Konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag
Prosjekt: Rehabilitering tunneler E39 Flekkefjord (Xxxxxx, Xxxxxxxx og Loga)
Tilbudsnummer: 2014040867
Innholdsliste
A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste A1 Dokumentliste
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse A3 Orientering om prosjektet
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B1 Konkurranseregler
B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
C4 Avtaledokument
D Beskrivende del
D1 Beskrivelse
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Grunnlagsdata iht. håndbok 138 D2-2 Modellgrunnlag iht. håndbok 138 D2-3 Tegningsgrunnlag iht. håndbok 139
D2-4 Geotekniske og geologiske rapporter D2-5 SHA-plan
D2-6 Skjemaer
E Svardokumenter
E1 Dokumentasjon fra tilbyder
E2 Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner E3 Beskrivelse med utfylte priser
E4 Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner E5 Tilbudsskjema
A1 Dokumentliste 2014-05-05
A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste
Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/x/xxxxx/xxxxxxxxxx/
For disse dokumentene er betegnelsen ”URL” brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:
DOKUMENT | DATO | Xxxxxx vedlagte eks. | |
1 | Konkurransegrunnlag – Kap A-E | 2014-05-05 | 1 |
2 | Datafiler med mengder fra kap D1 | 2014-05-05 | 1 |
3 | |||
4 | |||
5 | Tegningshefte «Tilbudstegninger» med datert tegningsliste | 2014-05-05 | 1 |
6 | Datafiler med mengder fra kap D1 | 2014-05-05 | 1 |
7 | Prosesskoden: | ||
Håndbok 025 – Prosesskode 1 | 2012-12 | URL | |
Håndbok 026 – Prosesskode 2 | 2012-12 | URL | |
8 | Vegbygging, håndbok 018 | 2011-01 | URL |
9 | Arbeid på og ved veg, håndbok 051 | 2011-06 | URL |
10 | Modellgrunnlag håndbok 138 | 2012 | URL |
11 | Tegningsgrunnlag, håndbok 139 | 2007-06 | URL |
12 | Avfallshåndtering, håndbok 211 | 2012-11 | URL |
13 | Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 231 | 2013-12 | URL |
14 | NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg | 2007-12-05 | URL |
15 | Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet | 2008-01-22 | URL |
16 | NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester | 2008-05-20 | URL |
17 | NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner | 2010-11-26 | URL |
18 | Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet | 2005 | URL |
19 | Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg | 2008-10-31 | URL |
20 | Fastsatte skjema som skal brukes: | ||
- Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 – Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 – Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 – HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre | URL Jf dok. Nr. 23 Jf dok. Nr. 23 Jf dok. Nr. 23 URL URL URL | ||
A Prosjektinformasjon
A1 Dokumentliste 2014-05-05
DOKUMENT | XXXX | Xxxxxx vedlagte eks. | |
- Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring om bruk av underentreprenør | URL URL URL URL | ||
21 | Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene | ||
22 | Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen | ||
23 | Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/xxxxxx | URL | |
24 | Håndbok 021 vegtunneler | 2010-05-03 | URL |
25 | NA-Rundskriv 2014/6 Avklaringer og nye bestemmelser i håndbok 021 Vegtunneler | 2014 | Vedlegg |
26 | Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning | 2013 | URL |
27 | Håndbok 163 vann- og frostsikring i tunneler | 2006 | URL |
28 | NA-rundskriv 2013/04: Tiltak for å unngå sprengningsulykker | 2013 | vedlegg |
29 | Objektliste nyeste versjon(11. juni 2014) xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/Xxx/Xxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxxxxx ank/Objektliste | 2014 | URL(se link) |
30 | Håndbok 015 Feltundersøkelser | 1997 | URL |
31 | Austad – rapport fra geologisk inspeksjon | 18-12-2008 | Vedlegg |
32 | Austadtunnelen Fjellkontrollboring 116-34 | 23-10-1987 | Vedlegg |
33 | Geologisk rapport Veglab K133A-1 | Jan. 1988 | Vedlegg |
34 | Geologisk rapport veglab K133A-2 | 20-01-1992 | Vedlegg |
35 | Geologisk rapport veglab K133A-3 | August 1992 | Vedlegg |
36 | Geologisk rapport veglab K133A-4 | 02-09-1992 | Vedlegg |
37 | Drangeid - rapport fra geologisk inspeksjon | 18-12-2008 | Vedlegg |
38 | Loga – Rapport fra geologisk inspeksjon | 19-12-2008 | Vedlegg |
39 | Eksempel kumkort | Vedlegg | |
40 | Eksempel kumkort | Vedlegg | |
41 | Fastmerkerapport Flekkefjord | Vedlegg | |
42 | Oversikt grunnlagspunkter | Vedlegg | |
43 | Mulige riggområder Flekkefjord | Vedlegg | |
44 | Funksjonstest elektro- og automasjon tunnel | 2010-03-17 | Vedlegg |
45 | Ing. Geologisk notat 26070 | 2014-05 | Vedlegg |
46 | Levetidskostnader for ventilasjon | Vedlegg | |
47 | Levetidskostnader lys i tunneler | Vedlegg | |
48 | Samlet vedlegg – OPC - grensesnitt | Vedlegg | |
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse 2014-05-05
A Prosjektinformasjon
A2 Innbydelse til anbudskonkurranse
Kontraktsarbeid:
Rehabilitering av tunneler E39 Flekkefjord, (Xxxxxx, Xxxxxxxx og Loga)
Statens vegvesen Region sør ønsker tilbud fra entreprenører med det faglige, tekniske og økonomiske grunnlag som er nødvendig for oppfylling av kontrakten. Videre kreves erfaring fra tilsvarende arbeider for utførelse av ovennevnte kontraktsarbeid i henhold til konkurransegrunnlaget. Det vises til utfyllende bestemmelser i konkurransegrunnlagets kap. B2.
Tilbudsfrist utløper 2014-08-15 kl 1200
Innlevering til: Statens vegvesen Region sør med innleveringssted: Kontoradresse: Xxxxxxxxxxx 0, X 0000 Xxxxxxx
Postadresse: postboks 000 Xxxx, 0000 Xxxxxxx
Tilbudsåpning vil finne sted: 2014-08-15 på Vegkontoret i Arendal kl 13.00 Adresse Xxxxxxxxxxx 0, X-0000 Xxxxxxx
Konkurransen skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999 07-16 nr 69
med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa).
Følgende legges til grunn:
Type anskaffelse: Bygg-/anleggsarbeider
Over terskel: Iht foa §2-2 Anskaffelsesprosedyre: Åpen anbudskonkurranse
Kriterier for valg av tilbud er gitt i konkurransegrunnlagets kap. B. Vedståelsesfristen utløper 2014-10-15.
Alle henvendelser og spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget og/eller kontraktsarbeidet, rettes til:
Navn og funksjon: Xxxxxxx Xxxx, prosjekteringsleder Postadresse: Postboks 000 Xxxx, 0000 Arendal Besøksadresse: Xxxxxxxxxxx 0, X-0000
Telefon: 00000000
E-post: xxxxxxx.xxxx@xxxxxxxx.xx Statens vegvesen Region sør, 2014-05-05
Underskrift
A3 Orientering om prosjektet
Innhold
1 Arbeidenes art og omfang 2
2 Entrepriseform og kontraktstype 2
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister 3
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser 3
5 Forskudd 3
6 Byggherre og engasjerte rådgivere 3
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet 4
8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter 4
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 4
10 Spesielle forhold 4
10.1 Premisser gjennomføring 4
10.2 Trafikkavvikling E39 vs. pågående arbeider 5
10.3 Anleggsdrift ved stengning av tunneler / E39 5
1 Arbeidenes art og omfang
Arbeidene består i rehabilitering av 3 tunneler på E39 ved Flekkefjord i Vest-Agder fylke. De 3 tunnelene er Austad (1040 m), Drangeid (765 m) og Loga (840 m). Tunnelene ligger relativt tett etter hverandre på E39.
Følgende arbeider skal utføres:
Arbeid | Mengde ca. |
Riving og fjerning av bankett - antatt | 5300 m |
Riving og fjerning av lysanlegg og strømkabler i tunnelene | 2500 løpemeter tunnel |
Riving og fjerning av eksisterende vann/frostsikringshvelv | 1900 m2 |
Tomtearbeid for plassering av nye tekniske bygg, graving, sprengning etc | 6 steder |
Levering av nye tekniske bygg med størrelse ca. 17*4 m | 6 stk |
Fjellsikring med montering av fjellsikringsbolter 3, 4 og 5 m lengde | 1050 stk |
Fjellsikring med sprøytebetong | 480 m3 |
Vann- og frostsikringshvelv, sprøytebetong og PE-skum | 2700 m2 |
Betongbankett i tunnel | 5500 m |
Betongføringskant (rekkverk) i tunnelene | 5100 m |
Komplett lysanlegg i tunnelene | 2500 løpemeter tunnel |
Ventilasjonsanlegg til Austad-tunnelen | 12 ventilatorer |
Alt av kabler for strømforsyning fra nye tekniske bygg til belysning og ventilasjon | 2500 løpemeter tunnel |
Trekkerørsføring bak betongføringskanter inklusive trekkerør | 2500 løpemeter tunnel |
Trekkekummer i betong | 67 stk |
Trekkekummer i stål | 58 stk |
Grøfter for kabel, OPI-kanal og VA | 3000 m |
Nye nødskap | 17 |
Etablering av nye ledelys | 108 |
Vegrekkverk med godkjente endeavslutning i tunnel | 1500 m |
Vegbommer | 6 stk |
Kamera og utstyr for overvåking av tunnel/-åpninger | 9 stk |
Skilt med variabel tekst | 3 stk |
Rødblink (foran tunneler) | 15 stk |
2 Entrepriseform og kontraktstype
Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt
3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister
Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C.
Frist for ferdigstillelse er 2015-09-01
Følgende delfrister gjelder:
Delfrist 1: Ferdigstilte alle bygningsmessige arbeider tekniske bygg (innvendig/utvendig). Klar for installasjon av transformatorer, el-/styringsskap og annen montasje
av utstyr. 2015-03-15
Delfrist 2: Ferdigstilt tiltak langs E39 inkl. tunnelanlegg med idrifts- satte tekniske installasjoner. «Entreprenørens egentest» skal være utført og dokumentert iht. prosessbeskrivelse
«Funksjonstest elektro og automasjon» - trinn 1.
Senest på dette tidspunktet skal E39 inkl. tunnelanlegg kunne settes under trafikk uten noen form for begrensninger innenfor vegens sikkerhetssone. All sluttdokumentasjon
samt NVDB – data skal leveres ved denne frist. 2015-06-01
4 Avvik i kontraktens rammebetingelser
Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt.
5 Forskudd
Det utbetales ikke forskudd.
6 Byggherre og engasjerte rådgivere
Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/s- veger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper.
Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.
Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt.
7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet
Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeids- miljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2.
8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter
For første del av anleggsarbeidet vil det være adkomst fra E39 til arbeidsstedene. I de periodene tunnelene stenges for trafikk vil det være adkomst fra E39 ved Sundslia (sør for Austad-tunnelen) og fra E39 nord for Logatunnelen. I tillegg vil det være mulig å komme inn til området sør for Drangeid-tunnelen via kommunal veg, men denne adkomsten vil bare være for personbiler.
9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Entreprenørselskapet Risa AS har driftskontrakten for riks- og fylkesvegene i området. Disse vil ha driftsansvaret inkl. påkrevd skilting for avvikling av trafikk langs omkjørings-
ruten (fv 44 og fv 953) i perioden E39-tunnelene stenges for trafikk. Disse vil også ivareta
påkrevde opprustninger av omkjøringsruten i forkant av trafikkomlegging.
Otera Infra Samferdsel har driftskontrakten på elektroarbeidet for riks- og fylkesveger i tunnel i området.
Agder Energi Nett har inngått avtale med byggherren om fremføring av strøm til kundene. Entreprenøren må påregne koordinering mot disse arbeidene i anleggsperioden.
I perioden etter delfrist 2 vil det bli utført legging av nytt slitelag i tunnelene via Statens Vegvesens asfaltkontrakt for 2015.
10 Spesielle forhold
10.1 Premisser gjennomføring
Anleggsperioden vil bli delt opp i 4 perioder.
I: De forberedende arbeidene med etablering av nye tekniske bygg og framføring av strøm skjer høsten/vinteren 2014 og -15 med krav til tidsfrist som angitt i kap A3-3. Det må i denne perioden påregnes trafikk i begge kjøreretninger E39 med påkrevd skilting og sikring av arbeidsområder. Det utføres ikke arbeider i selve tunnelene i denne perioden.
II: Som følge av at omkjøringsvegen (fv 953) ikke er egnet til avvikling av overført trafikk fra E39 vinterstid, aksepteres tunnelene langs E39 først stengt for trafikk 01.03.2015 (dag/natt). Rehabiliteringsarbeidene inne i tunnelene vil på dette tidspunktet kunne startes opp med frist for ferdigstillelse som angitt i kap. A3-3.
Trafikkavvikling E39 vil da skje via omkjøringsvegen.
III: I en to ukers periode etter delfrist 2 vil «Byggherrens aksepttest (SAT)» pågå iht. prosessbeskrivelse «Funksjonstest elektro og automasjon» - trinn 2. Entreprenøren skal da delta og bistå slik at utstyrets funksjoner kan testes. På dette tidspunktet skal anlegget være helt ferdig slik at tester utføres på et ferdig anlegg. Dersom det under testen avdekkes mye feil avbrytes testen og entreprenøren må foreta ny egenkontroll av sine installasjoner.
IV: Ev. gjenstående arbeider utover dette vil bestå i nedrigging, istandsetting av riggområder og sluttføring av ev. gjenstående arbeider utenfor sikkerhetssone E39.
10.2 Trafikkavvikling E39 vs. pågående arbeider
Som nevnt vil en del av arbeidene i dagsonen utføres langs E39 med trafikk på. Entreprenøren må planlegge sin utførelse av dette anleggsarbeidet slik at sikkerheten på E39 er ivaretatt. Det stilles også strenge krav til regulariteten på E39. Muligheten for å regulere og stenge er begrenset.
10.3 Anleggsdrift ved stengning av tunneler / E39
Av hensyn til trafikkavvikling E39 og ulemper bruk av omkjøringsrute påfører trafikanter og nærmiljøet/beboere langs omkjøringen, har byggherren etter en vurdering funnet det riktig at gjennomføringstiden kortes ned så mye som mulig og arbeidene intensiveres i perioden tunnelene stenges for trafikk og rehabilitering pågår i tunnelene (periode II).
Entreprenøren må da legge til grunn at det i tunnelene på hverdager arbeides utover normal arbeidstid, dvs. dag- og nattarbeider. Det må legges til grunn at det da jobbes parallelt i alle tunnelene og at entreprenøren dimensjonerer sitt driftsopplegg med god kapasitet for å overholde delfristen som er satt for disse arbeidene.
Entreprenøren som arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler
Innhold
1 Alminnelige konkurranseregler 2
2 Endringer og administrative bestemmelser 2
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 2
2.2 Befaringer og konferanser 2
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2 2
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud 2
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3 2
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4 3
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2 3
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3 3
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7 3
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt 3
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22 4
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. 4
1 Alminnelige konkurranseregler
Lov om offentlige anskaffelser (LOV 1999-07-16 nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR 2006-04-07 nr 402 med senere endringer, foa) gjelder.
2 Endringer og administrative bestemmelser
Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa:
2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, § 8-1 (1)c. / § 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp.
Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget.
2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, § 8-2 / § 17-2
Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på.
Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette.
I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp.
2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud
Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder.
2.5 Krav om skatteattest, § 8-7 / § 17-14, jf § 3-3
Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa § 8-7 / § 17-14.
Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa § 8-7 / § 17-14 gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.
Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer.
2.6 Krav om HMS-egenerklæring, § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4
Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa § 8-8 / § 17-15, jf § 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk.
Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurranse- grunnlaget.
2.7 Tilbudets utforming, § 11-2 / § 20-2
Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud.
Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt.
Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet.
Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk.
2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, § 11-3 / § 20-3
Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes.
Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud.
2.10 Tilbudsåpning, § 11-7 / § 20-7
Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet.
Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.
Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut.
2.11 Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt
Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.
Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage.
2.12 Avslutning av konkurransen, § 13 / § 22
Innsendte tilbud vil ikke bli returnert.
2.13 Oppdragsgiver – riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.
For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget.
For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget.
I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget.
For øvrig vises til kap. A3.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner
Innhold
0 Generelt 2
1 HMS-egenerklæring 2
2 Skatteattester 2
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar 2
4 Krav til kvalifikasjoner 3
4.1 Erfaring 3
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter 3
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter 3
4.2 HMS 3
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi) 3
4.3 Økonomisk situasjon 4
4.3.1 Egenkapital. Soliditet 4
4.4 Gjennomføringsevne 4
4.4.1 Tilbyders omsetning 4
4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse 4
4.4.3 Organisering 4
4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav. 5
0 Generelt
Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt.
Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig.
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt.
Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysund- registrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa)
§ 11-10 (2)g og § 20-12 (2)g.
Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder.
Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa
§ 8-4 og § 17-4. Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises.
Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist.
1 HMS-egenerklæring
Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa § 8-8 (1), evt. § 17-15 (1).
2 Skatteattester
Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa § 8-7, evt. § 17-14.
3 Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar
Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann.
4 Krav til kvalifikasjoner
4.1 Erfaring
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår.
4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter
Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad.
Dokumentasjonskrav:
Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1.
4.1.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter
Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert.
Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte.
Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.:
• dokumentasjon av utført kvalitet
• oppfyllelse av kontrakter
• etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS
• etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår
• overholdelse av frister
• oppfølging i reklamasjonstiden
Dokumentasjonskrav:
Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.2, skjema E2-4.1.2.
Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.
4.2 HMS
4.2.1 Ulykkesfrekvens (H1-verdi)
H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med 106.
Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 15 Jf. kap. E2, pkt. 4.2.1, skjema E2-4.2.1.
Dersom H1-verdien er høyere enn dette, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H1-verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H1- verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedrings- tiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse.
4.3 Økonomisk situasjon
4.3.1 Egenkapital. Soliditet
Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne.
Dokumentasjonskrav:
Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.3.1, skjema E2-4.3.1. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.
4.4 Gjennomføringsevne
Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne.
4.4.1 Tilbyders omsetning
Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere.
Dokumentasjonskrav:
Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.1, skjema E2-4.4.1.
4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse
Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget.
Dokumentasjonskrav:
Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.2, skjema E2-4.4.2.
4.4.3 Organisering
Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten.
Dokumentasjonskrav:
Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten.
4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav
Ingen øvrige kvalifikasjonskrav.
B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav
B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler
Innhold
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3 2
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget 2
3 Levering av tilbud 2
4 Alternative tilbud, foa § 20-4 2
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2 2
6 Tilbudets utforming 2
7 Taktisk prising 3
1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa § 8-3 / § 17-3
Som teknisk beskrivelse gjelder ”Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter” og ”Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier”, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget.
2 Utlevering av konkurransegrunnlaget
De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører.
Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3.
Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel:
• Grunnlagsdata
• Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger)
• Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter)
Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget.
3 Levering av tilbud
Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet.
Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "2014040867 - Tilbud Rehabilitering tunneler E39 Flekkefjord (Xxxxxx, Xxxxxxxx og Loga)"
4 Alternative tilbud, foa § 20-4
Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger.
5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa § 22-2
Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.
6 Tilbudets utforming
Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir.
7 Taktisk prising
Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok 025 kapittel 4.3.
Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene.
Forhold som vil bli vurdert er om prisingen
• er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg
• påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte
• bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten
• i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud
• vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte
Særskilt om prising av tilrigging
Post for tilrigging, prosess 12.11 skal være maksimum 10 000 000 kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist.
Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner
Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser.
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 2010-06-14
C Kontraktsbestemmelser
C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser
Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.
C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen
Innhold
1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) 3
1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker 3
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) 3
3 Opplysninger gitt i tilbudet 3
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa § 3-11, (4)) 3
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 5-6 5
7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) 6
8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess 6
10 Møter, faglige samlinger og kurs 8
11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) 8
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) 8
13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) 8
14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 9
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) 10
17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) 11
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) 11
19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) 11
20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) 12
21 Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) 13
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner 13
23 Midlertidige avtaler med grunneiere 14
25 Registrering i datasystem 14
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt 14
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 14
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan 14
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste 15
27.3 Opplæring og kompetanse 15
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet 17
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking 17
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan 18
28.2 Hensyn til omgivelsene 18
28.5 Gjenbruk av materialer 19
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 19
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser 19
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser 20
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing 21
29.5 Byggherrens sanksjonsrett 22
1 Definisjoner
1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2)
Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift.
1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren.
Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør.
Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet.
Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml § 1-7.
2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4)
Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
3 Opplysninger gitt i tilbudet
Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er
• grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og
• grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren.
Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen.
4 Myndighetskrav
4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa § 3-11, (4))
Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft.
Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.
Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser.
Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn 1 000 kroner pr hverdag.
Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år.
Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge.
På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter.
På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.
23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.
Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak:
1. Xxxxxx arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden.
3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene.
4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen.
4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven § 5-6
Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.
Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.
Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt. 23.3 Fakturering og betaling.
5 Personell
Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet.
Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver.
Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren.
Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 5 mill. kroner eks. mva.
6 Språkkrav
All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk.
Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet.
Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk.
I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren.
7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6)
Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.
8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess
For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlings- prosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette.
Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes.
Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte:
• Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet
• Utvikling av felles mål for prosjektet
• Utvikling av felles kontraktsforståelse
• Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene
• Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.)
• Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør
• Avklaring av organisering, roller og ansvar
• Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning
• Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM)
• Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc.
• Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør
• Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger
• Gjennomgang og optimalisering av fremdrift
• Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål’
Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget.
Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne.
For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt.
Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.
9 Samarbeidsmøter
Samarbeidsmøter skal holdes to ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse.
Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse.
Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer.
Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, skal delta på møtet. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt.
10 Møter, faglige samlinger og kurs
Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.
I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger.
Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger.
11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7)
Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt.
Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør.
12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8)
Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren.
For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer.
Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren stiller ikke sikkerhet.
13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9)
Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått.
Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.
14 Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11)
Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten.
Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.
Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring.
Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende:
Organisasjonsplan | Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. |
Kontrollplan | Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for • å bevise overensstemmelse for produktet • å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring • kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. |
Arbeidsprosedyrer | Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. |
Avviksbehandling | Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. |
Dokumentbehandling | Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som |
sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende.
Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter.
Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.
15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12)
Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene.
Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør».
Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på 100 000 kroner eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren.
16 Lærlinger
Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 25 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.
Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling.
For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, § 4-1.
Premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen.
Premien faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden.
17 Priser (se NS 8406 pkt. 23)
Prisene skal være i norske kroner.
Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene.
Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis:
• utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer
• oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering
• ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet
• deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs
18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23)
Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen.
Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum.
19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)
Faktura skal sendes til:
Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18
9815 VADSØ
Minimumskrav til faktura er:
Stående A4-format (bør) God trykk
Nøytral bakgrunn
Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer
Fakturanummer Fakturadato
Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år
Totalt påløpt oppdraget
Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling.
Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. ”Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format” (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005).
Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen.
For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig.
20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4)
Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid.
Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter.
Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner.
Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats.
Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3.
Timepriser mannskap
Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.
Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren.
Timepriser maskiner
For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser.
For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap.
Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen.
Materialer
Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste.
Byggherrens rett til innsigelse
Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt. 23.4.
21 Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31)
Fylkesveg
For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren.
Riksveg
For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren.
22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner
Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet.
23 Midlertidige avtaler med grunneiere
Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.
24 Uttalelser til media
Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker.
25 Registrering i datasystem
I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre.
26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt
Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.
Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten.
Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten.
Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet.
27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Xxxxxxxxxxxxxxx. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften.
SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin
virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen.
27.2 Identitetskort og føring av oversiktsliste
Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort.
HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid.
Personer som leverer varer og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet, omfattes ikke av disse bestemmelsene.
Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr.
Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring
2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg
2.2 Kurs for ansvarshavende
2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer
3. Førstehjelpskurs
Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år.
Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart.
Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens.
Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
• arbeid som innebærer særlig risiko
• anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer
• arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre
• andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig.
Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig.
Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte.
Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.
Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11.
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen.
Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren.
Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav.
Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført.
Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde.
Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk.
27.9 Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet
Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter.
Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene.
27.10 Vernerunder, kontrollrutiner og merking
Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.
Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll.
28 Ytre miljø
28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan
Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan.
Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder.
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.
Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner.
Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes.
Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer.
Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene.
1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte.
2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren.
3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE – avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,
forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden.
4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer.
5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport.
*For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven.
Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.
29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM
29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser
Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår.
Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde:
• Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser
• Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp
• Varslingsplan
Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse.
Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt.
Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.
Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles.
Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing).
Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet.
29.2 Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser
Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer:
Hva Rapporteres | Når rapporteres | Til hvem | Rapportform til byggherren |
Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Øvrige ulykker (konsekvens- klasse K3, K2 og K1) | Senest innen 48 timer | Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud | Skriftlig 3) |
Nestenulykker | Senest innen 14 dager | Byggeleder | Skriftlig 3) |
Alvorlige nestenulykker (konsekvens- klasse K5 og K4) | Når det skjer | Byggeleder | Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) |
Yrkessykdom/ yrkesskade | Når det blir konstatert 1) | Arbeidstilsynet Byggeleder2) | Skriftlig |
1) Benyttes til forebyggende arbeid
2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten.
3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med
tilsvarende opplysninger
Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMS- koordinator og HMS-rådgiver.
Begrepsforklaring
DSB: | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
Nestenulykke: | Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier |
Ulykke: | Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap |
Konsekvensklasse: | Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor |
Konsekvensklasse | Personskade |
K5 | Død |
K4 | Alvorlig personskade med mulig varig mén |
K3 | Personskade med fravær over 10 dager |
K2 | Personskade med fravær inntil 10 dager |
K1 | Personskade uten fravær |
Konsekvensklasse | Materiell skade |
K5 | > NOK 5 mill |
K4 | > NOK 1 mill |
K3 | > NOK 250.000 |
K2 | > NOK 50.000 |
K1 | > NOK 10.000 |
Konsekvensklasse | Miljøskade |
K5 | Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. |
K4 | Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. |
K3 | Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. |
K2 | Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. |
K1 | Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. |
I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn.
29.4 Avviksbehandling, rapportering og debrifing
For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema ”Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS”.
Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren.
Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell.
Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene.
29.5 Byggherrens sanksjonsrett
Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet.
Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt.
23.3 siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM.
Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak:
1. Xxxxxx arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.
2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten.
Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen.
C3 Spesielle kontraktsbestemmelser
Innhold
1 Samhandlingsprosess 3
2 Kvalitetssikring 3
2.1 Kvalitetsplan 3
2.2 Dokumentasjon 3
2.2.1 Sjekklister 3
2.2.2 Avviksmelding 3
2.2.3 Teknisk avklaring 3
2.2.4 Varsel eller krav om endring 3
2.2.5 Rapportering 4
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering 4
2.4 Bruarbeider 4
2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider 5
2.5.1 Krav til dokumentasjon 5
2.5.1.1 Frister for dokumentasjon 5
2.5.1.2 Masseresepter (arbeidsresepter) 5
2.5.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB 6
2.5.1.4 Leggerapport 6
2.5.2 Etterkontroll 6
2.5.3 Regler ved mangler og avvik 6
2.5.3.1 Generelt 6
2.5.3.2 Trekk for kvalitetsavvik 6
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 9
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 9
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) 9
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar 9
3.1.3 Kontrollrutiner 9
3.1.4 Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø 9
3.2 Ytre miljø (YM) 10
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider 10
3.2.2 Gjenbruk av materialer 10
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø 10
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning 10
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 11
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 11
6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 11
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 11
8 Dagmulkt 11
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 12
10 Prisregulering 12
11 Faktura 13
12 Heftelser 13
13 Faktura for sluttoppgjør 13
14 Grunnforhold 13
15 Forbedringer og utviklingsarbeider 14
16 Xxxxx bestemmelser 14
16.1 Stikningsgrunnlag 14
16.2 Riggplass 14
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 14
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren 14
16.5 Arbeidstegninger 14
16.6 Inndeling i faser for anleggsutførelse 14
16.7 Fylling og oppbevaring av drivstoff etc. 15
16.8 Spesielle krav til beredskapsplan 15
16.9 Arbeidsmengde i anleggsperioden 15
16.10 Bruk av e-rom 15
16.11 Disponering av masser 15
1 Samhandlingsprosess
Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10.
For denne kontrakten er det avsatt 1 uke til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges.
Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist.
Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4.
2 Kvalitetssikring
2.1 Kvalitetsplan
Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien.
2.2 Dokumentasjon
2.2.1 Sjekklister
Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider.
Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten.
2.2.2 Avviksmelding
Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1.
2.2.3 Teknisk avklaring
Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift.
2.2.4 Xxxxxx eller krav om endring
Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema ”Krav om endringsordre”, jf. kap. A1.
Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres.
2.2.5 Rapportering
Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitets- dokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1.
For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø.
Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger.
Innmålinger og registreringer
Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok 138 kapittel 1.2.6 og 3.1.18, samt håndbok 025 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale.
Egenskapsdata:
Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste.
Som utført-dokumentasjon
Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess 11.3.
2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering
Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på 2 000 kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger.
Entreprenøren ilegges en mulkt på 5 000 kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket.
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406.
2.4 Bruarbeider
For bruarbeider gjelder dessuten at den del av organisasjonen som har ansvar for disse arbeidene, skal ha innført og når nødvendig ajourføre et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 ”Systemer for kvalitetsstyring – Krav”. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring”.
Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg.
Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. I prosjektets samhandlingsfase før oppstart av arbeidene (jf. kap. C2 pkt. 8), skal kvalitetsplanene gjennomgås sammen med byggherren.
I byggherrens vurdering av om kvalitetssystemet er tilfredsstillende innført, vil blant annet forhold angitt i NA-rundskriv 2007/11 inngå.
2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider
2.5.1 Krav til dokumentasjon
2.5.1.1 Frister for dokumentasjon
Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN 13108-21.
Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering:
Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.), masseresept (arbeidsresept), typeprøvningsrapport, egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.
Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende.
Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres.
Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport 2505. Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at asfaltarbeider på stedet er ferdige.
All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at asfaltarbeidene på det aktuelle stedet er avsluttet.
2.5.1.2 Masseresepter (arbeidsresepter)
Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse.
For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene.
2.5.1.3 Polymermodifisert bitumen, PMB
For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten.
Bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht metodene i figur 622.3 i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet.
Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år.
Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig.
2.5.1.4 Leggerapport
Entreprenøren skal rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport, se Teknologirapport 2505. Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet.
2.5.2 Etterkontroll
Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport 2505.
Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik.
2.5.3 Regler ved mangler og avvik
2.5.3.1 Generelt
Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt 27.
2.5.3.2 Trekk for kvalitetsavvik
Generelt
For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt 27.3.
Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør.
Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel:
hvor
TRB = (TP/100) · TFBL · AT
TRB = trekkbeløp (kr)
TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen
TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen
AT = areal med trekk
Areal med trekk er normalt 600 m2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal.
Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene 2.5.1 til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor.
Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom.
Manglende heft til underlaget
Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport 2505.
Avvik i friksjon
Krav til friksjon er angitt i håndbok 018 punkt 603.234. Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk.
Avvik i korngradering
Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 2.5.1. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 2.5.2.
Tabell 2.5.1. Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes
Øvre siktstørrelse (mm) | Sikt hvor avviket skal registreres (mm) | |||
Øvrige masser | Ska | Ma | Ag | |
8,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 | 4,0 og 2,0 |
11,2 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 | 8,0 og 4,0 | 8,0 og 2,0 |
16,0 | 11,2 og 8,0 | 11,2 og 2,0 | 11,2 og 4,0 | 11,2 og 2,0 |
22,4 | 16,0 og 11,2 | 16,0 og 2,0 | ||
Tabell 2.5.2. Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering
Avvik utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 3,0 | 5 |
3,1 - 6,0 | 10 |
6,1 – 10,0 | 30 |
Avvik i hulrom
Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret.
Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 2.5.3 og 2.5.4.
Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da.
I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig.
Tabell 2.5.3. Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav
Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,1 - 1,0 | 5 |
1,1 - 2,0 | 10 |
2,1 - 3,5 | 30 |
3,6 - 5,0 | 50 |
Tabell 2.5.4. Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav
Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,5 – 1,0 | 5 |
> 1 | 10 |
Avvik i bindemiddelinnhold
Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 2.5.5.
Tabell 2.5.5. Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold
Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi (%-poeng) | Trekk (%) |
0,10 – 0,34 | 5 |
0,35 – 0,54 | 10 |
0,55 – 0,74 | 20 |
0,75 – 0,90 | 30 |
3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
3.1.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP.
3.1.2 Hovedbedrift og samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften.
Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet.
Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen.
Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen.
3.1.3 Kontrollrutiner
Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NA- rundskriv 08/8 ”Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester”.
Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontrakts- medhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport.
Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt.
3.1.4 Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø
Det er forbudt å oppholde seg framfor bomfestet på en bergborerigg for ort- og tunneldriving, som har boremaskiner i gang under salve- eller bolteboring. Det presiseres at forbudet om å oppholde seg foran boreriggen gjelder salve- og bolteboring, dvs. at forbudet ikke gjelder for injeksjons- og sonderboring.
Med foran boreriggen menes området fra bomfeste og fram til stuff, også i høyden. Forbudet gjelder for eksempel samtidig boring og lading, der skadefrekvensen har vært høy pga. boring i gammelt sprengstoff, blokkfall og ras, roterende borstål og bevegelige bommer, samt støy ol. Skift av borkroner, bergbolting o.a. må også samordnes slik at dette kan gjennomføres når alle boremaskinene er stanset.
Arbeidstid: Byggherren har etter en totalvurdering funnet det riktig for tunnelarbeidene i Flekkefjord at gjennomføringstiden kortes ned så mye som mulig og arbeidene intensiveres
i gjennomføringsperioden når det er mulig å foreta full stengning av E39/tunneler. Det må da påberegnes arbeidstidsordninger utover normal arbeidstid (kl. 06-21). I byggherrens vurdering av tidsplan ser vi at dag- og nattarbeider vil være aktuelt for å kunne gjennomføre oppdraget. Entreprenørene vil likevel ha et selvstendig arbeidsgiveransvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte.
Arbeidslys: Der det foregår arbeid inne i tunnelene skal det til enhver tid være etablert et forsvarlig arbeidslys. Det tillates ikke å oppholde seg eller arbeide i mørklagte områder. Ved arbeid i tunnelene skal det registreres luftkvalitet fortløpende. Entreprenør er selv ansvarlig for at luftkvaliteten er tilfredsstillende og må sørge for dette med evt. flyttbare vifter.
Tipping av masser: Ved tipping av masser på høy fylling skal tipping skje inne på oppbygd fylling og tippmaskin legge ut massene.
3.2 Ytre miljø (YM)
3.2.1 Rive- og rehabiliteringsarbeider
Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav:
- hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen,
- minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene,
- hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader.
Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens miljøsaneringsplan, samt byggherrens avfallsplan for rivearbeidene. Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers.
3.2.2 Gjenbruk av materialer
Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør.
3.2.3 Spesielle krav knyttet til ytre miljø
For maskiner som brukes under jord forutsettes brukt lavsvovel diesel (miljødiesel) med maks 50 mg svovel pr kg drivstoff.
Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart.
3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning
Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke.
Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene.
For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet.
4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16)
5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen
Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes.
Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med første kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad.
Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke – uten særskilt avtale med byggherren – legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist.
7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 8 Dagmulkt
Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3.
Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 100 000,- pr hverdag.
Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist 1, 2 og 3 bli krevd en dagmulkt kr 100 000,- pr hverdag.
Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept.
Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides.
9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser
Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel:
V = 0.15 x K x ( t2 - t1 - 6 ) / t1
der
V = vederlagets størrelse K = kontraktssum
t1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt.
t2 = avtalt ny byggetid (i hverdager)
Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager.
Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon.
10 Prisregulering
Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS 8406.
Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x V x ( T / T0 - 1 )
A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp.
I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A.
V = Regulerbar andel av kontraktssum. V = 0.9
T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet.
Statistikk for fjelltunnelarbeid:
Xxxxx av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås ”Byggekostnadsindeks for veganlegg, Fjelltunnel”.
11 Faktura
Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert ”Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg”.
Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned.
12 Heftelser
13 Faktura for sluttoppgjør
Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens pris- grunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen.
14 Grunnforhold
Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra rapporter og eventuell beskrivelse med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt. 18.2.
De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. For geologiske rapporter gjelder:
Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid.
Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene.
Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: Austad – rapport fra geologisk inspeksjon 18-12-2008 Drangeid - rapport fra geologisk inspeksjon 18-12-2008 Loga – Rapport fra geologisk inspeksjon 19-12-2008
Geologisk rapport fjellskjæringer 05-2014
15 Forbedringer og utviklingsarbeider
Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte.
Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse.
Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten.
Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen.
16 Xxxxx bestemmelser
16.1 Stikningsgrunnlag
Det er etablert et nett med grunnlagspunkter i forbindelse med rehabiliteringen av tunnelene som skal nyttes for oppmåling og utsetting.
16.2 Riggplass
Byggherren tilbyr areal for riggplass nord for Loga tunnel mellom E 39 og Fv 953 samt et mindre område ned mot Austadvika. Området er vist på tegning i tegningshefte.
Entreprenøren kan påregne de adkomster til området som er vist i planen. I tillegg vil det i stengningsperioden være mulig å nytte deler av det avstengte vegområdet. Det er kommunalt vann- og avløpsnett i nærheten av området ned mot Austadvika.
16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm
Entreprenøren må selv besørge alle tilknyttinger samt søke om nødvendige tillatelser.
16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren
16.5 Arbeidstegninger
Entreprenøren er selv ansvarlig for å hente alle arbeidstegninger fra e-rom (Webhotell) for prosjektet. Byggherren vil ikke gi ut noen papirkopier.
16.6 Inndeling i faser for anleggsutførelse
Tilgjengelig anleggstid for gjennomføring av prosjektet er gitt i konkurransegrunnlagets A3 del.
16.7 Fylling og oppbevaring av drivstoff etc.
Alle drivstofftanker skal være godkjente dobbeltveggede tanker. Entreprenøren skal ha egnet opplegg for oljeskift, service og vask av maskiner. Avløpsvann fra dette skal ikke slippes ut i grunnen.
16.8 Spesielle krav til beredskapsplan
Det skal holdes en beredskapsøvelse i løpet av den første måneden tunnelene er stengt for trafikk.
16.9 Arbeidsmengde i anleggsperioden
Det vil innenfor delfrister være store arbeidsmengder som skal utføres. Entreprenøren må sørge for å sette inn tilstrekkelige ressurser. Under konkurransegrunnlagets B2 punkt 4.4.3 organisering skal entreprenøren angi tilstrekkelig detaljert sin organisering og arbeidsstyrke for å gjennomføre innenfor tilgjengelig tid.
16.10 Bruk av e-rom
Prosjektets e-rom skal brukes for all korrespondanse, innlevering av dokumentasjon etc.
16.11 Disponering av masser
Entreprenør har ansvar for disponeringen av tilgjengelige masser innenfor anlegget. Med anlegget menes her hele strekningen fra kryss i sør til kryss i nord. Vegetasjonsmasser og øvrige jordmasser er forutsatt brukt til puss av skråninger og annet areal. Utsprengt fjell er forutsatt brukt i steinfylling med unntak av sprengsteinsmasser fra strossing av tunnel hvor det blir overskuddsmasser.
C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument
Mellom Statens vegvesen Region sør som byggherre foretaksnr. 971 032 081
og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale:
1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx.
2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mva)
(tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) kr
Korreksjon iflg. pkt. 8 kr
Kontraktssum (ekskl. mva) kr
3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til.
4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er):
Frist for ferdigstillelse er 2015-09-01
Følgende delfrister gjelder:
Delfrist 1: Ferdigstilte alle bygningsmessige arbeider tekniske bygg (innvendig/utvendig). Klar for installasjon av transformatorer, el-/styringsskap og annen montasje
av utstyr. 2015-03-15
Delfrist 2: Ferdigstilt tiltak langs E39 inkl. tunnelanlegg med idrifts- satte tekniske installasjoner. «Entreprenørens egentest» skal være utført og dokumentert iht. prosessbeskrivelse
«Funksjonstest elektro og automasjon» - trinn 1.
Senest på dette tidspunktet skal E39 inkl. tunnelanlegg kunne settes under trafikk uten noen form for begrensninger innenfor vegens sikkerhetssone. All sluttdokumentasjon
samt NVDB – data skal leveres ved denne frist. 2015-06-01
5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren kr 100 000,-.
6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før
kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt. 12.
7 Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt 13.
8 Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd.
9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse.
10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.
Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd
byggherre entreprenør
(Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)
05.05.2014
A Generelle kostnader 2
B Tekniske bygg 25
B1 Teknisk bygg 25
B2 Elektro teknisk bygg 70
C Tunnel Austad 81
C1 Veg 81
C2 Elektro dagsone 104
C3 Tunnel 122
C4 Tunnel-elektro 147
D Tunnel Drangeid 242
D1 Veg 242
D2 Elektro dagsone 266
D3 Tunnel 282
D4 Tunnel-elektro 306
E Tunnel Loga 392
E1 Veg 392
E2 Elektro dagsone 419
E3 Tunnel 436
E4 Tunnel-elektro 461
Sammendrag
2010-11-26
A Generelle kostnader
B-B1 Teknisk bygg
B-B2 Elektro teknisk bygg B Tekniske bygg
C-C1 Veg
C-C2 Elektro dagsone C-C3 Tunnel
C-C4 Tunnel-elektro C Tunnel Austad
D-D1 Veg
D-D2 Elektro dagsone D-D3 Tunnel
D-D4 Tunnel-elektro D Tunnel Drangeid
E-E1 Veg
E-E2 Elektro dagsone E-E3 Tunnel
E-E4 Tunnel-elektro
E Tunnel Loga
D1 Beskrivelse 05.05.2014
D Beskrivende del D1 Beskrivelse
Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse.
Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier".
Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.
Informasjon
Høyspentkabel leveres av andre, mens denne entreprisen inneholder utgifter til alle grøfter som graves.
Tunnelene har dimmensjonerende trafikkmengde som tilsier tunnel kl D. Sikkerhetsutstyr, materialkrav mm settes utfra tunnelklasse D. Bredder i tunneler på dette rehabiliteringsprosjektet tilfredstiller likevel kun tunnelklasse B.
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
A Generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL A 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING A a) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. c) Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Entreprenøren vil kun få utlevert digitale vegmodeller (VIPS) for sin utstikking. Entreprenøren må selv beregne og ta ut nødvendige stikningsdata for alle arbeider som krever dette. På et slikt utbedrings/rehabiliteringsprosjekt vil nødvendigvis ikke alle prosjekterte høyder stemme med virkelige høyder på eksisterende veg. Alle høyder må derfor kontrollmåles mot eksisterende veg og nødvendige tilpasninger på de planlagte høyder må selv entreprenøren gjøre for tilpasse nye elementer til eksisterende veg. 11.2 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV A TOLERANSER OG MENGDER a) Xxxxxxx for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap. 3.1.18. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.3 SLUTTDOKUMENTASJON A *** Spesiell beskrivelse *** Dokumentasjon, funksjonsprøving Nedenfor er krav til dokumentasjon og funksjonsprøving stadfestet. Etter opplisting/defininsjon av de ulike dokumentasjonsformer og dokumentasjonsnivåer, beskrives omfang/grundighet av den funksjonsprøving som vil bli avkrevd. Tilsist er det vedlagt en veiledning til redigering/organisering av den dokumentasjonen elentreprenøren skal overlevere til byggherren. Dokumentasjon av tilbudt utstyr Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbudet, eller være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell. Teknisk datablad skal omfatte: • Merkedata for tilbudt utstyr • Bruksområde for utstyret • Godkjenningsgruppe/klasse for utstyr som er underlagt offentlig godkjenningsplikt • Kopi av sertifikat for sertifiseringspliktig utstyr • Normal levetid/brukstid • Koblingsfrekvens, drift/pauseforhold • Akustiske støyforhold • Elektriske støyforhold • Funksjonsmåte • Ventet teknisk/økonomisk optimal driftstid (levetid) for utstyret som inngår i leveranse, skal på forespørsel kunne dokumenteres. • Krav til miljøet/rommet hvor utstyret skal monteres Dokumentasjon i produksjonsfase / ved levering av utstyr Senest to uker før produksjonstart skal det foreligge komplett beskrivelse av anleggenes funksjon og virkemåte, samt montasjetegninger. Alle tegninger skal godkjennes av byggherre før produksjon starter. Godkjennelsen gjelder kun prinsippløsninger, og fritar ikke leverandøren fra ansvar for at anlegget funksjonerer som beskrevet. I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen: • Montasjeanvisning med montasjetegninger. • Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
koblingsskjema/strømvegsskjema med komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter. • Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm. • Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/- komponenter. • For fiberkabel skal det foretas måling før kabelen legges, for at entreprenøren skal forsikre seg om at kabelen ikke er beskadiget under tansport. Videre skal kablene måles straks etter legging/trekking og terminering. • Samsvarserklæring for alt levert utstyr/maskiner Dokumentasjon ved overlevering av anlegg Omfang av denne del av dokumentasjonen er bl.a. avhengig av anleggets størrelse og kompleksitet. Det er av den grunn foretatt en inndeling i flere dokumentasjonsnivå hvor laveste (nivå 1) angir minstekravene til dokumentasjon. Hvilke dokumentasjonsnivå som skal benyttes er angitt i det enkelte hovedkapittel og/eller i eget kapittel. Hvor spesielt dokumentasjonsnivå ikke er angitt skal dokumentasjon for anlegget gis etter dokumentasjonsnivå l. All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollmålingen. Dokumentasjonsnivå 1 Dokumentasjonsnivå 1 omfatter den minste dokumentasjon som kreves for alle elektrotekniske anlegg. Dokumentasjonsnivå 1 krever dokumentasjon av utprøving testing og kontrollmåling som er påkrevd i hht. offentlige regler og forskrifter, og nødvendig ajourføring av "som utført"-tegninger. Ajourføring av tegninger: • Komplett sett ajourførte el.tegninger overensstemmende med utført anlegg. Tegningene skal være påført merking av komponenter i anlegget, alle kabeltraseer, koblingspunkter og reserverør for utomhusanlegg skal være målsatt fra definerte faste bygningsdeler eller liknende, slik at eksakt plassering kan bestemmes. • Komplett sett ajourførte skjemategninger (enlinjeskjema, strømvegsskjema og evt. andre koblingsskjemaer) overensstemmende med utført anlegg, påført apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblings punkter og komponenter. (Kfr. egen info om merking). · · Tegningene /skjemaene skal utarbeides i AutoCad eller annet CAD program godkjent av byggherren. De skal | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
være påført dato for oppretting og signatur til den som har utført opprettingen. I tillegg til pdf-filer for FDV-dokumentasjon leveres kildefiler i Autocad-lesbart filformat på DVD. Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis: • Overgangsmotstand for jordelektrode • Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget • Linjespenning og fasespenning (mellom ytterleder og jord) i hovedfordelingen. • Samlet strømbelastning og fordeling av strømbelastningen mellom fasene for hovedfordelingen. • Strømbelastningen og fordeling av lasten mellom de enkelte fasene i hver stigekabel. • Målte verdier for overharmoniske strømmer i fase- og N- ledere i tavler og lyskurser i tunnelen dokumenteres. · · Utprøving, funksjonskontroll: • Målte verdier for spenning, strømbelastning, isolasjonsmotstand for den enkelte anleggsdel skal angis på datakort for varmekabel sammen med oppgave over settpunkt for temp.vakt, kabel/elementtype, montasjested, og plassering av sikringer og bryter. • Dokumentasjon på at tidsfunksjoner for tidsrele, tidsbrytere og urbrytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. • Settverdier for de enkelte releer o.l. skal oppgis sammen med kodebetegnelse for komponenten. • Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. Spesielt skal innstilte verdier av releer etc. for styring av effekt- og energiforbruk kontrolleres og dokumenteres. • Settverdier for termiske vern, el.magnetiske vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. skal oppgis. • For dokumentasjon på at utkobling av vernene er i hht beregningene, kan realistiske prøver forlanges. · · Dokumentasjonsnivå 2 Dokumentasjonsnivå 2 krever dokumentasjon av aktuelle utprøvinger og kontrollmålinger av de enkelte anlegg, ut over det som er krevd i offentlige regler og forskrifter. I tillegg til krav under nivå 1 skal dokumentasjonen også omfatte: • Dokumentasjon på at koblinger for måleinstrument, strømtransformatorer og mellomkoblinger er funksjonsprøvd, at skalaverdier stemmer, og at instrumentene viser riktig verdi. Omsetningsforhold/omregningsfaktor for | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
strømtransformatorer, og startverdi for driftstimetellere og kWh-målere skal oppgis. • Hvor spesielle måleklemmer for innkobling av eksternt måleutstyr er montert, skal dokumentasjonen også omfatte bekreftelse på at omkoblingsfunksjon og innkobling av eksternt ampermeter og wattmeter er funksjonsprøvd. · · • Instruks (på A4-format) for bruk av spesielle måleklemmer, med merking avkoblingsklemmer/bøssinger og med anvisning om koblingsrekkefølgen ved om koblinger skal inngå som del av dokumentasjon. • Ett eksemplar av instruksen leveres innbakt i plast og monteres ved respektive måleklemme. • Dokumentasjon av funksjonsprøving og kontrollmåling av alle motorer og termiske vern for motorer. • Dokumentasjon på utført kontrollmåling for samlet effekt- forbruk i hovedsentral reaktiv og aktiv effekt (målt ved fullbelastning). Resultat av målingene, og beregnet effektfaktor skal oppgis. Dokumentasjon på lastfordelingen mellom de enkelte kursene. • Dokumentasjon på at utløsefunksjon for termiske og elektromagnetiske vern for effektbrytere er kontrollert ved simulering av overstrømmer i effektbryerens utløsekrets. Opplysning om benyttet strømstyrke ved prøvingen, innstilte verdier på vern, og utkoblingstid skal angis. • Dokumentasjon på funksjonstest og kontrollmåling av varme-kabelanlegg og andre flatevarmeanlegg. • Målte verdier for spenning, strømbelastning, isolasjons- motstand for den enkelte anleggsdel skal angis på datakort for varmekabel, sammen med oppgave over settpunkt for temp.vakt, kabel/elementtype, montasjested, og plassering av sikringer og bryter. · · Dokumentasjonivå 3 I tillegg til krav under nivå 2 skal dokumentasjonen også omfatte: • Bekreftelse på at ledningsanlegg for sentral overvåking/driftskontroll er funksjonstestet og gjennomkontrollert. Funksjonstesten skal omfatte simulert kontaktfunksjon for hvert enkelt signal. • Dokumentasjon på utført funksjonstest skal gis i koblingstabell/kursfortegnelse sammen med oppgave over signalfunksjon, kabelforbindelse, rekkeklemmenr. • Levering av komplett utfylt koblingstabell for alle lednings- og kabelforbindelser i anlegget (for anleggsdeler hvor utfylling av koblingstabell ikke er krevd i lavere dokumentasjonsnivå), med informasjon om: • Tilførselskabel type/kodebetegnelse • Plint/klemmenr. for koblingspunkt | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
• Avgående kabel type/kodebetegnelse adresse • Levering av komplett utfylt kabeltabell/kabelplan for anlegget med informasjon om: • Kabeltype lederantall og tverrsnitt, kabelnr./kodebetegnelse • Rekkeklemmene i utgangspunktet for kabelen • Adresse for kabelen og rekkeklemmenr./ koblingsklemmebetegnelse i avslutningspunkt for kabelen. • Kortet påføres navn på anlegget, adresse, anleggsnummer, tegningsnummer og tegningsdato. · · Kildefiler til skjemategninger tegnet i AUTOCAD leveres på DVD. Kildefiler til kabel-og koblingstabeller leveres på DVD i AUTOCAD, Word eller Excel format. Kildefiler for PLS- applikasjonsprogram, protokoller og driverfiler som er anvendt i løsningen er byggherrens eiendom og skal overleveres på DVD. Drift og vedlikehold (FDV) - dokumentasjon Senest 2 uker før overtakelse skal entreprenør ferdigstille drifts- og vedlikeholdsinstruks. Vedlikeholdsinstruksen skal utarbeides i Word og i Excel regneark. Vedlikeholdsinstruksen skal utarbeides for uforutsett og preventivt vedlikehold. Preventivt vedlikehold Her utarbeides en oversikt over alt forebyggende vedlikehold med informasjon om: Vedlikeholdsobjekt (Elementnummer i henhold til vedlegg benyttes. Ved finere inndeling skal et 4. siffer føyes til) Intervall Fag som skal utføre jobben Arbeidsbeskrivelse Prosjektrettet vedlikehold Her utarbeides en oversikt over alle utskiftninger av materiell som skal utføres hvert 2 - 10 år. Eks. utskiftning av batterier, utskiftning av CO/NOx sensorer etc. Uforutsett vedlikehold Her utarbeides en oversikt over prosedyrer for feilsøking med informasjon om: Feilsymptom - Feilalarm Vedlikeholdsobjekt (Elementnummer i henhold til vedlegg benyttes. Ved finere inndeling skal et 4. siffer føyes til) Fag som skal utføre jobben Arbeidsbeskrivelse I tillegg skal FDV instruksen inneholde følgende : | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
• Orientering • Innholdsfortegnelse • Orientering • Oversikt over entreprenør, leverandør og servicepersonell • Teknisk beskrivelse • Kopi av serviceavtale • Merkesystem • Systemoppbygging • Oppbygning • Skjemategninger • Koblingsskjema • Beskrivelse av alle komponenter i systemet • Anleggsbeskrivelse • Oversiktstegninger • Kabelskjema • System-, koplings- og styrestrøm- og rekkeklemmeskjemaer. • Funksjonsbeskrivelse av de forskjellige reguleringssløyfer • Geografisk plassering • Materialspesifikasjon • Utstyrsdokumentasjon • Datablad på alle komponenter • Testskjema: Kvitterte testskjema fra igangsetting UTKAST TIL REDIGERING AV SLUTTDOKUMENTASJON - Generell beskrivelse av anlegget. - Samsvarserklæring - Teknisk beskrivelse med fortegnelse av fabrikater, leverandører og typer med tilhørende adresse og telefonlister - Kortslutnings- og selektivitetsberegninger, utført i FEBDOK, leveres både i PDF-format, samt i fdw-format - Tegninger utarbeidet av entreprenøren og hans underleverandører. - Betjeningsinstruks - Drift og vedlikeholdsinstruks - System og applikasjonsprogrammer. Krav til utdypende dokumentasjon beskrives i prosesser i konkurransegrunnlaget. Utdypende dokumentasjon skal inkluderes. Hovedinstruks. Det skal utarbeides en hovedinstruks med henblikk på å forenkle og effektivisere drift og vedlikehold av de tekniske installasjonene i anlegget. | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Instruksen skal gi en overordnet orientering og veiledning til hoveddeler, og utfyllende drift og vedlikeholdsveiledning. Instruksen skal bestå av to deler: 1. Anleggsdelene 2 Alarmer/Feilsituasjoner Anleggsdelene skal ha tre kapitler: 1 Dokumentasjon Gir referanser til elentreprenøren og konsulenten tegninger, manualer og teknisk dokumentasjon fra leverandør etc. All dokumentasjon det refereres til, inngår i den samlede drift og vedlikeholdsinstruks. 2 Beskrivelse Gir en kortfattet fremstilling av anleggsdelens plassering, funksjon og virkemåte 3 Drift, tilsyn og vedlikehold Gir beskrivelse av drift, periodisk ettersyn og kontroll av anleggsdelene. Alarmer/Feilsituasjoner skal ha fire kapitler: 1 Feiltyper Beskriver de feil som kan oppstå i anleggsdelene 2 Symptomer Beskriver symptomer på feil, og alarmer som gis. 3 Konsekvenser Beskriver hvilke konsekvenser feilen vil få for anlegget 4 Tiltak Beskriver nødvendige tiltak når feil på anleggsdelen oppstår 11.34 Tunnelgeometri ferdig tunnel A a) Omfatter laserskanning av tunnelprofil og rapportering av data. c) Målingene skal gjøres etter ferdig vann- og frostsikring. Krav til punkttettehet er 500 mm. Dokumentasjonen skal leveres byggherren på åpent format ref. Håndbok 138. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.391 Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker A a) Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten utarbeides i henhold til Statens kartverks stndard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.392 Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik A a) Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap. 3.1.18. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.393 Sluttdokumentasjon for egenskapsdata A a) Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (NasjonalVegDataBank) som spesifisert i vedlagde objektliste i konkurransegrunnlaget. Ved oppstart vil byggherren sørge for orientering/veiledning av objektlisten. c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB", og etter gjeldende SOSI-versjon. SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel) etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. Det skal også leveres komplette som bygget tegninger med alle innmålte objekter. Geometri og dimmensjoner for eksisterende VA/drensledninger i tunnel og påhuggsområde skal også innmåles og verifiseres iht foreliggene G-tegninger. e) For nøyaktighetskrav vises det til "HB 018 Vegbygging". 11.394 Sluttdokumentasjon - kumkort A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter utarbeidelse av kumkort for VA- og elektrotrekkekummer. c) Utføres etterat kum er rengjort og merking utført. | RS RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Kumkortene skal ha foto orientert mot stigende profilnummer. Elektrotrekkekummer skal ha dokumentasjon av alle kabler/terkkerør inn og ut av kum. Se eksempel i vedlegg. 11.395 Sluttdokumentasjon leveringsomfang A *** Spesiell beskrivelse *** a) Kostnader for utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon, instruksjon og driftsinstruks på norsk er medtatt i en rekke prosesser. Her medtas eventuelle kostnader, utover det som er medtatt i andre prosesser, for å levere komplette rapporter, dokumentasjon og FDV-dokumentasjon i samsvar med kraveneforan. Entreprenøren skal integrere FDV- dokumentasjon fra alle underleverandører i sitt sluttprodukt. Omfatter også innarbeiding av FDV-dokumentasjon fra vifteleverandør i sluttdokumentasjonen. All trykt/skrevet dokumentasjon leveres i ringpermer, med 4 hull, i 2 eksemplarer. Kildefiler skal leveres på DVD, organisert med egnet struktur for rask gjenfinning godt merkede DVD'er, i 2 eksemplarer, med samsvarende merking på DVD-plate og tilhørende omslag. Digital FDV-dokumentasjon skal bygges opp i pdf-format, med betjeningsstruktur som nettutgaven av Hb021. Data for fordelinger og de ulike anleggstypene skal organiseres i en struktur med rask gjenfinning av ønsket dokumentasjon. Sluttproduktet for pdf-versjonen av FDV-dokumentasjonen leveres på godt merkede DVD'er, i 6 eksemplarer, med samsvarende merking på DVD-plate og tilhørende omslag. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.396 Sluttdokumentasjon merking A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter merking iht beskrivelsen under pkt c) c) Merking Det er valgt å benytte Statsbygg sitt merkesystem TFM, TverrFagligMerkesystem, med sine egne utvidelser av standard TFM-merkesystem i prosjektet. Entreprenør vil få tilgang til dokumentasjonen fra Trinn 1 og skal tilpasse sin dokumentasjon slik at det ikke blir sprik i dokumentasjonsmåten for like anleggstyper. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel/komponent som skal merkes. Avhengig av anleggets kompleksitet og størrelse stilles det varierende krav til omfang av merking i et anlegg. Utfra disse forhold er krav til merking inndelt i forskjellige merkenivåer. Krav til merkenivå er angitt spesielt for det enkelte kapittel i spesifikasjonen. Hvor spesielt krav til merking ikke er angitt skal laveste merkenivå legges til grunn. Merkenivå 1: (laveste nivå) • Merking av elkrafttekniske anlegg i samsvar med forskrifter for elanlegg, lavspenning. • Merking av apparater for tele- og automatisering med skilt som angir: • Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, produksjonsår og måned. • Informasjon om idriftsettelsesdato og opplysning om navn, adresse og telefonnr. for servicetjeneste. • Hovedmerking av fordelinger og sentraler. • Fargemerking av xxxxxxx og kabler i fordelinger. · · Merkenivå 2 I tillegg til krav til merking under nivå 1, skal merkingen også omfatte: • Merking av alle kabler til/fra fordelinger for elkraft, med referanse til kursledning/kurssikring. • Merking av alle kabler til/fra fordelinger og sentraler for tele- og automatiseringsanlegg i samsvar med merkesystem for telekabler og tegninger. • Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelere og sentraler (med listnr./plintnr. og fortløpende nr. merking for rekkeklemmer/koblingsplinter). • Merking av alle kabler i begge ender og på hver side av brannskiller med start og sluttadresse. (Start adresse: Plintskap/kursnr./etc. - Slutt adresse: Plintskap/objekt/etc.) • Referansemerking på koblingsskjema og strømvegsskjema for tilkoblingspunkter og rekkeklemmer for fordelinger og tekniske komponenter. Merkenivå 3: I tillegg til krav til merking under nivå 2 skal merkingen omfatte: • Kodemerking/fargemerking med referanse til koblingsskjema for alle interne ledningsforbindelser i | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
sentraler og øvrig utstyr for teleanlegg. • Referansemerking til kursnr. for tilførseskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet teknisk utstyr. • Referansemerking av kabler og ledninger ved overgang fra skjult til åpen forlegning. • Referansemerking til kursnr. for tilførseskabel ved stikkontakter og fast tilkoblet utstyr for tele og automatisering (kfr. spesiell utarbeidet kodemerking for disse anlegg). Merkenivå 4: I tillegg til krav til merking under nivå 3 skal merkingen også omfatte: • Merking av tilkoblingsender på alle interne ledningsforbindelser i fordelinger for elkraft (med referanse til merking på koblingsklemme for ledningsendens tilkoblingspunkt). • Ledermerking for alle styre- og signalkabler til/fra fordelinger. (Med referanse til merking på koblingsklemmen for ledningsendens tilkoblingspunkt). • Kabel- og ledermerking for alle tilkoblingspunkter for styre- og signalkabler utenom fordelinger. • Komponentmerking med referanse til kursnr. Merking av alle koblingsbokser og øvrige koblingspunkter for kursopplegg til stikkontakter, varmeanlegg og driftstekniske anlegg. Merking av fordelinger og kabler for elkraftanlegg Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast: Dimensjon : 30 x 60 mm Bokstavhøyde : 12 mm Farge : Hvite skilt med sort skrift. Gule skilt med sort skrift for fordelinger med prioriterte kurser. Tekst : Hovedfordeling skal kodemerkes i tillegg til klartekstmerking. Underfordeling skal kodemerkes i tillegg til klartekstmerking. Jordskinne (PE) fargemerkes gul/grønn N-skinne fargemerkes lys blå PEN-skinne fargemerkes gul/grønn Samleskinner bokstavmerkes og fargemerkes L1 sort, L2 brun. L3 hvit. Ledere fargemerkes L1 sort, L2 brun, L3 hvit, N-leder lys blå, | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
jordleder (PE) gul/grønn. PEN-leder gul/grønn Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveiskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal installatør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer. For øvrige komponenter kan det benyttes varig merking, utført med selvklebende tape som type Perma Code eller tilsvarende, og med referanse til fullstendig tekst på separat merkeplansje/kursfortegnelse. Merkeplansjen skal beskyttes av plastlomme og monteres på innvendig dørside, eller på vegg ved fordelingen. For signallamper m.v. benyttes følgende fargekode: Signallampe for drift/revisjon : hvit linse Signallampe for feilvarsel : gul linse (gen. feil) Signallampe for feilvarsel : rød linse (krit. feil) Resettknapper : blå Komponenter skal forøvrig merkes som følger: For prioriterte kurser : Gult skilt med sort skrift For uprioriterte kurser : Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. Teksting på merkeholderen kan utføres med letraset eller tilsvarende, med fortrykte selvklebende merkeremser, eller merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av små ledningstverrsnitt kan brukes kabelendehylser med merkeholder og fortrykte merkekomponenter som skyves på plass. For ledermerking av større ledningstverrsnitt kan brukes merkesystem som angitt for kabelmerking. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr.merking (kabelnr. 301., delkabel nr. 301.01, 301.02 osv). Merking av tele- og automatiseringsanlegg Fordelinger for tele- og automatisering skal merkes som angitt for elkraftfordelinger, men kodetekst på skilt skal angis med en | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
kombinasjon av bokstav og nr.merking. Sentralapparater for tele- og automatisering merkes med sentralnr. og anleggstype i tillegg til klartekst. Kursledninger for tele- og automatisering skal i tillegg til referanse til fordeling også merkes i h.h.t. merkesystem og tegninger. For gjennomkoblet kabel/ledning til flere fordelinger/ koblingspunkter skal hver kabeldel merkes i begge ender med ekstra indeks (01.01, 01.02 osv. for kabel nr. 01.). Det skal benyttes samme klemmenr. for samme leder/lederpar i alle koblingspunktene, ved slik gjennomkobling av ledning. Alle jordledere skal ha gul/rød merking der skjerm eller nullpunktsreferanse legges til signalreferansejord (SRJ). For avgrenet kabel/ledning fra utstyr for tele- og automatisering eller koblingsenhet skal avgrenet kabel merkes med referanse til utstyrskomponent og med nr.merking, som angitt for kabel fra telefordelinger. Komponentmerking, og kabel- og ledermerking for tele- og automatiseringskabler utføres på tilsvarende måte som angitt under elkraft. Koblingsklemmer som er beregnet for tilkobling av parkabel, skal kodes og merkes parvis (med tosifferkode i nummerrekkefølge). Ved behov kan den ene klemme i et klemmepar betegnes med bokstaven a og den andre klemmen med bokstaven b. For koblingsklemmer beregnet for andre kabler (ikke par) skal klemmene kodes og merkes enkeltvis (med tosifferkode i nummerrekkefølge). Merking av komponenter utenom fordelinger og sentraler For referansemerking av koblingsbokser, stikkontakter og fast tilkoplede komponenter for elkraftanlegg og teleanlegg skal merkemåte tilpasses den romtype utstyret er plassert i. Det skal benyttes kabelmerking av type Critcheley eller tilsvarende. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Entreprenøren skal før merkesystem velges forelegge dette for byggherren til godkjennelse. x) Kostnaden angies som rund sum. Enhet: RS | RS | |||
Akkumulert Sted A : | ||||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
11.4 TEKNISK KONTROLL A a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. c) Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505. Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet 2011. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.41 Teknisk kontroll av veg- og tunnelarbeider A 11.42 Teknisk kontroll elektro A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også visuell inspeksjon, utprøving, dokumentasjon og verifikasjon av det det elektrotekniske anlegget, SAT (Site Acceptance test). I prosessen inngår leie av lift m/fører for byggherre og alle kostnader ved kontroll utført av byggherre. Byggherre skal ha tilgjengelig en person fra entreprenør ved utføring av kontroll. c) SAT er byggherrens kontroll av anlegget - men det kreves at entreprenøren Teknisk kontroll skal gjennomføres i henhold til kapitell 6 i NEK 400 og alle målinger og sjekkpunkter skal dokumenteres. For tavler skal NEK 439 (tavlenorm) følges. Byggherre har rett til å være tilstede ved prøver. | RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Entreprenøren varsler byggherre fem dager før utprøving av anlegget. Entreprenøren er ansvarlig for at det utføres kortslutningsberegning, spenningsfallberegning og selektivitetsberegning. Kontrollmålinger skal utføres ved full belastning. Spenningen skal være innenfor de grenser utstyret kan operere innenfor, men ikke så høyt eller lavt at levetid forringes. Alle testlister og kontrollskjema inngår som en del av sluttdokumentasjonen. Dokumentasjonen skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført kontroll/prøvemålinger. Godkjenning Funksjonstester anses som godkjent når anlegget er montert, merket og fungerer i henhold til beskrivelse. Dersom feil påvises skal disse rettes opp før overtakelse kan finne sted. En godkjent SAT fratar ikke leverandøren for ansvar i garantitiden. Slike feil skal rettes innen 1 - 2 dager avhengig av alvorlighetsgrad. 11.421 Teknisk kontroll A 11.4211 Kontroll av jordingsanlegg A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter kontrollmåling og dokumentasjon av det nye jordsystemet, samt komme med eventuelle tilrådinger når målinger er utført. c) ``Erklæring om samsvar`` Utstedes ihht FEL §12 x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.4212 Prøvetolking av trekkerør A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle arbeider med og utførelse av prøvetolkning og dokumentasjon av trekkerørene. c) Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør i anlegget ved hjelp av et nylontau som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av trykkluft. Trekkingen skal utføres ved håndkraft av en person. For å lette deformasjonskontrollen anbefales det å blåse eller trekke i gjennom en børste eller skumgummipropp før tolken utføres. Ved trekking av tolken skal det alltid trekkes med et nytt 6 | RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
mm nylontau fra brønn til brønn, fra brønn til lysmaste og fra brønn til røravslutninger mot entreprisegrensen. d) Kontrollen utføres etter en tolk med utvendig diameter Du = 0,91 x di (di er rørets innvendige diameter). Deformasjonen skal ikke være større enn at en prøvetolk kan dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Oppfylles ikke kravene, skal entreprenøren bære alle omkostninger i forbindelse med omlegging/utbedring av vedkommende rør. e) Som en kontroll på at røranlegget er lagt forskriftsmessig, måles rørdeformasjon umiddelbart etter at grøfta er gjenfylt. PVC rørene prøves etter reglene i NS 3552. Kravene gjelder etter gjenfylling. Rapport etter kontroll leveres byggherren. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.4213 Sluttkontroll A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter verifikasjon av hele installasjonen i henhold til NEK 400:2010 kapittel 6. c) Entreprenøren skal presentere sjekklister og måleprotokoller som han vil bruke, minimum 3 uker før testingen starter. Sjekklistene skal godkjennes av byggherre. Oppbyggingen av testlister skal følge inndelingen i kapittel 6 i NEK 400:2010. 11.422 Funksjonstest elektro A *** Spesiell beskrivelse *** x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.4221 Funksjonstest styresystemer A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også funksjonstest av styresystemene til veglysanlegg og tunnelinstallasjonene. Funksjonstest skal dokumenteres. c) Sjekklister for funksjonstest oppdateres/produseres (egentest og SAT) for styresystemene til installasjonene. (Fotoceller, styring effektbelysning mm). Alle styringer og feilmeldinger skal testes og dokumenteres. Overføringer til/fra driftsavdeling skal også testes og dokumenteres. | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
Alle sjekklister føres med dato og signaltur for hver enkelt sjekk som utføres, og med merknadsfelt eller avviksliste for avvik som avdekkes. 11.4222 Entreprenørens egenkontroll A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også entreprenørens egentest. c) Entreprenørens egentest skal være utført og alle feil utbedret før SAT-testen utføres. Prosjektleder (byggherre) skal spesielt vurdere tidsbehovet for denne testen. Leverandørens egentest skjer uten assistanse fra byggherre. Byggherren kan om nødvendig delta som observatør i denne testen. Krav før testen starter: Alle tunnelens installasjoner i.h.t kontrakt bør være ferdig oppkoblet og programmert fram til sluttbruker (skjermsystem for VTS) før testing starter. Krav til gjennomføring: - Entreprenøren skal teste at alle funksjoner fungere etter sin hensikt samt at alle enkeltsignaler fremkommer som forutsatt. - Gjennomføringen skal ikke påvirke eksisterende aktive styrings- og overvåkingssystemer på VTS. Krav til dokumentasjon: - Alle tester skal dokumenteres med dato og klokkeslett samt resultat signert av utførende. - All testdokumentasjon skal overleveres byggherren. 11.4223 SAT- test A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også deltakelse i byggherrens funksjonstest av komplett installasjon (SAT). c) Byggherren skal utnevne en person med nødvendig kompetanse som har ansvar for å gjennomføre testen på en uhildet måte. Krav før testen starter: - Entreprenørens egentest skal være gjennomført. - Dokumentasjon av entreprenørens egentest skal foreligge - Det skal ikke pågå arbeider i anlegget som kan påvirke denne testen. | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
- Beredskapsplanen for tunnelen i drift, med beskrivelse av anleggets funksjoner, skal foreligge. Krav til gjennomføring - Entreprenør skal delta i testen. - Entreprenør skal bistå slik at utstyrets funksjoner kan testes. - VTS skal stille nødvendige ressurser til disposisjon for de deler av testen som berører dem. - Minimum 10 % (tilfeldig utvalg) av enkeltobjekter fra entreprenørens egentest skal kontrolleres ende til ende. Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultater skal videre testing avbrytes. - All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal testes 100 %. - Det skal gjennomføres belastningstest med alle installasjoner på full belastning i en time - Trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal testes 100 %. - Det skal simuleres feil i anlegget. Status skal fremkomme som forventet i anlegget og i skjermsystemet på VTS. - Komponentfeil skal feilrettes innen SAT avsluttes. - Dersom det avdekkes sikkerhetskritiske funksjonsfeil skal SAT stanses, et omforent opplegg for feilretting og retesting avklares, før en går videre. Hvis enighet ikke oppnåes, skal SAT avbrytes. - Dersom det oppdages feil/mangler som ikke samsvarer med entreprenørens egenkontrollrapport, har byggherre rett til å kreve leverandørens egentest gjennomført på nytt. Krav til godkjenning: - All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal fungere 100 % etter sin hensikt - All trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal fungere 100 % som beskrevet. Krav til dokumentasjon: Byggherrens utnevnte fagperson skal dokumentere gjennomførte tester med dato og klokkeslett samt resultat. 11.4224 Stabilitetstest og opplæring (UAT, User Acceptance Test) A *** Spesiell beskrivelse *** c) Krav før testen starter: Godkjent SAT foreligger Krav til gjennomføring: - Det skal settes av minimum 14 dager til gjennomføring. - Perioden kan ikke legges til åpenbare ferie/friperioder - Opplæring av redningsetater, etatens eget personell, vedlikeholdspersonell og vaktoperatører (jfr. Hb 269) . | RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
- Beredskapsøvelse avholdes - Stabilitetsvurdering av anlegget. Krav til godkjenning: - Gjennomført beredskapsøvelse, rapport skal foreligge. - Det skal foreligge en bekreftelse på gjennomført opplæring av vaktoperatører på VTS. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). • Gjennomgått skjermsystem • Xxxxx seg kjent med tunnelen • Gjennomgått beredskapsplan - Det skal foreligge en beskrivelse av gjennomført opplæring for redningsetater. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder ) - Det skal foreligge en beskrivelse for gjennomført opplæring av etatens eget personell og vedlikeholdspersonell. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder) - Tilfredsstillende stabilitet. (Ansvarlig for godkjenning: seksjonsleder for VTS). Krav til dokumentasjon Prosjektlederen samler all dokumentasjon fra testing, inklusiv godkjenninger, som underlag for søknad om sikkerhetsgodkjenning i henhold til Hb 269. RS 11.4225 Garantitest A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også kostnader for ny funksjonstest av anlegget i løpet av garantitiden. Også reise- og oppholdskostnader skal inkluderes. Funksjonstest skal dokumenteres. c) Etter ca. 3 år vil Byggherren ta initiativ til at det gjennomføres ny funksjonstest av hele den elektrotekniske installasjonen for veilysanlegg og effektbelysning. Entreprenør skal sammen med byggherre utføre testing av styresystemene til anlegget. Det må avsettes 10 timer til testing, i tillegg til reisetid og arbeider med dokumentasjon. RS 11.5 Arbeidstegninger utført av entreprenøren A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter kostnader entreprenøren måtte har for utarbeiding | ||
Akkumulert Sted A : | ||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
av arbeidstegninger, utover konkurransegrunnlaget, supplert med dokumenter som angitt i C3 15.5 x) Kostnad angis som rund sum 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE A DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER A a) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.11 Tilrigging A a) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.12 Drift av rigg og midlertidige bygninger A a) Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | RS RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
12.13 Nedrigging A a) Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess 12.11. Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.4 VINTERKOSTNADER ANLEGG A a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 12.5 MILJØTILTAK I BYGGEFASEN A a) Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle kostnader ifm. rensing av evt tunnelvann gjennom hele anleggsfasen. Omfatter også alle kostnader for levering, bygging og drift av enheter som skal benyttes til rensing av tunnelvann. Omfatter også alle kostnader og avgifter med fjerning og levering av slam og olje til godkjent deponi. c) I anleggsfasen skal alt vann fra tunnelen som ledes via drenseringssystemet renses i renseanlegg med sandfang, og evt slam- og oljeutskiller før utslipp til sedimentasjonsbassenget og videre til resipient. Enterprenøren må selv vurdere hvor omfattende renseanlegget i anleggsfasen skal være med tanke på at det ikke skal sendes ut forurensinger til resiepient. Det er ikke søkt om noe utslippstillatelse. Det vil være opp til utførende entreprenør å velge utformingen av rensesystemet. Renseanlegget skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og med minimum oppholdstid på to timer. Kontrollrutiner for anlegget samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner. For å unngå for stor belastning på sandfang skal det jevnlig kontrolleres at sand -/slamnivået ikke er for høyt ut fra beregnede vannmengder og dimensjonering av renseanlegget. For høye slamnivåer fører til redusert effekt av renseanlegget. Kummer må tømmes og rengjøres ved | RS RS | ||
Akkumulert Sted A : | |||
Sted A: Generelle kostnader Element : | |||
Prosess Beskrivelse | Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
behov. I evt oljeutskiller skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfelle, tømmes den for olje som behandles som farlig avfall. Det skal ikke forekomme plastfiber i vannet som slippes ut. Slam fra renseanlegget skal leveres til godkjent deponi. Xxxxxxx skal analyseres for miljøgifter og dokumentasjon leveres byggherre. e) Eventuelle gebyr fra forurensingsmyndighet blir belastet entreprenøren. 16 FLYTTING OG OMLEGGING A a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR A a) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.33 Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter A a) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder eksisterende brannskap, nødskap og nødkiosker. c) Nødkiosker og nødskap skal være i drift når vegen er åpen for offentlig trafikk. VTS må varsles før frakoblinger. Utstyr leveres godkjent mottak. | RS RS | ||
Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : | |||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde | Enh.pris | Pris |
B Tekniske bygg B-B1 Teknisk bygg 35 PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. B-B1 a) Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 35.5 TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK B-B1 FOR NØDSTASJON a) Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 35.51 Tekniske bygninger B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder 6 stk tekniske bygg ihht beskrivelse i sted "B Tekniske bygg". c) Utførelse som vist på tegningene K300 og K301. Utføres som plassbygd bygg eller prefabrikkert elementbygg med samme spesifikasjon. Byggherren skal godkjenne evt tegninger av prefabrikkert elementbygg før produksjon. 35.511 Dører og ventilasjonsrister B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås og dørhandtak til trafo-, tavle-, radio- og batterirom. b) Dører med karm og utstyr, og ventilasjonsrister, skal leveres i syrefast stål av kvalitet minimum A4/AISI 316. Alle overflater skal grunnes med primer og males med epoxybasert maling i mørk grå farge. Tykkelse på primer og maling ca. 60 µm. Syrefast utførelse gjelder for alt utstyr, inkl. dørpumper, låskasser, dørhåndtak, evt blindskilt mv. Dørene skal utstyres med kraftige dørpumper som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Pumpene monteres inne i rommet, skal ha lufttette gummi-/ neoprenpakninger, hengsler med fettnipler og låsepunkt som gir jevnt trykk på pakningen ved låsing. Dørene skal ha tre hengsler som gir effektiv tetting mot vann og støv. | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Låsessystemet som branndørlås med en standard | ||||
låsesylinder. Alle dører med sylinderlås skal leveres med | ||||
sylinder OLH. Byggherren vil forestå utskifting av sylindre | ||||
ved overtakelse. | ||||
Byggherren ønsker å detektere om dører i bygget er ulåst. | ||||
Det skal benyttes induktive givere som detekterer og gir | ||||
alarm når reilen i låsen er i åpen-posisjon. Alle arbeider med | ||||
tilpasning av låskasser og karmer skal inkluderes. Kabel fra | ||||
giver skal forlegges skjult i karm og føres ut under datagolv | ||||
med minimum 0,5 m fri ende, innvendig i bygg. | ||||
Dører skal ha dørvrider både ute og inne dersom ikke annet | ||||
er angitt. | ||||
Dører til tavlerom, radio- og batterirom skal oppfylle | ||||
brannkrav EI60. | ||||
Dører med karmmål tilpasset utsparinger i bygg og vegger. | ||||
Se K-tegninger. | ||||
c) Alle dører skal monteres med slagretning utover. Dørene | ||||
skal monteres før elektroarbeider starter og bygget males. | ||||
x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet stk | ||||
35.5111 Traforomdør | ||||
B-B1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter også: Dør til traforom skal leveres med godkjent | ||||
vertikalt panikkbeslag på innsiden, og dørvrider utvendig. | ||||
Dør til traforom skal leveres med to sjalusirister/ | ||||
ventilasjonsrister. Ristene skal være gjennomstikksikker, og | ||||
leveres med støvfilter. Plassering og størrelse i samsvar med | ||||
xxxxxxxxx. | ||||
xxx | 0 | |||
35.5112 Øvrig ytterdør | ||||
B-B1 | stk | 30 | ||
35.5113 Innvendig dør | ||||
B-B1 | stk | 6 | ||
35.5114 Merking av dører | ||||
B-B1 | ||||
*** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter levering og montering av merkeskilt for dører til | ||||
driftsrom i teknisk bygg . | ||||
b) Graverte gule merkeskilter med sort skrift. | ||||
Tavlerom: Skilt med dimensjon ca. bxh 150 mm x 60 mm, og | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
tekst med fordelingsnummer, eksempelvis "F01". | ||||
Batterirom: Skilt med dimensjon ca. bxh 150 mm x 60 mm, og tekst"BATTERIER". | ||||
Radiorom: Skilt med dimensjon ca. bxh 150 mm x 60 mm, og tekst "RADIO/MOBIL". | ||||
ADGANGSBEGRENSNING Skilt med dimensjon bxh ca. 150 mm x 60 mm for adgangsbegrensning med tekst: | ||||
Statens vegvesen FORDELING ADGANG KUN FOR: INSTRUERT (BA4) SAKKYNDIG (BA5) PERSONELL Kontakt elektropersonell i Statens vegesen Region sør | ||||
Skriftstørrelse tilpasses skilt. | ||||
c) Merkeskilt monteres på dører til tavlerom, nødstrømsrom, batterrom, radiorom/mobilrom. Skilt for adgangsbegrensning monteres på dør til fordelingsrom, batterirom og nødstrømsrom. | ||||
x) Mengden måles pr skilt. Enhet: stk | stk | 36 | ||
35.5115 Innstikksikker ventilasjonsrist - 1,0x0,6 m B-B1 | stk | 6 | ||
35.518 Levering og montering av snøfanger B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Gjelder snøfanger langs frontvegg. | ||||
c) Snøfangere skal være tilpasset taksystem/stålplatesystemet. | ||||
x) Mengden som prosjektert lengde. Enhet: m | m | 120 | ||
35.519 Oppbygd tak B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter også alle leveranser, montasje og alle andre arbeider med å montere oppbygd tak. | ||||
b) Takoppbygg: Svillepapp, Sperrer 48x198 mm, Forenklet undertak, sløyfer, lekter. Stålplatetak med taksteinimiterte profiler som Isola Powertekk e.l. Bolter og stålvinkler. Raftekasse med fluenett og spaltepanel for lufting. Oppkant med toppbeslag og dekkbord i bakkant. Forkantbord i | ||||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | |||||
Prosess | Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
forkant. Dekkbord, vindskier og spaltepanel 22 mm. Alt trevirke cu impregnert klasse AB. Synlig trevirke grunnes og males 2 strøk. Byggeleder godkjenner farge og malingstype før maling påbegynnes. | |||||
c) Mellom betongtak og sperrer legges svillepapp. Sperrer boltes til betongtak med 3 stk stålvinkler. Oppkant med toppbeslag og dekkbord i bakkant og på gavlutstikk. Gavlutstikk 100 mm. Takutstikk bak/foran 300 mm. | |||||
x) Enhet m2 | m2 | 480 | |||
36 B-B1 | BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING | ||||
a) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. | |||||
b) For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO 12944 for aluminiumsprodukter, og NS-EN 10346 for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS- EN-ISO 1461 krever. | |||||
For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN 1.4436 (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. | |||||
Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN 1.4404 eller EN 1.4432. Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. | |||||
Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok 021 kap. 10.1.3 og 10.1.4. Benyttet strips skal være av syrefri plast. Der det er angitt skal strips være brannsikre. | |||||
Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. | |||||
For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dyse- merking 500 mm. | |||||
Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. | |||||
c) På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. | |||||
Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. | |||||
Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. | |||||
Akkumulert Sted B : | |||||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | ||||
36.1 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE | ||||
B-B1 a) Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | ||||
36.12 Transformatorkiosk/-rom | ||||
B-B1 a) Omfatter levering, installasjon og tilkopling av transformatorer, koblingsanlegg og øvrige installasjoner i transformatorkiosk/rom. Bygningsmessige arbeider er medtatt i prosess 35.5. | ||||
x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS | ||||
36.121 Dørmatter i fordelingsbygg B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter levering og utlegging av dørmatter i alle rom for byggherrens bruk i fordelingsbygg. Mattene skal være like brede som dørsmyget og ha lengde på 1200 mm. | ||||
x) Mengden måles som antall leverte enheter. Enhet er stk. | stk. | 36 | ||
36.122 Datagolv i fordelingsbygg B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** | ||||
a) Omfatter levering og montering av datagulv i tavlerom, radiorom og nødstrømsrom i teknisk bygg. Omfatter også arbeider med hulltaking i datagulv for gjennomføring av kabler og for fordelinger som ikke står på stålramme. | ||||
b) Isolerende og med antistatisk gulvbelegg. Platestørrelser ca. 60 x 60 cm. | ||||
c) Datagulvet skal monteres i høyde, tilpasset underkant dør . Se K-tegninger. Støtteben til datagulv festes med bolt eller lim på fundamentplate/gulv på grunnen. | ||||
I anleggsperioden skal datagulvet beskyttes slik at det ikke oppstår skade på belegg. | ||||
x) Mengde måles som prosjektert antall m2. Enhet er m2. | m2 | 360 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||||
Prosess Beskrivelse | Enhet | Mengde | Enh.pris | Pris |
36.123 Rammer for fordelinger på datagolv i fordelingsbygg B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering og montering av rammer for fordelinger som oppstilles på datagulv i de ulike fordelingsrom i teknisk bygg. b) Rammer av varmgalvanisert og pulverlakkert stål for montering i samsvar med arrangementstegning for fordelingsrom. c) Ramme utformes slik at ok-ramme blir lik ok-datagolv. x) Kostnad angis som areal. Enhet: m2 36.17 Felles jordsystem B-B1 a) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. c) Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 36.1742 Utjevningsforbindelse til armering i gulv B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosess for utjevningsforbindelser til armering i gulv i tekniske bygg er medtatt i B2 Elektro teknisk bygg. b) Det benyttes Ø=8mm armeringsjern med lengde 1m, IX 50mm2, samt termittsveis. c) Sveising skal ikke utføres på anleggsstedet, men prefabrikkeres hos leverandør. Armeringsstålet tres inn i armeringsnettet og bindes fast med jernbindertråd. PN kveiles opp med 2,0m lengde. Skal senere tilkobles jordskinne. Utføres i alle tekniske bygg: 1 stk utjevning til armering i bunnplate i El-tavlerom. 1 stk utjevning for armering i støpt gulv i batterirom. 1 stk utjevning for armering i støpt gulv i traforom. Utføres bygg som prefabrikkert elementbygg skal de i tillegg være en utjevningsforbindelse til hvert betongelement. | m2 | 360 | ||
Akkumulert Sted B : | ||||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
42 LUKKEDE RØRGRØFTER B-B1 a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av xxxxxx over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 RØRGRØFT I LØSMASSE B-B1 x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder grøft for drensrør rundt teknisk bygg. m 340 43 RØRLEDNINGER B-B1 a) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. b) Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt 432.3. Betongrør skal tilfredsstille NS 3121. Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. c) Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6- 8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. d) Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. | ||
Akkumulert Sted B : | ||
Sted B: Tekniske bygg Element B1: Teknisk bygg | ||
Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris | ||
Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur 435.2. e) Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. x) Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 DRENSLEDNING B-B1 43.11 Diameter <= 120 mm B-B1 *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder drensledning rundt teknisk bygg. b) Korrugerte plastrør iht NS 3065. Ø110 mm drensledning c) Omfatter også bend ved retningsforandring, grenrør ved tilknytninger mellom rør og ved uttrekk, skjøtemuffer til skjøting mm Røret legges med fall min 1:200. Jf NBI-blad 514.221 og leverandørs anvisning. Rør føres min 5 m bort fra bygg i lavbrekk. Videre rørføring utføres i samråd med byggherre. Høy-/lavbrekk tilpasses stedet. m 340 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) B-B1 a) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. b) Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. c) Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være | ||
Akkumulert Sted B : | ||