkken små leiligheter (4 stk, i 1. etasje) Se skjemategning A53-02.1.

Kjøkken store leiligheter (3 stk, i 1. og 2. etasje)

Se skjemategning A53-02.2.

Kjøkken pauserom:

Se skjemategning A53-20.3.

Kjøkken medisinlager:

Se skjemategning A53-20.4.

Kjøkken felles oppholdsrom i 1. etasje:

Se skjemategning A53.-02.5.

Kjøkken aktivitetsrom i 2. etasje:

Se skjemategning A53-02.6.

3.8.2 Innredning og garnityr for våtrom

Det vises til skjemategninger for store og små bad A53-01.1 og .2.

Xxxxxx skal tilfredsstille krav til universell utforming av baderom i henhold til NS11001

«Universell utforming av byggverk-del2:Boliger» og relevante løsninger forutsatt i «HB 8F7 Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg».

Det er viktig at det er gode kontraster på badet.

Alle elementer på bad skal være veggmontert for å frigjøre gulvplass på baderommet. Alt utstyr som leveres til beboerrom skal være av kvalitet Hepro Bad eller tilsvarende. Følgende skal leveres:

Små bad (4 stk, i 1. etasje) skjema A5101-1:

Servant lengde 0,9 m med avlastningsflate på en side og støttehåndtak med kapasitet 300 kg i hvit utførelse.

Type Hepro Xxxxx Xxxxxx servant (eller tilsvarende) med xxxxxxx xxx og senk med avtagbar sveiv.

For bedre hygiene og rengjøring skal servant være utstyrt med et deksel som dekker festebraketter, vannlås, rør og bolter. Dekselet skal slutte ca 20cm over gulvet, slik at det blir plass til fotstøtter på en rullestol.

Klosettsisterne type Hepro Xxxxx DUO 3.0 (eller tilsvarende). Sisterne skal være hygienisk og lett å rengjøre, av lakkert rustfritt stål. Sisternen skal ha trykkknapp med sparefunksjon samt gulvdreneringsrør, med elektrisk hev og senk minimum 250 med høydeintervall.

Integrerte ergonomiske støttehåndtak type Hepro Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende) i grå farge begge sider. Støttehåndtak skal være sklisikkert.

Klosett med spyl og føn av type Hepro Bidet Elegant (eller tilsvarende) komplett med sete og lokk i hvit utførelse. Skal kunne benyttes med og uten fjernkontroll.

Blandebatteri for dusj type Oras Care 5760 termostat dusjkran (eller tilsvarende) med ergonomiske dråpeformede grep. Temperaturgrep med sikkerhetsstopp på 38°C. Mengdegrep med EcoFlow. Beskyttende trelags rosetter mot vegg, smussfilter og tilbakeslagsventil. Sikkerhetssperre mot skålding ved 38°C. Keramisk overdel, termostatkassett, tilbakeslagsventil. Med trykkstøtdemping. Trykkregulering: Med automatisk trykkregulering.

Dusjstang av typen Hepro Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende). Skal være belastningstestet for minimum 500 kg, produsert i et stykke uten skjøter og belagt med antibakterielt materiale for god hygiene. Skruehull skal være tildekket med deksel. For trygghet og fleksibel bruk skal dusjstang være vinkelformet og ha minimum 1200 mm vertikal- og 400 mm horisontal lengde. Dusjstangen skal inkludere en ergonomisk dusjhodeholder i hvit og utenpåliggende såpehylle for å ivareta ergonomien. Dusjstang i grå utførelse, dusjhodeholder leveres i hvit kontrastfarge.

Alle øvrige støttehåndtak på vegg (fremgår av skjema bad) skal ha tilsvarende minimumskrav som dusjstangen med tanke på belastning, hygiene og sikkerhetshensyn, farge, samt være vinkelformet uten skjøter for bedre hygiene og grepsmuligheter.

Vaskemiddelkurv av type Hepro Xxxxx (eller tilsvarende) som er flyttbar og avtakbar. Forkrommet eller rustfritt stål. Ca bxhxd 30x15x13 cm.

Dusjsete og monteringsbrakett av type Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende) i grå utførelse med innfellbar U-formet sete med høydejustering 200 mm. Belastningskapasiteten skal være inntil 500 kg. Skal kunne kompletteres med avtagbart/innfellbart arm-/ryggstøtte type Hepro Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende).

Arm-/ryggstøtte type Hepro Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende). Det skal oppgis enhetspris for evt. Senere bestilling.

LED Lampe. 4000K Bredde 900mm og tilfredsstille krav for våtrom

Håndklekroker - 3 stk - forkrommet sink. Stilren utførelse med enkle rene linjer. Innfestingdel Ø60mm, krokbredde 70mm, totalt ut fra vegg 40-50 mm.

Toalettbørsteholder, rustfritt stål, installert på vegg. Inklusive børste i helhetlig design. Søppelbøtte med lokk, rustfritt stål , installert på vegg. i helhetlig design.

Speil bxh 60x90 cm, utenpåliggende, montert på vegg, splintsikret. Støttehåndtak Hepro (eller tilsvarende) lengde 60 og 100 cm.

3 stk små bad skal utstyres med hengslede dusjvegger av herdet glass som kan slås inn mot dusjen for å frigjøre gulvplass. 2 stk dører a 100 cm.

Store bad (3 stk, i 1. og 2. etasje) skjema A53-01.2:

Servant lengde 1,2 m med avlastningsflate på begge sider og støttehåndtak med kapasitet 300 kg i hvit utførelse.

Type Hepro Xxxxx Xxxxxx servant (eller tilsvarende) med xxxxxxx xxx og senk med avtagbar sveiv.

Servantarmatur av typen Oras Care (ellet tilsvarende) tilpasset høydejusterbar servant. Perlatoren/tuten skal være minimum 150 mm målt fra senter armatur, skal ha lang og berøringsvennlig hendel som tilrettelegger for brukere med redusert rekkevidde eller nedsatt funksjon. Skal ha mulighet for fast temperatursperre og justering av vannmengde. Inklusiv fleksible slanger.

Klosettsisterne type Hepro Xxxxx DUO 3.0 (eller tilsvarende). Sisterne skal være hygienisk og lett å rebgjøre, av lakkert rustfritt stål. Sisternen skal ha trykkknapp med sparefunksjon samt gulvdreneringsrør, med elektrisk hev og senk minimum 250 med høydeintervall.

Integrerte ergonomiske støttehåndtak type Hepro Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende) i grå farge begge sider. Støttehåndtak skal være sklisikkert.

Klosett med spyl og føn av type Hepro Bidet Elegant (eller tilsvarende) komplett med sete og lokk i hvit utførelse. Skal kunne benyttes med og uten fjernkontroll.

Vaskemiddelkurv av type Hepro Xxxxx (eller tilsvarende) som er flyttbar og avtakbar. Forkrommet eller rustfritt stål. Ca bxhxd 30x15x13 cm.

Arm-/ryggstøtte type Hepro Xxxxx Xxxxx (eller tilsvarende). Det skal oppgis enhetspris for evt. Senere bestilling.

LED Lampe. 4000K Bredde 900mm og tilfredsstille krav for våtrom

Håndklekroker - 3 stk - forkrommet sink. Stilren utførelse med enkle rene linjer. Innfestingdel Ø60mm, krokbredde 70mm, totalt ut fra vegg 40-50 mm.

Toalettbørsteholder, rustfritt stål, installert på vegg. Inklusive børste i helhetlig design. Søppelbøtte med lokk, rustfritt stål , installert på vegg. i helhetlig design.

Speil bxh 60x90 cm, utenpåliggende, montert på vegg, splintsikret. Støttehåndtak Hepro (eller tilsvarende) lengde 80 og 120 cm.

Små bad (4 stk, i 2. etasje):

Badene leveres som små bad for øvrig, men utstyret kan bli trukket ut, opsjonsliste med enhetspriser skal fylles ut, se kap. 3.

For VVS-utstyr i øvrige rom som vaskerom, HCWC osv. se beskrivelse VVS.

3.8.3 Skap og reoler

Baderomsinnredningen med skap skal være robust/slitesterk/fuktbestandig, høyglans overflate og uten håndtak.

Skap med skuffer nærmest servanten skal ha stikk-kontakt inni skapet i lett tilgjengelig plass/høyde for rullestolbrukere. Uttrekkbare skuffer i nederste del av skap for å lette tilkomst for rullestolbrukere.

Skap skal være belastningstestet for å tåle en belastning på minimum 400kg.

Skapene skal være i lys grå laminat, med trykkbasert åpning av skapfronter. Løsningen skal også inkludere låsbar skap til tørketrommel og vaskemaskin.

Det skal sørges for tilstrekkelig plass over skap for traversbom i alle bad. Skap skal være vegghengt med høyde 200 cm.

Store bad (3 stk, i 1. og 2. etasje):

4 stk høyskap hvorav en med skuffer i nedre del og stikkkontakt i skap nærmest vasken samt en for vaskemaskin og tørketrommel med låsbar dør.

Små bad (4 stk, i 1. etasje):

4 stk høyskap hvorav en med skuffer i nedre del og stikkkontakt i skap nærmest vasken samt en for vaskemaskin og tørketrommel med låsbar dør.

2.274 Skilt og tavler

Foliering

Vinduer, innvendige glassfelt og dører med glass skal folieres med markeringer i henhold til TEK 17/ universell utforming.

Skilting

Skilting leveres og monteres av Byggherren. Gjelder såvel inn- som utvendig.

3.8.4 Annet fast inventar

Travers skinnesystem for personløftere

Bygget skal leveres med ferdig montert travers på:

· rom for spyl og ladestasjon for elektriske rullestoler.

· en av de store boenhetene i soverom, bad og stue

Totalentreprenøren skal medta traversbaner type Etac Molift eller tilsvarende. Systemet består av traversskinner montert med konsollbeslag på vegg, med traversbom som spenner hele rommets bredde. Oppstilling for bom/løfteapparat skal være i rommets hjørne hvor det skal plasseres stikk-kontakt på vegg for lading av løfteapparatet.

Det skal benyttes en traversløsning med løftekapasitet på inntil 205 kg.

Traversanlegg skal dekke hele rom og kombineres med overgangskobling til rettskinne til en annet rom.

Alle aktuelle rom må forberedes med forsterket kledning og stikk-kontakt for lading i hvileposisjon.

Himling i alle bad, soverom, oppholdsrom, kjøkken og entre/bod skal alle ha underkant himling inkl. tekniske installasjoner (sprinklerhoder, lys, ventilasjon med mer) som ikke er i konflikt med traversløsningen. Overkant av traversskinner på vegg skal monteres min. 2500 over gulv for å sikre tilstrekkelig løftehøyde.

Alle leiligheter og fellesrom for beboere skal forberedes for ettermontering av samme system. Dette betyr vegger skal forsterkes og det skal være stikkkontakt i hjørne for lading av løfteutstyr i alle beboerrom – bad, soverom, oppholdsrom m/kjøkken og entre/bod - samt felles oppholdsrom, sanserom og aktivitetssenter.

3.9 28 Trapper, balkonger, m.m

Alle trapper, balkonger og rekkverk framgår av plantegninger. Alle trapper og rekkverkskonstruksjoner skal generelt oppfylle krav til kontraster, høyder, åpninger og avstander i TEK 17.

Alle utendørs stålkonstruksjoner skal utføres i korrosjonsbehandlet, varmforsinket stål med pulverlakkert sluttfininsh.

3.9.1 Innvendige trapper

Alle innvendige trapper utføres i henhold til TEK 17 og NS 11001 i forhold til universell utforming. Dette gjelder blant annet utforming, fare- og oppmerksomhetsfelt i topp og bunn av trappeløp, kontrastmerking, og trappeforkant. Taktile merkinger utføres i metallknotter og tverrgående linjer i metall med nedsenket fylling som festes med lim og pinne slik at de sitter godt fast i underlaget.

Hovedtrapp og rømningstrapp utføres i betong eller i stål med vinylbanebelegg på inntrinn og tette opptrinn.

Rekkverk med vertikale ballustre i lakkert stal̊ . Håndløper skal utføres i heltre og ha tilnærmet rundt tverrsnitt, Ø 45mm og i høyde 0,8 meter på begge sider.

Det skal monteres trappenesemarkør integrert i belegg med luminanskontrast og sklisikkerhet i henhold til teknisk forskrift. Nærmere spesifikasjon av trappenesemarkør bestemmes av arkitekt i detaljprosjekt.

3.9.2 Balkonger

Det skal være trinnfri atkomst til balkong.

Balkonger skal ha tremmegulv av giftfritt, impregnert tre, svanemerket eller tilsvarende miljødeklarasjon, med riller.

Dekket utføres med fall mot et nedløp langs yttervegg.

Rekkverk utføres i varmforsinket, lakkert stål med stående spiler.

3.9.3 Andre rekkverk, håndlister og fendere

Handlister på vegg i korridorer. Håndlister i lakkert treslag med kontrast til bakgrunn, rundt tverrsnitt diam. 40 mm, monteres på knekter i 800 mm høyde på begge sider av korridorer og i angitte områder gjennom fellesareal.

Fendere i høyde med fotstøtte på rullestoler. Rustfritt stål 1,2 mm, festes med forsenkede skruer på begge sider av korridorer og i angitte områder gjennom fellesareal.

Se veggbehandlingsplaner for omfang.

3.9.4 Utstyr og komplettering

Taktil merking

Alle taktile markeringsfelt skal utføres iht. Krav i TEK 17 og iht. krav i veileder for universell utforming, publikumsbygg. Xxxxxxxxxxx skal ha mekanisk innfesting. Løsninger, materialer og farger skal velges i samråd med ARK og godkjennes av Byggherre.

Alle trapper skal i alle etasjer utføres med et farefelt i topp og oppmerksomhetsfelt i bunn.

Foran heisdører skal det i alle etasjer monteres et oppmerksomhetsfelt. Alle håndløpere skal ha taktil etasjeangiver.

Taktil ledelinje fra hovedinngang inn til heis og vakt.

Fotskraperister

Gruber for fotskraperister ved innganger utføres av betong med innstøpte rammer av varmforsinket stål for ilegging av fotskraperister. Nødvendig avløp fra grube medtas. Størrelse kan tilpasses standard fotskaperist. Omfang framgår av plantegninger.

3.9.5 Heis

Se kap 62.

3.10 29 Andre bygningsmessige deler

Andre bygningsmessige deler omfatter blant annet frittliggende bygninger som tilhører anlegget, branntetting og bygningsmessige hjelpearbeider.

Prosjektet omfatter en mindre frittliggende bygning som inneholder sportsboder og er beskrevet som komplett leveranse.

3.10.1 Sportsboder

Boden utføres med isolert og armert grunn fundamentering med støpt plate på mark og en oppstøpt kant av 200 mm betong. Det tas utsparing i betongkanten for inngangsdør med trinnfri atkomst. Gulv utføres i stålglattet betong.

Over denne bygges en uisolert utebod som trekonstruksjon med slak takfall til utvendige nedløp. Ytterveggene kles med stae̊ nde, luftet kledning.

Innvendig kledning med glattpanel, ubehandlet.

Ytterdør utføres i aluminiumskonstruksjon og skal ha adgangskontroll.

Faste vegger av stenderverk og med glattpanel på begge sider for inndeling av sportsboder.

Terskelfri dører min. 10 x 21 M med hengelåsbeslag til hver bod. Omfang framgår av plantegninger.

Yttertak utføres med taktro og papptekking. Det skal være strøm og belysning.

3.10.2 Branntetting

Branntettingsløsninger skal prosjekteres og dokumenteres før utførelse. En uavhengig tverrfaglig kontrollør for brannteknikk skal godkjenne alle branntettinger tre ganger: utsparinger og hulltakinger før installasjoner føres gjennom, etter at installasjonene er montert, men før branntettingen utføres, og etter at branntetting er utført.

Branntetting av gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner skal generelt utføres i henhold til NBI ́s Byggdetaljer.

All branntetting for rør- og kanalgjennomføringer i branncellebegrensende vegger og dekker medtas. Branntetting skal skje med bruk av godkjent tettemasse og utføres av kvalifisert mannskap. Større utsparinger/åpninger tettes med støpbare masser - pulver som blandes til anvendelig konsistens med vann. I forbindelse med tykkere dekker og vegger benyttes steinullisolasjon som "forskaling".

· For tetting av gjennomføringer i mur- og betongkonstruksjoner medtas tettemasse for ca. 50 mm bred klaring rundt det ytre målet på rør-/kanalgjennomføringene.

· For branntetting i platekledde vegger benyttes fugemasse med fugebredde 30 mm og min. dybde 26 mm som fabr. Glava MA2A

· for branntetting i betong/murverk benyttes mørtelmasse som fabr. GLAVA

· merking, dokumentasjon etc. skal medtas

· tegningsunderlag som viser brannskiller (brannplan), benyttes ved utførelsen.

· kontroll av utførelse utføres iht. forskrift.

4 3 VVS-installasjoner

4.1 30 VVS-installasjoner, generelt

Det henvises til generelle dokumenter som er utsendt i forbindelse med tilbudet. Disse omfatter blant annet tilbudsinnbydelse, konkurransevilkår, orientering om byggetid og gjennomføring, organisering, kontraktsvilkår, prisskjema og utvikling av prosjektet.

Det vises til følgende skjema og tegninger:

Plantegning – plan 1 Plantegning – plan 2 Systemskjema varme

Bygget skal utføres med komplette funksjonelle og brukstilpassede VVS-tekniske installasjoner i henhold til arkitekttegninger, romprogram, gjeldende offentlige lover og forskrifter samt byggherrens egne bestemmelser og prosjekteringsanvisninger. En forutsetning for leveransen er godt utprøvde og driftssikre løsninger. Følgende VVS-tekniske anlegg etter NS 3451 Bygningsdelstabellen inngår i prosjektet og er nærmere beskrevet i etterfølgende hovedkapitler:

30 Generelt vedrørende VVS-installasjoner 31 Sanitæranlegg

32 Varmeanlegg, varmepumpe

33 Slokkeanlegg

36 Luftbehandlingsanlegg

37 Luftkjøling

38 Vannbehandling

56 Automatikk og SD-anlegg 73 Utendørs røranlegg

Lover, forskrifter og standarder:

VVS-installasjonene skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og standarder samt aktuelle lokale bestemmelser. Når det gjelder norske standarder henvises særskilt til NS 3420, siste utgave. Beskrivelses-tekster for bygg, anlegg og installasjoner. I tillegg til forannevnte, vises også til følgende dokumenter/håndbøker:

TEK17

Arbeidstilsynets bestemmelser/veiledninger

Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Normalreglementet for sanitæranlegg) Byggebransjens Våtromsnorm (BVN)

Prenøk Ventøk

VVS-bransjens Varmenorm (VVN) NBI Byggdetaljblader

NS-EN 12845:2015 Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer Forebygging av legionellasmitte-en veileder. Vannrapport 123. Folkehelseinstituttet

Norsk kulde og varmepumpenorm (2018) Lydkrav iht klasse C i NS8175:2019.

Dimensjonering, installering og vedlikehold

Totalentreprenøren har det hele og fulle ansvar for offentlig godkjennelse av alle VVS- installasjonene. Alt meldingspliktig arbeid skal utføres av entreprenør/installatør med relevant godkjennelse. Om nødvendig må utførende også ha godkjennelse fra stedlig myndighet.

Prosjektering:

Prosjektering skal utføres komplett for alle anlegg. Totalentreprenøren er ansvarlig for at funksjonskrav samt klima- og komfortkrav overholdes i det enkelte rom gjennom en samordnet tverrfaglig prosjektering. Ved prosjektering skal krav til universell utforming ivaretas. VVS-installasjonene skal særlig planlegges med sikte på lavt energiforbruk, rasjonell drift og enkelt vedlikehold samt fleksibilitet med tanke på forandringer i planløsninger og bruksendringer. Maskinelt utstyr, kanalanlegg og ledningsnett med tilhørende komponenter må være lett tilgjengelig for renhold, vedlikehold, reparasjoner og utskifting. Innmuring og innstøping skal unngås.

Innemiljø:

For å sikre et godt innemiljø i bygget stilles det strenge krav til valg av materialer og løsninger samt byggeprosess og renhold i byggetiden.

Klima- og komfortkrav

Beskrivelsens funksjonskrav legger til grunn at installasjonene skal oppfylle klima- og komfortkrav i offentlige lover og forskrifter, spesielt nevnes: Veiledning om tekniske krav til byggverk, Kap 13 ”Miljø og helse”. Ellers forutsettes at Folkehelsa sine anbefalte faglige normer for inneklima følges. Som grunnlag for VVS-tekniske løsninger og dimensjonering av installasjonene vises spesielt til:-Arbeidstilsynets veiledning "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen", bestillingsnummer 444.

Folkehelsa sine anbefalte faglige normer for inneklima.

NS-EN 15251:2007: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk.

NBI-blad 421.501 Temperaturforhold og lufthastighet. Betingelser for termisk komfort. NBI-blad 421.505 Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger.

Følgende definisjoner legges til grunn for dimensjonering og valg av løsninger:

Krav til maksimum sommertemperatur kan overskrides med opptil 50 timer i normalåret. Kravet til operativ temperatur gjelder i området definert som oppholdssone.

Oppholdssone defineres i henhold til NBI-blad 421.501. Kravet til maksimum lufthastighet gjelder i oppholdssonen.

Lufthastigheten defineres som middelhastighet over en 3 minutters periode.

Lufthastigheten er oppgitt for maksimum og minimum operativ temperatur som øvre og nedre grense. Maksimum lufthastighet mellom disse yttertemperaturene defineres på en rett linje mellom angitte grenseverdier.

Temperaturgradient skal generelt for alle oppholds-/arbeidsrom ikke overskride 2 °C pr m. Kravet gjelder for temperaturdifferanse mellom 0,1 og 2,0 m over gulv.

Strålingstemperaturasymmetri defineres i henhold til NBI-blad 421.501 og skal i oppholds/arbeidsrom ikke overskride 4 °C for varm flate og 8 °C for kald flate.

I rom med faste arbeidsplasser og i møterom, settes maksimum operativ temperatur til 26 ºC.

Det samme gjelder i alle omsorgsrom som grunnlag for prosjektering og dimensjonering av anleggene må nødvendige og tilstrekkelige opplysninger om belastningstall og fysiske forutsetninger avklares med byggherre/bruker. Særlig viktig er dette for rom med spesielle installasjoner (f.eks. datarom) eller store interne varmelaster (møterom og lignende). Før detaljprosjekteringen igangsettes skal alle krav og forutsetninger være godkjent av byggherre/bruker.

Totalentreprenøren er ansvarlig for at klima- og funksjonskrav oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av tekniske anlegg samt byggets arkitektoniske og konstruktive utforming.

Energibruk, energieffektivitet

Energibruken i bygget skal tilfredsstille TEK17. Energiforsyning

I teknisk rom på plan 1 og plan 2 etableres et varmepumpeanlegg med energibrønner utenfor bygget. I tillegg etableres en elkjel for å være en backup løsning, samt dekke spisslast behov.

Merking

Alle rør, kanaler, komponenter og utstyr skal merkes. Tekst og nummer på rør og komponenter skal stemme overens med tegninger og skjema. Merking av komponenter som er skjult over himling, skal merkes med graverte skilt på synlig sted. TFM merkesystem benyttes.

Idriftsettelse, innregulering, prøving, testing etc.:

Utstyr-/komponentkontroll

Entreprenøren skal føre kontroll med alt utstyr og alle komponenter som leveres byggeplass med hensyn til skader og mangler. Kontrollen dokumenteres ved sjekklister.

Igangkjøring/funksjonskontroll

Alt utstyr og alle komponenter skal settes i drift, igangkjøres og prøves i samsvar med produsentens/leverandørens anvisninger. Videre skal entreprenøren før overlevering kontrollere at ytelseskrav og krav til delprodukt i samsvar med denne beskrivelsen er oppfylt. Protokoller fra igangkjøring og ytelsestester inntas i FDV-dokumentasjon.

Tetthetsprøving av rørnett

Samtlige rørledninger skal trykk- og tetthetsprøves iht. NS 3420. Det skal forutsettes etappevis trykkprøving i henhold til arbeidenes framdrift. Samtlige spillvanns- og overvannsledninger skal også tetthetsprøves. Før trykkprøvingen skal rørnettene renspyles med vann. Spylingen skal foregå før apparater og utstyr er tilknyttet. Små ventiler som termostatventiler, magnetventiler, automatiske lufteventiler m.m. skal ikke være tilknyttet ved renspylingen. Alle målinger og resultater skal protokolleres og fremlegges byggherren, samt inngå i FDV dokumentasjonen.

Tetthetsprøving av kanalnett

Kanalnett og aggregater skal tetthetsprøves, og protokoll inntas i FDV-dokumentasjon. Tetthet skal oppfylle krav i samsvar med NS 3420, Tetthetsklasse B.

Innvendig renhet kanalnett

Kanalanleggets innvendige renhet skal kontrolleres og dokumenteres ved overlevering. Krav til renhet: Støvdekkeprosent < 5 % målt med BM-dustdetektor.

Innregulering av væskemengder i rørnett

Alle vannmengder i varmeanlegg samt andre relevante væskemengder skal måles og innreguleres. Toleransekrav for varmeanlegg settes til +10/-5 % av prosjektert verdi, inklusiv målefeil. Innreguleringsprotokoll inntas i FDV-dokumentasjon. Etter ferdig innregulering skal alle strupeventiler låses og ventilposisjon angis i protokoll.

Innregulering av ventilasjonsanlegg

Luftmengder i både hovedkanaler, fordelingskanaler og delmengder til ventiler skal måles og innreguleres. Toleransekrav settes til +10/-0 % for hovedluftmengder og +15/-5 % for ventiler av prosjektert verdi, inklusiv målefeil. Innreguleringsprotokoll inntas i FDV- dokumentasjon. Etter ferdig innregulering skal alle spjeldposisjoner merkes, og posisjon angis i protokoll.

Lydmålinger:

Lydnivået skal måles i alle rom før overlevering. Målingene utføres i samsvar med NS 8172 og dokumenteres ved protokoll som inntas i FDV-dokumentasjon.

Etterkontroll av inneklima:

Byggherren vil i reklamasjonstiden kontrollere at romklima er innenfor de oppsatte grenser ved dimensjonerende belastninger. Dersom kontrollen viser at klima ikke tilfredsstiller lovbestemte og avtalte krav, må totalentreprenøren sørge for utbedringer uten kostnad for byggherre.

Testing: Områdetesting og fullskalatesting:

Alle byggets VVS-tekniske anlegg skal testes inngående i sluttfasen. Alle tekniske underleverandører skal i kraft av egentester gjennomføre test på utstyr og systemer som inngår i leveransen. Det skal dokumenteres at deres leveranser og anlegg funger som beskrevet/prosjektert. Videre skal TE og deres underleverandører i samarbeid med ITB gjennomføre integrasjonstester for alle anlegg som har avhengigheter mot/til hverandre for å sikre, samt dokumentere at ønsket systemfunksjon er levert og fungerer som forutsatt.

Det er lagt opp til at bygget kan deles inn og testes i 3 deler, dvs. alle etasjer pr. fløy inkl. respektive ventilasjonsaggregater/varmesystemer. Etter godkjenning av områdetester skal hele bygget gjennomføre en test som inkluderer alle systemer i bygget.

Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anleggene:

Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anleggene skal inngå i totalentreprenørens ytelser og er beskrevet og medtas under kapittel for Bygningsmessige arbeider. Dette gjelder arbeider som spikerslag for feste av utstyr, hulltaking i vegger, dekker og himlinger, branntetting av gjennomføringer mm.

Totalentreprenør har et ansvar for samordnet prosjektering av alle anlegg. Totalentreprenøren er ansvarlig for at følgende utføres: Varmebehovsberegninger

Romklimaberegninger / Inneklimasimuleringer Kanalberegninger

Trykkfallsberegninger SFP-faktor beregninger Lydberegninger

Luftmengdeberegninger

Følgende tabeller danner grunnlaget for dimensjonering av VVS-anleggene.

Tabell 1 Temperaturer

Betegnelse	Temperatur (oC)
Utetemperatur – min.	-14,8 ⁰C
Utetemperatur – maks.	24 ⁰C / 60 % RF
Utetemperatur – årsmiddel.	+6,1 ⁰C
Varmt tappevann	65 ⁰C (*)

(*) Anlegget må ivareta legionellasikring. Se kapittel 3.8.

Tabell 2 Friskluftbehov

Betegnelse	Luftskifte (m³/h)
Personer	26 pr. pers.
Gulvareal (byggematerialer)	2,5 pr. m2 (0,7 m³/h når rommet ikke er i bruk)

Dette er minimumsluftmengder og skal ikke underskrides. For spesielle rom vil andre krav til luftmengder være gjeldende. Personbelastning tas ut fra møbleringsplan.

Tabell 3 - Kanaldimensjonering

Betegnelse	Maks. trykkfall (Pa/m) Maks	Hastighet (m/s)
Grenkanaler i rom	0,8	2 – 3,5
Fordelingskanaler på etasjenivå	0,8	4 - 4,5
Sjaktkanaler og kanaler i teknisk rom	0,8	5 - 6

Tabell 4 Ytelseskrav ventilasjon

Betegnelse	Krav:
SFP-faktor	< 1,5
Temperaturvirkningsgrad	> 82 %

Tabell 4 forutsetter krav spesifisert ved nominell luftmengde og 100 % samtidighet.

Tabell 5 – Systemtemperaturer varmeanlegg

Betegnelse

Temperatur tur/retur

Maks

Ventilasjon

40/30oC.

Gulvvarme

35/30oC

Byggets strømforsyning er 400 V-TN.

4.2 31 Sanitær

Generelt

Bygget skal forsynes med forbruksvann og vann for brannslokking fra kommunalt nett. Sanitæranlegget omfatter:

Vanninntak for forbruksvann og sprinkler, beredersentral, forbruksvann-, spillvann-, takvanns- og overvannsledninger. Anlegget legges opp etter de stedlige myndigheters krav og bestemmelser.

Vanninntak for forbruksvann utstyres med hovedstengeventil, filter, reduksjonsventil og tilbakeslagssikring og hovedvannmåler.

Alt VVS-materiell skal være av anerkjent merke og god kvalitet, og tilpasset den bruk det er tiltenkt til.

Rørføringer for beboerrom på plan 1 og plan 2 skal fortrinnsvis legges i korridor. Fordelerskap på hvert bad i beboerrom.

Teknisk rom skal utstyres med sprinklersentral, komplett varmepumpeinstallasjon, hovedvarmestokk og varmtvannstanker.

Inntak av vann for slokkeanlegg og forbruksvann legges inn til teknisk rom. Utlegg av spillvann og overvann legges som bunnledning i grunnen Uttrekkene fra bygget tilkobles utvendig ledningsnett med grensesnitt 1 meter utenfor ringmur.

For den delen av taket som er flatt leveres og monteres taksluk. Rørlegger kobler til egne rørføringer for overvann. Grensesnitt er under UK tak, taktekker isolerer slukene fram til grensesnittspunktet. Tetting av rør på påkoblingspunkt er rørleggers ansvar. Rørlegger er pliktig til å samarbeide med taktekker for å fremskaffe takplan tidsnok for prosjekteringsgruppen. Overvannet bortledes via sjakter. Rør skal legges med selvfall og i støpejern.

311 Bunnledninger og sanitærinstallasjoner

Bunnledninger for spillvann og overvann legges som PP. Tiltak for å forhindre setninger skal medregnes. Bunnledninger legges med fall 1:60.

312 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner

Alle avløpsinstallasjoner skal dimensjoneres og utføres slik at alt avløpsvann ledes bort i takt med tilført vannmengde. Avløpsrørene skal ha riktig dimensjon og tilstrekkelig fall, slik at de er selvrensende. Alt sanitærutstyr som er knyttet til avløpsinstallasjonen, skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon. Det skal medtas tilstrekkelig ventilering av avløpsinstallasjonen slik at det ikke oppstår suge- eller trykksvingninger, som kan bryte vannlukket i vannlåser.

Innvendig ledningsnett for spillvann og overvann

Spillvannsrør og overvannsrør over dekke skal være støpejernsrør (MA-Rør) eller tilsvarende. Unntak er koblingledninger til utstyr der plast aksepteres. Synlige rørgjennomføringer skal ha dekk/pynteringer. Rør skal være innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttet. Klemringer for skjøting av rør skal være med gummipakning. Alle innvendige spillvannsrør skal ha gode lyddempingsegenskaper for å ivareta nødvendige lydkrav til installasjonen. Det skal installeres stake- og spylemuligheter på alle oppstikk fra bunnledning. Ved eventuell innkassing av disse skal det settes på inspeksjonsluker foran stakeluker.

Innvendige ledninger for forbruksvann

Det skal legges til rette for enkelt vedlikehold av vanninstallasjon. Vanninstallasjonen skal være lett utskiftbar. Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjon og bygningsdel. Det skal være tilfredsstillende avstengningsmuligheter.

Rørledninger i etasje og sjakt kan legges i Cu-kvalitet, godkjent for distribusjon av forbruksvann til konsum. Hovedrør som ligger i skjulte konstruksjoner skal legges som rør-i- rør og være lett utskiftbare. Fra øvrige fordelerskap legges rør-i-rør system til armaturer og utstyr.

Det skal etableres sirkulasjonsledning med pumpe for varmt forbruksvann.

Anlegget skal utføres slik at tappetiden før det kommer varmt vann til tappestedene ikke blir uforholdsmessig lang (<10 sekunder).

314 Armaturer for sanitærinstallasjoner

På alle hovedkurser og til hver boenhet skal det monteres stengeventiler. Det skal være stengeventiler foran ethvert sanitærutstyr slik at utstyret kan avstenges og skiftes med fullt vanntrykk i anlegget. Alle stengeventiler skal være lett tilgjengelig og merket.

Det skal være lekkasjeføler for alle vanninstallasjoner der det ikke er sluk. Plassering av fuktføler må utføres slik at man unngår unødvendige avstenginger.

Automatiske vannstoppere som er installert skal ha lokal akustisk varsling.

I renholdsrom skal også vannstopper installeres, for å hindre større lekkasjer.

Det skal monteres by-pass forbi blandeventil på varmt vann for å legge til rette for termisk vannbehandling (legionellasikring).

315 Utstyr for sanitærinstallasjoner

VVS-entreprenøren skal levere alt utstyr som står på arkitektens tegning eller er beskrevet. Alt sanitærutstyr som tilbys skal være av anerkjent merke med god kvalitet. Det vises til kap. 2.272 der sanitærutstyr for bad på beboerrom er beskrevet særskilt. Rørlegger tar med alle sluk.

Fordelerskap etableres i vegg med avløp til rom med sluk. Om dette ikke kan oppfylles utføres installasjonen med vannstoppeventil. Alle sløyfer i skap utstyres med stengeventiler, samt en hovedstengeventil for hele fordelerstokken/skapet. Alle rør og fordelere skal merkes tydelig med TFM merkesystem. I døren på hvert fordelerskap skal det henge oversikt over alle kursene. Det etableres veggbokser ved alle tappesteder.

Toaletter HCWC utføres som vegghengt klosett i hvit porselen og hvit hard plast lokk med demping og armlener med papirholder påmontert. Toalettet skal ha to forskjellige spylemengder. Lengde på toalettskål bør være ca. 565 mm. Monteres med innbygningssisterne som stikker ca. 185 mm ut fra vegg slik at avstand fra vegg til forkant cisterne blir ca. 750 mm.

Der arkitektens tegning av WC viser skjult sisterne i vegg, leveres dette. Løsningen skal ivareta kravene til lekkasjesikring. Samt at vises servant i HCWC utførelse på arkitektens tegning, leveres og monteres dette.

Servant for HCWC leveres med blandebatteri med lang arm tilpasset bevegelseshemmede. Tilbaketrukket vannlås. Alle armaturer leveres som ett-greps håndtering med mykavstengning, der ikke annet er beskrevet.

Vanntemperatur begrenses til 55 °C-skoldesperre (gjelder ikke i beboerrom). Gulvsluk skal hovedsakelig utføres i rustfritt stål, tilpasset valgt gulvbelegg i rommet.

Vannlås skal være uttagbar, og slukene skal ha luktsperre eller sikres vanntilførsel for å ikke tørke ut.

Utvendige slangekraner i frostsikker utførelse for utvendig vanning og spyling av alle utomhusarealer. Avstand mellom uttakene på fasaden skal være maks. 40 meter.

Renholdssentral:

Det skal medregnes tilkobling av moppevaskemaskiner med avløp, kaldt vann og varmtvann i renholdssentral plan 1. Lokasse skal inngå og detaljer avtales med byggherre. Rommet skal ha nødvendig antall sluk og brønner med rist for å kunne tømme alle vaskemaskinene samtidig. Det medtas rustfri utslagsvask med bøtterist, blandebatteri og armatur med lang tut.

Øvrige rom:

Kjøkken: Armatur med lang tut og tilkobling oppvaskmaskin, håndvask med berøringsfritt armatur.

Kjøkken beboerrom: Kjøkkenarmatur med tilkobling oppvaskmaskin Vaskerom: Tilkobling vaskemaskin. Sluk.

Spylerom: Sluk med oppløftbart sandfang. U-vask med armatur og uttak for spyleslange.

316 Isolasjon av sanitærinstallasjoner

Alle innvendige kaldvannsledninger skal kondensisoleres med cellegummi som armaflex eller tilsvarende.

Rør for varmtvann og sirkulasjonsledninger isoleres med glava rørskåler eller tilsvarende. Innvendige overvannsledninger kondensisoleres med diffusjonstett isolasjon/cellegummi.

4.3 32 Varme

Generelt

Sesystemskjema for varmeanlegg.

Varmeanlegget baseres på varmepumpe med tilhørende brønnpark samt el. kjel. Brønnpark plasseres i gårdsrommet foran bygget (boder/carport/forplass).

Varmeanlegget skal dekke tappevann, ventilasjonsvarme og romoppvarming.

Det leveres med vannbåren gulvvarme til romoppvarming (inkl. boenhetenes bad).

Uteboder er ikke oppvarmet.

Varmepumpe

Varmepumpeaggregat med innebygget væskefylt fordamper og væskefylt kondensator bestående av helloddet platevarmeveksler i syrefast, rustfritt stål, syntetisk kuldemedium.

Varmepumpa skal kunne produsere varmtvann og varme samtidig hver for seg ved hjelp av to innebygde kompressorer.

Ferdigbygd kuldekrets i henhold til "Norsk Kulde- og varmepumpenorm" eller annen anerkjent internasjonal standard med scrollkompressor, tørkefilter, termostatisk ekspansjonsventil, samt serviceuttak for måling. Kuldemediefylling skal ikke overstige 3,0 kg for hvert enkelt aggregat. Separate høy- og lavtrykkspressostater med manuell reset og alarm for høytrykks/lavtrykkspressostat Separat motorbeskyttelse for kompressor, kuldebærerpumpe og varmebærerpumpe. Indikering på frontpanel for utløst alarm. Komplett kontaktor med motorvern for kompressor og kuldebærerpumpe, samlet visning av utløst alarm, samt terminaler for ekstern tilknytning for regulering, forrigling og styring av kompressorene. Kompressorer skal ha inverterstyring.

Lavenergi sirkulasjonspumper skal leveres integrert i varmepumpeaggregatet. Det skal være konstant sirkulasjon mellom kondensator og akkumulatortank, og konstant sirkulasjon gjennom fordamper.

Varmepumpa skal være utstyrt med isolerende lyddempende kabinett. Kompressordelen skal være vibrasjonsdempet med doble bunnplater og gummioppheng mot stativ.

Varmepumpa skal leveres med en styringsenhet for felles styring av varmepumpe, elkjel, sirkulasjonspumper og beredere. Og den skal leveres med oppkobling mot SD-anlegg via modbus. Elkjel skal ha trinnregulering.

Tekniske data:
Anslått varmeytelse:	18 kW ved -3 °C etanol/vann ut fra fordamper og 40 °C vann ut kondensator
Anslått netto energibehov:	100.000 kWh/år, hvorav 40.000 kWh/år til tappevann
Kjølebærermedium	Etanol/vann HX35 med inhibitor
Kjølebærertemperatur , inn	0 °C
Kjølebærertemperatur , ut	-3 °C
Varmebærermedium	Vann
Varmebærertemperat ur, inn	33 °C
Varmebærertemperat ur, ut	40 °C
Lydkrav	35 dB(A) lydtrykknivå avstand 10m
Elektriske data	3 x 400V/50Hz
Energidekningsgrad	Min 90%

Varmekilde forutsettes å være 3 stk energibrønner plassert utenfor teknisk rom hver med dybde 300 m og innbyrdes avstand 20 m. Bygget står på fast fjell og dybde ned til fast fjell forutsettes å være svært liten. (maks 2 m). Avstand mellom brønner og bygg må være minst 5 m. Kollektorslanger PE med utvendig diameter 40mm veggtykkelse 3,7 mm PN6 med lodd, topphatt etc. Gjeldende myndighetskrav vedrørende energibrønner og minimumskravene for stålforinger og tetninger mot fjell og jord skal oppfylles i henhold til NS 3056:2012. Grave- og etterfyllingsarbeider for kollektorslanger mellom teknisk rom og borehullene inngår i entreprisen.

Oppgitt varmeytelse og antall energibrønner er at anslag. Som en del av detaljprosjekteringen skal entreprenøren foreta en nøyaktig dimensjonering av varmeytelse, samt beregne størrelse på brønnpark og varmepumpe. Brønnparken skal dimensjoneres konservativt etter anerkjente regler.

Temperatur i varmefordelingssystemet ved DUT er 40/33°C. Varme leveres til gulvvarme, ventilasjonsvarmebatteri samt forvarming av tappevann. Det er beregnet et relativt stort tappevannsbehov og systemløsningen skal ivareta dette. Temperatur i varmedistribusjonssystemet skal være utetemperaturkompensert og varmefordelingssystemet skal være mengderegulert.

Varmefordelingssystemet skal leveres med topunkts akkumulatortank, elkjel, treveisventil for tappevannsoppvarming og shuntgrupper for gulvvarme og ventilasjonsvarme. Det skal også leveres stenge- og innreguleringsventiler, samt nødvendige temperaturgivere for styring og regulering.

Mot tappevann skal det leveres en akkumulatortank med coil for forvarming og ettervarmebereder med el.koble.

Både kuldebærerkretsen og varmefordelingssystemet skal leveres med rengjøringsbare sil/filtre, ekspansjonskar, trykkgivere og sikkerhetsventiler. Kuldebærerkretsen skal leveres med påfyllingsarrangement i teknisk rom.

Det skal monteres følgende energimålere: Sesystemskjema for varme: Varmepumpe, væskesiden

Varmepumpe, elektrisk tilført energi Totalt tilført varmeanlegg

El.kjel (elektrisk utførelse)

Alle verdier skal overføres til SD-anlegg.

322 Ledningsnett for varmeinstallasjoner

Fra varmesentral føres rør hovedsaklig i korridorer.

Ledningsnett skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. Varmeledninger skal ikke støpes inn. Ledningene klamres slik at de fritt kan ekspandere. Entreprenøren er ansvarlig for beregninger av nødvendige fastpunkt og kompensatorer. Alle høydepunkter i anlegget skal utstyres med luftinger og avtappingsventiler i betjeningshøyde. Ledningsnettet skal dimensjoneres for største trykktap i rør på ca. 100 Pa/m.

Ledninger opp til DN 50 legges Mannesmannrør eller Alupex. For rørdimensjoner over DN 50 benyttes normaltykke stålrør.

Synlige rørføringer tillates ikke, unntatt i varmesentral.

324 Armatur og utstyr for varmeinstallasjon

Anlegget skal være komplett med pumper, automatikk og ventiler. Det skal monteres følere, givere, termometre og manometre. Kompensatorer skal monteres der vibrasjoner fra utstyr kan forplante seg i anlegget, eller der det er fare for lengdeutvidelser som ikke kan avledes naturlig i retningsendringer. Følerlommer for regulerings- og overvåkningsutstyr skal tilpasses følerlengde/følerdimensjon, strømningsforhold etc.

Pumper kan være våtløpere. Pumper som betjener kurser med varierende mengde skal kapasitetsreguleres med frekvensregulering. Det skal fortrinnsvis benyttes EC-motorer med påbygget/innebygget frekvensomformere. Maksimalt turtall 1500 o/min, pumper skal være beregnet for temperaturområdet 10-100 °C.

For hovedpumper skal det monteres 2 pumper i parallell. Begge pumpene skal dimensjoneres for full vannmengde og utstyres for tidsstyrt omkopling, slik at driftstiden for pumpene blir like.

Luftutskiller av type vakuumutskiller monteres på sirkulasjonspumpens sugeside.

Det skal installeres et komplett lukket ekspansjonskar med armaturer og ventiler dimensjonert for anleggets temperaturvariasjon fra påfylling til anleggets drifttemperatur. Sikkerhetsventiler skal ha brutt avløp til sluk, utføres slik at vann fra sikkerhetsventilene lett kan oppdages. Anlegget skal ha automatisk påfylling (ikke på ekspansjonsledningen), med tilbakeslagsventil, kuleventil og vannmåler. Ekspansjonsledningen skal utstyres med 3- vegsventil for vedlikehold/utskifting av membran.

I beboerrom skal det monteres gulvvarme, som styres av soneventiler på romnivå, regulert av romkontroller.

I sosiale soner skal det også benyttes gulvvarme romoppvarming. Sosiale arealer deles inn i sonestyringer i nødvendig antall. Disse styres av romkontrollere.

Plassering av fordelerskap planlegges på en måte som gjør at styring og regulering av definerte soner blir ivaretatt på en god måte. I fordelerskapet skal det være en komplett oversikt over kurser, soner og ventiler.

Oppvarming med gulvvarme: Det kan benyttes 16 mm rør som legges med c/c 150 mm avstand. Det må legges minimum 30 mm overdekning på røranlegget. Fall på baderomsgulv må ivaretas slik at det ikke går utover minimum overdekning. All montasje må utføres ihht leverandørens beskrivelse. Rørsløyfene legges ut fra fordelersett i innfelte veggskap.

Rommene skal sonestyres med reguleringsventiler koblet opp mot rom-regulator/romføler. For større rom bør 20 mm rør benyttes.

Loft skal være ikke være oppvarmet.

326 Isolasjon av varmeinstallasjoner

Alle installasjoner og innvendige ledninger i varmeanlegget skal isoleres iht NS 12828. Rørledninger skal isoleres med rørskåler av mineraull med aluminiumsfolie. I Teknisk rom skal plastmantel benyttes. Alle ventiler, komponenter og annet utstyr isoleres med avtakbare, sydde isolasjonskapper.

3.33 Brannslokking

Generelt

Det skal medtas nødvendig antall brannskap, til å dekke alle arealer i bygget. Brannskap skal være minimum 19mm slange og 25 m. Hvis brannskap monteres i brannskille, må skapet være godkjent for dette ihht brannskillekrav.

Xxxxxxx slukking ivaretas i henhold til krav i brannkonsept. Bygget skal fullsprinkles. Loft er definert som kaldt areal.

Det skal sprinkles med automatisk sprinkleranlegg iht NS-EN 16925:2018+NA:2019 Type 2 med vannforsyning i minst 30 minutter. Anlegget skal fullstendig hydraulisk beregnes. Se brannplaner.

Prosjekterende og utførende skal ha sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 og være sertifisert iht FG-900. Det skal til enhver tid være en sertifisert montør tilstede på anlegget ved utførelse.

Vannforsyning til sprinkleranlegget hentes fra kommunalt anlegg. Vannforsyningen skal kunne måles og det skal etableres avløp dimensjonert for dette. Avløp for vannmengdetesting føres til stor trakt med utløp til overvann. Tømmeledning for sprinkleranlegget føres til spillvann. Sprinklersentral plasseres i teknisk rom i plan 1. Det skal være sluk i gulv.

Kapasiteter antas å være tilstrekkelig for sprinkleranlegg. Entreprenør må kontrollere dette snarest mulig med avtappningsprøve i kum. Avtappningsprøve må avtales med kommune.

Kommunen har påvist ønsket tilkoblingspunkt for brannvann. Se situasjonsplan vedlagt. Det pålegges entreprenøren å sjekke om disponibelt vanntrykk og vannmengde er tilfredsstillende på dette punktet.

Alt utstyr benyttet i sprinkleranlegget skal tilfredsstille gjeldende regler og være godkjent eller sertifisert iht NS-EN 16925:2018+NA:2019. Alle ventiler som kan stenge for vannforsyningen til sprinkleranlegget skal overvåkes. Vannforsyningen skal overvåkes og bortfall av trykk skal varsles med alarm.

Det skal benyttes stålrør hvor rillede- eller sveiste rør skal være iht. NS-EN 1220, NS-EN 10216-1 eller NS-EN 10217-1. Gjengede stålrør skal være iht. NS-EN 10255. Det er ikke tillatt å benytte pressfittings rørsystem eller annen type lettveggs rør. Sprinkleranlegget skal monteres slik at det kan tømmes. Alle ledninger skal legges med fall og i lavpunkter skal det monteres nedtappingsventiler. Vannlås skal unngås. Alle installasjoner skal være rustbehandlet. Røranlegget må koordineres nøye med andre installasjoner.

Sprinklersentralen utstyres i hht krav i standard. Spesielt bemerkes at sentralen utstyres med hovedavstengingsventil med indikator og kobles opp mot brannsentralen. I tillegg monteres tilbakeslagsventil for å tilfredsstille kommunens krav.

Måleutstyr for trykk og vannmengde samt pressostater medregnes. Manometre skal installeres.

Det leveres hvitlakkerte sprinklerhoder med innfelte dekkskiver for arealer med himling. I boenhetene benyttes hvitlakkerte sprinklerhoder med innfelt dekkskive. For øvrige underordnede arealer leveres sprinklerhoder i messing. Skap med reservehoder skal leveres. Sprinklerhoder i utsatte områder som trapper, boder, og lignende skal utstyres med beskyttelseskurv.

Teknisk utstyr og tekniske anlegg skal merkes tydelig. All merking utføres med anerkjente symboler og norsk tekst. Anlegget leveres med komplett FDV-dokumentasjon, som viser alle prosjekteringsforutsetninger og beregninger iht NS-EN 12485 kapittel 4.

A-alarmer og B-alarmer føres til SD-anlegg og til brannvarslingsanlegg

4.4 34 Gass og trykkluft

Ikke relevant ved dette prosjektet.

4.5 36 Luftbehandling

Generelt

Det skal prosjekteres, leveres og monteres komplette luftbehandlingsanlegg med filtrert og forvarmet tilluft. Anlegget skal være balansert mht. tilluft og avtrekk, og skal utstyres med roterende varmegjenvinning. Ventilasjonsanleggene skal primært ikke ha oppvarmingsfunksjon.

Aggregat som dekker plan 1 plasseres i teknisk rom plan 1. Aggregat som dekker plan 2 plasseres i teknisk rom plan 2.

Anleggene dimensjoneres for nominell luftmengde. Aktivitetsrom, Felles opphold og stort møterom har behovsstyrt ventilasjon. Dette gir god reservekapasitet i systemene for senere utvidelser, da samtidigheten i bygget er lavere enn 100%.

For ventilasjonsanleggene skal det spesielt legges vekt på plassering av luftinntak slik at det ved sommerforhold tilføres så kald luft som mulig til anleggene. Luftinntak skal utformes slik at snø og regn ikke kan nå filtre i ventilasjonsaggregater. Vanntette friskluftkamre skal danne snøfeller. Friskluftkammer skal dreneres med brutt avløp og frostsikres frem til varm side. Videre skal kanaler fra inntaks- og avkast til ventilasjonsaggregat og kanaler fra aggregater være lett tilgjengelige for rengjøring. Avkastluft skal føres ut av bygget slik at det ikke fører til kortslutning av avkast/tilluft og det ikke skaper sjenanse for annen virksomhet.

Avtrekk fra kjøkkenhetter i beboerrom og kjøkken evakueres i separat kanal over tak.

Samtlige rom skal ventileres, også tekniske rom. Det skal normalt benyttes omrøringsventilasjon. Det skal gjøres beregninger både når det gjelder termiske forhold, ventilasjonseffektivitet og forventet luftkvalitet. Dette må sees i sammenheng med byggets utforming, bruk av bygningsmaterialer, solavskjerming og valg av ventilasjonssystem og brukstid.

Se for øvrig krav til testing i generell del.

362 Kanalnett for luftbehandling

Byggearbeidene skal utføres etter prinsippet «Rent bygg». Alle kanaler skal være rengjort før overtagelsen. Innvendig skal kanalsystemet rengjøres etter hvert som det blir montert. Åpne stusser skal være forseglet i byggeperioden. Kanalnettet utstyres med renseluker slik at hele anlegget får god tilkomst for inspeksjon og rengjøring. Generell regel er inspeksjonsluke ved alle hovedavgreninger og for hver 6 meter i hovedstrekk. Kanaler og aggregater skal være fri for støv og smuss ved overlevering av bygget. Renhetstest skal foreligge ved overlevering.

Alle kanalanlegg skal tilfredsstille kravene til tetthetsklasse B i NS 3421. Det skal fortrinnsvis benyttes spiralfalsede kanaler i standard dimensjoner med prefabrikkerte kanaldeler og tetningssystem med gummiprofiler påmontert delene. Utvendige kanaler skal isoleres og mantles.

I teknisk rom, sjakter og øvrige områder der plassforholdene krever tilpasninger, kan rektangulære kanaler benyttes. Forutsetningen er at disse utføres på en måte som ikke skaper unødig trykktap. Alle rektangulære kanaler og kanaldetaljer skal utføres av galvaniserte kryssknekkede plater. Alle kanaler med kanalsider over 500 mm skal avstives særskilt. Det skal benyttes ledeskinner i alle rektangulære bend.

Til opphengningssystem for alle kanalanleggene skal benyttes prefabrikkerte bøyler/bæreprofiler/konsoller/skinner og gjengestag i varmforsinket utførelse. Det skal benyttes innlagte gummiprofiler i alle anleggsflater mellom oppheng og kanaler.

Myndighetenes krav om brannseksjonering og brannsikring av kanaler i brannklassifiserte gjennomføringer må være tilfredsstilt.

Lydfeller skal ha dempningsegenskaper som holder lydnivået på anbefalte verdier som beskrevet under lydkrav til ventilasjonsanlegget. Se også lydtegninger for krav til lydskiller.

Føringsveier for plan 1 og plan 2 legges primært i korridorer som vist på vedlagte plantegninger. Det legges vekt på at kanaler planlegges lagt slik at krysninger kan utføres, samtidig som dette koordineres mot røranlegg og kabelbruer.

Alle rom som har faste luftmengder etableres med CAV med tilhørende lyddemper. Både tilluft og avtrekk.

Lyddempere må tilpasses montasje i forhold til CAV/VAV. Spesielle tiltak ifm brannsikring:

Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.

Avtrekkskanaler fra kjøkken utføres med brannisolasjon og brannmotstand relevant for byggetypen.

Ventilasjonsanlegget prosjekteres med prinsipp «Trekk ut». Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved brann.

Ventilasjonsaggregatet utrustes med by-pass. Vifte med kapasitet lik nominell luftmengde, og i brannsikker utførelse lik krav til brannskiller, 300 °C ved 60 minutter brann. By-pass kanal skal også utrustes med spjeld med motor som har omvendt funksjon av avtrekksspjeld.

Bygget er helsprinklet. Brannisolasjon av kanaler kan normal unngås, så fremt avstander til brennbart materiale er godkjent, og at arealer er sprinklet. I fullsprinklet bygning er det ikke behov for brannisolering av kanalanlegg ved gjennomgang i branncellebegrensende bygningsdeler. Forutsetning for å slippe brannisolering av kanaler gjennom sjaktvegger er at sjakter branntettes i dekkegjennomganger. Kanaler som bryter branncellebegrensende vegger inn til usprinklet område brannisoleres. Brannisolering utføres forskriftsmessig og i samsvar med byggets branntegninger. Den prosjekterende, RIV, må beregne temperaturer i kanalnett, samt sjekke sikkerhetsavstander til brennbart materiale.

Alle rør og kanalgjennomføringer i brannskiller må tettes iht. bransjenorm.

364 Utstyr for luftfordeling

Luftfordelingsutstyret skal tilpasses de ventilasjonstekniske systemene og funksjonskrav. Inntaks- og avkasthatter, inntaksrister, innblåsningsventiler, innblåsningsdyser, avtrekksventiler, kontrollventiler, lyddempere, reguleringsspjeld, CAV og VAV av anerkjent merke.

Tillufts- og avtrekksventiler

Det lufttekniske utstyret dimensjoneres iht. de rom som ventilene plasseres i, dvs. at ventilenes kastelengder og lydnivå tilpasses rommets formål og bruk. Det skal benyttes ventiler og diffusorer for tak og veggmontasje med plenumskammer. Alle ventiler skal utstyres med måleuttak for luftmengde. Ventiler skal kunne demonteres for renhold. På avtrekksiden benyttes avtrekksventiler tilpasset trykkområde i kanalnett forøvrig. Ved felles avtrekk, benyttes avtrekksventiler med bakenforliggende lydfeller og spjeld.

Overstrømning fra beboerrom til bad utføres med egen overstrømningsventil i vegg. Reguleringsspjeld

Reguleringsspjeld monteres i kanalnettet i den utstrekning det er nødvendig for å muliggjøre en riktig og god innregulering. Aggregat skal ha avstengningsspjeld av godkjent type.

Alle rom med varierende personbelastning skal ventileres med variable luftmengder styrt etter temperatur og CO2 i sekvens med gulvvarmen for samme rom. Det medtas VAV-spjeld i 3 soner. Driftstilstander skal kunne settes fra SD-nivå. Drift og feilsignaler gis til SD-nivå. Må kunne driftes og overvåkes fra vaktmesterkontor i annen bygningsdel.

Brannspjeld

Eventuelle brannspjeld skal minimum ha samme brannklasse som veggen og utstyres med motor. Spjeldene tilkobles SD-anlegg for overvåkning og testing.

Inntaks- og avkast

Inntak og avkast føres til felles inntak/avkastkammer på tak. Alternativt kan inntak/avkast i vegg vurderes.

Alle rister skal være i solid utførelse for montasje i tårn. Lufthastighet over inntaksrist skal være max 1,5 m/s brutto ved dimensjonerende luftmengde.

Hastighet og plassering på avkastluft skal være slik at kortslutning til inntaksrister unngås. Lyddempere

I kanalnettet skal det innmonteres nødvendig antall lydfeller for å oppnå et riktig støynivå iht. byggeforskriftene. Hovedlydfeller monteres på alle sider av aggregater, også på inntak/avkastsiden.

Øvrige krav.

Beboerrom skal ha en luftmengde på min. 170 m³/h.

Avtrekk på bad utstyres med hygrostat for forsert luftmengde ved dusj. Medisinrom skal ha generelt god ventilasjon med undertrykk i rommet.

365 Utstyr for luftbehandling

Luftbehandlingsanleggene planlegges slik at de på en effektiv og energioptimal måte kan betjene hele bygget etter behov og brukstid.

Ventilasjonsaggregater

Veiledende luftmengde og systeminndeling Hitra Ung bolig er satt opp i etterfølgende tabell:

Syst emnr

Navn/betje ner

Plassering

Luftmeng de

(nominell)

360.

Plan1

Plan 1

4.500

m3/h

360.

Plan 2

3.500

m3/h

Ventilasjonsaggregater skal omfatte:

Ventilasjonsaggregater skal bestå av sammenbygde seksjoner/standardenheter.

Alle enheter skal være utført av doble varmforsinkede stålplater med 50mm mellomliggende mineralullsisolasjon.

Alle aggregater skal ha Eurovent-sertifisering.

Stengningsspjeld skal være av sjalusitype med motgående spjeldblad i aluminium. Elektrisk styrt motor med fjær/tilbaketrekk.

Aggregatet leveres med ferdig internt koblet automatikk, men må da forutsettes at kommunikasjon med SD-anlegg ligger i leveransen. Konstant tilluftstemperatur og regulert etter mengde eller trykk som ivaretar VAV-funksjon.

Roterende varmegjenvinner

Varmegjenvinnerseksjonen skal ha KO-øye for inspeksjon og ha innebygd lys. Det stilles krav til tetthet mellom rotor og aggregatdel for å sikre minimum lekkasje av avtrekksluft til tilluftsside, og det skal framlegges dokumentasjon på at krav til max. lekkasje 2% overholdes. Roterende gjenvinnere utstyres med integrert renblåsningssone.

Varmegjenvinner skal ha minimum virkningsgrad 82%.

Vannbårent varmebatteri

Leveres i utførelse med kobberrør med aluminiumlameller.

Det skal monteres stuss for innstikk av frostsikringstermostat. (1/2” muffe) Aggregater leveres med vannbårent varmebatteri. 3-veisventil og sekundærpumpe Dimensjonerede temperatur: 40/30°C

Aggregatvifte for tilluft og avtrekk

Aggregatviftene skal ha minimum virkningsgrad 82%. Hus og hjul av forsinket stål. Viften skal være innebygd i standard aggregatdel. Luftens densitet ved innløpet 1,2 kg/m3. Luftens maksimale temperatur 30°C. KO-øye og innebygget lys.

Inspeksjon og service:

Alle inspeksjonsluker og serviceluker skal være hengslet. Aggregatene monteres på rammer med tilstrekkelig høyde for kondensavløp fra batterier til sluk. Total luftmengde for hvert aggregat må beregnes inkl. påslag for lekkasjeluftmengde i kanalsystemet. Alle viftemotorer og vifter skal dimensjoneres slik at luftmengden kan økes med 20 %.

Spjeld

Motoriserte inntaks- og avkastspjeld skal ha minimum tetthets klasse 3.

Filter

Klasse EU7 skal monteres foran varmegjenvinner på tilluftssiden og foran varmegjenvinner på avtrekkssiden. Finfiltre av kassettene med engangsmedium i ramme av forsinket stål. For EU7 filter maks trykkfall 100Pa ved rent filter. Tilpasses passivhus driftsforhold.

366 Isolasjon av installasjon for luftbehandling

Kanalanlegget isoleres mot varmetap, kondens og støy. Inntaks og avkastkanal skal isoleres utvendig med diffusjonstett isolasjon.

Generelt skal all isolasjon ha ytterkledning for fiberbinding som er rengjørbar/vaskbar. Synlig isolasjon utenfor teknisk rom mantles med aluminiumsmantel.

369 Annet utstyr for luftbehandling

Spesialavtrekk:

Kjøkkenhetter:

Avtrekkshettene er beskrevet under kapittel for arkitekt. VVS-entreprenøren xxxxxxxxx disse. Kanal opp over tak og takmontert vifte med sokkelkasse medtas.

I leveransen inngå komplett avtrekkssystem med isolerte kanalvifter, med rensbart viftehjul, styrt fra hver kjøkkenhette i begge etasjer. Viftene kan plasseres på loft og avkast føres opp over tak i egne avkasthetter med sokkelplater tilpasset saltak. Kjøkkenhettene er beskrevet under ark-kapittel.

Renholdssentral:

Punktavsug med avtrekkskanal til friluft.

Komplett avtrekk med isolert kanalvifte, samt punktavsug bestående av Sokkelkasse, sokkelkasse foring for himlingsplate, 3 leddet arm og rund skjerm på ø350 mm i klar plast. Lengden på sokkelkasse og arm tilpasses funksjon og bruk.

Heis

Ventilering heissjakt etableres med egen takhatt over heis

4.6 37 Komfortkjøling

Generelt

Bygget og tekniske løsninger skal utformes slik at behovet for kjøling reduseres til et minimum.

3.38 Vannbehandling

381 Systemer for rensing av forbruksvann

Det skal avsettes plass og tilrettelegges for framtidig montering av vannbehandling av vanninntaket (legionellasikring).

5 4 Elkraft

5.1 40 Generelt

Dette prosjektet er utformet som en kravspesifikasjon med informasjon om installasjoner. Øvrige fagvise beskrivelser, tegninger, og prinsipper skal tas hensyn til ved utforming av elkraft og teletekniske installasjoner.

Prosjektet omfatter en komplett installasjon samt tilhørende utendørs elanlegg. Henvisninger:

NEK 400: 2018, Elektriske lavpenningsinstallasjoner.

NEK 700:2020.

NEK EN 50310

TEK 17

FEL98 Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg NS 3931: Elektroinstallasjoner i boliger

NS 3926: Visuelle ledesystem for rømning

NS 3960:2019 Brannalarmanlegg – Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. NS-EN 54

Lyskulturs veiledninger Tegninger tilhørende prosjektet Energikonsept

Brannkonsept

Øvrige vedlagte dokumenter i prosjektet.

Merkesystem:

Merking skal utføres etter TFM-systemet. Opplæring:

For opplæring av driftspersonale skal entreprenøren stille kyndig personell til disposisjon. Han skal legge til rette for, og utføre opplæringen i nødvendig omfang.

Prøvedrift:

Iht. NS 3450.

Byggherre vil først overta disse anleggene etter at de har blitt innkjørt, justert og driftet gjennom ulike årstider.

Provisoriske anlegg:

Entreprenøren er ansvarlig for rigg og drift av provisorisk byggestrøm og tilfredsstillende allmennbelysning i byggetiden.

5.2 41 basisinstallasjoner for elkraft

411 Systemer for kabelføring

Bæresystemer

Henvisning: Felles skissetegninger med prinsipp for hovedføringsveier og ventilasjon i korridor. Kabelbro i grønt. Dette er på ingen måte noen komplett løsning, men kun en prinsippskisse:

Det skal medtas alle nødvendige kabelbroføringer for spredenett, kraft-, teletekniske installasjoner og hoved-/stigekabler for å oppnå et komplett el-anlegg. Det forutsettes i hovedsak felles føringsveier for kraft og teletekniske anlegg med skilleplater mellom elkraft- og telekabler.

Veggkanaler i alle rom med arbeidsstasjoner og ellers etter behov der det er arbeidsstasjoner og utstyr som krever elkraft og datanettilkobling. Kabelbroer i føringssoner og vertikale sjakter, samt i tekniske rom.

Generelt:

Det legges vekt på fleksible løsninger hvor føringsveier etableres med tanke på fremtidige endringer og utvidelser. I Brann/lyd-skiller skal det medtas tettede reserverør med ca. 25% utvidelsesmulighet.

Alle føringsveier av ledende materiale skal jordes i henhold til FEL/NEK 400 -2018.

Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at krav til konstruksjonens lydisolasjon blir opprettholdt. 25% reserve ivaretas av lyd/branntettede føringsrør.

5.2.1 Systemer for jording

Anlegget skal jordes iht. FEL98/NEK 400:2018 og eventuelle stedlige særtillegg.

Jordelektrode skal legges utenfor bankettene, rundt bygget i tilstrekkelig omfang, og utføres som maskenett med masker maksimalt 20x20 meter, med kobberwire 50mm2. Byggets

armering skal tilkobles jordelektroden. Jordelektroden skal legges i frostfri og fuktig grunn med god ledningsevne. Utjevningsjording skal monteres iht. gjeldende normer og forskrifter.

Det skal etableres egen hovedjordskinne i hoved/underforfordeling, som tilkobles oppstikk fra jordelektrode. Til hovedjordskinne tilkobles beskyttelsesledere for alle avganger. Videre etableres en egen ekvipotensialskinne (EC-skinne) for tilkobling av utjevningsforbindelser. Skinnene kan etableres som felles skinne med lask imellom. Følgende anleggsdeler skal tilknyttes hovedjordskinne i hovedfordeling:

Jordelektrode/hovedjordleder Kabelbroer, armaturskinner etc.

VVS - tekniske anlegg (kanaler og hovedvannrør for varmeanlegg). Heis

Kontroll:

Overgangsmotstand til jord skal måles før tilkoblingen til vann- og avløpsnett foretas. Ved ferdigmelding av anlegget skal overgangsmotstanden oppgis til det stedlige el-tilsyn.

5.3 42 Høyspent forsyning

Det vil bli levert 3-fase 400V TN-C fra nettstasjon NS23594 (Lilla). Nettstasjonen er forsynt med 11KV (rød).

Lavspentkabler 230V (blå). Eksisterende kabler må legges om/krysses der de kommer i konflikt med byggeprosjektet.

Hitra kommune faktureres direkte av Xxxxxx AS for komplett kostnad i forbindelse med graving av nye kabler. Eventuelle anleggsbidrag er byggherreleveranse og skal ikke medtas.

Totalentreprenør skal utføre alt koordineringsarbeid mot nettleverandør Tensio AS inkludert oppfølging av fremdrift og nødvendige avklaringer.

Totalentreprenør skal utarbeide et energi- og effektbudsjett for bygningen som danner grunnlaget for beregning av hovedsikring.

Eksisterende trafo NS23594 – 500 kVA har i flg. Tensio AS pr. 05.11.2021 en belastning på ca. 50% og er pr. dags dato tilstrekkelig til formålet.

5.4 43 Lavspent forsyning

Hovedfordeling

Hovedfordeling med 400V TN-C etableres i eget rom i byggets 2. etasje. Underfordeling

433.101 for plan 1 og 433.201 for plan 2 etableres i nisje i trapperom ved heis.

Fordelingen skal:

være berøringssikker (kapslet).

ha en jevn lastfordeling på alle faser. Evt. utjevning av lastfordeling etter tilkobling av kursene skal medtas.

dimensjoneres med minimum 25 % reservekapasitet både i plass i tavlefelt og ytelse på strømskinner og inngående effektbryter.

ha multimeter for effekt, strøm, og spenning i/mellom alle faser.

leveres med jordfeilovervåking med visuell alarm i tavlefront, samt utgang for overføring av feilsignal til SD-anlegg. Jordfeilvarslingssystemet skal være tilpasset anleggets spenningssystem.

Alle utgående hovedstrømkabler t.o.m. 16 mm2 og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer.

Effektbryteres koblingsevne/xxxxxxxxx skal tilfredsstille kravene i NEK EN 60947 så lenge ikke annet er spesifisert. Effektbrytere skal leveres med innstillbare elektroniske vern for alle

avganger fra og med 100A og oppover, samt for alle avganger som forsyner heis -og VVS- tavler.

Målerarrangement for E-verkets måler skal medtas i hovedfordeling. Alle målerarrangement (kabling, målerbrett) for dette medtas.

Termografering av fordelinger etter at anlegget er satt i drift medtas i tilbudet. Utførelse og rapport skal være iht. Nemko`s krav.

Arrangementstegning samt kortslutningsberegninger og karakteristikker forelegges det stedlige tilsyn for godkjenning i god tid før produksjonen starter. Dimensjonering av vern i hovedfordeling og underfordelinger skal tilfredsstille forskriftene med hensyn til utkoblingssikkerhet og selektivitet. Kostnader skal inngå i tilbudet.

Alle jerndeler skal være varmforsinket eller rustbeskyttet, grunnet og malt etter bearbeiding.

Det skal monteres overspenningsvern i hovedfordelingen. For hovedtilførsel skal avlederne tilkobles direkte på tilførselen, foran hovedsikringer/hovedbryter. Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord. Avlederne skal utføres med indikator som viser om avlederen er defekt eller intakt.

Stigekabler

Det skal medtas stigekabler fra hovedfordeling til alle underfordelinger, VVS-fordelinger, heiser, etc.

Det skal benyttes kabler med Cu-leder for kabeltverrsnitt t.o.m. 16 qmm. For større kabeldimensjoner skal det benyttes kabel med Al-ledere, hvis ikke annet er angitt. Reservekapasitet min 25%.

Stigekabel til heis skal være funksjonssiker, for eksempel BFSI.

Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Fordelinger til alminnelig bruk Systemspenning: 400 V TN-C Henvisning: Arkitektens plantegninger.

Det etableres en underfordeling pr. etg. i bygningsmessig tavlenisje til forsyning av det generelle el-anlegget. I tillegg skal etableres det 1 stk. fordeling plassert i korridor for hver av boenhetene. Fordelingene skal ha undermåler/slave uten abonnement.

Følgende premisser legges til grunn:

Fordelingene dimensjoneres for en utvidelse på ca. 30%. Dette gjelder både effekt- og plassbehov. Spenningsførende deler skal dekkes mot tilfeldig berøring.

Fordelingene skal ha en jevn lastfordeling. Evt. utjevning av lastfordeling etter tilkobling av kursene, skal inngå i prisene.

Det skal benyttes automatsikringer/effektbrytere for alle utgående kurser. Automatsikringer skal ha jordfeilvern, dvs. være av typen kombivern. Kombivern/effektbrytere leveres som henholdsvis 2-polte eller 3-polte.

Underfordelinger for usakkyndig betjening skal tilfredsstille norm for tavler EN 60439-3. Effektbryternes koblingsevne/bryterevne skal tilfredsstille kravene i EN 60898, og være forankoblet maks. 250A vern.

Det skal benyttes egne kurser for hhv. lys og stikk. Generelle kurser til stikk, skal være automatsikringer 16A med C-karakteristikk. Jordfeilvern i nødvendig grad.

Lyskurser dimensjoneres i henhold til belastningen

I tillegg skal medtas nødvendige kurser for virksomhet, kurser for rengjøring og kurser for drift.

Tavlenisjene skal ha lys og stikk

Dimensjonering av vern skal tilfredsstille forskriftene med hensyn til utkoblingssikkerhet og selektivitet.

Min. 2 stk. lyskurser og 4 stk. 16A tekniske kurser i reserve i fordelingene. I fordeling til boenheter medtas 2 stk. 16A kurser i reserve.

Kursopplegg for alminnelig forbruk

Elektriske installasjoner (kursopplegg) for driftstekniske anlegg som lys, teknisk (stikkontakter), varme- og ventilasjonsanlegg, heis, vaskeutstyr, kjøkkenutstyr, er medregnet i dette kap.

For det generelle stikkontaktopplegg medtas omfang og kapasitet som skal tilfredsstille brukerbehov i de forskjellige arealer. Kursopplegg i alle rom skal være dekkende for funksjon, tilpasset innredning og miljø. Det skal installeres 3-veis stikk i veggkanaler.

For det generelle stikkontaktopplegg er det medtatt et omfang basert på følgende forutsetninger:

Separate kurser for lys og teknisk.

Det skal monteres et antall stikkontakter til generelt forbruk i alle rom. Alle rom skal minimum ha 1 stk. stikkontakt, dette gjelder ikke for små wc.

1/2-veis stikk for rengjøringsutstyr monteres 1000mm over gulv ved dør i alle rom. Hvis det er lysbryter i rommet monteres stikk sammen med lysbryter i samme 2 apparat boks.

Rene korridorsoner eller felles vrimlearealer får ett stikk ca. pr. 10m, avhengig av rominndeling.

Oppholdsarealer får stikk på alle møblerbare veggflater med ca. 3 m avstand.

Kursopplegg til klosett med spyl og føn av type Hepro eller tilsvarende. Store bad. 3 stk 1. og 2. etg. Kursopplegg for WC-sisterne av xxxxxxx i alle boenheter medtas.

Lager/disponible rom skal ha 1 stk. dobbelt stikk pr. 10 m2.

2 stk. trippelt uttak pr PC arbeidsplass montert i veggkanal. Evt. 3 doble. Lager og andre rom med datauttak skal ha minst 2 stk. dobbelt stikk.

1 stk. dobbelt stikk pr. etg. i trapperom.

Det skal medtas 230V uttak til WLAN sendere i bygget.

Stikk med ur til kaffetrakter og vannkoker i alle rom som har kjøkken. Xxxxxxxx og tilkobling av alle automatiske dører.

Stikk til alle skjermer i fellesarealer og beboerrom.

Det skal medtas kursopplegg og tilkoblinger til brannsentral, adgangs- og innbruddsalarmsentral. Det er entreprenørens plikt å innhente nødvendige opplysninger om alle anleggene.

Det skal medtas kursopplegg og tilkobling av solavskjerming i alle beboerrom, fellesrom og kontorer.

Det skal benyttes automatisk værstyrt motorisert solavskjerming med solavskjermende duk (zip-screen). Kursopplegg medtas.

I tekniske rom medtas nødvendige antall stikkontakter en-fase for service og vedlikehold.

Det skal medtas stikk/punkt ved tak i soverom og oppholdsrom til bruk for smartgulv. Minner om at det er entreprenørens plikt å innhente nødvendige opplysninger om alle anleggene.

Det er utarbeidet en egen beskrivelse fra Hepro som entreprenøren må sette seg godt inn i.

Det medtas 2 kurser og fordelt på 8 stk. sportsboder. Hver enkelt bod utstyres med en dobbelt stikk.

Det medtas kursopplegg og tilstrekkelig punkt/stikk til traversheis i de store leilighetene. Alle rommene i de store leilighetene skal ha traversheis. Stikkkontakt i hjørne for lading av løfteutstyr i alle beboerrom – bad, soverom, oppholdsrom m/kjøkken og entre/bod - samt felles oppholdsrom, sanserom og aktivitetssenter.

Det medtas kursopplegg og punkt/stikk til traversheis i rom 1.03 Ladestasjon.

I tillegg presiseres følgende minimumsbestykning som retningslinje:

Pauserom

Se generelt for stikk.

1 stikk/kurs 16/2p+j til oppvaskmaskin 1 stikk/kurs til kaffetrakter (+ timer)

2 doble stikk o/benk

1 stikk til mikrobølgeovn

Rom for lading – ladestajon 1.03 Se generelt for stikk.

4 doble stikk på vegg

Renholdsentral

Se generelt for stikk.

1 stikk til moppevaskemaskin 9kW / 3-fase 400V 1 stikk for batteridreven renholdsmaskin

1 stikk for kjøleskap i renholdsentral 2 doble stikk på vegg

Oppholdsrom i leiligheter Se generelt for stikk.

1 stikk/kurs 16/2p+j til oppvaskmaskin 1 stikk/kurs til komfyr

1 stikk/kurs til kaffetrakter (+ timer) 2 doble stikk o/benk

1 stikk til mikrobølgeovn 1 stikk til kjøl/frys

1 stikk til batterilader for takheis/traversheis ved hjørne / tak i alle i alle rom i alle leiligheter

Bad små/store enheter

1 stikk/kurs for vaskemaskin 1 stikk/kurs for tørketrommel

1 stikk i overskap over skuffer ved siden av servant 1 punkt for WC-sisterne

Vaskerom

3 doble stikk på vegg til vaskemaskiner

Sanserom

Se generelt for stikk.

Felles oppholdsrom Se generelt for stikk.

1 stikk/kurs 16/2p+j til oppvaskmaskin 1 stikk/kurs til platetopp

1 stikk til steikeovn

1 stikk/kurs til kaffetrakter (+ timer) 2 doble stikk o/benk

1 stikk til mikrobølgeovn 4 stikk til kjøl/frys

Møterom

Se generelt for stikk.

Veggkanaler med innfelte stikk. Minst 4 stk. dobbelt stikk. (flush kanal) Stikk for TV på vegg.

Aktivitetsrom

Se generelt for stikk.

1 stikk/kurs 16/2p+j til oppvaskmaskin 1 stikk/kurs til platetopp

1 stikk til steikeovn

1 stikk/kurs til kaffetrakter (+ timer) 2 doble stikk o/benk

1 stikk til mikrobølgeovn 1 stikk til kjøl/frys

Stikk for TV på vegg

Utvendig:

Dobbel stikk utvendig ved utgangsdører til terrasse.

Montasjehøyder:

Stikkontakter til service +800 mm. Sjekkes m/byggherre før montasje. Stikkontakter på eksponerte flater +200mm.

I kontorer plasseres stikk generelt i veggkanaler, men ikke slik at de kommer i konflikt med skrivebord.

Lysbrytere plasseres generelt på +1000 mm. Kortlesere, døråpnere, nødåpnere etc. etter krav i veiledere for universell utforming i publikumsbygg.

Elkraftfordelinger til driftstekniske installasjoner Fordelinger til driftstekniske installasjoner Spenningssystem: 400V TN-C

Fordeling for drift (VVS) i teknisk rom leveres av automatikkleverandør. Jfr. Kap. 56 Automatisering. El-entreprenør medtar kostnader i forbindelse med levering av nipler for alle ut- og inngående kabler fra VVS-tavlen og fastmontasje av tavlen.

Kursopplegg for driftstekniske installasjoner

Henvisning: kap. 56 SD-anlegg

Automatikk-komponenter er omtalt i kap. 3 - VVS installasjoner. Komplett leveranse er totalentreprenørs ansvar.

Det skal leveres et fullstendig kursopplegg for alt driftsteknisk utstyr beskrevet i andre fagdeler av tilbudsbeskrivelsen. Her inngår all kabling til automatikk for varme, ventilasjon og el-kraft.

Det medtas kursopplegg til el-kjel på 45kW.

Det medtas kursopplegg og punkt/stikk til takheis/traversheis.

Det skal medtas komplett kursopplegg og punkt/stikk til smartgulv, pasientvarsling og hev/senk på toalett, kjøkken- og baderominnredning.

Det medtas kursopplegg til Hovesentral/PSU i teknisk rom. Dimensjonering av kabelanleggene er totalentreprenørs ansvar.

Kursopplegg utføres som åpent anlegg på kabelbro, skjult anlegg i rør eller på vegg og tekniske rom. Det presiseres at endelig dimensjonering av kabelanlegget er totalentreprenørens ansvar, og at anlegget skal leveres i komplett driftsferdig stand.

Motorkurser skal ha sikkerhets-bryter montert i hovedstrømkretsen så nær motoren som mulig. Sikkerhetsbryteren skal være entydig merket så det kommer klart frem hvilken motor den tilhører. Motorvern skal belastes maksimalt 80 % av motorens påstemplede merkeverdi.

For å hindre overføring av vibrasjoner, skal kabling til maskiner utføres med fleksibel overgang.

Det skal benyttes kursopplegg med egnet kabel til frekvensomformer etc. (f.eks.kabel type Ølflex).

Det gjøres oppmerksom på at det stilles strenge krav til beskyttelse av kursopplegg som føres ned til komponenter i de tekniske rommene. Det skal bl.a. settes beskyttelses på kabel i form av panserslange eller liknende.

I VVS - rom utføres ledningsanlegget på baner og i galvaniserte stålrør frem til komponenter der avstanden mellom gitterbane og komponent er over 0,5 meter.

Ellers henvises til prosjektets brannvernstrategi angående brannventilering, dørpumper, dørholdemagneter, brannsignal til heis, trykksetting av trappeløp etc.

5.5 44 Belysningsanlegg

Kursopplegg for belysning

Det skal medtas kostnader for komplett kabelanlegg for lys og lysstyring.

Belysningsanlegg

Henvisning: Arkitektens plantegninger

Generelt om belysning:

Belysningen skal være dekkende for funksjon, tilpasset innredning og miljø, basert på enkle, effektive anlegg med gunstig årskostnad og god romtilpasning. Belysningen skal være tilpasset brukernes behov, og gi gode arbeidsforhold for de ansatte.

Det skal leveres og monteres et komplett belysningsanlegg i all rom. Lysanlegget baseres i utgangspunktet på anbefalte verdier fra selskapet for Lyskultur og krav til universell utforming.

Antall armaturer som skal leveres må vurderes ut fra krav til belysningsnivå og belysningens jevnhet. Før overlevering skal det foretas kontrollmålinger av lysnivå i alle typer rom.

Målingene skal ha et slikt omfang at entreprenøren kan garantere at alle rom har ønsket belysningsnivå. Lysmålingene skal føres inn i tabell og overleveres byggherren før overlevering av bygget.

Korridorer skal fritt kunne programmeres etter byggherrens ønske f.eks. (konstantlysnivå på dagtid og et lavere nivå på kvelds/nattestid).

Belysningsanlegg dimensjoneres med LED. Fargetemperatur avklares med byggherre/arkitekt.

Lysstyring:

Alle rom utstyres med lokal bryter/dimmer. Sentralbryter for lys ved utgangsdør i hver sone.

Underordnede rom skal kun ha bevegelsesdetektor. Dette gjelder for eksempel lager, tekniske rom, WC etc.

Det medtas et ledesystem med etterlysende komponenter. Tilstrekkelig ladelys skal sikres fra allmennbelysningen. Nødvendig styresystem og batteribackup medas.

Retningslinjer for valg av lysarmaturer:

Byggherren ønsker fortrinnsvis armaturer med E27 sokkel. Det skal benyttes lyskilder med Dim to varm i oppholdsrom. Generelt skal belysningsutstyr standardiseres for å oppnå lavest mulig antall varianter av armaturer. Universell utforming skal tilfredsstilles, men det vektlegges å lage et spill med lys/skyggevirkning for å unngå et "flatt" lysbilde, for bl.a. å bedre synsopplevelsen og trivselsfaktor. Dette gjelder spesielt i korridorer og sosiale soner.

I beboerrom skal det ikke monteres nedhengt belysning som kommer i konflikt med traversheis.

Energiøkonomisering skal prioriteres, slik at effektkrevende armaturer skal ha så lavt forbruk som mulig. På utsatte steder skal det tas hensyn til vandalsikring samtidig som tilgjengelighet for drift og vedlikehold ikke skal forringes. På bad skal det medtas lys over speil i tillegg til lys i tak.

Utvendig belysningsanlegg skal prosjekteres i samarbeid med prosjektets arkitekt/landskapsarkitekt. Se kap. 7 Utendørs el-installasjoner.

Forslag til type armaturer i utvalgte rom:

Type rom/område

Belysning

Kommentar

Korridor/gang

Downlights i himling.

Innfelte LED armaturer 600x600 Microprismatisk optikk

Teknisk rom, hovedfordeling

Utenpåliggende lysarmatur

Trapperom

Downlights i himling.

Rundtstrålende vegglamper (om lysnivå ikke dekkes opp av downlights)

Type rom/område	Belysning	Kommentar
	NB! Trenger ikke se slik ut.
WC/Bad/HCWC	Taklamper, runde Veggarmatur 4000K,bredde 900mm. uten stikk i stål/glass monteres over speil. Downlights i tak.
Opphold/stue/spisestue/ fellesrom. Det skal ikke benyttes nedhengte armaturer i beboerrom pga. traversheis.	Skinnesystem med spotlights. Lyspendler nedhengt

Type rom/område

Belysning

Kommentar

Kjøkken

Innfelte LED armaturer 600x600 i hygienehimling.

LED stripe under overskap med egen bryter og opal avdekning

Tilleggsbelysning i avtrekkshette

Oppholdsrom beboer

Taklamper, runde

Utomhus areal

Fasade ved ytterdører

Armatur på vegg

45 Nødlysanlegg

Det medtas et ledesystem med etterlysende komponenter. Tilstrekkelig ladelys skal sikres fra allmennbelysningen.

Ansvar for prosjektering er arkitekt eller leverandør.

I detaljprosjekteringen skal nødlysanleggene prosjekteres og utføres i henhold til prosjektets Brannvernstrategi.

5.6 45 Elvarmeanlegg

Det skal legges selvregulerende varmekabel foran hovedinngang ca. 6m2 og personal/bi- inngang ca. 10m2. Snøsensor, kursopplegg og tilkobling medtas.

Bygget har vannbåren oppvarming.

5.7 49 Hjelpearbeider, etc.

Alle hjelpearbeider for elektro og teletekniske installasjoner medtas.

6 5 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT

Anlegg skal prosjekteres og bygges iht. dagens gjeldende krav og regelverk.

Tele- og automatiseringsanlegg installeres for å dekke bygningenes behov for kommunikasjon, styring, varsling og regulering. For de generelle funksjonskrav se kapittel 4.

6.1 51 Basisinstallasjon for tele -og automatisering

6.1.1 Systemer for kabelføring:

Det benyttes felles føringsveier for teletekniske og elkrafttekniske anlegg. Kabler skal være adskilt av fysisk skille som ivaretar krav til elektromagnetisk skjerming iht. NEK 700. Det skal disponeres plass for teletekniske kabler på alle broer og i kanaler. Det benyttes separate trekkerør for tele og elkraft. Se ellers kapittel 4 for elkraft. Krav til elektromagnetisk skjerming skal ivaretas.

Alt nødvendig rør og festemateriell skal medtas. Det skal hvor det er bygningsmessig mulig, skal alltid benyttes skjult forlegning. Kanaler benyttes hvis 2 eller flere kabler legges sammen.

Entreprenør skal i samråd med kommunens IKT-avdeling foreta bestilling av nødvendige kommunikasjonslinjer for tele/data til offentlig nett. Evt. kostnader for innføring/graving skal inngå.

6.1.2 Jording

Jording for tele-/datainstallasjoner skal utføres i henhold til NEK EN 50310.

6.1.3 Inntakskabler for teleanlegg

Grensesnittskap plasseres i IKT rom i plan 2. Entreprenør medtar alle arbeider og føringsveier med koordinering vedr. inntak for alle teletekniske anlegg. All nødvendig terminering skal medtas.

6.1.4 Telefordeling

Det henvises til NEK 700 for prosjektering og utførelse. Utstyr skal leveres og utføres iht. Sambandsklasse EA Kategori 6A, 10Gb Ethernet. Det etableres et IKT rom i plan 2 (se arkitektunderlag). Dette rommet skal fungere som HKR (Hoved kommunikasjonsrom). HKR skal benyttes til avkobling av spredenett, terminering av stigekabler og aktivt nettverksutstyr. Aktivt nettverksutstyr leveres som brukerutstyr og skal ikke medtas.

Prosjekterende er ansvarlig for å sette av nødvendig plass for aktivt utstyr. Rommet skal også benyttes til plassering av sentralutstyr for teletekniske anlegg.

Det legges ikke til rette for kjøling i IKT rom, men VVS tilrettelegger for ekstra luft til rommet. Dette må avklares nærmere i detaljprosjekteringsfasen.

Det skal medtas skap med følgende spesifikasjoner:

Veiledende mål: Minimum 42 enheter (U) 2000x800x800 mm (HxBxD) For 19" montasjemateriell, ramme med jording.

Avtakbare sidevegger.

Dører i front og bak.

Kabelinnføring i topp.

Muligheter for forskyvninger av føringsplaten, slik at de enkelte kabelføringene kan dimensjoneres individuelt i størrelse.

Kabelføringsbøyle for kobber og fiber.

Perforerte dører med døråpning 180 grader i front og bak. 3 punkts låssystem.

Åpning for vifteenhet.

Med minimum 25% reservekapasitet.

Rack skal etableres med 2 stk. 16A kurser pr. rack. Det skal medtas patchekabler for terminerte spredenettuttak. Patchekabler skal leveres som Klasse F, Kategori 7 med Klasse 6A RJ45 konnektorer. Innredning av rack må gjøres i samråd med Hitra kommunes IT avdeling.

6.2 52 Integrert kommunikasjon

6.2.1 Kabling for IKT

Strukturert kabling

Følgende krav settes til strukturert kabling:

Ethernett-standard: Sambandsklasse EA (Cat 6A) 10Gb/s 500MHZ Utføres/planlegges etter: NEK700

Nkom: Gjeldende bestemmelser

Ekomloven: Gjeldende bestemmelser

Det skal utarbeides en målerapport som verifiserer at alle kabler tilfredsstiller alle krav jfr. punkter over. Målerapporten skal i tillegg vise kabelens lengde, samt en verifikasjon på at alle pinner og ledere er riktig terminert.

Testen utføres etter EN 50346: Siste gjeldende versjon.

Alle uttakene utføres identisk, og skal i praksis kunne brukes om hverandre - til tross for at de i utgangspunktet skal være tilordnet ulike systemer. Alle uttakene skal ha hver sin individuelle 4-par kabel direkte til kommunikasjonsrom. Kontakttype skal være RJ-45 både for uttak og i koblingsfelt. TFM benyttes som utgangspunkt for merking. Terminering av strukturert kabling i Tele-/data rom skal være oversiktlig og ryddig montert/arrangert.

For kontor medtas dobbelt uttak for hver arbeidsplass. Det skal i tillegg medtas nødvendige uttak for tekniske rom, teknisk drift og annet utstyr som krever nettverk. For hver leilighet medtas det et dobbelt datapunkt. Dette gjelder også sanserom, aktivitetsrom, møterom og felles opphold. Det skal også medtas nettverkspunkt for porttelefon, samt alt utstyr for

velferdsteknologi og adgangskontroll som krever nettverksuttak, se vedlagte tegninger for pasientvarsling, smartgulv og adgangskontroll.

WLAN

Det medtas dobbelt uttak for tilkobling av trådløst datanettverk for hele bygget. Plassering av punkter for trådløse basestasjoner skal gjøres i samråd med kommunens representanter/leverandører. Totalentreprenør skal planlegge for full trådløs dekning i hele bygget, inkludert alt av montasje og utstyr.

Alt aktivt utstyr (som servere, svitsjer, trådløse aksesspunkter, etc.) skal ikke medtas i totalentreprisen, men leveres av byggherre.

6.2.2 Porttelefon

Det skal medtas IP porttelefon med video. Kabling for porttelefonanlegg legges opp til i form av spredenett. Se 521 Kabling for IKT.

Her medtas sentralutstyr som monteres i rack i IKT rom i plan 2. Det medtas uttak for porttelefon på følgende plasser:

Ved hovedinngang

Det skal være mulig å svare, samt fjernåpne dører fra smarttelefoner. Min. krav til kamera i utendørspanelet:

Oppløsning Full HD

Kamera skal ha ir lys og nattlys.

Anlegget skal være høyttalende med toveis tale, og må kunne kommunisere med adgangskontrollanlegget for opplåsning av dører.

6.3 54 Alarm- og signalanlegg

6.3.1 Brannalarm

Her inngår komplett brannalarmanlegg inkl. levering, montering og kursopplegg. Anlegget prosjekteres og utføres i henhold til prosjektets brannstrategi, NS3960:2019, samt utstyrskrav i NS-EN 54. Krav i TEK17 overholdes. Det tilbys løsninger som i størst mulig grad eliminerer faren for uønskede alarmer i rom der røyk eller damp kan oppstå naturlig.

Brannsløyfer skal legges opp etter dobbeltsløyfe-prinsippet for å kunne kommunisere begge veier ved et sløyfebrudd. Dører med holdemagnet skal ha lokalt montert bryter for lukking av dør. Alarmanlegget skal utføres som universelt utformet. Alarmering skjer med akustisk (klokker) og optisk varsling (lysblink iht. TEK17).

Bransjestandard og brannteknisk rapport kan benyttes som utgangspunkt for omfang av optisk varsling. Lampetyper må vurderes spesielt i forhold til synlighet og ønsket funksjon. Frittstående lamper for brannvarsling skal merkes spesielt med tydelige merkeskilt (BRANN). Det skal medtas styring av heis, holdemagneter, VVS tekniske anlegg. Det skal medtas kommunikasjon mot undersentraler på adgangskontroll, SD-anlegg og sprinkler kontrollenheter. Signal som skal overføres SD er minimum: Feil brannalarm, utløst brannalarm og utløst sprinkler. Utløst sprinkler, varsles i brannalarmanlegget.

FG-godkjent nøkkelsafe for brannvesenet medtas i fasade ved angrepspunkt. Denne skal være alarmbelagt, med overføring til 110 sentral. Det monteres brannmannspanel ved

hovedinngang.

Orienteringsplaner skal vise trafikksoner og detektorer med tydelige adresser. Målestokk 1:250. Byggherre godkjenner planene før de settes i produksjon. O-planer plasseres i brannvesenets angrepspunkt, sammen med brannmannspanel. Anlegget skal ha automatisk overføring til 110-sentral (via alarmsender). Entreprenøren ivaretar byggherrens interesser i forbindelse med etablering av alarmoverføring. Styring av alarmer avtales med byggherre.

Elektrisk avlåste rømningsdører overstyres av brannalarmanlegget til ulåst tilstand. Vedlikeholdsfrie og gasstette batterier monteres i eller ved brannalarmsentralen. Tilbud på serviceavtale og serviceprotokoll for brannalarmanlegget vedlegges tilbudet. Nødvendig programmering, idriftsettelse og dokumentasjon medtas. Serviceavtale skal tilbys for 3 år. Service skal utføres iht. «Norm for kontroll, vedlikehold og ettersyn av brannalarmanlegg» (xxx.xxxxxxxxxx.xxx).

Nødvendig programmering, idriftsettelse og dokumentasjon medtas.

6.3.2 Adgangskontroll

Det skal leveres tilsvarende eller likt adgangskontroll system, med tilhørende lås og beslag, som vist på vedlagt tegning.

Generell system- og funksjonalitets beskrivelse

Det skal leveres et komplett FG godkjent adgangskontrollsystem. Brukerflaten som operatøren betjener adgangskontrollsystemet i skal være uniformt og ha en utforming som gjør den daglige betjeningen brukervennlig. Utstyr og programvare som leveres skal være installatøruavhengig. Det skal legges frem godkjent sertifisering for leveranse og montasje av utstyr.

Standard- og grunnversjonslisens av tilbudt programvare og dennes tilhørende moduler skal være tilstrekkelig for maksimal kapasitetsutnyttelse av tilbudt system. Programvaren skal ikke være lisensiert etter antall kortlesere, alarmpunkter eller antall brukere o.l. Tilbyder av adgangskontrollsystemet skal dokumentere at de er sertifisert i henhold til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom,ENA,TIA) samt inneha autorisasjon for installasjon og vedlikehold av elektronisk kommunikasjonsnett. Autorisasjonene skal være i henhold til forskrift om autorisasjon for virksomhet som utfører installasjon og vedlikehold av elektronisk kommunikasjonsnett (ekomloven). xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxx/0000- 00-00-00

Systemet skal operere autonomt ved et kommunikasjonsbrudd mellom server og sentralenheter. Systemets primære funksjoner skal ivaretas, ved å gi autoriserte brukere tilgang fullt ut. Når systemet er i denne modusen så skal det raskt evaluere alle brukeres rettigheter til å passere dører, og ellers fullt ut betjene alle dørmiljøer for f.eks. åpne/lukke lås, krav / ingen krav til PIN, etc. Alarmsentralen skal ikke påvirkes av kommunikasjonsbrudd, da den ikke skal være avhengig av kontakt med server for å generere alarmer til alarmstasjon. Når kommunikasjonsbruddet gjenopprettes, skal alle hendelser automatisk overføres til server og logges med riktig tidsstempel.

Dører skal kunne styres åpne fra tidsskjemaer og settes åpne med betjeningsfunksjoner fra betjeningspanel, kortleser eller fjernstyres fra PC program. Systemet skal ha mulighet for tidsstyring, opprettelse av logiske avgrensinger i systemet, samt at det kan opprettes unike kalendere for disse avgrensningene. Systemet skal fritt kunne programmere hvilke dører som automatisk åpnes ved utløst brannalarm. Systemet skal ha mulighet for å sende egne meldinger ved utløst antimask-alarmer og andre alarmer. Eksempelvis først lokal varsling og deretter alarmoverføring hvis tiltak ikke blir iverksatt. Systemet skal lagre en aksjonsrapport, hvor kravet er at tiltaksbeskrivelse er dokumentert og søkbart i databasen.

Alle lisenser for funksjoner og kapasiteter skal være inkludert. Programvaren skal leveres på originale datamedia og installeres sammen med tilhørende lisensnøkler og dokumentasjon. Programvaren skal være basert på klient og server arkitektur og utformet som flerbrukersystem. Det skal være mulig å bruke såkalte tynne klienter, enten som klienter til terminalserver eller som webklienter. Programvaren skal bruke en MS SQL-database.

Systemet som tilbys skal benytte systembuss på fiberoptikk, kobberkabel over TCP/IP-basert datanettverk til kommunikasjon mellom sentralenheter. Kommunikasjon skal minimum være kryptert med 80-biters krypteringsnøkler, hvorav minst 16 biter erstattes med mellomrom på ikke mer enn 60 sekunder. Komponenter som inngår i systemet skal være overvåket når det gjelder kommunikasjon. Alarmer for kommunikasjonsbrudd mellom PC-server og sentralenheter skal presenteres på både server og eventuelle klienter i systemet.

Systemet skal kunne programmeres til å ta hensyn til bevegelseshemmede, samt gi spesifikke personer rettigheter til betjening av dør automatikk, utvidet åpnings- og lukketid av spesifiserte dører. Systemet skal ivareta slusefunksjon. Systemet skal kunne sammenkobles med andre tekniske alarmer og styringer. Systemet skal ha logiske programmerbare funksjoner for styring av eksterne systemer, enheter og funksjoner.

Programvare

Brukergrensesnittet skal følge Windows-standard og skal være kortfattet og brukervennlig. Programmet skal følge de vanlige konvensjonene for terminologi, plassering av menyer og valg i menyer, knapper og andre grafiske objekter, i henhold til Microsoft-direktiv for utvikling av applikasjoner for Windows. Personregistret skal være enkelt og hver person skal kunne inneha flere kort og man skal kunne endre adgangen ved å flytte dem til forskjellige avdelinger/mapper. Programmet skal støtte brukeren med logisk utformede ikoner og symboler, trestrukturer med mapper og snarveier, som gir intuitiv forståelse av systemarkitekturen. All tekst i brukergrensesnittet skal være på Norsk. Programvaren skal ha lisens for server og kunne utvides til ubegrenset brukere, støtte grafisk presentasjon, antipassback funksjon, heisstyring med mulighet for alarmstyring i heisen. Åpneknapp skal kunne tidsstyres. Programvaren skal minimum kunne håndtere 255 tilkoblinger pr. system, være PC basert med Windows grensesnitt og støtte siste versjon som Microsoft har utgitt.

Systemet skal på hver tilkobling kunne tilkobles med minst 4000 unike alarmadresser. Brukerne skal kunne gis begrenset tilgang iht. tidsskjemaer og til forskjellige områder i anlegget. Programvaren skal ha integrert kortproduksjonsprogramvare for å lage adgangskort, så administrator av systemet produserer sine kort i programmet for adgangskontroll. Alle anleggene skal kunne styres via felles programvare. Kommunikasjon med anleggene skal via programvaren være over TCP/IP. Programinnstillinger fra et anlegg skal kunne kopieres for å få like funksjoner på neste anlegg.

Programmering og idriftsettelse

Systemet skal programmeres på en slik måte at systemet er driftsklart ved overlevering. Programmering av brukerdata og anleggstekster utføres av entreprenør i samarbeid med byggherre.

For informasjon som faller inn under lov om personvern, skal byggherren være ansvarlig for håndtering og utvikling av eventuelle tillatelser, og eventuelt tegne personopplysningsavtaler med entreprenøren. Entreprenøren utarbeider forslag til rutiner for sikkerhetskopiering av database, samt vedlikeholds prosedyrer for f.eks. arkivering/sletting av hendelser i loggfil.

Produsent må kunne dokumentere at de tilfredsstiller oppdaterte krav til personvernloven som trådte i kraft 20.07.2019, også kalt GDPR. Det skal leveres og monteres et adgangskontrollanlegg som skal begrense og sikre adgang inn til bygget og nødvendige innvendige rom. Systemet skal ha batteribackup for minimum 24 times drift. Kortlesere skal kunne betjenes berøringsfritt ved bruk av kort eller brikker. Kortlesere skal gi indikasjon på status på dør (låst, lukket). Kortlesere montert utendørs skal være vandalsikre og være

beskyttet mot vær.

Det medregnes et komplett anlegg bestående av sentralutstyr, kortlesere, nødåpnere (KAC), åpnerknapp og albuebrytere, etc. Det medtas minimum 100 stk. kort/brikker. Nødåpner (KAC) skal ha lokal akustisk alarm når den er aktivert. Noder/sentraler skal overføre feil til SD anlegget. Anlegget skal tilknyttes sentral UPS.

Det medtas adgangskontroll for bygget som vist på vedlagte tegninger.

Det skal medtas dørautomatikk, inklusiv albuebryter i henhold til vedlagte tegninger på adgangskontroll. Antallet dører med dørautomatikk må verifisere i detaljprosjektet og skal være i henhold til krav i brannkonsept. Men det presiseres at døråpnere skal plasseres hensiktsmessig for å sikre god adkomst for rullestolbrukere.

Det skal kun medtas skjult anlegg i dørmiljø. Entreprenør utarbeider oppriss av samtlige dørmiljø som skal godkjennes av byggherre før installasjon. Det utarbeides adgang- og sikkerhetsplan for bygget, som skal godkjennes av byggherre før montasje.

Adgangskontrollanlegget skal kobles opp mot SD-anlegget.

6.3.3 Pasientsignal

Det skal leveres tilsvarende eller likt pasientsignal system og smartgulv, som er beskrevet på vedlagte tegninger for pasientsignal og smartgulv.

Alt av utstyr, montasje og levering, samt pasientsignalanlegg og smartgulv skal også medtas. Anleggene skal være tilsvarende eller likt anlegg i vedlagte tegninger.

Smartgulv og pasientvarsling skal oppfylle følgende funksjoner:

- Varsle inn og ut av rom/balkong. Kunne sette opp tidsstyring slik at det varsles ved inn/ut om kveld/natt eller hele døgnet

- Ha fallalarm

- Varsle inn og ut av bad, og om beboer ikke kommer ut av badet innen gitt tidsintervall

- Sengealarm som varsler inn/ut av seng. Bør kunne kobles til lysstyring for å unngå fall over hindringer eller møbler

- Tidsstyrt alarm, for eksempel bevegelse om natten

Det kables for pasientvarslingsanlegg og smartgulv i form av spredenett. Se kap. 521 Kabling for IKT, og vedlagte tegninger.

6.4 55 Lyd –og bildesystemer

6.4.1 Fellesantenne

Det skal medtas installasjoner for kabel-TV anlegg. Entreprenør må sammen med byggherre foreta alle avklaringer med kabel-TV leverandør.

Det skal medtas uttak for TV i følgende romtyper: Oppholdsrom i leiligheter

Felles oppholdsrom Aktivitetsrom

Sentral- og forsterkerutstyr medtas og kan plasseres i IKT rom i plan 2. Det må også etableres fiber inn for kabel-TV.

Det henvises til alle relevante og aktuelle lover, forskrifter og regler, samt Forskrift om autorisasjon for installatør av elektronisk kommunikasjonsnett og radioutstyr, og FOR 2001- 02-14 nr 163: Forskrift om kabel-TV nett. Anlegget skal prosjekteres, dimensjoneres og installeres av godkjent installatør for fellesantenneanlegg.

Det skal medtas installasjoner for kabel-TV anlegg. Entreprenør må sammen med byggherre foreta alle avklaringer med kabel-TV leverandør.

6.4.2 Teleslynge

Det legges ikke opp noe form for teleslynger i gulv. Men det medtas ekstra stikk i felles oppholdsrom, for eventuell tilknytning til transportabelt anlegg.

Det skal også medtas en enkel ringeklokke for alle beboerrom.

6.4.3 Bilde –og AV-systemer

Det skal medtas AV installasjoner for følgende rom:

Felles opphold i plan 1 og 2. Møterom

For felles oppholdsrom/aktivitetsrom medtas smart TV, 65″ full HD flatskjerm som skal kunne benyttes til spill. TV må støtte surround lyd via skjulte høyttalere. Inkl. brakett for veggmontasje.

For møterom medtas 65″ 4K full HD flatskjerm. Med lydplanke, og HDMI kabel på min. 5m (Kabel skal ha overgang til displayport). Inkl. brakett for veggmontasje.

Alle skjermer leveres med matt skjerm.

6.5 56 Automatisering

6.5.1 Sentral driftskontroll og automatisering

Kommunen har i dag SD-anlegg, 963 fra Trend Control systems levert av Omicron automasjon as.

Undersentraler må kunne kommunisere over Trend protokoll og BACnet TCP for kommunikasjon internt og mot andre systemer.

Systembilder som viser plantegning med måleverdier, og popupbilder for hver varmesone der setpunkt dag/nett, tidsprogram og trendkurver kan avleses og betjenes.

Systembilder for varmeanlegg og ventilasjonsanlegg i bygget. Integrering av varmepumpe, varmeanlegg og ventilasjonsanlegg via modbus- og eller BACnet TCP. Varmekurver skal kunne settes med minimum 5 knekkpunkt der både utetemperatur og setpunkt skal være justerbart.

Systembilder for varmeanlegg der drift, feil og overstyring vises og settes. Reguleringsventiler, kjeler, varmepumper og annet presenteres med pådrag og mulighet for overstyring/endring.

Det skal benyttes bussbaserte romkontrollere/termostater for alle varmesoner, (Modbus/BACnet MSTP) der brukerjustering skal kunne resettes daglig fra SD-anlegg. Aktuator/ventilmotor varme tilpasset rørleggers gulvvarmefordeler.

For detaljert bekrivelse av omfang henvises til det enkelte fagkapittel på VVS og Elektro.

-gateway for oversetting til Trend og systembilder på SD-anlegg skal være inkludert om det er noe annet enn Trend som tilbys

Signal-, styre og evt. BUS-kabler inngår her.

7 6 Andre installasjoner - heis

Det skal leveres og monteres 1 stk. sengeheis i bygget, utføres iht. TEK17 og gjeldende forskrifter. Heisen som er på totalt på 2 etasjer utføres som maskinromsløs wireheis.

Tilbudet skal inkludere nødvendig innstøpingsgods, ankerskinner og kroker ol. i heissjakt Heisdører og dørsmyg skal leveres i valgfri ral-farve.

Heisen leveres med brannstyring og automatisk retur til 1. etasje.

Heisen skal ha automatisk døråpner, lydsignal v/åpning av dør og digital stemme som angir etasje.

Tilbudet skal omfatte full service i reklamasjonstiden. 4 besøk pr år.

Døråpning skal plasseres på heisens kortside. Det skal ikke være nivåforskjell mellom heisgulv og gulv utenfor heis.

Heisstol: Gulvet skal være sklisikkert. Vegger, tak og gulv skal stå i kontrast til hverandre. Det skal være et klappsete med sittehøyde 50cm over gulv plassert på motstående side for betjeningstablået. Håndlist med rundt tverrsnitt med diameter 4,5 cm skal monteres 90cm over gulv og skal ha en kontrastfarge til vegg.

Det skal være oppmerksomhetsfelt foran heisdør 0,6 m dybde og i hele heisdørens bredde.

Det skal medtas komplett GSM basert anlegg for toveis alarmkommunikasjon mellom heisstolen og vaktsentral. Type Safeline 3000 eller tilsvarende. Alarmen skal være fritt programmerbar til valgfri vaktsentral (med åpen protokoll). Heisalarm skal fysisk kunne skiftes uten at det er nødvendig med inngrep i elektronikk eller at heistablå må bygges om. Brannstyring av heisen medtas i tilbudet. Heisalarm og etasjeknapper monteres i høyde (0,9m) tilpasset rullestol-bruker. Heisalarmen skal varsle instruert betjening eller vaktsentral.

Heis skal inkluderes i system med adgangskontroll.

Heisdører skal ha maksimal åpningsbredde for å gi så effektiv inn og ut transport som mulig. Heisrommet må ha god belysning (300-500 lux lysstyrke).

Innvendige mål heisstol bxd: 1400x2400mm Min lysmål dør bxh: 1220x2000mm

Dører type: Automatiske Heishastighet: 1,0 m/sek Antall stopp: 2

Dører: Sentralåpnede dører Løftehøyde: ca. 3,6 m

Sjakt: Plasstøpt betong eller pusset leca

8 7 Utendørs

8.1 70 Utendørs, generelt

Utomhusanlegget defineres gjennom:

- Denne beskrivelsen

- Tegninger

Totalentreprenøren skal i sitt tilbud ta med alle anleggsdeler i beskrivelsen og alle poster skal være komplett levert og montert. Det betyr at alle arbeider, leveranser, terrengarbeider, fundamentering/montering og tilpasninger inkluderes.

Krav til utførelse:

Utomhusanlegget skal bygges i henhold til krav som stilles fra offentlige myndigheter og byggherre.

Gjeldende NS3420

Teknisk forskrift (plan- og bygningsloven)

Generelt for utomhusanlegget gjelder det at arbeidene skal planlegges og utformes med god kvalitet i formgiving, materialbruk og med vekt på god detaljering.

Alle arbeider med grøntanlegg og skjøtsel av grøntanlegget skal utføres av anleggsgartner med relevant erfaring.

Totalentreprenøren skal føre kontroll med alt utstyr som leveres byggeplass vedrørende teknisk spesifikasjon, transportskader og mangler. Alt skadet utstyr skal straks skiftes ut med nytt slik at dette ikke hindrer mekanisk montasje og byggets fremdrift.

Det stilles krav til at utomhusanlegget har en universell utforming.

8.2 71 Bearbeidet terreng

Grunnarbeider:

Det skal medtas kostnader for alle terrengarbeider i forbindelse med bygging av utomhusanlegget.

Terrenghøyder og innmåling:

Utomhusplanen angir terrengbehandling for det nye anlegget og grov høydesetting av området, samt kote for ok golv for nybygget. For eksakt terrengutforming og kotehøyder må høydeplan utarbeides. Nødvendige, supplerende høydemålinger/annen innmåling av eksisterende forhold er en del av totalentreprenørens leveranse.

Det medtas kostnader for alle tilpasninger mot eksisterende veier, fortau samt terreng og konstruksjoner som ligger inntil tomten.

8.3 72 Utendørs konstruksjoner

Se kap. 2.

8.4 73 Utendørs VVS

Det vises til Hitra kommunes VA-plan for området samt utomhusplanen. Entreprenøren skal medta tilknytning til vann, avløps og overvannsledninger i Vikaholmveien. Entreprenøren skal prosjektere og utføre utendørs VA-anlegg med plan for avvanning av tak, plasser og vei. Nødvendige nye kum, sandfang og utvendige sluk skal inkluderes.

Energibrønner på gårdsplassen.

8.5 74 Utendørs elkraft

8.5.1 Utendørs elektroanlegg

Henvisning: ARKs Utomhusplan

Følgende utendørs elektro medtas i tilbudet under denne post:

Utomhus elanlegg omfatter fasadebelysning ved alle sider av bygget og i tillegg ved innganger, samt utelys på alle balkonger. Lys på balkonger skal kunne styres separat i nærheten av nærmeste balkongdør. I tillegg skal det også medtas stikk/lys i overbygg/carport og ved inngang og korridor til sportsbod. Alle sportsboder og tilhørende korridor skal ha armatur med innbygget bevegelsesdetektor.

All utendørs belysning skal overstyres med felles justerbar fotocellebryter og Auto/0/Man vender for test av lyskilde. Bryter for utelys plasseres i underfordeling.

Lading av elbiler. Det medtas komplet kursopplegg 3-fase 32A for lading av 2 biler samtidig. Det skal være et dynamisk ladeanlegg med ladere type 2. I tillegg skal det legges trekkerør tilrettelagt for lading på samtlige parkeringsplasser.

Langs Vikaholmvegen er det 3 lysmaster ref. (A02-01 utomhusplan). Mast i vest flyttes iht. utomhusplan. Gangveibelysning i varetas ved at det etableres lys på fasade på carport og bolig.

8.6 76 Veger og plasser

Generelt:

Type dekker og kanter samt lokalisering fremgår av utomhusplanen. Veiledende overbygging er gitt i teksten nedenfor.

Asfaltdekke:

Lokalisering: Kjørearealer, gangvei med og uten biltrafikk, parkeringsplass og carporter. Utførelse:

- Fiberduk kl. II ( om nødvendig)

- Forsterkningslag, 400 mm, kult 22-150mm

- Bærelag, 100 mm pukk 0-32mm

Kjørearealer: 2 lag asfalt, 35 mm Agb 11 og 35 mm Agb 11 Gangvei uten kjøretrafikk: 1. lag asfalt, 35 mm Agb 11 Betongheller:

Lokalisering: gangareal langs bygget mot vest. Utførelse:

- Fiberduk kl. II ( om nødvendig)

- Forsterkningslag, 400 mm, kult 22 - 150 mm

- Bærelag, 100 mm pukk 0 - 32 mm

Type: Helle grå (Asak), tykkelse 70mm, format 300x300mm, farge grå. Leggemønster: Legges forbandt

Belegningsheller langs bygg:

Lokalisering: Langs vegglivet

Utførelse: Bærelag, 100 mm pukk 0 - 32 mm

Type: Helle grå (Asak eller tilsvarende), tykkelse 70 mm, format 300 x 300 mm, farge grå. Legges som enkel rekke.

Kantstein av granitt:

Type: Kantstein 125/25 NS 3006, med fas. Kantstein settes i betong med armert bakstøp. Generell viskant: 12 cm

Nedsenket viskant: 2 cm.

8.7 77 Park og hage

Generelt:

Alle planter leveres i henhold til NS 4400-4413. Plantetidspunkt tilpasses best mulig resultat for plantenes utvikling. Høstplanting skal ikke skje etter 15. september. Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen og lokalklimaet. Byggherre kan kreve dokumentasjon over plantenes herkomst. Ikke godkjente klimaraser vil bli krevd erstattet av egnede klimaraser uten at totalentreprenøren kan kreve tillegg for det. Det skal ikke benyttes arter som fremkaller allergier.

Vekstjord og bearbeiding av vekstjord:

Det skal leveres følgende lagtykkelser:

- Plenarealer, 150 mm matjord

- Busker/hekkplanter/urter, 400 mm matjord

- Trær, 750 mm matjord i 1,0 m2 stort areal per tre.

Vekstjord for plen, trær og busker skal være i henhold til NS 2895:1974 (Klassifisering av jord for park og hage) og fri for ugress og røtter.

Gressplen:

Det skal brukes plenfrø av norske sorter. Arealer med dårlig etablering skal ettersåes fortløpende. Gresset skal være i god utvikling, klippet minst 1 gang og fritt for ugress ved overlevering.

7.78 Utendørs infrastruktur

Utendørs utstyr

Byggherren leverer evt. utemøbler.

Skilting og oppmerking

Byggherren leverer utvendig skilting.

Totalentreprenøren medtar oppmerking med termoplast på asfalt. Gjelder oppmerking av parkeringsplasser.

Stripebredde 100 mm, tykkelse 2 mm

HC plasser merkes med symbol i henhold til standard fra Statens vegvesen, tykkelse: 2 mm

8.8 79 Andre utendørs anlegg

Avfallskontainere plasseres på angitt plass. Leveres av Byggherren/renovasjonsselskap.

Document Metadata

Table of Contents

Hitra Bolig Ung Nybygg

Document Metadata