ÅSNES KOMMUNE
ÅSNES KOMMUNE
KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018 – 2029
PLANBESTEMMELSER/ RETNINGSLINJER
Vedtatt av kommunestyret i sak xxx/xx
Dato xxx.xx.xx
Innholdsfortegnelse
Kommuneplanbestemmelser og retningslinjer 4
§1. PLANKRAV (JF. PBL. § 11-9 NR. 1) 5
1.1 Forholdet til jordloven (jf. jordloven § 2) 5
Krav om opparbeiding og rekkefølge (jf. pbl. § 11-9 pkt. 1-8) | ||
Landbruks-, natur- og friluftsformål, LNF-områder (jf. pbl. § 11-7, nr. 5) | ||
4.6 Bevaring kulturmiljø (pbl. § 11-8, bokstav c) 19
4.7 Båndleggingssone for regulering etter pbl. eller planlegging etter annet lovverk (pbl. § 11-8 d) 21
4.8 Bestemmelsesområde Flisa sentrum 22
4.9 Bestemmelsesområde Finnskogen (pbl. § 11-9 nr. 6 og 7) 22
4.10 Bestemmelsesområde Vestmarka 22
Vedlegg nr. 1: Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde 23
Vedlegg nr. 2: Tilknytningsplikt til fjernvarme på Flisa 25
Vedlegg nr. 3: Kriterier for lokalisering av utbyggingstiltak i Åsnes kommune 26
Vedlegg nr. 4: Retningslinjer for dispensasjonspraksis 29
Vedlegg nr. 5: Utbyggingsavtaler 31
Vedlegg nr. 6: Liste over nye hytteområder 32
Vedlegg nr. 7: Retningslinjer for skogfinsk byggeskikk 33
Vedlegg nr. 8: Retningslinje for «Funksjonsklasser – vegnettsplan» 35
Vedlegg nr. 9: Bestemmelser for skilting i Flisa sentrum 36
Vedlegg nr. 10: Retningslinjer for skogbrukets virksomhet langs vassdrag. 38
Vedlegg nr. 11: Retningslinjer for jordbrukets virksomhet langs vassdrag 40
Vedlegg nr. 12: Oversikt over fredede naturområder 42
Vedlegg nr. 13: Sentrale forskrifter 42
Foto forside: bilde 1 - Xxx Xxxxxxx Xxxxxx, bilde 2 - Xxxxxx Xxxx Xxxxxxxx, bilde 3 - Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx, bilde 4 - Xxx Xxxxxx Xxxxxx.
INNLEDNING
Kommuneplanbestemmelser og retningslinjer
Innrammet tekst med grå bakgrunn utgjør den juridiske kommuneplanbestemmelse. Øvrig tekst er å betrakte som forklarende tekst/ retningslinjer som utdyper hvordan bestemmelsene skal håndteres/ tolkes.
Ut over dette er de ulike temaene behandlet i KU og Planbeskrivelse. For å få en nærmere begrunnelse og forståelse for hvorfor en har prioritert som en har gjort og hvordan en ønsker at kommuneplanen skal fungere, så anbefales at en også bruker disse dokumentene.
§1. PLANKRAV (jf. pbl. § 11-9 nr. 1)
a. For uregulerte større byggeområder inkl. aktivitetsområder og friområder, nye eller vesentlig utvidelse av eksisterende campingplasser, uregulerte områder for råstoffutvinning og nye offentlige veger, kan tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20- 2 og 20-3, samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan.
b. Ved nybygging og vesentlig utbedringer av veger og andre større tiltak i kommunikasjonssystemet kan arbeid og tiltak nevnt i pbl. kap. 20, samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan.
1.1 Forholdet til jordloven (jf. jordloven § 2)
For områder hvor det i kommuneplanen stilles krav om reguleringsplan, vil formell omdisponering fra landbruk til byggeområde finne sted når slik plan vedtas. Inntil da gjelder jordlovens §§ 9 og 12 for disse områdene. Ved omregulering skal jorda skal holdes i hevd til området tas i bruk til annet formål.
§2. GENERELT
2.1 Rettsvirkning/forholdet til andre arealplaner
a. Kommuneplanens arealdel unntas fra rettsvirkning etter pbl. § 1-5 andre ledd for alle typer reguleringsplaner i henhold til listen over reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde i vedlegg
1. Ved motstrid, vil det si at disse planene gjelder foran arealdelen både når det gjelder arealbruk, bestemmelser og retningslinjer.
b. Kommuneplanen vil gjelde foran eldre planer som ikke er nevnt i vedlegg 1. De eldre planene vil utfylle kommuneplanen der det ikke er motstrid, og på punkter der kommuneplanen er taus (bl.a. for byggegrenser og fareområder). Kommuneplanen vil overstyre utnyttelsesgraden i disse planene.
2.2 Krav om opparbeiding og rekkefølge (jf. pbl. § 11-9 pkt. 1-8)
a. Utbygging kan ikke finne sted før nødvendig teknisk og grønn infrastruktur er etablert, eller er sikret at vil bli etablert. Dette omfatter blant annet:
o Kjøreveg, parkering, trafikksikkerhetstiltak, holdeplass, mulighet for varelevering og søppelhåndtering (jf. teknisk forskrift)
o Gang- og sykkelveg, der slik veg er vist på plankartet.
o Løsning for gående og syklende i retning/til areal for lek og rekreasjon, overordnet grønnstruktur, barnehage, skoler, nærbutikk, holdeplass og sentrum (sentrum er aktuelt for Flisa).
o Anlegg for vann, avløp, overvann og vann for brannslokking og for el- og telekommunikasjon.
o Areal for lek og rekreasjon.
o Miljø- og kulturtiltak (støyskjerming, miljøoppfølgingsprogram, kvalitetstiltak i byrom og parker, bevaring av bebyggelse/miljø, kulturminner med videre).
b. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det innarbeides rekkefølgebestemmelser som sikrer at planene får de kvaliteter som er nødvendig for å sikre oppnåelse av overordnede målsetninger.
c. Reguleringsplaner skal redegjøre for håndteringen av overvann og sikre arealer for dette.
d. I henhold til kulturminneloven § 9 er det undersøkelsesplikt for nye byggeområder før vedtak av nye planer. Hedmark Fylkeskommune skal kontaktes for vurdering av dette.
e. Nytt boligområde B3 på Flisa tillates først utbygd når øvrige boligarealer er tilnærmet ferdig utbygd.
f. Utvidelse av boligfeltet på Flisa terrasse tillates først når regulerte tomter i reguleringsplan for Kjølen er tilnærmet ferdig utbygd.
g. For Hytteområdet Husuberget vil en kunne påregne en positiv holdning til en videre utvikling med en utvidelse av hyttefeltet forutsatt at godkjent område er tilnærmet ferdig utbygd og at området framstår som vellykket og populært.
2.3 Uteoppholdsareal og lekeplasser (jf. pbl. § 11-9 pkt. 5)
a. Leke og oppholdsareal skal ha en skjermet plassering, ikke være nordvendt eller skyggelagt større deler av dagen, og plasseres utenfor faresonen til høyspent kraftlinje og trafo.
b. Områdene skal ikke være støyutsatt.
c. For frittliggende småhusbebyggelse skal det være minst 50 m2 uteoppholds- og lekeareal pr boenhet. Uansett hustyper skal det i tillegg avsettes minimum 200 m2 til felles møteplass/nærlekeplass for hver 10. bolig, og minimum 2 daa til ball- og lekeplass og park for hver 50. bolig, i eller i nærheten av boligområdet.
d. For kommunesenteret Flisa gjelder: For hver boenhet skal det opparbeides 2 p-plasser for sykkel. Sykkelparkering skal være under tak.
2.4 Energi (jf. pbl. § 27-5 og 27-6)
I større utbyggingsområder skal en arbeide for å tilrettelegge for nærvarme, fjernvarme eller annen miljøvennlig energiforsyning. Ved oppstart av planarbeidet skal det utredes om det vil være lønnsomt å legge til rette for forsyning av nærvarme, fjernvarme eller annen miljøvennlig energiforsyning til området.
Bygninger og byggeområder skal plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og det skal legges til rette for fleksible energiløsninger. Hensyn til lokalklima skal ivaretas ved planlegging av nye områder for bolig og fritidsboliger (bl.a. plassering og orientering av bygg).
Ved behandling av alle typer reguleringsplaner skal det tas hensyn til energiforsyning til området. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av fornybare energikilder dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv.
Målsettinger og tiltak i gjeldende kommunedelplan for energi og klima skal legges til grunn i reguleringsplaner.
I utbyggingsavtaler for ny bebyggelse eller for større ombygging/rehabilitering kan det settes krav til vannbåren varme, krav til energieffektivitet, krav om bygging av lavenergiboliger, passivhus eller plusshus, samt krav om bruk av solfangeranlegg eller grønne tak.
a. Tilknytningsplikt til fjernvarme gjelder slik det fremgår av vedlagte bestemmelser og kart i vedlegg 2.
§3. AREALBRUK
3.1 Generelt (jf. pbl. § 11-9 nr. 8)
I forbindelse med utarbeidelse av nye reguleringsplaner gjelder følgende bestemmelser:
a. Reguleringsplanen skal vise og/eller ha bestemmelser om:
- Plassering av bygninger/tomter/anlegg
- Utnyttingsgrad, høyder, takform, farge og materialbruk.
- Grøntområder, gangveger, turstier og skiløyper.
- Adkomst og parkering.
- Bestemmelser om universell utforming.
- Tilstrekkelig areal for snøopplag.
- Fremkommelighet for utrykningskjøretøyer året rundt.
- Bruk av eventuelle midlertidige områder og krav til istandsetting/tilbakeføring av slike.
- Terrengsnitt med kotehøyder som viser planlagt bebyggelse og øvrige inngrep som veger, parkeringsplasser og andre anlegg/installasjoner, skal følge reguleringsplan.
- Planer for veger, strømforsyning, vannforsyning, overvannsanlegg og avløpsanlegg.
b. Ved større planarbeid skal nødvendige terrenginngrep dokumenteres på en tilfredsstillende måte, for eksempel gjennom en digital terrengmodell og/eller 3D bilder.
c. Reguleringsplanene skal beskrive og eventuelt ha bestemmelser om hvordan håndtering og deponering av overskuddsmasser skal foregå.
3.2 Krav til tiltak (jf. pbl. kap. 29)
Som grunnlag for byggetiltak skal det legges vekt på viktige hensyn til omgivelsene. Det er derfor utarbeidet lokaliseringskriterier for byggetiltak i kommunen.
Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av
fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn.
Hensynet til folkehelse
Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstand. Det vil si at det ikke bare fokuseres på risikofaktorer som må fjernes for å unngå skader, sykdommer og lidelse. Like viktig er det å se på faktorer som fremmer helse.
Det vises til Lov om helsetjenester i kommunen, med tilhørende forskrift om miljørettet helsevern.
a. Lokaliseringskriteriene som følger bestemmelsene i vedlegg 3 skal være grunnlag for plan- og byggesaker i kommunen.
b. Nye byggverk skal utformes og tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse, jf. pbl. §§ 29-1 og 29-2.
c. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det tas inn bestemmelser som sikrer universell utforming.
d. I all planlegging og utbygging skal hensynet til universell utforming legges til grunn. Ved utbygging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle i henhold til de til enhver tid gjeldene lover og regelverk. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig.
3.3 Utbyggingsavtaler (jf. pbl. § 11-9 nr. 2)
I tilknytning til utarbeidelse og gjennomføring av arealplaner bør rekkefølgebestemmelsene i planen søkes løst gjennom utbyggingsavtaler mellom kommunen, grunneier og/eller utbygger.
Utbyggingsavtalene kan blant annet regulere utbyggingsansvar og bidraget til tiltak omtalt i pkt. 2.2, 2.3 og 2.4.
Den enkelte utbyggingsavtale bør være inngått før noen tiltak innenfor reguleringsplanen godkjennes.
a. I forbindelse med gjennomføringen av arealplaner kan det – når grunneiere eller utbyggere står for utbyggingen av et område – inngås utbyggingsavtale mellom kommunen og grunneier/utbygger før utbygging kan starte opp, jf. kommunestyrevedtak i sak ../.., ref. vedlegg 4 til disse bestemmelsene.
3.4 Bebyggelse og anlegg (jf. pbl. § 11-7, pkt. 1)
3.4.1 Boligbebyggelse
a. I boligområder der reguleringsplanene overstyres av kommuneplanens arealdel, i byggeområder for boliger, og for eksisterende og evt. ny boligbebyggelse med tillatelse via dispensasjonssøknad i LNF-områder:
- Bolighus skal normalt oppføres som frittliggende småhus med inntil 2 boenheter per hus, og mønehøyde maksimalt 8 m. I byggeområder for frittliggende boliger skal prosent bebygd areal (% BYA) ikke overstige 25 %, inkludert areal til parkering.
- Mønehøyde måles fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, jf. TEK17 § 6-2, gjelder tilsvarende for pkt. b).
- Parkeringsplasser på xxxx xxxxxxxx etter plassnorm på 18 m2 pr plass, gjelder tilsvarende for pkt. b).
b. Bolighus kan oppføres som konsentrert boligbebyggelse (terrassehus, 4- og 6- mannsboliger og lignende) der dette er avklart i reguleringsplan. Områdene kan bygges ut med maks % BYA = 55
%, inkludert parkering.
c. I områder uten offentlig avløp vil følgende gjelde:
- Ut fra hygieniske og forurensningsmessige betraktninger vil infiltrasjon i grunnen normalt være den beste avløpsløsningen for bolig- og fritidsbebyggelse, og skal alltid velges der hvor forutsetningene for infiltrasjon er oppfylt. Tette tanker for avløpsvann vil ikke godkjennes i områder der andre løsninger kan etableres.
Med frittliggende småhus menes i arealdelen;
eneboliger (bolighus med en boenhet), eventuelt med en hybelleilighet (sekundærleilighet), eller tomannsboliger (bolighus med to tilnærmet likeverdige boenheter).
Det stilles krav til avsetting av areal for garasje og parkering. Krav vil avhenge av type bebyggelse og skal presiseres i reguleringsplan.
Videre utforming av bebyggelsen skal konkretiseres i reguleringsplan og bestemmelser. Reguleringsplanen skal gi konkrete bestemmelser angående mønehøyder, utforming av bygg, minste uteoppholdsareal (MUA) pr boenhet og materialbruk.
3.4.2 Fritidsbebyggelse
Det skal ikke oppføres bebyggelse beregnet kun for utleie innenfor H-områdene. Utforming av H-områder:
a. Bebyggelsen skal tilpasses tomtens naturlige utforming. Bebyggelsen skal i størst mulig grad underordne seg terrenget og naturpreget i området. Større terrenginngrep og planeringsarbeider
tillates ikke (med større terrenginngrep menes skjæring/fylling med over 1,5 m avvik). Bestående vegetasjon skal bevares og fornyes slik at hovedpreget av landskapet opprettholdes.
b. Bebyggelsen skal gis en enkel og god utforming. Bygningers grunnflate skal bestå av en eller flere rektangulære flater med rette hjørner på 900. Bebyggelsen på hver enkelt tomt og innenfor samme område skal ha en utforming som gir et helhetlig og harmonisk preg.
c. Bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 34 grader. På den enkelte tomt skal brukes samme takvinkel. Takflatene skal være rektangulære, dvs. at skråavskjæringer av ytterkanten av takflaten ikke tillates. I hytteområder der det i all vesentlighet er brukt 18 graders takvinkel på eksisterende bebyggelse, kan ny bebyggelse og tilpasses en slik takvinkel.
d. Taktekking skal være tre, takstein eller andre materialer med mørk, matt og ikke- lysreflekterende overflate.
e. Torv som taktekking tillates ikke på høye bygg, se TEK17 § 11-6, med høye bygg menes gesims- eller mønehøyde over 9,0 m.
f. Bygningene skal oppføres i tre, evt. i kombinasjon med naturstein.
g. Skarpe eller lyse farger tillates ikke, verken som hovedfarge eller som kontrastfarge på vindskier og grunnmur etc. Hvite vinduer kan tillates. Eventuelle sidebygninger skal være i samme farge som hovedbygning. Eventuell oppbygd terrasse og rekkverk skal være i bygningens hovedfarge.
h. Gjerder, flaggstenger eller frittstående portaler tillates ikke.
i. Nye luftstrekk av kabler tillates ikke. Framføring av elektrisitet innenfor eksisterende eller nye byggeområder skal skje med jordkabel både for høyspent og fordelingsnett. Det samme gjelder kabler for telefon og TV m.m.
j. Utbygging av hytteområder tillates ikke uten at det foreligger en godkjent plan for vann og avløp(VA). I den enkelte byggesøknad skal det redegjøres for hvordan VA-løses. Kommunen krever primært felles vannforsyningsanlegg. Ut fra hygieniske og forurensningsmessige betraktninger vil infiltrasjon i grunnen normalt være den beste avløpsløsningen for bolig- og fritidsbebyggelse, og skal alltid velges der hvor forutsetningene for infiltrasjon er oppfylt. Tette tanker for avløpsvann vil ikke godkjennes i områder der andre løsninger kan etableres.
3.4.2.1 Standard og antall hytter i hytteområdene
a. For hytteområder (H-områder) som er vist i kommuneplanen fastsettes standard (HA = Lav standard og HB = Høy standard) og maksimalt antall fritidsboliger som vist i vedlegg nr. 5 til bestemmelsene.
3.4.2.2 Særlige regler for fritidsbebyggelse med standard HA (jf. pbl. § 11—9 nr. 5)
Følgende gjelder i byggeområder for fritidsbebyggelse merket HA.
a. Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) skal ikke overstige 90 m2, og bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 10 % BYA. Eventuelle parkeringsplasser på egen tomt regnes i tillegg for BYA, det skal regnes 18 m2 pr parkeringsplass. Det kan godkjennes inntil to bygninger pr. tomt. Frittliggende
sidebygning skal i tilfelle ikke være større enn 20 m2 BRA. Terrasser kan tillates innenfor en maksimal størrelse på 30 m2.
b. Tillatt mønehøyde: - hovedbygning 4,6 m - sidebygning 4,0 m Tillatt gesimshøyde: -
hovedbygning 3,1 m - sidebygning 2,7 m.
c. Gesims- og mønehøyder måles fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, jf. TEK17
§ 6-2. Gulv i 1. etasje skal være maks 0,7 meter over gjennomsnittlig planert terreng.
d. Eventuell oppbygget terrasse skal ikke være mer enn 0,6 m over gjennomsnittlig planert terreng.
e. Det tillates ikke arker eller andre typer takoppbygg på hytter med standard HA.
f. Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser som kan vinterbrøytes for hver tomt (18 m2 pr plass). Nye adkomstveger fram til hver hytte tillates ikke før de inngår i en detaljreguleringsplan. Parkering skal som hovedregel skje på felles parkeringsplass eller mindre parkeringslommer ved samleveg.
g. Det tillates ikke innlagt vann i hyttene, med unntak av områder/enkelthytter hvor det foreligger gyldig utslippstillatelse. Det skal opparbeides felles godkjent vannanlegg. I eldre felt kan det vurderes flere mindre fellesanlegg for vannforsyning der dette kan løses på en sikker måte.
h. For enkelte HA-områder der det kan ligge til rette for å føre frem samleveg til et visst antall hytter, kan det vurderes å tillate regulering av slik veg. Det vil bli lagt ekstra stor vekt på å verne om fjell- og fjellnære områder.
3.4.2.3 Særlige reglerfor fritidsbebyggelsemedstandard HB (jf. pbl. § 11-9 nr. 5)
Følgende gjelder i byggeområder for fritidsbebyggelse merket HB, med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan, bebyggelsesplan eller detaljreguleringsplan i henhold til vedlegg 1:
a. Maksimalt tillatt bruksareal (BRA) skal ikke overstige 140 m2, og bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 17 % BYA. Parkeringsareal inngår i beregning av % BYA, og det skal beregnes 18 m2 pr parkeringsplass. Det kan godkjennes inntil to bygninger pr tomt. Frittliggende sidebygning skal i tilfelle ikke være større enn 40 m2 BRA. I tilknytning til hovedbygning kan terrasser tillates innenfor en maksimal størrelse på 30 m2.
b. Tillatt mønehøyde: Hovedbygning 5,5 m og sidebygning 4,0 m.
c. Tillatt gesimshøyde: Hovedbygning 3,3 m og sidebygning 2,7 m.
d. Gesims- og mønehøyde måles fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, jf. TEK17
§ 6-2.
e. Gulv i 1. etasje skal være maks 0,7 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Eventuell oppbygget terrasse skal ikke være mer enn 0,6 m over gjennomsnittlig planert terreng.
f. Det skal opparbeides 1 parkeringsplass som kan vinterbrøytes for hver påbegynt 45 m2 BRA, eller minimum 2 for hver tomt (18 m2 pr plass). Nye atkomstveger fram til hver hytte tillates bare dersom dette er fastsatt i detaljreguleringsplan.
g. Det skal opparbeides felles godkjent vannanlegg i området, fortrinnsvis fellesanlegg for hele feltet under ett. Innlegging av vann tillates dersom det foreligger godkjent utslippstillatelse. I eldre felt kan det vurderes flere mindre fellesanlegg for vannforsyning dersom det er mer praktisk gjennomførbart.
3.4.3 Områder for forretninger, service/handel (jf. pbl. § 11-9 nr. 5)
a. Grad av utnytting for disse områdene skal ikke overstige % BYA =70 %, inkludert parkeringsareal.
b. For Flisa sentrum gjelder (der ikke annet er bestemt i reguleringsplan) tillatt mønehøyde på 11 m jf. TEK17 § 6-2.
c. Gulv i 1. etasje skal være maks 0,7 meter over gjennomsnittlig planert terreng, jf. TEK17 § 6-2.
d. Høyde på synlig grunnmur skal være maks 1 m over eksisterende terreng, unntatt sidevegger ved underetasje.
e. Det skal anlegges 1 parkeringsplass (18 m2 pr plass) som kan vinterbrøytes for hver påbegynt 50 m2 BRA.
f. Bebyggelsen skal tilknyttes godkjent privat eller kommunalt vannanlegg og avløpsanlegg.
3.4.4 Fritids og turistformål/ campingplass (jf. pbl. § 11-9 nr. 5)
a) Nye campingplasser eller vesentlig utvidelse av eksisterende campingplass, krever reguleringsplan jf. § 1.a
b) Innenfor området tillates det drift av campingplass. Dette medfører oppstillingsplasser for campingvogner med tilhørende fortelt/ ”spikertelt”. Spikertelt på opptil 15 m2 er ikke søknadspliktige så lenge det ikke åpnes for overnatting i disse. Krav til brannsikring i forhold til naboer osv. skal overholdes. For vognplasser uten spikertelt/fortelt er minsteavstanden mellom vognene 4 m.
c) Det skal etableres felles sanitæranlegg for gjestene ved campingplassen. Det tillates videre oppført naturlig tilhørende servicebygg og andre typer installasjoner som er naturlig tilhørende en campingplass.
d) Det kan tillates småhytter beregnet på utleie, de skal være en del av den vanlige driften av campingplassen. Maksimal størrelse for utleiehyttene skal være 35 m2 BRA. Det kan tillates innlagt vann og avløp dersom en får på plass godkjente løsninger for dette.
e) Dersom virksomheten opphører skal arealet tilbakeføres til landbruksformål (LNF).
3.4.5 Næringsbebyggelse (jf. pbl. § 11-9 nr. 5)
a) Det er krav om detaljert reguleringsplan for disse områdene før utbygging. Tillatt mønehøyde på 11 m jf. TEK17 § 6-2.
b) Det tillates en BYA på inntil 70 % på tomtene. Det skal etableres trafikksikre gangsoner som knyttes til gangvegsystemet i sentrum.
c) Nytt næringsområde for planteskolen på Sønsterud skal være forbeholdt planteskoledrift og det forutsettes at området kan tilbakestilles til landbruk hvis virksomheten opphører.
3.4.6 Områder for råstoffutvinning (jf. pbl. § 11-9 nr. 5)
a) Det kreves vedtatt reguleringsplan før åpning av nye og utvidelse av eksisterende masseuttak. Før uttak settes i gang skal det foreligge driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Unntak fra krav om reguleringsplan er massetak som kan behandles etter landbruksvegforskriften.
b) Reguleringsplaner for masseuttak skal fastlegge uttakets omfang, istandsetting og etterbruk, og avklare nødvendige tiltak slik at driften ikke medfører urimelig store ulemper for omgivelsene.
Retningslinjer for områder for råstoffutvinning
a. Det vises til forurensningsforskriftens kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.
b. Plankartet viser både eksisterende og nye massetak. Endelig beslutning om godkjenning av nye område for masseuttak skal tas på grunnlag av konsekvensutredning og reguleringsplan. Følgende forhold må utredes før reguleringsplan kan vedtas:
o Støy
o Støv
o Trafikk, herunder adkomst til hovedveger
o Behov for massetaket
o Biologiske forhold
o Kulturminner
o Estetiske og landskapelige forhold
3.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Arealplanen viser kjøreveger, gangveger, parkeringsplasser og turstier/skiløyper. De enkelte utbyggingsplanene skal vise en tilknytning til dette nettet og evt. nødvendige opprustinger/omlegginger av vegene.
Funksjonsklasser i vegnettsplan for Hedmark, ref. vedlegg 6 til bestemmelsene, skal ligge til grunn for vurdering av avkjørselstiltak. Dette er kun en retningslinje, da det er Statens vegvesen som skal håndtere byggegrensesaker, og avkjørselssaker i henhold til vegloven.
a) Framføring av strøm, telefon, Tv, fiber/bredbånd innenfor byggeområdene og i tettbygd strøk skal føres som kabler i bakken.
b) I område angitt som kollektivknutepunkt på Flisa skal det etableres ny buss-/taxi-holdeplass med tilhørende fasiliteter. Plankrav: Detaljreguleringsplan.
3.6 Grønnstruktur (jf. pbl. § 11-7, pkt. 3)
3.6.1 Generelt
Grønnstruktur omfatter store og små naturpregede områder som for eksempel stier, skiløyper, lekeområder, idrettsanlegg, nærturområder, parker, bekker m.m. I planer for utbygging, spesielt i tettstedene skal det redegjøres for hvordan tiltaket vil ivareta intensjonene for grønnstruktur.
a. Ved etablering av ny industri- og lagerbebyggelse på eiendommer som grenser til hovedveg eller boligområde – enten direkte eller med veg imellom – skal det opprettes/bevares et minst 10 m bredt sammenhengende vegetasjonsbelte som skjerming.
b. Ved den videre utbygging og fortetting av kommunesenteret Flisa skal det legges vekt på å sørge for grønne lunger for rekreasjon og lek samt attraktive/ trygge leder for gående/syklende fra boligbebyggelse til/fra viktige turmål både i og utenfor sentrum (f.eks. Myrmoen og Kjølaberget).
3.6.2 Naturområde
a) Viktige fredede naturområder (naturreservat) og områder angitt som klasse A i xxxxxxxxx.xx er angitt som eget formål på plankartet. Verneforskriftene for det enkelte område fastsetter rammer for forvaltningen av områdene og hvem som er forvaltningsmyndighet.
Oversikt over prioriterte og fredede områder naturmiljø: Se vedlegg 11
3.6.3 Turdrag
a) Sør for Vermundsjøen er det avsatt to områder til formålet turdrag. Disse to deltraséene er avsatt for å sikre en sammenhengende turveg rundt Vermundsjøen. Vegen skal i så stor grad som mulig følge eksisterende stier og det tillates kun enkel opparbeiding og planering som tilrettelegging for syklister
b) For turdrag fra Styggdalen til Nergrenda kreves det detaljregulering før opparbeiding.
3.7 Landbruks-, natur- og friluftsformål, LNF-områder (jf. pbl. § 11-7, nr. 5)
Særlover som jordloven gjelder fortsatt framfor kommuneplanen i disse områdene. Den rettslige virkningen av arealbruksformålet LNF er at det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som har direkte tilknytning til stedbunden næring; det vil i praksis si tradisjonell landbruksvirksomhet.
Forbudet omfatter både ny og utvidelse av eksisterende fritids-, bolig- og ervervsbebyggelse samt fradeling til slike formål. Arealformålet omfatter heller ikke etablering av veger der formålet er annet enn landbruk.
Veg fram til eksisterende hytter
Dersom det er aktuelt å etablere ny veg fram til hytter i eldre regulerte områder eller i LNF-område med flere hytter, skal det avklares ved endring av gjeldende reguleringsplan eller ved utarbeidelse av
ny reguleringsplan for området. Hvordan vegen påvirker de ulike tomtene og hvordan den kan tilpasses terrenget og naturen for øvrig, skal tillegges stor vekt.
Når det gjelder søknad om dispensasjon for veg til enkelthytter vil kommunen være restriktiv med å gi tillatelse til dette. Det skal legges særlig vekt på å hindre at vegen fører til store inngrep og sår i naturen. Er det en kort vegstrekning som ikke virker negativt inn på kulturlandskap og miljø i området, vil det være enklere å gi dispensasjon.
Landbruk Pluss
I disse områdene skal kommunen bruke ”Landbruk Pluss” aktivt for å legge til rette for landbrukstilknyttet næringsvirksomhet.
Tiltak som etter veilederen ”Landbruk pluss” ikke faller inn under landbrukstilknyttet næringsvirksomhet, skal videre kunne vurderes i en dispensasjonssak. I tillegg ønsker kommunen å kunne tilrettelegge også for annen næringsvirksomhet på bygdene. Dette vil kreve dispensasjon. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon gjelder retningslinjene satt i vedlegg 4.
En ønsker å kunne tillate spredt utbygging i deler av LNF-områdene fortrinnsvis i form av fortetting av eksisterende grender, men i stedet for å angi spesielle LNF b-områder ønsker en å styre disse byggesøknadene gjennom dispensasjonssøknader etter retningslinjene i vedlegg 4.
a) Innenfor disse områdene er det ikke tillatt å oppføre nye boliger eller næringsbygg som ikke har tilknytning til stedbunden næring. For nybygg, tilbygg og påbygg til eksisterende boliger, samt garasje / uthus i tilknytning til disse, må det søkes om dispensasjon. Utbyggingen skal forholde seg til bestemmelsene under pkt. 3.5.1. i disse bestemmelsene.
b) Tilbygg til bolig mindre enn 120 m2 BRA og tilbygg på garasje/ uthus under 50 m2 BRA kan behandles som vanlig byggesak uten krav om dispensasjonssøknad.
c) Ervervsbebyggelse kan vurderes, jf. kriterier for lokalisering av bebyggelse/ retningslinjer for dispensasjon i vedlegg 3 / vedlegg 4.
d) Utenfor byggeområder for fritidsbebyggelse (H-områder) som vist i kommuneplanens arealdel, er oppføring av ny, eller utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke tillatt. Det samme gjelder fradeling til slikt formål. Eventuelle tiltak kan bare godkjennes gjennom en dispensasjonsbehandling.
e) Forøvrig gjelder bestemmelsene for hyttestandard HA. For enkelttomter som ligger spredt vil det i tillegg kunne vurderes tillatelse til innlegging av vann og avløp dersom utslippstillatelse gis.
f) For fritidseiendommer tidligere omdisponert fra landbruksformål, gjelder begrensningen på 90 m2 BRA kun for boligdelen.
g) Jf. § 11-11 nr. 1: Skogshusvær kan tillates utvidet til en maksimal størrelse på 30 m2
Skogshusvær kan ikke uten godkjenning gjøres om til fritidsbolig. En omdisponering til fritidsbebyggelse vil kreve både en behandling etter jordloven og en dispensasjon i henhold til § 19-2 i plan- og bygningsloven.
3.8 Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl. § 11-7)
I sjø og vassdrag er det i kommuneplanen avsatt arealer som naturområder, friluftsområde og småbåthavner. I friluftsområder primært beregnet til badeplasser, kan en gjennom byggesaksbehandling vurdere tillatelse til ulike formål som brygger o.l. som er i tråd med formålet.
Retningslinjer for skogbrukets og jordbrukets virksomhet langs vassdrag, se vedlegg 9 og 10.
3.8.1 Båtplasser
a) For nye hytteområder ved sjøene Vermundsjøen og Åsnesmangen skal småbåthavn planlegges og reguleres samtidig med hyttefeltet, det kan kun etableres en småbåthavn pr godkjent hytteområde.
3.8.2 Byggeforbud langs vann og vassdrag pbl. § 11-11 nr. 4 og 5, jf. § 1-8 siste ledd
3.8.2.1 Byggeforbudlangs vann ogvassdrag
Med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan eller detaljreguleringsplan i henhold til vedlegg 1, er det i områder langs vassdrag som angitt nedenfor, ikke tillatt med arbeid og tiltak som nevnt i plan og bygningsloven kap. 20.
Forbudet gjelder i LNF-områder, og disse er båndlagte områder i en avstand på 100 meter målt fra gjennomsnittlig flomvannstand langs alle sjøer og tjern samt følgende vassdrag:
- Glomma, Flisa, Kynna, Gjera, Ulvåa, Skyåa, Hasla, Nyåa, Krokåa, Sorma, Veståa, Auståa, Rotna og Alunbekken
Forbudet gjelder også i LNF-områder og i båndlagte områder som ligger nærmere enn 50 meter fra bekker som har helårs vannføring. Forbudet gjelder også i alle byggområder som ligger nærmere enn 50 meter fra alle vassdrag som har helårs vannføring.
100-meters- og 50-metersgrensen gjelder likevel ikke der arealer ved vassdraget allerede er benyttet til riksveg, fylkesveg, eller offentlig kommunal veg. I slike tilfeller erstatter b y gg e g r e ns e m o t eksisterende veg 100- og 50-metersgrensen.
3.8.2.2 Retningslinje for oppføring av båthus innenfor byggeforbudsbeltet langs vann og vassdrag
• Båthus tillates ikke langs elver/ åer, men kan vurderes ved sjøene Vermundsjøen, Åsnesmangen og Hukusjøen. Søknader om båthus behandles som dispensasjon i henhold til pbl. § 19-2.
• Dispensasjon skal vurderes ut fra følgende kriterier:
o Båthuset skal plasseres slik at det gir minst mulig sjenanse for ferdsel i området.
o Maksimum mønehøyde 2,5 m.
o Bygget skal ha saltak med takvinkel på minimum 22 grader.
o Maksimum grunnflate på 25 m2.
o Innvendig utforming skal være slik at det ikke er egnet for døgnopphold.
o Bygget skal kun nyttes til oppbevaring av båt og ev. fiskeredskaper.
o Utforming, materialvalg og fargesetting skal være tilpasset omgivelsene, slik at båthuset blir minst mulig skjemmende. Det innebærer at det vanligvis skal benyttes jordfarger. Bygget skal plasseres mest mulig skånsomt i terrenget.
o Tas hensyn til flom og isgang
3.8.3 Retningslinjer for arealbruken langs vernede vassdrag
Følgende vassdrag inngår i verneplan for vassdrag: Auståa (1993), Rotna (1993) og Kynna (1986).
Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for arealbruken i vannstreng og nærområder (nedslagsfelt) for disse områdene. Retningslinjer for skogbrukets og jordbrukets virksomhet langs vassdrag, se vedlegg 9 og 10, sammen med byggeforbud langs vassdrag § 4.2.1 gir et tilstrekkelig vern.
Auståa
Vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag for sørlige Hedmark. Elver, myrer og relativt store vann er viktige deler av et småkupert landskap som i stor grad er skogvokst. Stort naturmangfold knyttet til vannfauna. Store kulturverdier. Friluftsliv er viktig bruk.
Rotna
Vernegrunnlag: Foreslått referansevassdrag. Vassdraget er viktig del av et skogs- og kulturlandskap med stedvis store, instruktive avsetninger som påvirker naturlandskapet. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, geomorfologi og landform, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier.
Kynna
Vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag for barskogområder i sørlige Hedmark. Vassdraget er viktig del av et landskap som i stor grad er skogvokst. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, hydrologisk system, geomorfologi og landform, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturverdier. Friluftsliv er viktig bruk.
§4. HENSYNSSONER
Hensynssonene dels båndlegger og dels stiller krav om hensyn ved anlegg eller tiltak i, og forvaltning av, angitte områder.
4.1 Faresoner (pbl. § 11-8, bokstav a)
Faresoner er soner med fare for ras, høyspenningsområder, flomutsatte områder og områder rundt skytebaner.
a) Det er lagt inn sikringssoner for følgende skytebaner:
x Xxxxxxxx skytebane
o Hof skytebane
I disse områdene tillates ikke tiltak som ikke er i tråd med formålet.
b) I flomutsatte områder inkl. områder utsatt for skader ved isgang, tillates ikke anlegg eller byggetiltak uten at det samtidig er utredet og etableres nødvendige sikringstiltak. Flomsone for 200 års flom er lagt inn som hensynssone.
c) I fareområder for høyspenningsanlegg tillates ikke anlegg eller innretninger som ikke er i tråd med hensynet til høyspenningsanlegget.
d) I områder som er ras- og skredutsatt tillates ingen bygge- eller anleggstiltak uten at rasfaren er utredet og evt. sikringstiltak er iverksatt.
e) Det tillates ikke bygg/ anlegg innenfor en radius på 200 m fra angitte åpningspunkter for flomverker (angitt på temakart naturrisiko og arealplankartet).
4.2 Sikringssoner – drikkevann (pbl. § 11-8, bokstav a)
Sikringssone for kommunalt vannverk på Velta er lagt inn på plankartet (angitt som krav vedrørende infrastruktur på plankartet). Klausuleringsbestemmelser vedtatt av Åsnes kommune gjelder for dette området.
Det er en rekke private brønner/kilder i kommunen som det ikke er definert sikringssone rundt. Også rundt disse må det tas hensyn slik at de ikke blir skadet eller ødelagt.
a) I sikringssonene rundt kommunalt vannverk er det ikke tillatt med tiltak som kan forringe eller ødelegge vannkilden. Det vises til egne klausuleringsbestemmelser for vannverket.
I en rimelig sikringssone rundt private kilder som ikke er påført plankartet, er det ikke tillatt med tiltak som kan forringe eller ødelegge vannkvaliteten.
4.3 Støysone (pbl. § 11-8, bokstav a)
På plankartet er det lagt inn støysoner for hovedveger og skytebaner.
a) Innenfor støysonen skal alle tiltak tilfredsstille de til enhver tid gjeldende støykrav, jf. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 eller senere retningslinjer som erstatter disse.
4.4 Hensyn Friluftsliv (pbl. § 11-8, bokstav c)
Områder avsatt med hensyn til friluftsliv er soner hvor friluftsliv skal ha fortrinnsrett foran annen bruk/tiltak. Hensynet til friluftsliv er viktig i store deler av kommunen. I de fleste av områdene som er viktige for friluftsliv, er det og viktige naturverdier.
a) Ved planlegging, tiltak og forvaltning i denne sonen skal hensynet til friluftslivsinteressene veie tungt. Ved etablering av tiltak som begrenser friluftslivet skal det finnes avbøtende tiltak som ivaretar det hensynet er rettet mot.
b) For Kynnaområdet gjelder følgende:
- Det tillates etablert gapahuker, sikre bålplasser, utedoer, parkering, tilrettelagte fiskeplasser og skilting/informasjonstavler. Foreslåtte tiltak skal inngå i en helhetlig plan som angir innhold og hvordan div. installasjoner skal vedlikeholdes og driftes.
4.5 Bevaring naturmiljø (pbl. § 11-8, bokstav c)
Viktige naturtyper/-områder i kommunen er registrert og lagt inn på plankartet (Verdikode A og B i xxx.xxxxxxxxx.xx). For disse områdene finnes det faktablad på type område og prioritering.
Formålet med hensynssonen er å ta vare på dyre- og plantelivet. Kommunen skal være restriktiv mht. å tillate nye tekniske inngrep (veger, kraftlinjer, master og lignende).
Det skal legges til grunn svært streng dispensasjonspraksis for bygg og tiltak som ikke er tilknyttet stedbunden næring, og for løyve til motorferdsel i utmark.
a) Naturområder angitt med hensynssone bevaring naturmiljø på plankart skal forvaltes på en måte som ivaretar de spesielle forekomster som er beskrevet i forekomstens faktablad. Ved tvil om hva evt. tiltak i/ rundt forekomsten kan forårsake, skal det innhentes faglig kompetanse hos fylkesmannen i Hedmark.
Oversikt over prioriterte områder: se xxx.xxxxxxxxx.xx (åpne kart og huk av kartlag Naturtyper).
4.6 Bevaring kulturmiljø (pbl. § 11-8, bokstav c)
I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det tatt inn kjent kunnskap om temaet kulturvern samt foretatt visse prioriteringer, men en har ikke hatt ressurser til å dypt inn i materien og det forutsettes at temaet utredes videre i kulturvernplan og at kommuneplanen oppdateres i etterkant.
4.6.1 Seterområder (pbl. § 11-11 nr. 1)
Setermiljøene bør ivaretas mest mulig som helhetlige miljøer. Setrene med tilhørende grøntområder er viktige element i kulturlandskapet. Det skal føres en restriktiv praksis til dispensasjonssaker i og rundt seterområdene. Eventuelle nybygg skal harmonere med seterlandskapet når det gjelder form, farge, materialvalg og størrelse. Plasseringen av eventuelle nybygg skal ta hensyn til seterlandskapet.
Det er i kommuneplanen avmerket ett område som er lagt inn som hensynssone kulturmiljø. Dette er et område, Haraldsåsen (gnr. 17/ bnr. 1), med spesielt setermiljø som det anses som viktig å ta ekstra hensyn til.
Seterområder som ikke er avmerket på denne måten i kommuneplanen eller som heller ikke inngår som byggeområder for fritidsbebyggelse, er LNF-områder. Ny bebyggelse og utvidelse av eksisterende bebyggelse skal begrenses til det som er nødvendig for utøvelse av landbruk.
a) Bebyggelse i seterområder skal ligge i konsentrerte grupper / klynger. Bebyggelsen og beite/slåtteland skal sammen utgjøre et helhetlig kulturlandskap i kontrast til det omliggende naturlandskapet. Spredt og tilfeldig bebyggelse rundt på setervollen eller i randsonene / overgangen mellom kulturlandskapet og omliggende skog eller annet naturlandskap må unngås.
b) Bygninger kan oppføres både i tømmer og bindingsverk. Taktekking skal ha et mørkt og ikke reflekterende materiale. Bygningsformen skal være enkel og rektangulær, og uten framtredende utskjæringer på stolper og vindskier mv. Bygninger skal ha saltak med takvinkel som er karakteristisk for eldre bebyggelse på vedkommende seter, eller 1:2 (ca. 27 grader).
c) Bebyggelsen skal være tilpasset kommuneplanbestemmelser for fritidsbebyggelse med standard HA. På eldre seterområder med mye gammel bebyggelse med mange ulike fjøs og uthus skal byggene tilpasses omgivelsen i høyde og form. Maksimal størrelse for bebyggelsen som er for beboelse kan være inntil 90 m2 BRA.
d) Vindusåpninger skal være av moderat størrelse.
e) Farge på bygninger skal være blant jordfargene, for eksempel mørk brun eller låverødt. Skarpe kontrastfarger tillates normalt ikke. Kan det dokumenteres at det er hvite vinduer med omramming som er det gamle uttrykket i området, kan dette også tillates for tilbygg / nybygg.
f) Gjerder skal utføres enten som skigard eller nettinggjerde med trestolper.
4.6.2 Kulturminner / -miljøer knyttet til finsk bosetting
Det er prioritert 4 grender med flere skogfinske boplasser med stort innslag av opprinnelig bebyggelse som en ønsker å ta vare på og utvikle i samråd med eier.
a) Ny bebyggelse, utvidelse av eksisterende bebyggelse samt ved riving av registrerte bygg av skogfinsk opprinnelse innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø for Tyskeberget, Fallåsen, Haraldsåsen og Posåsen, skal vurderes etter retningslinjene for skogfinsk byggeskikk, vedlegg 6.
4.6.3 Andre kulturminner /-miljøer
- Festplassene Skansen (også båndlagt for regulering) og Kilenga
- Haugsmølla
- Fløteranlegg Kynndammen og Kjellåsdammen
a) Innenfor hensynssone andre kulturminner/ -miljø tillates ikke tiltak som forringer kulturminnet/- miljøet. Vedlikehold og tilrettelegging for informasjon og trygg ferdsel i området skal skje i nært samarbeid med antikvarisk myndighet i Hedmark fylkeskommune.
4.7 Båndleggingssone for regulering etter pbl. eller planlegging etter annet lovverk, samt områder båndlagt etter lov om naturvern (pbl. § 11-8 d)
For fredede områder foreligger fredningsvedtak på xxx.xxxxxxx.xx. Avhengig av vernestatus vil det foreligge konkrete bestemmelser for det enkelte område.
a) Kommuneplanens arealdel viser områder som er båndlagt med tanke på regulering. Dette gjelder følgende områder:
o Deler av Flisa sentrum med midlertidig bygge- og deleforbud, jf. vedtak i formannskapet i sak 004/17, 16.01.2017.
x Xxxxxxx
x Xxxxxxxxxxxxxx vedproduksjon
o Massetak Udneset og massetak Rønnesetra 1 og 2.
b) Naturområder angitt som båndlagt etter lov om naturvern på plankart skal forvaltes iht. fredningsvedtak. Dette gjelder følgende områder:
o Eidsfjellet naturreservat
o Gjesåssjøen naturreservet
o Kynndalsmyrene naturreservat
o Kynneggene naturreservat
o Glorvikmyra naturreservat
o Klokken naturreservat
x Xxxxxxxxxx naturreservat
x Xxxxxxxxx naturreservat
o Slåttbråtåmyra naturreservat
o Dreyerstubben naturreservat
For link til fredningsvedtak og bestemmelser, samt informasjon om den enkelte lokalitet: Se vedlegg 12, samt xxx.xxxxxxxxx.xx (åpne kart og huk av kartlag Verneområder).
4.8 Bestemmelsesområde Flisa sentrum
4.8.1 Kjøpesenter/ næringsareal
a. De sentrumsnære næringsarealene på Flisa avsettes for videre utvikling innen varehandel/ service / offentlige formål. Næringsareal utenfor sentrum prioriteres for industri og produksjonsbedrifter.
b. Forretningsvirksomhet med hovedvekt på plasskrevende varer (type byggevarer, bilverksteder og lignende) skal etableres på Sundmoen, Flobergshagen, Saga næringspark og næringsområde på begge sider av Negardsvegen.
c. Næringsområdene langs Fv 206, kvartalet Friggsgate/ Skjoldmøyvegen og begge sider av Rv 2 forbeholdes detaljhandel, service og kontor.
4.8.2 Nytt kollektivknutepunkt (pbl. § 11-9 nr. 3)
På plankartet er lokalisering nytt kollektivknutepunkt angitt med eget symbol.
a) I dette området skal det etableres nytt kollektivknutepunkt som dekker både sentrum og skolene i nærområdet.
4.8.3 Bestemmelser for skilting (pbl. § 11-9 nr. 5)
a) Innenfor bestemmelsesområde Flisa sentrum gjelder «Bestemmelser for skilting i Flisa sentrum» vedlegg nr. 9.
4.9 Bestemmelsesområde Finnskogen (pbl. § 11-9 nr. 6 og 7)
a) Ved byggesøknader (riving, vesentlig ombygging og tilbygg) som berører dokumentert skogfinsk bebyggelse (mer enn 150 år gammelt) skal det innhentes uttalelse fra antikvar i Hedmark fylkeskommune.
b) Oppføring av bygg iht. beskrevet skogfinsk byggeskikk vurderes som positivt ved vurdering av
dispensasjonssøknad.
4.10 Bestemmelsesområde Vestmarka
a) Innenfor dette arealet gjelder bestemmelser og retningslinjer i fylkesdelplanen for Vestmarka.
VEDLEGG
Vedlegg nr. 1: Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde
Ref. pkt. 2.1 i bestemmelsene, kommuneplan for Åsnes kommune 2017-2028
Regulerings-, bebyggelses- og detaljplaner, samt områdeplaner som fortsatt skal gjelde, inkludert eventuelle vedtatte endringer | ||
IDNR. | NAVN PÅ PLAN | TYPE |
20080002 | Arnheim | Eldre reguleringsplan |
19810001 | Austadberget 1 | Eldre reguleringsplan |
19930001 | Baksjøen Friområde | Eldre reguleringsplan |
199101 | Basbakken Hytteområde | Eldre reguleringsplan |
19920001 | Bashammeren Sør | Eldre reguleringsplan |
19800001 | Brattåsen | Eldre reguleringsplan |
198101-02 | Endring Sundmoen – Øvre Del. Gnr. 98 Bnr.42 | Mindre reguleringsendring |
198001-2 | Endring av Sør-Østligste Del av Flisa Del 6 | Mindre reguleringsendring |
20080001 | Endring Flisa Del 3 – Gnr.109 Bnr.151 | Mindre reguleringsendring |
198101-01 | Endring Sundmoen - Øvre Del | Mindre reguleringsendring |
19910002 | Endring-1 Sønsterud 1 | Mindre reguleringsendring |
19910003 | Endring-2 Sønsterud 1 | Mindre reguleringsendring |
201001 | Evenshaugen | Detaljregulering |
197901 | Flisa Del 1 | Eldre reguleringsplan |
197902 | Flisa Del 2 | Eldre reguleringsplan |
19840001 | Flisa Del 3 | Eldre reguleringsplan |
198002 | Flisa Del 4 | Eldre reguleringsplan |
198001 | Flisa Del 6 | Eldre reguleringsplan |
198001-3 | Flisa Del 6 Gnr. 98 Bnr. 27 | Mindre reguleringsendring |
198001-1 | Flisa Del 6A | Mindre reguleringsendring |
197301 | Flisa Sentrale Områder | Eldre reguleringsplan |
19850001 | Flobergshagen | Eldre reguleringsplan |
199601 | Fv 343 Gang- og Sykkelveg Jara Skole – Kvisler | Eldre reguleringsplan |
2015002 | Fv 206 Sønsterud – Skansen, gang- og sykkelveg | Områderegulering |
20050006 | Gang- og Sykkelveg langs Fv 455 Skybak – Våler | Eldre reguleringsplan |
19990004 | Gang- og Sykkelveg langs Fv 455 Sønsterud -Skybak | Eldre reguleringsplan |
19820001 | Gamle Flisa | Eldre reguleringsplan |
199901 | Gang- og Sykkelveg langs Fv 455 Skybak - Våler Grense i Åsnes | Eldre reguleringsplan |
19940001 | Gruva Kulturvernområde | Eldre reguleringsplan |
200901 | Halvorsholtet Masseuttak | Detaljregulering |
20020001 | Haugerberget Pukkverk AS | Eldre reguleringsplan |
198901 | Honkaniemi | Eldre reguleringsplan |
199002 | Hyttefelt ved Kroksjøen | Eldre reguleringsplan |
199701 | Høgbakken | Eldre reguleringsplan |
199501 | Kaffegata | Eldre reguleringsplan |
198002-1 | Kaffegata 108-110 | Mindre reguleringsendring |
198101-03 | Xxxxxxxx - Bjørkeng | Mindre reguleringsendring |
198101-04 | Keiserudalleen | Mindre reguleringsendring |
19890002 | Kjellmyra 1 | Bebyggelsesplan iht. reguleringsplan |
19890003 | Kjellmyra 2 | Bebyggelsesplan iht. kommuneplan |
197301-1 | Kjølaberget Øst | Mindre reguleringsendring |
199501-1 | Kjølamovegen Øst | Mindre reguleringsendring |
199301 | Kjølarydningen | Eldre reguleringsplan |
200504 | Kjølen | Eldre reguleringsplan |
199801 | Kjølen Nedre | Eldre reguleringsplan |
199801-2 | Kjølen Nedre - Gnr.96 Bnr.92 | Detaljregulering |
199801-1 | Kjølen Nedre - Gnr.96 Bnr.92 | Detaljregulering |
200502 | Kura Lampi | Detaljregulering |
19910004 | Losmyra Naturvernområde | Eldre reguleringsplan |
200701 | Masseuttak Moldberget | Detaljregulering |
198001-4 | Mindre Vesentlig Endring av Flisa Del 6 | Mindre reguleringsendring |
200703 | Nittedal Torvindustri, Gnr.190 Bnr.21 m.fl. | Eldre reguleringsplan |
19930002 | Noggar’n Aktivitetssenter | Eldre reguleringsplan |
20050003 | Nordstadjordet | Eldre reguleringsplan |
19910001 | Ny Avkjørsel til Trangsrud | Eldre reguleringsplan |
20010001 | Ny Flisa Bru med Tilstøtende Veg Rv 206 HP01 Snålroa X210 – Flisa X20 | Eldre reguleringsplan |
2016005 | Omregulering Kjølen Nedre | Detaljregulering |
198101-05 | Område O2 - Gnr. 98 Bnr.91 | Mindre reguleringsendring |
2015001 | Områderegulering Flisa Øst, del 4 | Detaljregulering |
2016001 | Reguleringsplan for Industrivegen 6 | Detaljregulering |
2016003 | Reguleringsplan for Rv. 2 Grue grense – Kløfta bru | Detaljregulering |
2016004 | Reguleringsplan for Rv. 2 Flisa – Våler grense | Detaljregulering |
2014001 | Reguleringsplan for snøscooterled i Åsnes kommune | Områderegulering |
200503 | Rv 20 Kløfta Bru - Flissundet Bru | Eldre reguleringsplan |
19810002 | Skalbukilen | Eldre reguleringsplan |
199702 | Skjoldmøyvegen 14 | Eldre reguleringsplan |
200702 | Skjærberget Masseuttak | Detaljregulering |
200401 | Solør Videregående Skole | Eldre reguleringsplan |
20050005 | Storknuten Gnr. 90 Bnr.1 | Eldre reguleringsplan |
198101 | Sundmoen – Øvre Del | Eldre reguleringsplan |
19860001 | Sundmoen / Myrmoen 1 | Eldre reguleringsplan |
19950001 | Sundmoen / Myrmoen 1 og Sundmoen Øvre Del – Rema 1000 | Mindre reguleringsendring |
19860002 | Sundmoen / Myrmoen 2 | Eldre reguleringsplan |
19890001 | Sundmoen / Myrmoen 4 | Eldre reguleringsplan |
19810004 | Sønsterud 1 | Eldre reguleringsplan |
19840002 | Tajerud | Mindre reguleringsendring |
19960001 | Tyskedammen | Eldre reguleringsplan |
2016002 | Utvidelse Nittedal Torvindustri AS | Detaljregulering |
2017001 | Veltavegen 135 | Detaljregulering |
2017002 | Vermundsberget | Detaljregulering |
2015003 | Vintervika Hytteområde | Detaljregulering |
Vedlegg nr. 2: Tilknytningsplikt til fjernvarme på Flisa
Bestemmelse til plan og bygningsloven § 11-9 nr. 5
a. Innenfor konsesjonsområdene for fjernvarmeanlegg på Flisa skal alle nybygg med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m2 og bygg med oppvarmet bruksareal over 500 m 2 som gjennomgår en hovedombygging, tilknyttes fjernvarmeanlegget.
b. Der det foretas feltutbygging hvor det oppføres flere bygninger med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m2, vil hver av disse bygningene være tilknytningspliktige. Med feltutbygging menes rekkehus, flermannsboliger og tilsvarende bygninger innenfor et geografisk avgrenset område.
c. De som har tilknytningsplikt må installere internt fordelingsnett for vannbåren varme, slik at bygget fullt ut kan dekke sitt varmebehov ved fjernvarme.
d. Kommunen kan etter søknad gi helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn fjernvarme.
Kart over konsesjonsområde for Fjernvarme på Flisa. Blå strek er konsesjonsgrense. Sorte og røde streker illustrerer eksisterende og planlagt fjernvarmenett.
Vedlegg nr. 3: Kriterier for lokalisering av utbyggingstiltak i Åsnes kommune
Kriterier for lokalisering av utbyggingstiltak
Så fremt ikke tiltaket inngår i område- eller detaljplan som viser noe annet, skal følgende kriterier mht. byggeforbud følges:
1. Områder vernet etter lov om naturvern, kulturminner eller annen som, (båndlagte områder) og i områder rundt disse, avsatt som hensynssone
2. Områder som er registrert som viktige naturtyper eller større sammenhengende inngrepsfrie naturområder (INON-områder)
3. Områder som er registrert som nasjonalt viktige kulturlandskapsområder, eller som er vurdert som viktige landskap (hensynssone).
4. Byggetiltak i LNF-områder skal holde en avstand på 100 meter målt ved gjennomsnittlig flomvannstand for alle sjøer og tjern samt følgende vassdrag:
• Glomma, Flisa, Kynna, Gjera, Ulvåa, Skyåa, Hasla, Nyåa, Krokåa, Sorma, Veståa, Auståa, Rotna og Alunbekken
5. Byggeforbud gjelder også i LNF-områder og i båndlagte områder som ligger nærmere enn 50 meter fra bekker som har helårs vannføring og for alle byggområder som ligger nærmere enn 50 meter fra alle vassdrag som har helårs vannføring.
6. Der riksveg eller fylkesveg, samt offentlig kommunal veg ligger nærmere vassdrag enn hhv. 100 m byggeforbudssone / 50 m byggeforbudssone, vil vegen danne grense for byggeforbudssonene mot vassdrag.
7. Bebyggelse som etableres i tilknytning til etablerte setre eller bygdetun skal med lokalisering, utforming og uttrykk sørge for at det totale bygningsmiljøet styrkes.
8. Det tillates ikke bygging på større åpne arealer som myrer eller jordbruksland når bebyggelsen ikke lokaliseres slik pga. pkt. 7.
9. For å unngå uønsket eksponering, silhuettvirkning og siktskår tillates ikke bebyggelse på høydedrag og framtredende rygger.
10. Bebyggelse tillates ikke i statlig sikra områder avsatt til friluftsformål.
11. Bebyggelse bør unngås i hensynssoner for friluftsliv som vurderes avsatt som randsoner ved turløyper og viktige friluftsområder.
Fareområder, sikringssoner og støysoner
12. Det er byggeforbud i avsatte fareområder for høyspentanlegg, rasområder og skytebaner.
13. I flomfareområder og støyområder skal tiltakene lokaliseres og utformes i tråd med særskilte bestemmelser på området.
14. Tiltak i sikringssoner rundt vannforsyningsanlegg må dokumentere at tiltaket ikke påfører forsyningen skade eller ødeleggelse.
15. Flomveier skal sjekkes ut (jf. kommunens webkart, temalag samfunnssikkerhet/flomveier, åpne/ tette stikkrenner) for å sikre at tiltaket ikke ligger i flomutsatt område.
16. Virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres i tilknytning til avsatte næringsarealer ved hovedvegnett.
17. Større utbyggingsprosjekter som genererer stor mengde trafikk må vise hvordan utbyggingen påvirker trafikksituasjon og vegkapasiteten mot områdets viktigste reisemål og hvordan disse utfordringene løses.
18. Ny utbygging skal redusere transportbehov ved tilrettelegging for gående/sykkel, utbygging rundt eksisterende sentra og knutepunkter. Tiltak som bidrar til økt trafikk må påregne krav om utbyggingsavtale og rekkefølgebestemmelser for etablering av miljøvennlige og trafikksikre løsninger, herunder gang- og sykkelveger.
19. Nye utbyggingsområder skal vise hvordan trafikksikkerhet skal ivaretas internt, særlig med vekt på myke trafikanter.
20. All ny utbygging skal legge til rette for klimavennlige løsninger når det gjelder arealbruk, transport og stasjonær energibruk og vise det i plan og byggesak.
21. Hensyn til lokalklima skal ivaretas ved planlegging av nye områder for bolig og fritidsboliger (bl.a. plassering av byggeområder og orientering/plassering av enkeltbygg).
22. Konsekvenser med tanke på endret klima med bl.a. mer nedbør og tilhørende aktsomhet mht. flomveier og overvannshåndtering, skal vurderes.
23. Ny boligbygging på Flisa skal i hovedsak skje i regulerte områder, og i nærområdet til sentrumsfunksjoner som skoler, barnehager, forretninger, offentlige kontorer mv.
24. Ved ny boligbygging på Flisa skal det stilles krav om nødvendig infrastruktur som gang- og sykkelveg til skole, nærlekeområder og annen infrastruktur
25. Ny boligbygging i grendesentrene skal i hovedsak skje i regulerte områder og i tilknytning til offentlig infrastruktur som eventuell skole, barnehage, vann og avløp mv.
26. Boligbygging ellers skal skje slik at den styrker eksisterende bomiljøer, grender og tettsteder.
27. Ny boligbygging skal skje innenfor trykksone for kommunal vannforsyning fra Antonsdammen. Kote +215 representerer grensen for trykksonen og ny boligbygging over denne høyden bør unngås.
28. Nye utbyggingsområder skal sikre en god grønnstruktur både vinter og sommer(*).
29. Når det fremmes søknad om flere enn 4 boliger kreves det detaljplan for området, jf. plan og bygningslovens bestemmelser.
30. Spredt boligbygging skal behandles som dispensasjonssaker. Ved vurdering av hver enkelt sak skal man forholde seg til kriteriene og retningslinjer i vedlegg 3 ”Kriterier for lokalisering av utbyggingstiltak i Åsnes” og vedlegg 4 ”Retningslinjer for dispensasjonspraksis”..
31. Bygninger og byggeområder skal plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og det skal legges til rette for fleksible energiløsninger. Hensyn til lokalklima skal ivaretas ved planlegging av nye områder for bolig og fritidsboliger (bl.a. plassering og orientering av bygg).
32. Eventuelle ubebygde reserver skal legges til grunn i vurderingen av nye tiltak.
33. Ny fritidsbebyggelse skal ikke lokaliseres nært inntil eller slik at det vil medføre ulemper for etablerte eller framtidige boligområder og nærmiljøfunksjoner.
34. Ny fritidsbebyggelse skal i hovedsak lokaliseres i sammenheng med eksisterende områder for fritidsbebyggelse, eventuelt som fortetting.
35. Ved fortetting/utvidelse av områder skal det vurderes om eksisterende standard videreføres eller eventuelt reduseres/oppgraderes.
36. Nye områder for fritidsbebyggelse skal etableres i områder med egen attraktivitet for opphold, slik at daglig energikrevende transport minimaliseres.
37. Det skal legges inn skjermingssoner/friområder mellom eksisterende og nye hyttefelt
38. Nye utbyggingsområder skal sikre en god grønnstruktur både vinter og sommer.
39. Spredt fritidsbebyggelse tillates ikke.
40. Utbyggingen må organiseres på en måte som gir verdiskaping og sysselsetting for lokalsamfunnet og mest mulig utbygging bør organiseres gjennom grunneiersamarbeid.
41. Bygninger og byggeområder skal plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og det skal legges til rette for fleksible energiløsninger.
Prinsipper for grønnstruktur (både bolig og fritidsbolig)
42. Bevare lokale grøntdrag og eksisterende stier/løyper som grønne korridorer/buffersoner i områder med bebyggelse og planlagt bebyggelse.
43. Ta vare på linjer i landskapet. Ingen utbygging på høydedrag / vannskiller, vannveier, randsoner (tregrensa).
44. Unngå utbygging i uegnet terreng som medfører store terrenginngrep, som for eksempel i bratt terreng og i myrområder. Slike områder som er uegnet for bebyggelse er viktige i en helhetlig grønnstruktur.
45. Nye sti-, løypekorridorer skal ha en bredde på 3-10m avhengig av vegetasjonstype og vegetasjonstetthet med tanke på visuell avskjerming mot bebyggelse.
46. Ved tiltak skal eksisterende landskapsformer og vegetasjon i størst mulig grad bevares. I områder hvor det er lite naturlig vegetasjon skal det vurderes om naturvegetasjon kan gjenskapes.
47. Det skal benyttes stedegne treslag ved etablering av ny vegetasjon.
48. Ved tiltak for infrastruktur som krysser eller berører turveg, løype, elv, bekk eller annen grønnstruktur, skal konsekvenser for natur- og rekreasjon dokumenteres. Veier, kabeltraseer, rørsystem mv. som krysser eller berører vassdrag og friområder skal lokaliseres og utformes slik at den økologiske sammenhengen langs vassdraget opprettholdes. Her må funksjonelle og arkitektonisk gode løsninger gjennomføres.
49. Tidligere setre og beiteområder bør skjøttes slik at områdene bevares og gjengroing forhindres.
50. Bevaring og synliggjøring av kulturmiljøer kan gi positive resultater når det gjelder å skape identitet og aktivitet i lokalsamfunnet.
Vedlegg nr. 4: Retningslinjer for dispensasjonspraksis
Retningslinjene skal gi en oversikt over hvordan kommunen vil håndtere søknader om dispensasjon fra vedtatt arealbruk i kommuneplanen. Retningslinjene skal sees i sammenheng med vedlegg 3 ” Kriterier for lokalisering av utbyggingstiltak ”.
Generelt
Et nødvendig vilkår for å kunne innvilge dispensasjon etter § 19-2 er at ikke hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fylkesmannen i Hedmark har utarbeidet et skriv om hvordan kommunens skal behandle dispensasjonssaker, dette skal legges til grunn i saksbehandlingen.
Som eksempel kan en dispensasjonssøknad gjelde fradeling og bygging av bolig i LNF- områder. De hensyn som ivaretas gjennom LNF-formålet er hensynet til landbruks-, natur- og friluftsinteresser. Når søknaden om dispensasjon behandles, må hensynene bak arealdisponeringen i planen avveies mot de grunner søker angir for at det bør innvilges dispensasjon. Jo mindre hensynene til jord- og skogbruk, friluftslivet – herunder allmennhetens frie ferdsel, biologisk mangfold, vilt, miljø, kulturminner, kulturlandskap og landskapsestetiske hensyn gjør seg gjeldende på det aktuelle stedet, eller påvirkes av tiltaket, jo lettere vil vilkåret kunne anses oppfylt.
1. Etablering av nye boliger beliggende i LNF-områder
Kommunen skal være restriktiv i forhold til å gi dispensasjon til nye boliger i LNF- områdene. Følgende momenter skal tillegges vekt:
• Boligens størrelse og karakter. Det skal mindre til for å gi dispensasjon til enebolig, tomannsbolig eller generasjonsbolig enn for eksempel leilighetsbygg.
• At tomta ligger i nærheten av eksisterende bebygd boligeiendom.
• Tilstrekkelig avstand til automatisk fredete kulturminner.
• Om tomta kommer i konflikt med viktige naturområder og biologisk mangfold. Saken skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven § 8-12.
• Om dispensasjon vil være til hinder for drift av landbruksarealer, eller i konflikt med særpregede natur- og kulturlandskap.
• Om lokaliseringen av bebyggelsen tar tilstrekkelig hensyn til grønnstruktur, etablerte turveger og løypenett, vilttrekk- og viltlokaliteter og områder benyttet til friluftsformål.
• Om tomtens plassering gir god arrondering og klare naturlige eiendomsgrenser.
• Om bebyggelsen tilpasses det omkringliggende kulturlandskapet, eksisterende bebyggelse og tomtas utforming.
• Om adkomstforholdene er tilfredsstillende. Ved nyetablering eller økt bruk av eksisterende adkomst, skal det samlede trafikkbilde i området vurderes. Dispensasjon skal normalt ikke gis dersom adkomsten legges over eksisterende tun.
• Det skal kunne etableres tilfredsstillende vannforsyning og avløp iht. gjeldende lover og forskrifter.
• Bygninger og byggeområder skal plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og det skal legges til rette for fleksible energiløsninger. Hensyn til lokalklima skal ivaretas ved planlegging av nye områder for bolig og fritidsboliger (bl.a. plassering og orientering av bygg).
2. Retningslinjer for lokalisering av spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder
I LNF- områdene med hensynssone friluftsliv skal det skjermes for tekniske inngrep. Dette utgangspunktet gjelder også for spredt ervervsbebyggelse. Bygninger og anlegg for landbruks- evt. ”villmarks”-tilknyttet erverv kan imidlertid vurderes på en mindre restriktiv måte.
I LNF- områdene skal kommunen bruke ”Landbruk Pluss” aktivt for å legge til rette for landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Tiltak som etter veilederen ”Landbruk pluss” ikke faller inn under landbrukstilknyttet næringsvirksomhet, skal videre kunne vurderes i en dispensasjonssak. I tillegg ønsker kommunen å kunne tilrettelegge også for annen næringsvirksomhet i grendene. Dette vil kreve dispensasjon. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon etter pbl. § 19-2 til spredt ervervsbebyggelse, skal følgende tillegges vekt:
• Om dispensasjon vil være til hinder for drift av landbruksarealer, eller i konflikt med natur- og kulturlandskap med særpreg.
• Om tiltaket gir negative virkninger for naboer, for eksempel i form av skjemmende utelagring.
• Om lokaliseringen av bebyggelsen tar tilstrekkelig hensyn til grønnstruktur, etablerte turveger og løypenett, vilttrekk- og viltlokaliteter og områder benyttet til friluftsformål.
• Om tomtens plassering gir god arrondering og klare naturlige eiendomsgrenser.
• Om tiltaket kan gjennomføres som bruksendring i eksisterende bygg, eller ved ny- eller tilbygg. Tiltaket skal tilpasses omkringliggende bebyggelses størrelse, volum og byggeskikk.
• Om bebyggelsen tilpasses det omkringliggende kulturlandskapet og tomtas utforming.
• Om adkomstforholdene er tilfredsstillende. Ved nyetablering eller økt bruk av eksisterende adkomst, skal det samlede trafikkbilde i området vurderes. Dispensasjon skal normalt ikke gis dersom atkomsten legges over eksisterende tun.
• Det kan etableres tilfredsstillende vannforsyning og avløp.
• Tilstrekkelig avstand til automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.
• Om tiltaket gir negative virkninger i forhold til støy, forurensning og drikkevann.
• Bygninger og byggeområder skal plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og det skal legges til rette for fleksible energiløsninger. Hensyn til lokalklima skal ivaretas ved planlegging av nye næringsbygg (bl.a. plassering og orientering av bygg).
3. Retningslinjer for dispensasjon fra visse krav om typer arealbruk i regulerte områder
Det kan på følgende betingelser gis dispensasjon fra kravet om forretnings-/ næringsareal i 1.etasje mot Kaffegata:
- At ny arealbruk er bolig.
- At retningslinjer mht. støy er ivaretatt.
- At en ikke ødelegger for evt. senere omdisponering tilbake til forretning/ næring.
- At det kan synliggjøres at ny forretningsvirksomhet markedsmessig ikke er mulig.
- Prioritet for dispensasjon er avstand fra dagens handels-sentrum.
Vedlegg nr. 5: Utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtaler, jf. Vedtak i sak …./…. i kommunestyret 2017 (kreves KS-vedtak for å kunne
praktisere dette)
I forbindelse med gjennomføringen av arealplaner skal det – når grunneiere eller utbyggere står for utbyggingen av et område – inngås utbyggingsavtale mellom kommunen og grunneier/utbygger før utbygging kan starte opp.
Kravet om slik utbyggingsavtale gjelder for hele kommunen hvor det innenfor et planområde skal bygges ut mer enn 5 boenheter, mer en 5 fritidsboliger/boenheter for fritid, næringsområde større enn 3 dekar eller for bygg større enn 500 m² BRA. Også ved mindre utbygginger kan det etter forholdene være aktuelt å kreve utbyggingsavtale, for eksempel tilfeller hvor et tiltak vil føre til særlig stor infrastrukturbelastning i forhold til tiltakets størrelse/omfang eller der det på grunn av tiltakets karakter bør stilles krav til utforming, for eksempel universell utforming.
Utbyggingsavtalene må ta utgangspunkt i vedtatte arealplaner med bestemmelser, kommunens boligpolitikk, hovedplan for vann og avløp, vedtekter om fjernvarmeanlegg og trafikksikkerhetsprogrammet.
Åsnes kommune ønsker å inngå utbyggingsavtaler om følgende tiltak:
• Teknisk og grønn infrastruktur som følger av opparbeidelsesplikten i pbl. §§ 18-1 og 18- 2, slik som veg, vann og avløp, gang- og sykkelveger, friområder, lekearealer og grønnstruktur.
• Boligpolitiske tiltak slik som krav til boligers størrelse, type boliger, dette for å ivareta politiske målsettinger i utbyggingspolitikken.
• Krav til bygningers utforming, slik som krav om livsløpsstandard, krav til universell utforming, tilpassning til ulike brukergrupper, kvalitetskrav, herunder energieffektivitet.
• Andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak, slik som belysning, skilting, turveier, skiløyper, skibruer, støyskjermer, busslommer, håndtering av forurenset grunn, krav om etablering av velforeninger og organisering i forhold til privat drift og vedlikehold (krav om vegstyre, samarbeid vedrørende skiløyper etc.).
Når det gjelder kostnadsfordeling ved utbygging, forutsetter kommunestyret at grunneier/utbygger dekker alle utgifter forbundet med planlegging og opparbeidelse av intern infrastruktur (så som vei, parkering, vann og avløp, energi- og kommunikasjonsanlegg, leke- og rekreasjonsområder etc.).
Videre forutsettes det at grunneier/utbygger bekoster fremføring av eksterne anlegg så som vei, vann, avløp, energi- og kommunikasjonsanlegg til utbyggingsområdet fra nærmeste offentlige tilknytningspunkt eller betaler et bidrag til kommunen for slik framføring. Dersom utbyggingen fører til merbelastning av eksisterende infrastruktur kan utbygger/grunneier måtte utbedre eller dekke en forholdsmessig del av utgifter til forbedring eller utvidelse.
Tekniske hovedanlegg, trafikkarealer, friområder o.l. skal overdras vederlagsfritt og fri for heftelser til kommunalt eie og vedlikehold senest samtidig med at kommunen overtar ansvaret for driften.
Ansvar for vedlikehold av lekeplasser, turløyper, skiløyper, grøntområder o.l. skal som hovedregel være tomtefeltets. I de tilfeller hvor anlegg blir benyttet av flere bolig eller hyttefelt kan det stilles krav om at de ulike aktørene inngår et samarbeid om utbygging og vedlikehold.
Kommuneplanens arealdel 2018 – 2029, planbestemmelser/ retningslinjer
Utbyggingsavtaler for nye boligområder kan regulere eventuelle boligsosiale tiltak (eks. fordeling av boligtyper, boligstørrelse), krav til utforming (livsløpsstandard, universell utforming) og kvalitet (herunder krav til energieffektivitet).
Utbygger må stille tilfredsstillende bankgaranti for oppfyllelse av sine forpliktelser etter utbyggingsavtalen.
Rådmannen får fullmakt til å beslutte om kommunen skal starte fremforhandling om utbyggingsavtaler, herunder unnlate å kreve utbyggingsavtale der dette ikke anses som ønskelig eller hensiktsmessig. Avtalene godkjennes av planutvalget. Avtaler med økonomiske forpliktelser for Åsnes kommune, avgjøres av kommunestyret.
Vedlegg nr. 6: Liste over nye hytteområder
NR. | NAVN / BELIGGENHET | STANDARD | ANTALL TOMTER |
1.0 | Åsnesmangen samlet | HA | 25 |
2.0 | Telleskogen | HB | 15 |
3.0 | Vermundsjøen/ Xxxxxx Xxxxxxxxx | HB | 40 |
4.0 | Kverntjennet, Tyskeberget (Østgård) | HB | 20 |
5.0 | Husuberget (Blostrupmoen) | HB | 250 |
6.0 | Posåsen (Torkehagen) | HB | 6 |
Totalt | 356 |
Vedlegg nr. 7: Retningslinjer for skogfinsk byggeskikk
Skogfinsk byggeskikk.
Kommuneplanens arealdel følger med dette opp føringer fra samfunnsdelen, og definerer noen særtrekk ved skogfinsk byggeskikk. Denne beskrivelsen av byggeskikken er ment som grunnlag for å kunne differensiere vurderingen av bygge- og dispensasjonssøknader om bygg i skogfinsk byggeskikk, i forhold til andre søknader. Definisjonen gir også grunnlag for å kunne vedta et gebyrregulativ som favoriserer bruken av denne byggeskikken på Finnskogen.
Målet med dette er å stimulere til økt bruk av skogfinsk byggeskikk på Finnskogen, og dermed framdyrke særtrekkene ved området.
Retningslinjer for skogfinsk byggeskikk.
Nye bygninger anses å være oppført i skogfinsk byggeskikk, dersom de utføres på følgende måte:
Saltak, røstet i byggets lengderetning. | |
Takvinkel 22-27 grader. | |
Takutstikk over 45 cm. | |
Taktekking, over vanntett sjikt, skal være i tre, eller visuelt framstå som treverk (fortrinnsvis rundstokk eller halvkløving, med diameter under 15 cm). Tekkingen skal utføres slik at den ene takflaten overlapper den andre med minst 15 cm over mønet. | |
Begrenset høyde og eller ingen vindskier. | |
Bærebjelker for innertak ført gjennom gavlveggene. To eller fire innertakåser føres ut gjennom gavlveggene. Innertakåsene skal ligge høyere enn øverste veggband/gesims på langveggene. (Dette tilrettelegger for innvendig brutt tak, med skrånende himling langs byggets lengderetning og flatt tak i midten.) Dette er en prioritert løsning for tømmerhus. | |
Oppvarmede bygg tillates i 1 etasje, med mønehøyde inntil 5 m. | |
Bygningers bredde maks 6,5 meter. |
Arker og takoppløft tillates ikke. | |
Ny bebyggelse skal fortrinnsvis plasseres slik at bygningens lengderetning er parallell med terrengets høydekurver. Grunnmur høyere enn 60 cm over opprinnelig terreng tillates ikke. | |
Utvendig kledning skal være i laftet tømmer eller stående panel. Stående panel kan gjerne ha vannkant. Bordet skal da plasseres med rotenden ned. Liggende panel, som utseendemessig framstår som laftet tømmer kan godtas. | |
På utvendige vegger tillates ikke behandling som hindrer naturlig gråning over tid. | |
Det tillates ikke skarpe kontrastfarger på vinduer eller staffasje. | Bør utarbeides en veileder for fargebruk |
Div. detaljer/design dører og vinduer, innramming, takrenneløsning, bruk av større glassfelt etc. | Bør vurderes å lage en design-mal |
Vedlegg nr. 8: Retningslinje for «Funksjonsklasser – vegnettsplan»
Funksjonsklasser – vegnettsplan for Hedmark
Statens vegvesen har utarbeidet en plan for «Funksjonsklasser – vegnettsplan for Hedmark» der de ulike vegene har fått en funksjonsklasse, som både viser hvilke holdning en skal ha til nye avkjørsler, og hvilken byggegrense som skal gjelde for den enkelte vegstrekning.
Statens vegvesen håndhever vegloven i henhold til vegnettsplanen for Hedmark.
Vedlegg nr. 9: Bestemmelser for skilting i Flisa sentrum
1. Generelt
o Innenfor det området som omfattes av landsbyen Flisa må skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen etter søknad har gitt tillatelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.
o Ved søknad skal det oppgis hvem som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at bestemmelsene i forskriftene følges. Søknaden skal ha en fagmessig visuell presentasjon som klart vise skiltets eller reklameinnretningens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
o Med unntak av lysreklame kreves ikke søknad for et enkelt skilt eller en enkelt reklameinnretning med eksponeringsflate under 0,5 m2 som settes opp flatt på byggverk eller innretning og som ikke bryter med andre bestemmelser i forskriften.
o Skilt eller reklameinnretninger som ikke er direkte knyttet til virksomheten som drives på eiendommen er ikke tillatt.
o Samfunnsinformasjon kan oppføres i alle områder, og kan være belyst – forutsatt at innretningen ikke virker dominerende eller skjemmende på omgivelsene.
o Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretninger som er i strid med denne forskriften.
2. Utforming
o Skilt og reklameinnretninger skal utformes slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
o Skilt, reklameinnretninger og lignende skal ikke hindre fri ferdsel i trafikken eller være til fare for omgivelsene på annen måte.
o Skilt og reklameinnretninger skal tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slokkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal fjernes.
o Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø.
o På byggverk skal skilt- og reklameinnretninger være underordnet og harmonere med bygningens utforming, proporsjoner, materialer og farger, og det skal tas hensyn til nabobebyggelse. Dominerende skilt og reklame tillates ikke, og den skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden.
o Uthengskilt på bygninger og lignende tillates ikke.
o For hver virksomhet tillates normalt ikke mer enn ett veggskilt. Antallet kan økes for større eiendommer og for virksomheter som disponerer flere fasader langs veg.
o Skilt eller reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Gesimser utformet som lyskasser tillates heller ikke.
o Lyskasser tillates kun dersom det tas særskilt hensyn til omgivelsene og bygningens form. Lyskassen skal utformes med lukket front og sider slik at bare tekst eller symbol gir lys. Lyskassen skal ikke dekke mer enn 25 % av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset oppad til 6 m, eller en rimelig del av fasaden som bedriften disponerer.
o Markiser skal avpasses etter bygningens oppdeling og skal ha samme bredde som vinduer og døråpninger. Markiser som vender ut mot offentlig sted skal ha tilstrekkelig fri høyde over grunn og fri horisontal avstand til vegkant slik at det ikke er til hinder for trafikken. Normalt tillates ikke reklame på markiser, men etter en helhetsvurdering kan markiser påføres virksomhetens logo / firmanavn eller reklame. Utforming farge og størrelse skal ikke være dominerende, men tilpasset bygningens form og farger.
o Der hvor det er flere virksomheter skal informasjons- og henvisningsskilt, så langt det er praktisk mulig, samles i en felles presentasjon. Eksempelvis kan dette være et felles fleksibelt skiltsystem hvor enkeltbedriftenes varierende logoer og farger er underordnet eller sløyfet. Fellespresentasjonen skal ikke være dominerende og ikke benyttes for vare- eller tjenestetilbud.
o Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte skilt- og reklameplaner for enkelteiendommer.
3. Skiftende reklame
o Løs fot-reklame tillates ikke innenfor regulert trafikkområde.
o Vindusreklame omfattes av forskriften, såfremt det ikke er en naturlig del av en skiftende vindusutstilling.
o Skilt og reklame på kjøretøy som er langtidsparkert eller ikke i bruk omfattes av forskriften.
4. Parker og grøntområder
o I åpent naturlandskap / LNF-områder, parker og friområder må det ikke oppføres reklameinnretninger.
o Det samme forbud gjelder for skilt og reklame som er rettet mot slike områder, dersom innretningen kan virke sjenerende eller skjemmende for området.
Vedlegg nr. 10: Retningslinjer for skogbrukets virksomhet langs vassdrag.
Som en oppfølging av «Vannbruksplan for Glomma» anbefaler Åsnes kommunestyre at følgende retningslinjer legges til grunn for skogbrukets framtidige virksomhet langs vassdrag i kommunen.
1. Økologi
o Ved all skogbehandling som ungskogpleie, tynning og sluttavvirkning spares kantsonen mot vassdrag i en bredde på 10-20 meter. Kantsonens bredde må tilpasses naturlig vegetasjon og terrengformasjoner.
o Stormsvake trær, som f.eks. enkeltstående graner, tas ut fra kantsonen, mens større furuer og lauvtrær settes igjen sammen med øvrig vegetasjon.
o Spesielle viltbiotoper, fuktskoger, osper, tørre/hule trær og beitetrær skal spares ved all skogbehandling.
o Underskogen skal spares ved tynning.
o Mindre trær og busker skal spares på fuktskogmarker.
o Unngå nygrøfting av myr.
o Ved vegbygging/opprustning av veg som krysser fiskeførende bekk skal stikkrenner legges som halvrør over urørt bekkeleie.
2. Landskap
o Kantsoner mot vann og større vassdrag (10-20meter) og langs bekker, elver og stier (ca. 5 meter) skal bevares.
o Kantsoner mot skrapskogmark, myrer og innmark skal bevares. Unngå avvirkning på mindre holmer og odder.
o Hogstflater skal ikke legges ut skjematisk med rette geometriske kanter, men følge naturlige variasjoner i terrenget.
o Enkelttrær eller grupper av spesielle trær som f.eks. osp, beitefuru eller tørre trær, skal spares.
o Grupper av underskog (forhåndsgjenvekst) skal spares ved sluttavvirkning.
o Mindre trær og busker skal spares på fuktskogmark. Spar underskog ved tynning.
o Bruk lauvtrær aktivt som utfyllingstre ved ungskogpleie og tynning.
o Bruk av kjemiske plantevernmidler skal unngås nær vassdrag. På områder med svært god bonitet, med spesielt mye oppslag av gras og urter, anbefales forbehandling framfor blandsprøyting.
o Skogsbilveger legges et stykke inn fra vann og myrkanter. Unngå lange rettstrekninger, og store skjæringer og fyllinger.
o Unngå stripemarkberedninger i terreng over 15 % helning (markberedning har i seg selv en positiv flerbruksvirkning da muligheten for en mer variert treslagssammensetning er til stede).
o Unngå unødige kjøreskader i terreng og bekker. Planlegg utkjøringsveger og skogsdrifter slik at mark med god bæreevne benyttes i størst mulig grad. Rislegg eventuelle svakere partier.
o Tilpass terreng, arbeidsoperasjon og driftsteknisk utstyr.
o Sett igjen kantsoner med innmark der dette er forenlig med jordbruksinteresser.
o Unngå kjøreskader på innmark.
3. Friluftsliv/rekreasjon
o Ankomstveger og stier til badeplasser, båtplasser og fritidsbebyggelse bør ikke blokkeres under arbeidsoperasjon (spesielt dersom denne foregår i sommerhalvåret).
o Sett igjen mindre kantsoner mot stier og veger.
o Unngå markberedning over stier og andre ferdselsårer i skogen.
o Rydd stier og løyper for hogstavfall etter avsluttet arbeid.
o Unngå kjøreskader av adkomstveg/sti.
o Nyanlegg eller omlegging av vegtrasè for skogsbilveg bør ikke avskjære allmenhetens adkomstmuligheter til badeplasser og fritidsbebyggelse.
4. Forurensningsvern
o Igjensetting av kantsoner mot vann og vassdrag ved skogbehandling, vil redusere avrenning, erosjon og næringsutvasking fra behandlet felt.
o Ved maskinell avvirkning bør hogstavfall spres utover hogstfeltet for å redusere nitrogenavrenning til bekker og vann.
o Flekkmarkberedning/hauglegging bør gjennomføres i stedet for stripemarkberedning der terrenget er brattere enn 15 % for å hindre erosjon og avrenning av næringsstoffer.
o Markbered parallelt med mindre bekker.
o Sett igjen en ubehandlet sone på ca. 4 meter på hver side av bekker og elver når markberedningen må skje på tvers av vassdraget.
o Gjødsling med helikopter bør unngås nær vassdrag.
o Unngå direkte gjødsling i vann og vassdrag uansett metode.
o Bruk av kjemiske plantevernmidler (glyfosat) skal ikke forekomme nærmere enn 50 meter fra vannkilde.
o Unngå oljesøl i skogen. Det er forbudt å tappe olje på bakken.
o Oljeskift og annet vedlikehold utføres med minst 50 meters avstand til vassdrag. Alt søppel, som oljekanner, fettpatroner, plast o.l. skal være fjernet når oppdraget avsluttes.
Vedlegg nr. 11: Retningslinjer for jordbrukets virksomhet langs vassdrag
Som en oppfølging av «Vannbruksplan for Glomma» anbefaler Åsnes kommunestyre at følgende retningslinjer legges til grunn for jordbrukets framtidige virksomhet langs vassdrag i kommunen.
1. Økologi
o Skjøtselsplaner for vegetasjonsbeltet i strandsoner bør utarbeides for større, sammenhengende områder. Fugle- og dyrelivet vil være tjent med stor bredde, variasjon og tetthet. Det må imidlertid tas hensyn til faren for innestenging av kaldluft og skadefrost i veksttida.
o Sammenhengende vegetasjonsbelter mellom vassdraget og større skogsområder innenfor bør opprettholdes, eventuelt etableres der dette er mulig. Slike belter vil lette viltets framkomstmuligheter.
o Åpne kanaler og bekker som renner ut i Glomma eller sidevassdrag bør ikke lukkes.
o I henhold til skjøtselsplaner kan det dyrkes bestemte vekster i vegetasjons- og ferdselsbelter for å fremme viltbestanden. Dyrking av kløver vil f.eks. virke gunstig for rådyrbestanden.
2. Landskap
o Det bør utarbeides skjøtselsplaner for større sammenhengende områder i strandsonen for å tilrettelegge for en helhetlig vurdering av drift og avvirkning ut fra landskapshensyn.
o På enkelte strekninger er det aktuelt å påvirke treslagssammensetningen for å bevare/utvikle blandingsskog og et variert landskapsbilde.
3. Friluftsliv/rekreasjon
o Det bør opparbeides flere avkjørsler med parkering i tilknytning til f.eks. flomverk som et samarbeid mellom grunneiere, kommunen og NVE.
o Det bør utarbeides skjøtselsplaner for vegetasjonssonen mot vannstrengen for større, sammenhengende områder hvor muligheter for uthogst/kvisting av spredte adkomster ned til fiske- og badeplasser innarbeides. (En utpreget parkmessig behandling vil tjene friluftslivets interesser, men kan lett komme i konflikt med vilt- og landskapshensyn).
o Det bør anlegges grasmark i ca. 2 meters bredde nederst på jordkanten mot elvas yttersvinger for å lette adkomsten for allmenheten til attraktive områder. Dette vil samtidig forebygge annen ferdsel på innmark.
4. Forurensningsvern
o Det bør utarbeides gjødselplaner slik at mengden handelsgjødsel bedre tilpasses plantevekstens behov og næringsverdien i husdyrgjødsla.
o Delt gjødsling gjennom vekstsesongen vil i mange tilfeller virke gunstig mot avrenning.
o Vårpløying kan være aktuelt på siltjord og lettere jordarter, spesielt i hellende terreng, i vannveier og ut på terrassekanter for å hindre erosjon og avrenning om vinteren.
o Redusert jordarbeiding (harving, direktesåing) vil virke på samme måte som vårpløying.
o Pløying på tvers av fallretningen vil gjøre at fårene holder vannet tilbake der terrenget ikke er for bratt. Søkk i terrenget kan virke uheldig ved at vannet samles opp og bryter gjennom plogfårene. Dette kan forårsake større erosjonsskader som kan motvirkes ved å la søkket ligge upløyd eller grønt over vinteren, eventuelt ved å bygge nedløpskummer til lukket drenering.
o Vekselbruk med engvekster i åpent åkerdistrikt vil binde jorda og hindre erosjon. Et høgere humusinnhold som følge av vekselbruk vil dessuten rense avrenning til grunnvannet (nitrogen). Overgang til mer allsidig drift i større skala forutsetter imidlertid nye mål og virkemidler i landbrukspolitikken.
o Skjøtselsplaner for det naturlige vegetasjonsbeltet i strandsonen vil sikre vegetasjonen for å fange opp potensiell avrenning. Dyrking nærmere elvebredden enn 5 meter bør unngås.
o Bedre steinsetting og lukking av nedløp til elvene og steinsetting i elveløpet bør gjennomføres for å hindre erosjon på samme måte som flomverk.
o Arbeidet med sanering av punktutslipp fra siloer og gjødselkjellere må fortsette og forseres i distrikter med stort etterslep.
o Det bør utarbeides driftsplan for å sikre en mer effektiv utnyttelse av husdyrgjødsla.
Vedlegg nr. 12: Oversikt over fredede naturområder
Xxxxxxxxxx naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000
Juvberget naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000
Slåttbråtåmyra naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000
Klokken naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-000
Eidsfjellet naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/0000-00-00-000
Gjesåssjøen naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-000
Glorvikmyra naturreservat xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000
Kynneggene naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000
Kynndalsmyrene naturreservat
xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000
Dreyerstubben naturreservat
xxxx://xxxxxxxx.xxxxxxxxx.xx/Xxxx?xxxXX00000000
Losmyra fredet Plan- og bygningsloven xxxx://xxxxxxxx.xxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx?xxxXX00000000
Vedlegg nr. 13: Sentrale forskrifter
Forskrift om snøscooterløyper, Åsnes kommune, Hedmark