Forbrukeres aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC - teknologi.

Forbrukeres aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC - teknologi.

av

175 - Xxxxx Xxxx

155 - Xxxx Xxxxxxx Xxxxx

Consumer acceptance of mobile payment with NFC - Near Field Communication

Økonomi og jus BO6-2011 Mai - 2016

Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt institusjonelle arkiv (Brage)

Jeg gir med dette Høgskulen i Sogn og Fjordane tillatelse til å publisere oppgaven

«Forbrukeres aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi» i Brage hvis karakteren A eller B er oppnådd.

Jeg garanterer at jeg er opphavsperson til oppgaven, sammen med eventuelle medforfattere. Opphavsrettslig beskyttet materiale er brukt med skriftlig tillatelse.

Jeg garanterer at oppgaven ikke inneholder materiale som kan stride mot gjeldende norsk rett.

Ved gruppeinnlevering må alle i gruppa samtykke i avtalen.

Xxxx inn kandidatnummer og navn og sett kryss:

175 – Xxxxx Xxxx

JA _X_ NEI

155 – Xxxx Xxxxxxx Xxxxx

JA _X_ NEI

Abstract

Wireless mobile payment with NFC-technology is a new offer within payment solutions. In a market with different offers, we want to find out why consumers would adopt this new payment solution. The research question we will address is “what are the factors that influence consumers acceptance of wireless mobile payment”

In order to answer this question we conducted a quantitative study. Online survey was used as the data collection technique and we received 250 responses. Our results show that there is no correlation between gender and intention to use wireless mobile payment, and no correlation between age and trust of NFC-technology. However, we did find that there was a correlation between income level and fear of private data being lost. Trust and knowledge were found to be important reasons for why consumers did not want to try wireless mobile payment.

Because of this, these factors will have the ability to influence consumers’ acceptance of mobile payment. This study could be useful for companies that offer mobile payment with NFC to improve their marketing strategy. We hope the results of this study could help others for further research.

Sammendrag

Trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi er et relativ nytt tilbud innenfor betalingsløsninger. I et marked med mange ulike tilbud, ønsker vi å se på hvorfor forbrukere tar i bruk nye løsninger. Problemstillingen vår ble derfor “hvilke faktorer påvirker en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling?”

Gjennom den kvantitative undersøkelsen fikk vi inn svar fra 250 respondenter. Resultatene våre viste at det ikke er en sammenheng mellom kjønn og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Vi fant heller ingen sammenheng mellom alder og tillit til trådløs mobilbetaling. Inntektsnivå hadde derimot en sammenheng med redsel for at privat data skulle komme på avveie. Faktorene tillit og kunnskap viste seg å være viktige årsaker til at forbrukere har valgt å ikke ta i bruk trådløs mobilbetaling. Disse faktorene vil dermed kunne påvirke en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling. Resultatene fra undersøkelsen kan være nyttig for en bedrifts markedsføring av trådsløs mobilbetaling. Vi håper også at resultatet av dette studiet skal kunne bidra til videre forskning.

Forord

Denne oppgaven er skrevet for vår bachelorgrad i Økonomi og jus ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Først og fremst ønsker vi å takke vår veileder, Xxxxxxx Xxxx. Hun har veiledet oss gjennom hele prosessen og gitt oss nyttige tips for å fullføre denne oppgaven. Innsamlings- og skriveprosessen har vært lærerik, og dette er noe vi kommer til å ta med oss vår videre utdanning. Avslutningsvis vil vi takke for alle som har tatt seg tid til å svare på spørreundersøkelsen. Uten svar fra deltakere hadde vi ikke klart å gjennomføre analysen.

Vi håper leseren finner denne oppgaven interessant og at oppgaven kan hjelpe andre i videre forskningsarbeid.

Sogndal, 18. Mai 2016

Xxxxx Xxxx Xxxx Xxxxxxx Xxxxx

Innholdsfortegnelse

Abstract 3

Sammendrag 4

Forord 5

Kapittel 1 - Introduksjon 8

1.1 Bakgrunn for valg av tema. 8

1.1.2. Konseptuell beskrivelse av trådløs mobilbetaling. 9

1.2. Formål og omfang av prosjektet 9

1.3. Avgrensing og formulering av problemstillingen 10

Kapittel 2 - Litteraturgjennomgang 11

2.1 “Theory of Reasoned Action” og evolusjonen av “Technology Acceptance Model” 12

2.2 Alternative modeller for forbrukeres adopsjon (User Adoption) 13

2.3 Forbrukeraksept av selvhjelps-teknologi (Self-help Technology) 14

2.4 Forbrukeres aksept av mobilbetalingløsninger 15

2.4.1 Evolusjonen av betalingsmetoder 15

2.5 Faktorer som påvirker adopsjon av NFC 17

Kapittel 3. Xxxxxxxxx 00

3.1 Rammeverk og hypoteser 19

3.2 Kilder til spørreskjema 23

Kapittel 4 – Metode 25

4.1 Formålet med forskningen og forskningsdesign 25

4.2 Kvantitativ forskningstilnærming 26

4.3 Datainnsamling 27

4.3.1 Primærdata 27

4.3.2 Sekundærdata 27

4.4 Respondentutvalg 27

4.4.1 Ikke-sannsynlightsutvalg 27

4.4.2 Selvutvelgelse, snøballeffekt og bekvemmelighetsutvalg 28

4.5 Validitet og reliabilitet 29

4.6 Spørreundersøkelsens oppbygning 29

4.6.1 Tiltak for å unngå feilkilder 30

4.7 Forskningsetikk 31

Kapittel 5 - Analyse 32

5.1 Definisjoner og teoretisk grunnlag for analyse og hypotesetesting 32

5.2 Analyse av hypoteser 33

5.2.1 Forskningsspørsmål 1: Er det en forskjell mellom kjønn når det kommer til intensjonen om å bruke trådløs mobilbetaling? 34

5.2.2 Oppsummering av forskningsspørsmål 1 37

5.2.3 Forskningsspørsmål 2: Påvirker alder en forbrukers tillit til NFC-teknologi? 37

5.2.4 Oppsummering av forskningsspørsmål 2 40

5.2.5 Forskningsspørsmål 3: Påvirker inntektsnivå en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling? 40

5.2.6 Oppsummering av forskningsspørsmål 3 42

5.3 Analyse basert på grafisk fremstilling 43

5.3.1 Konklusjon av grafisk analyse 45

5.4 Konklusjon analysedel 45

Kapittel 6 - Diskusjon 46

Kapittel 7 - Konklusjon 49

7.1 Konklusjon 49

7.2 Kritikk og forslag til videre forskning 50

Referanser 52

Vedlegg 1 - Spørreundersøkelsen 56

Vedlegg 2: Svar fra spørreundersøkelsen 64

Vedlegg 3 - Koding av SPSS 73

Kapittel 1 - Introduksjon.

I dette kapittelet vil vi ta for oss bakgrunn for valg av tema, formålet med undersøkelsen og presentere problemstillingen vår. Vi vil også ta for oss NFC-teknologi og forklare nærmere hva dette går ut på.

1.1 Bakgrunn for valg av tema.

Teknologi er under stadig utvikling, og har blitt en stor del av menneskets hverdag. Roboter og maskiner har erstattet mennesker i mange deler av samfunnet, for eksempel i industri og jordbruk. Et annet sted vi har sett en betydelig utvikling er innenfor betalingsløsninger.

I Norge utgjør kontantene fem prosent av betalingsmidlene i samfunnet og fire prosent av husholdningenes pengebruk. Nordmenn bruker betalingskort hyppigere enn noensinne. Tall fra Nets og Finans Norge viser at betalingskortet ble brukt 131,5 millioner ganger i september 2014, en økning på 10,3 prosent sammenlignet med fjorårets måned. Samtidig som Norges Bank er på vei til å lansere en ny seddelserie, tror Xxxxxx Norge at Norge kommer til å bli kontantfritt innen fem år (Falch, 2014).

Forbrukerne er i dag mest kjent med de to dominerende betalingsmåtene; kontanter og kortbetaling. Det blir likevel mer og mer vanlig med andre betalingsløsninger. Etter at smarttelefoner ble vanligere har det blitt utviklet mye ny teknologi for betaling. Før var det for eksempel vanlig å betale med kontanter på kollektivtransport. Nå har et system som kalles NFC tatt over mye av den kontante betalingen. Ved hjelp av elektromagnetiske felt kan man effektivt gjennomføre transaksjoner, for eksempel ved å holde et kort opp mot en kortleser.

Det er denne teknologien som er i bruk når man holder opp et busskort til en leser på bussen. Ny teknologi gjør det mulig å få den samme funksjonen på smarttelefoner. Et slikt system er helt tilsvarende kortene man bruker på kollektivtransport, bare at funksjonen bygget inn i mobilen (Valle, M. 2012).

1.1.2. Konseptuell beskrivelse av trådløs mobilbetaling.

Dette systemet kalles på engelsk NFC (Near field communication) eller på norsk “nærfeltskommunikasjon”. Denne kommunikasjonen tilbys nå i flere ulike butikker, som et alternativ til vanlig kortbetaling. NFC er en nettverksteknologi, der to enheter kan kommunisere trådløst over en kort avstand, ca 4-20 cm. Teknologien krever ikke tilkobling til mobilnett, da teknologien er basert på radiobølger som bruker elektromagnetisk induksjon for å overføre informasjon (APC, 2011).

Slik fungerer NFC:

Du legger baksiden av telefonen din mot en annen enhet med NFC-brikke. Deretter kommuniserer de med hverandre, og transaksjonen blir gjennomført. I en butikk foregår dette enkelt og greit ved at du legger smarttelefonen din på en “plattform”, og deretter går inn på en app, og trykker inn din personlige kode. Her må du på forhånd ha lastet ned appen, og lagt inn kortinformasjonen din. Hvilken app du trenger avhenger av hvilken butikk transaksjonen finner sted, da det finnes ulike aktører på markedet. Helt til slutt godkjenner du betalingen. (Valle, 2012).

1.2. Formål og omfang av prosjektet.

Trådløs mobilbetaling er en aktuell og relativ ny løsning som kom på det norske markedet i 2014 (Armstrong, 2015). Selve NFC-teknologien kom på markedet allerede i 2006. Det var da Nokia som lanserte en mobil med slik teknologi innebygd (Grønli, 2015). Det er derfor tydelig at det har tatt lang tid for denne teknologien å bli tatt i bruk. I dag er teknologien fortsatt i utvikling, og aktørene som tilbyr mobilbetaling jobber med å få forbrukere til å ta i bruk deres løsning. Det vil derfor være veldig interessant å se nærmere på dette temaet, da det ofte kan være utfordrende å få forbrukere til å ta i bruk ny teknologi.

Prognoser har vist at NFC er en teknologi som kommer til å ha en stor utvikling de kommende årene. Det vil derfor være aktuelt og viktig å foreta undersøkelser som handler om aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi. Resultatene fra slike undersøkelser vil kunne være nyttig for aktører som tilbyr tjenesten. På bakgrunn av resultatene kan de finne ut hva de må gjøre for å forbedre seg og nå ut til flest mulig forbrukere. Slike undersøkelser vil også være et bidrag til den allerede eksisterende forskningen, og kan være nyttig for nye forskningsprosjekter (Dutot, 2015). Til tross for potensialet til NFC, er det fortsatt ikke veldig utbredt. Dersom trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC skal oppnå en større markedsandel enn de har i dag, må forbrukerene få øynene opp

for tjenesten (Pham & Ho, 2015). Det vil derfor være svært nyttig å foreta en undersøkelse som går på forbrukeres aksept av mobilbetaling ved hjelp av NFC.

Det finnes en god del forskning på forbrukeres aksept av ulike typer mobilbetaling og aksept av ny teknologi. Det er i mindre grad forsket på adopsjon av NFC-basert mobilbetaling.

Ettersom det er relativt få undersøkelser som er gjort fra før, vil det være viktig å forske mer på faktorer som kan påvirke adopsjon av NFC-basert mobilbetaling (Pham & Ho, 2015). Flere av studiene som har vært gjennomført forslo at man bør teste om man vil få de samme resultatene i andre land. Undersøkelsen til Schierz, Schilke & Xxxxx (2010), som hadde et utvalg fra Tyskland, viser til at det kan være nyttig å gjennomføre undersøkelser i andre land. Xxxxx (2015), som brukte et fransk utvalg, henviser også til at resultatene kan bli annerledes dersom man har et annet utvalg.

I konteksten av forbrukerens bruk av teknologi, viste en undersøkelse at motivasjon, prisverdi og vane er komplekst (Xxxxxxxxx, Xxxxx & Xx, 2012). Innvirkningen av motivasjon er moderert av alder, kjønn og erfaring. Effekten av prisverdi på atferdsintensjon er moderert av alder og kjønn. Undersøkelsen fant sted i Hong Kong, en by som har kommet langt innenfor teknologisk utvikling. Utvalget hadde en gjennomsnittsalder på 31 år. Venkatesh et al. (2012) oppfordrer til videre undersøkelser som kan bygge på deres funn. De foreslo blant annet at man kunne teste om konklusjonene ville bli like dersom man gjennomførte undersøkelsen i andre land, eller hadde et utvalg med en annen gjennomsnittsalder. Dette er noe som kan være spennende for oss å se nærmere på i vår undersøkelse.

1.3. Avgrensing og formulering av problemstillingen

Trådløs mobilbetaling har brukt lang tid på å slå gjennom, selv om teknologien har vært tilgjengelig på markedet i mange år. Det er mange ulike faktorer som kan påvirke en forbruker sin holdning til eller aksept av ny teknologi. Vi ønsker i denne oppgaven å undersøke nærmere hvordan ulike demografiske faktorer påvirker en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling. Videre vil vi avgrense oppgaven til å omfatte forbrukere i Norge.

Vi kommer derfor frem til denne problemstillingen:

“Hvilke faktorer påvirker forbrukerens aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC- teknologi i Norge?”

Videre deler vi opp problemstillingen i tre forskningsspørsmål:

Spørsmål 1: Er det en forskjell mellom kjønn når det kommer til intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling?

Spørsmål 2: Påvirker alder en forbrukers tillit til NFC-teknologi?

Spørsmål 3: Påvirker inntektsnivå forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling?

Vi har nå sett på bakgrunn for valg av tema, og hvordan teknologiens utvikling bidrar til et nytt og spennende forskningstema for vår oppgave. NFC er et innovativt system som tillater forbrukeren å betale med smarttelefon istedenfor tradisjonelle løsninger som kontanter og bankkort. Vi ønsker i undersøkelsen vår å se nærmere på hvilke faktorer som fører til at forbrukere velger å ta i bruk trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi.

Kapittel 2 - Litteraturgjennomgang

Dette kapittelet vil gi en oversikt over litteratur og modeller som er relatert til problemstillingen vi presenterte i forrige kapittel. Vi kommer til å komme inn på flere ulike teorier og modeller, blant annet “Theory of Reasoned Action”, “Technology Acceptance Model”, og i tillegg ulike versjoner og utvidelser av sistenevnt modell. Mot slutten av kapittelet vil vi se på faktorer som påvirker aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC- teknologi.

Å forklare brukeraksept har ofte blitt omtalt og sett på som et av de mest modne forskningsområdene i litteraturen som omhandler informasjonssystem (Xxxxxxxxx, Xxxxxx, Xxxxx & Davis, 2003). Xxxxx utviklet en modell for å forutse og forklare systembruk, som vi vil komme nærmere inn på i neste avsnitt. Xxxxx påpekte at det å kunne forutse og forklare bruk av ulike informasjonssystem vil kunne ha stor nytteverdi, både for selgere og brukere. Selgere vil kunne bruke innsikten i systembruk til å estimere etterspørselen for nye ideer innenfor informasjonsteknologi, og brukere kan få innsikt i hva selgeren tilbyr (Davis, 1989).

Brukervennlighet og nytteverdi har i de siste ti årene vært antatt å være viktig i bestemmelsen

av brukeraksept og bruk av ulik informasjonsteknologi (Moon, 2000). Når det kommer til adopsjon av ny teknologi har ulike teoretikere kommet med en distinksjon mellom to hovedkategorier: de som er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, og de som bruker lengre tid på å ta i bruk ny teknologi (early adopters & late adopters). De som er tidlig ute er ofte påvirket av massemedia og andre ytre faktorer, mens de som er senere ute til å ta noe i bruk påvirkes mer av mellommenneskelige relasjoner og informasjon fra mennesker de stoler på (Xxxxxxxxxxxxx & Parthasarathy, 1998)

2.1 “Theory of Reasoned Action” og evolusjonen av “Technology Acceptance Model”

Theory of Reasoned Action, av Xxxxx og Xxxxxxxx, er en teori som har til formål å undersøke forholdet mellom holdning og atferd. Modellen ser på prinsipp for kompatibilitet og adferdsintensjon. Modellen prøver å forutse fremtiden, og har derfor blitt anvendt på mange ulike områder (Mishra, Akman & Mishra, 2014).

Mange forskere har prøvd å utvikle modeller som kan hjelpe med å forutse bruk av ulike informasjonssystem. En av de mest kjente er TAM (Technology acceptance model), som ble utviklet av Xxxxx i 1986. Denne teorien er utledet fra The Theory of Reasoned Action. Et viktig formål med TAM er å se på hvilken effekt eksterne variabler har på interne overbevisninger, holdninger og intensjoner (Xxxxxx, Ingham, Collerette, 2003). De to viktigste faktorene i TAM-modellen er “oppfattet nytteverdi” (perceived usefulness) og “oppfattet brukervennlighet” (perceived ease of use) (Venkatesh et al., 2003).

Xxxxx har definert oppfattet nytteverdi som i hvilken grad en person tror at et spesifikt system vil forsterke deres ytelsesevne. Brukervennlighet har Xxxxx definert som i hvilken grad en person tror at bruken av et spesifikt system vil være uanstrengt (Davis, 1989)

2.2 Alternative modeller for forbrukeres adopsjon (User Adoption)

Den tradisjonelle TAM-modellen til Xxxxx har blitt brukt videre i forskningen på forbrukeres aksept av ny teknologi. Mange har brukt modellen som et utgangspunkt, og kombinert denne med andre, eller lagt til nye komponenter i modellen. Xxxxxx (2003) ønsker å finne ut hvilke faktorer som er bestemmende for en forbrukers aksept av mobilbetalingstjenester. De tar utgangspunkt i den originale TAM-modellen, og tilfører nye aspekter til denne. Blant annet ser de på følgende faktorer: oppfattet kompabilitet, hvor enkelt noe er å bruke, hvor sikkert man oppfatter noe som, og hvor nyttig det oppfattes som. De ser også på subjektiv norm, og individuell mobilitet. Videre ser de på hvordan disse ulike faktorene påvirker en brukers holdning til bruk, og videre intensjonen om å bruke noe, i dette tilfellet mobilbetaling.

Resultatene deres viste at det er oppfattelsen av kompabilitet som har størst innvirkning på intensjon om å bruke mobilbetaling. Den nest viktigste faktoren var individuell mobilitet. Dette er verdt å merke seg, da ingen av disse to faktorene var med i den originale TAM- modellen.

Xxxxxxxxx et al. (2003) har utviklet en modell de kaller for “UTAUT”, som står for “unified theory of acceptance and use of technology’ model”. Denne modellen kombinerer åtte andre teorier eller modeller som handler om aksept av teknologi og om rasjonell atferd. Formålet med modellen er å utforske brukeres atferd og intensjon om å bruke informasjonsteknologi.

Xxxx & Xxxxx (2013) har brukt denne modellen i sin forskning på brukeraksept av NFC- mobiltelefonservice. Modellen introduserer blant annet forventet ytelse eller prestasjon, forventet innsats/anstrengelse, og sosial påvirkning som faktorer som kan påvirke intensjon om å bruke informasjonsteknologi. De trekker også frem bekymringsmomenter som en faktor i forskningsmodellen sin. Studien fant at forventet bekymring har en positiv og signifikant effekt på forventet ytelse. Videre fant de at forventet ytelse påvirker holdningen til å bruke teknologi. Det er også et positivt forhold mellom sosial påvirkning og holdning til bruk av NFC-teknologi. Bekymringsmomenter har en negativ effekt på holdningen til bruk av teknologi.

2.3 Forbrukeraksept av selvhjelps-teknologi (Self-help Technology)

Xxx (2012) gjennomførte en undersøkelse om forbrukeres forhold til påtvunget selvhjelp i forbindelse med teknologi, og hvordan dette påvirker tilfredsstillheten og atferdsintensjonen til en forbruker. Et eksempel på selvhjelp kan være de elektroniske maskinene du kan bruke til innsjekk på flyplasser. Påtvunget selvhjelp er når forbrukeren er tilbudt kun én type service, uten andre valgmuligheter. Når forbrukeren er tvunget til å bruke selvhjelp, opplever de at friheten til å velge den optimale servicen de ønsker, er forringet. I konteksten av selvhjelp er det spesielt to begreper som står sentralt; angst og tillit. Angst er den frykten forbrukere føler når de vurderer å bruke eller faktisk tar i bruk teknologien. Tillit er representert ved villigheten til å være sårbar og evnen til å stole på den andre parten.

Undersøkelsen viste blant annet at mennesker som oppfatter at de har kontroll selv, er mer positive til selvhjelpsteknologi, og har større tillit til mobilhandel (Liu, 2012).

Xxxxxx & Meuter (2005) tar for seg faktorer som påvirker en forbrukers holdninger til og adopsjon av “self-service” teknologi. I undersøkelsen ser de på minibanker, telefonbank og nettbank. På tidspunktet til undersøkelsen var minibanker i stor grad blitt tatt i bruk av forbrukere, telefonbank var tilgjengelig men ikke i like stor grad tatt i bruk, og nettbank var et relativt nytt tilskudd på markedet. Adopsjonsratene til de ulike tilbudene var svært forskjellige. Minibank hadde 79,5% og telefonbank bare 27,5%, selv om begge hadde vært tilgjengelig over lang tid. Nettbank hadde et adopsjonsnivå på bare 12,6%. Holdningen til nettbank var også mer negativt enn til de andre to. I analysen av resultatene stilte de funnene fra hver av de ulike teknologiene opp mot hverandre. Analysen viste at mange faktorer kunne virke inn, og at faktorene kunne variere avhengig av i hvor stor grad forbrukere hadde tatt

tjenesten i bruk. For å forstå hva som drev holdningen til “self-service” teknologi, testet de ut hvilken betydning fire ulike faktorer hadde; brukervennlighet, nyttighet, risiko og behov for kommunikasjon. De fant at hvilke faktorer som var signifikante varierte avhengig av de tre ulike teknologiene. Et eksempel var at nyttighet påvirket holdningen til minibank og telefonbank, men ikke nettbank (Curran & Xxxxxx, 2005).

2.4 Forbrukeres aksept av mobilbetalingløsninger

Schierz et al. (2010) stiller spørsmålet om hvorfor forbrukere ikke har tatt i bruk løsninger for mobilbetaling. Også denne studien tar utgangspunkt i TAM, og utvider den for å finne ut hva som påvirker intensjonen om å bruke mobilbetalingsløsninger. I resultatene finner de at oppfattet kompabilitet har størst innvirkning på intensjonen om å bruke mobile betalingsløsninger.

Mobilbetaling har hatt en stor fremvekst i utviklingsland. Dette er på grunn av at det er et voksende marked av mobilkunder, i tillegg til at det er få alternativer til gode betalingsløsninger (Dholakia, 2012). Kenya er et eksempel på et land der mobilbetaling er svært utbredt. I Kenya bruker over 80 % av de som eier en mobil denne til betalingsmiddel. Dette har gjort at mennesker som tidligere bare hadde mulighet til å betale med kontanter, har fått tilgang på en trygg, og ikke minst en rimelig betalingsløsning (Hautemaniere, 2015).

Vestlige land har brukt lengre tid på å ta i bruk mobile betalingsløsninger. Dette har nok sammenheng med at man her allerede har mange andre betalingsløsninger å velge mellom (Dholakia, 2012). I Norge så vi et eksempel på dette når Telenor, DNB og Sparebank 1 i 2014 lanserte den mobile betalingstjenesten Valyou. Etter bare et år bestemte aktørene seg for å avvikle tjenesten. De hadde rett og slett ikke fått nok kunder, og heller ikke nok samarbeidspartnere (Xxxxxxxxx, 2015). Det er altså ikke enkelt å få forbrukere til å ta i bruk den nye betalingsløsningen. I 2015 har det blitt lansert nye muligheter for mobilbetaling i butikk, blant annet tjenester som MobilePay og mCash. Spørsmålet videre blir om disse tjenestene vil lykkes bedre enn hva Xxxxxx gjorde.

2.4.1 Evolusjonen av betalingsmetoder

Xxxxxxxxxxxxxxx har endret seg mye gjennom historien, noe figuren under illustrerer. Under denne evolusjonen har vi utviklet ulike typer valuta, for eksempel norske kroner i Norge, og

euroen i flere deler av Europa. Underveis har teknologien blitt stor del av forbrukerens måte å betale på. I velutviklede økonomier er det også flere ulike alternativ for betalingsløsninger.

Historien om penger. (Dholakia, 2012, s.145)

Kontanter

Sedler og mynter var lenge den dominerende betalingsformen. Dette var naturlig nok fordi det var det eneste betalingsmiddelet vi hadde. Penger ble trykt i ulike land, og så lenge transaksjonene ble gjort i landet og prisene var stabile, bydde dette på små problemer.

I USA ble de fleste transaksjonene utført av sedler under 100 dollar. Da forfalskning ble et problem, ble forhandlere motvillige til å akseptere bestemte sedler. Som et resultat av dette, ble en ny 100 dollarseddel utformet med en 3D figur. Dette gjorde det lettere for forhandlere, da de kunne sjekke om sedlene de mottok var ekte. Kontanter i ulik form var en favorisert betalingsmåte fordi det var mindre kostnader forbundet med å behandle disse enn det var dersom man betalte med sjekk. Det ble til og med tilbudt rabatter av kjøpmenn hvis kontanter ble brukt som betaling (Dholakia, 2012). I dag er kontanter mye mindre utbredt enn før.

Eksempelvis aksepterte ikke Apple kontanter som betalingsmiddel da iPaden ble tilgjengelig i butikken (Deleon, 2010).

Debetkort

I likhet med kontantbetaling representerer debetkortet, som også kalles bankkort, forbrukerens penger. Debetkort er på mange måter sikrere enn kontanter, da det kreves mer for å stjele et kort og få tak i pinkoden, enn å stjele kontanter.

I økonomier hvor kontante transaksjoner er store og kredittkort er lite brukt eller utilgjengelig, er debetkort veldig populært, da de kan brukes for å ta ut penger fra minibanker for å utføre transaksjonene kontant. I Storbritannia var det tidligere populært å bruke sjekker, spesielt blant de eldre. Å oppheve sjekker som et betalingsmiddel har derfor skapt bekymring for mange i den eldre generasjonen. Enten må de bære på mye kontanter, noe som kan gjøre dem

mer utsatt for ran, eller så må de akseptere å ta i bruk kortbetaling.

Mobilbetaling

Mobiltelefonens popularitet har ført til utvikling av en ny betalingsløsning, hvor man kan bruke mobilen til å foreta transaksjoner. Xxxxxxxxxx var for eksempel en av de mest populære kjøpene på mobiltelefoner for noen år siden. Mellom 2004 og 2005 ble salget av ringetoner doblet til 600 millioner dollar. Innen 2009 var salget av ringetoner fallende, da man nå kunne overføre musikk til mobilen fra andre kilder. Mobiloperatøren er ofte brukt som mellomledd til å fakturere og kreve inn betaling, men det finnes også andre metoder. Noen krever at man setter opp en separat konto, ved å bruke SMS til å utføre ordren man har bestilt, eller gjennom internett. Et eksempel på en mobiloperatør er Vodafone som tilbyr ulike betalingsmetoder som for eksempel M-Pay Card og M-Pay Bill, som tillater mobilbasert betaling. Google Wallet er også innen samme kategori for mobilbetaling, hvor et enkelt klikk fra forbrukerens mobil vil tillate gjennomføringen av ønsket transaksjon (Dholakia, 2012).

I en kvalitativ studie av Xxxxxx (2007) om forbrukeres bruk av av mobile betalinger, fant hun at den relative fordelen av mobilbetaling er ulik fra det som er angitt i liknende teorier.

Studien inkluderer uavhengigheten av tid, sted, muligheter for eksterne betalinger og unngåelse av kødannelse. Resultatet viser at en lite utbredt tjeneste og lav kjennskap til aktørene er et hinder for aksept av ny teknologi. Mallat fant også at aksept av mobile betalinger er dynamisk, da faktorer som manglende alternativer og hastverk kunne virke inn på valget om å ta i bruk mobil betaling.

2.5 Faktorer som påvirker adopsjon av NFC

Vi har til nå sett på ulike teorier og modeller som omhandler forbrukeres aksept av ny teknologi generelt og ulike former for mobilbetaling. Vi vil videre diskutere noen artikler som har undersøkt faktorer som påvirker holdning til og adopsjon av NFC-teknologi.

Xxxxx & Xxx (2010) så i sin undersøkelse på hvilken rolle tillit har i aksept av trådløs mobilbetaling. Resultatene deres viser at en persons tillit til teknologien og firmaet har en avgjørende effekt på om vedkommende vil bruke mobilbetaling ved hjelp av NFC. Det er også vist at tilliten til firmaet ikke har en direkte link til forbrukeres atferdsintensjon, men at den har en indirekte effekt på forbrukerenes tillit til teknologien. Resultatene antyder at noen forbrukere er redd for å bruke NFC mobilbetaling på grunn av bekymringer rundt teknisk

sikkerhet og pålitelighet. For å oppmuntre forbrukere til å ta i bruk mobilbetaling foreslår studien at man burde jobbe med å styrke forbrukeres tillit til firmaet som tilbyr tjenesten. Det vil også være viktig å understreke nytten av betalingsløsningen i markedsføringen (Luarn & Juo, 2010).

Dutot (2015) gjennomførte en undersøkelse for å finne ut av hvilke faktorer som påvirket adopsjon av NFC-teknologi. I undersøkelsen er det brukt en utvidet TAM-modell. De utvidet den opprinnelige TAM med faktorene tillit, sosial påvirkning, oppfattet sikkerhet, og teknologiens tilgjengelighet (technology availability). De fant at tillit, sosial påvirkning og teknologien sin tilgjengelighet hadde en positiv effekt på oppfattet nytteverdi. I tillegg fant de at problemer med sikkerhet påvirket oppfattet brukervennlighet.

Xxx, Xxx, Chong & Hew (2013) tar også utgangspunkt i TAM, og utvider modellen med fire faktorer: sosial påvirkning, i hvilken grad du som person er nyskapende innenfor informasjonsteknologi, oppfattet risiko og oppfattet økonomisk kostnad. Formålet er å finne ut hvordan disse faktorene eventuelt påvirker intensjonen om å bruke et mobilt kredittkort (på smarttelefon). Studien fant at det bare var økonomisk relatert risiko som ikke var signifikante faktorer i studien. Det vil si at alle de andre faktorene var signifikante når det kommer til intensjon om å bruke mobilt kredittkort.

Dutot (2015) beskriver tillit som en svært viktig del av utviklingen av ulike teknologibaserte tjenester. Tillit har også vist seg å være viktig når det kommer til å bygge langvarige relasjoner med kunder. Tillit henger også sterkt sammen med sikkerhet. Studien fant at tillit påvirker forbrukerens oppfatning av hvor nyttig en tjeneste er.

Tan et al. (2013) brukte kjønn som en modererende variabel i sin studie. De fant at kjønn ikke hadde noen innvirkning på intensjonen om å bruke mobilt kredittkort. Videre foreslo forfatterene at fremtidige undersøkelser kunne ta med inntekt som en variabel eller faktor.

X Xxxx og Xxxxx (2013) sin undersøkelse fant de at alder ikke har en signifikant betydning for holdningen til bruk av teknologi. Analysen viste at dersom personer under 45 år oppfattet NFC-teknologi som nyttig, ville dette forsterke deres intensjon om å bruke tjenesten.

Oppfatningen var annerledes for individer over 46 år, hvor dette ikke nødvendigvis påvirket deres intensjon om å ta i bruk NFC-teknologien. Videre fant de at personer med ulike

erfaringer av NFC-teknologi ikke hadde signifikante forskjeller når det kom til holdning til bruk av teknologi. Analysen viste at brukerintensjonen ble påvirket når personer oppfattet nytten av NFC-teknologi, uavhengig av deres forhåndskunnskap om teknologien.

Som vi ser av litteraturgjennomgangen, er det mange faktorer som kan påvirke en brukers aksept av ny teknologi. Vi har valgt å fokusere oss inn på disse faktorene: kjønn, alder, inntekt, kunnskap, tillit og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

Litteraturgjennomgangen viste at tillit, alder, kjønn og intensjon om å bruke er faktorer som tidligere har blitt forsket på. Her kan det være interessant å teste om vi får de samme resultatene, eller om vår studie finner nye sammenhenger. Videre ønsker vi å inkludere inntekt og kunnskap, da vi ikke fant mye forskning på disse faktorene når det gjaldt aksept av NFC.

Kapittel 3 - Rammeverk

I dette kapittelet vil vi foreta en begrepsavklaring, for å gjøre det lettere å forholde seg til begrepsbruk når vi kommer til analysedelen. Her vil vi definere begrepene som er relevante i forbindelse med undersøkelsen. Avslutningsvis kommer en gjennomgang av hypotesene og kildene til spørreskjemaet i undersøkelsen.

3.1 Rammeverk og hypoteser

Begrep:	Begrepsavklaring:	Kilde:
Trådløs mobilbetaling	En trådløs transaksjon ved bruk av mobil med innebygd NFC-teknologi.	(Valle, 2014)
NFC-teknologi	“NFC står for Near Field Communication, og er enkelt sagt en måte å overføre data trådløst over veldig korte avstander, typisk 4 cm eller mindre. Maskinvaren som	(Valle, 2011)

	trengs til dette kan integreres i for eksempel mobiltelefoner, noe som gjør det mulig å betale for varer og tjenester ved å sveipe telefonen din over en betalingsterminal med NFC.“
Forbrukers aksept (user acceptance)	Forbrukers aksept kan defineres som den påviselige villigheten innenfor en brukergruppe til å anvende informasjonsteknologi til de oppgavene den er ment til.	(Dillon, 2001)
Demografiske variabler	Vi har brukt de demografiske variablene kjønn, alder og inntekt
Tillit	Xxxxxx indikerer at man tror at det den andre parten sier eller lover, kan bli sett på som en indikasjon på at den andre parten kommer til å innfri forpliktelsene sine. Tillit har mange karakteristikker: pålitelighet, integritet, kompetanse, kredibilitet og velvilje.	(Luarn & Juo, 2010)
Kunnskap	“Kunnskap innebærer en bevisst forståelse av noe, og	(Hva er?, 2016)

muligheten til å bruke denne bevisstheten. Begrepet kunnskap er synonymt med lærdom, innsikt, viten og erkjennelse.”

Problemstilling:

Hvilke faktorer påvirker forbrukerens aksept av trådløs mobilbetaling i Norge?

Forskningsspørsmål:

Spørsmål 1: Er det en forskjell mellom kjønn når det kommer til intensjonen om å bruke trådløs mobilbetaling?

Spørsmål 2: Påvirker alder en forbrukers tillit til NFC-teknologi?

Spørsmål 3: Påvirker inntektsnivå en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling?

På bakgrunn av problemstillingen og forskningsspørsmålene har vi utformet følgende seks hypoteser:

Kjønn:

H10: Det er ingen forskjell mellom kjønn og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

H1a: Det er en forskjell mellom kjønn og en forbrukers intensjon om å bruke

trådløs mobilbetaling.

H20: Det er ingen forskjell mellom kjønn og en forbrukers tillit til NFC- teknologi.

H2a: Det er en forskjell mellom kjønn og en forbrukers tillit til NFC-

teknologi.

-

Alder:

H30: Det er ingen sammenheng mellom alder og en forbrukers grad av tillit til NFC-teknologi.

H3a: Det er en sammenheng mellom alder og en forbrukers tillit til NFC-

teknologi.

H40: Det er ingen sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap om NFC-teknologi.

H4a: Det er en sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap om NFC-

teknologi.

Inntektsnivå:

H50: Det er ingen sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

H5a: Det er en sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers

intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

H60: Det er ingen sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers vurdering om at privat informasjon skal komme på avveie.

H6a: Det er en sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers

vurdering om at privat informasjon skal komme på avveie.

3.2 Kilder til spørreskjema

Under følger en oversikt over spørsmålene vi hadde med i spørreskjema, og hvilke kilder vi hentet dem fra. Vi fant inspirasjon til spørsmålene våre i ulike artikler som også omhandlet mobilbetaling ved hjelp av NFC. Vi fant spørsmål som kunne passe vårt formål, og tilpasset de videre til vår undersøkelse, ettersom den er mindre omfattende enn undersøkelsene vi har referert til i tabellen under.

Spørsmål: “ja-del”	Kilde:
“Jeg kommer til å bruke det igjen i nærmeste fremtid”	Tan et al. (2013)
“Jeg syns det var enkelt å bruke”	Tan et al. (2013)
“Trådløs mobilbetaling er praktisk/nyttig for meg”	Dutot, 2015
“Jeg syns det er spennende med nye teknologiske løsninger”	Tan et al. (2013)
“Jeg syns det er en sikker måte å betale på”	Dutot, 2015
“Jeg er redd for at privat informasjon skal	Dutot, 2015

komme på avveie”
“Jeg stoler på sikkerheten rundt teknologien”	Dutot, 2015
“Jeg har veldig god kunnskap om NFC- teknologi”	Dutot, 2015
“Jeg har lest meg opp på NFC-teknologi”	Dutot, 2015

Skjemaet ovenfor omfatter spørsmålene fra deltakere som svarer “ja” i undersøkelsen, det er denne delen som skal brukes i SPSS-analysen.

Spørsmål: “nei-del”	Kilde:
“Jeg har ikke nok kjennskap til tjenesten”	Xxxx & Xxxxx (2013)
“Jeg er fornøyd med dagens betalingsløsninger, og har ingen behov for å prøve noe nytt”	Shierz et al. (2010)
“Jeg visste ikke om denne betalingsmuligheten”	Xxxx & Xxxxx (2013)
“Jeg synes det virker vanskelig å bruke”	Xxxxxx et al. (2010)
“Jeg er redd for å ikke få det til”	Xxxx & Xxxxx (2013)
“Jeg er bekymret for sikkerheten”	Xxxx & Xxxxx (2013)

Svar fra “nei“ deltakere er ikke tatt med i SPSS-analysen. Likevel inkluderer vi disse i spørreundersøkelsen da svarene kan brukes til å gi innblikk i hvilke faktorer som har betydning for hvorfor en forbruker ikke har prøvd trådløs mobilbetaling.

I dette kapittelet har vi foretatt en begrepsavklaring for å forenkle begrepsbruken i analysedelen. Vi har også utformet ulike hypoteser knyttet opp mot problemstillingen, og redegjort for kildene til spørsmålene i spørreskjemaet vårt.

Kapittel 4 – Metode

I dette kapittelet skal vi gi et overordnet blikk på hva som inngår i metode, og hvordan en ved hjelp av metode kan gi en beskrivelse av virkeligheten. Videre vil vi gi en begrunnelse for vårt valg av metode, forskningstilnærming og forskningsdesign. Avslutningsvis vil vi ha en gjennomgang av etiske dilemma som kan oppstå i forskning og tiltak for å unngå feilkilder.

Metode er den måten en går frem på for å samle inn empiri, eller det vi kan kalle for data om virkeligheten . Vi skiller i hovedsak mellom to ulike forskningsmetoder: kvantitativ og kvalitativ. En kan velge å bruke én av disse, eller en kan velge en blanding av metodene (Xxxxxxxx, 2015).Vi kan se på de to metodene som ytterpunkter på hver sin side av en skala. Normalt sett vil man befinne seg et sted i mellom disse ytterpunktene. Kvantitativ metode opererer kort sagt med tall og statistikk, mens kvalitativ metode opererer med meninger, formidlet gjennom språk og handlinger. Hvilken metode du velger avhenger av hva formålet med forskningen din er. Den kvantitative metoden egner seg best når man har forholdsvis god forhåndskunnskap til temaet man undersøker, og problemstillingen er relativt klar. Kvalitativ metode egner seg best når vi vet mindre om temaet vi ønsker å undersøke, og når problemstillingen er uklar (Xxxxx, Saunders & Xxxxxxxxx, 2012). Valg av metode handler i stor grad om å finne den metoden som er best egnet til å gi svar på problemstillingen din (Xxxxxxxx, 2015). Vi har valgt en kvantitativ metode til vår undersøkelse. I avsnitt 4.2 vil vi komme nærmere inn på hvorfor vi har valgt denne metoden.

4.1 Formålet med forskningen og forskningsdesign

Et forskningsdesign er en forsker sin overordnede plan for hvordan man kan finne svar på en problemstilling eller hypotese. Innenfor forskning er det tre hovedtyper av hensikt med forskning: beskrivende, forklarende og eksplorerende. Formålet med vår undersøkelse er å finne ut hvilke faktorer som virker inn på en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling. Vi er interessert både i å beskrive forskjeller og ulikheter rundt et fenomen, i tillegg til å gå i dybden for å finne ut hvorfor disse forskjellene og ulikhetene eventuelt oppstår (Xxxxxxxx, 2015). Vi har derfor valgt et forklarende og beskrivende forskningsdesign. Da problemstillingen vår er relativt bred, har vi delt den opp i tre forskningsspørsmål, hvor vi velger ut hvilke faktorer vi vil rette fokus mot. Her har vi valgt å ta for oss de demografiske variablene kjønn, alder og inntekt. Disse setter vi opp mot ulike faktorer som tillit, kunnskap og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Ut i fra forskningsspørsmålene har vi utformet

seks ulike hypoteser, to for hver demografiske variabel. Disse hypotesene skal vi teste ved hjelp av resultatene fra spørreundersøkelsen vår.

4.2 Kvantitativ forskningstilnærming

Kvantitativ metode tar for seg tall og statistikk, og hensikten er å kunne samle inn informasjon som er lett å systematisere i en standardisert form. Vi ønsker å standardisere informasjonen fra vårt utvalg, fordi vi ønsker å beskrive og utforske ulike faktorer som påvirker forbrukerens aksept av trådløs mobilbetaling. Kvantitativ metode kalles også for ekstensiv metode, hvor formålet er å ta for seg mange enheter. Vi har hentet inn svar fra mange enkeltindivider, og det er summen av disse individenes svar vi er interessert i. Her ønsket vi i utgangspunktet å oppnå er utvalg på rundt 100 respondenter. Det viste seg likevel å være vanskelig å få nok respondenter som hadde testet trådløs mobilbetaling. Derfor sa vi oss fornøyd når vi oppnådde 71 respondenter som hadde prøvd tjenesten. Vi har videre valgt en deduktiv tilnærming, altså at man går fra teori til empiri. Her bekrefter eller avkrefter man antakelser på områder hvor det allerede er mye teori. På vårt område fantes det allerede en del forskning, som vi har brukt til å utforme vår problemstilling og forskningsspørsmål. Ved en deduktiv tilnærming er det ofte lett å bli påvirket av tidligere funn, da dette kan skape forventninger for hva vi selv kommer til å finne (Xxxxxxxx, 2015). Det var derfor viktig for oss å være nøytrale, selv om vi hadde antakelser om hva resultatene kom til å vise basert på litteraturgjennomgangen vår.

En kvantitativ metode krever at man gjør et grundig forarbeid. Det er viktig å ha en klar problemstilling, og at man ikke endrer denne underveis, da det kan gjøre at respondentene får mistillit til deg som forsker. Vi har utformet en klar problemstilling, og datagrunnlaget vi hentet inn på bakgrunn av denne, vil vi bruke til å teste ulike hypoterser. Det vil være viktig å presisere alle de sentrale begrepene for undersøkelsen før du starter arbeidet, da dette vil gjøre det lettere å unngå feil og misforståelser (Xxxxxxxx, 2015). Derfor har vi utformet et rammeverk for undersøkelsen under kapittel 3 i oppgaven vår. Ved kvantitativ metode vil forholdet mellom forsker og respondent være veldig fjern. Dette kan føre til mindre seriøse svar (Xxxxxxxx, 2015). For å minimere sjansen for at dette skjer er det viktig å ha et godt utformert spørreskjema. Andre tiltak for å hindre feilkilder kommer vi tilbake til i avsnitt 4.6.1.

4.3 Datainnsamling

Vi har i vår undersøkelse brukt primærdata. Primærdataene våre har vi samlet inn gjennom en spørreundersøkelse.

4.3.1 Primærdata

Primærdata er data som blir hentet inn for første gang, til et spesielt formål. En forsker vil hente inn primærdata til sitt forskningsprosjekt ved å gå direkte til kilden og samle inn data, gjennom ulike former for datainnsamling. Dette kan være gjennom spørreskjema, intervju eller observasjon (Xxxxx et al. 2012). I vår undersøkelse har vi benyttet spørreskjema ved hjelp av Google Skjema. Vi har sendt undersøkelsen ut gjennom Facebook og e-post.

4.3.2 Sekundærdata

Sekundærdata er data som allerede er skrevet eller samlet inn av andre. Dataene har blitt samlet inn for ulike formål, avhengig av hva forskeren som samlet dem inn var ute etter å finne (Xxxxx et al. 2012). Vi har ikke brukt sekundærdata i vår undersøkelse.

4.4 Respondentutvalg

Når man skal gjennomføre en undersøkelse, vil det i de fleste tilfeller være umulig å innhente svar fra alle i en populasjon. Man vil derfor måtte foreta et utvalg, der man plukker ut deler av en populasjon. Her kan vi foreta enten et sannsynlighetsutvalg, eller et ikke- sannsynlighetsutvalg (Xxxxx et al. 2012).

4.4.1 Ikke-sannsynlightsutvalg

Ikke-sannsynlighetsutvalg bør man bruke i tilfeller hvor man ikke vet hvor mange personer det er i en populasjon. Når antallet i en populasjon er uvisst, kan man heller ikke regne ut sannsynligheten for at et enkelt tilfelle vil være inkludert i utvalget. Resultatet kan være at vi ender opp med systematisk skjevt utvalg. Når man bruker ikke-sannsynlighetsutvalg, er det ikke like lett å generalisere resultatene man finner. Selv om ikke formålet er å generalisere funnet, ønsker vi å se på trendene i samfunnet og få et bilde av situasjonen slik som den er idag. Sagt på en annen måte sier vi at situasjonen kan være slik som den er, og ikke at den er slik (Xxxxx et al. 2012).

I vår undersøkelse er vi ute etter å få inn svar fra alle som har en smarttelefon, både de som har brukt den til mobilbetaling, og de som ikke har prøvd det enda. Det er ikke lett å finne ut hvor mange mennesker i Norge som er i denne populasjonen. Det vil derfor være vanskelig å foreta et sannsynlighetsutvalg. Ved hjelp av ikke-sannsynlighetsutvalg har vi derimot muligheten til å henvende oss til denne gruppen av mennesker. Vi har derfor valgt å bruke ikke-sannsynlighetsutvalg i vår undersøkelse.

4.4.2 Selvutvelgelse, snøballeffekt og bekvemmelighetsutvalg

Selvutvelgelse er en metode å innhente svar på. Dette innebærer at man tillater hver enkelt person å velge selv om de ønsker å delta i undersøkelsen. Dette gjøres ved å annonsere at man trenger deltakere, enten ved å reklamere gjennom ulike medier eller ved å spørre vedkommende om å delta. Videre samler du inn data fra de som aktivt selv velger å delta.

Snøballeffekten er en annen metode for å hente inn svar. Her tar du kontakt med en eller flere mennesker som vil delta i undersøkelsen din, og ber dem om å ta kontakt med andre aktuelle kandidater (Xxxxx et al. 2012).

Vi har brukt både selvutvelgelse og snøballeffekten i vår innsamlingsprosess. Vi la ut spørreundersøkelsen vår på Facebook, slik at alle som så det selv kunne velge å delta. Videre oppfordret vi venner og bekjente til å dele undersøkelsen videre til deres venner. Slik ønsket vi å nå ut til flest mulig for å få et variert utvalg av respondenter. For å sikre at vi fikk flest mulige relevante svar, hadde vi informasjon på forsiden av undersøkelsen om temaet, slik at deltakerene kunne finne ut på forhånd om de ønsket å delta. I tillegg var det første spørsmålet i undersøkelsen utformet slik at de som svarer at de ikke eier en smarttelefon, ikke får gå videre i undersøkelsen, da svar fra denne gruppen mennesker ikke er relevant for vår undersøkelse.

Ulempen med selvutvelgelse er at vi ikke kan vite hvem som faktisk svarer, og man har ingen garanti for at de som velger å svare faktisk er ærlige i sine svar. Ettersom vi ikke vet noe om de som svarer, kan det bli systematiske skjevheter i utvalget (Xxxxx et al. 2012). Dette er ikke så mye å gjøre med, men vi har tatt de forhåndsreglene vi kan for å oppnå et best mulig resultat, noe vi kommer nærmere inn på i avsnitt 4.6.1.

Vi sendte også ut spørreskjemaet vårt via Høgskulen i Sogn og Fjordane sin e-postliste. Dette er en liste over alle elevene ved skolen. Denne metoden for å innhente svar kalles

bekvemmelighetsutvalg. Dette er fordi vi sendte det ut til dem det er lettest å få tak i, altså elevene ved skolen vi selv går på (Xxxxx et al. 2012). Også denne metoden har svakheter som kan føre til systematiske skjevheter i utvalget vårt. Et hovedproblem med denne e-postlisten er at den kun inneholder elever ved HiSF, noe som tilsvarer en ung aldersgruppe. Dette kan være noe av grunnlaget for at vi fikk et veldig skjevt fordelt utvalg innenfor aldersgrupper, noe vi vil komme tilbake til i kapittel 5.

4.5 Validitet og reliabilitet

Når man gjennomfører en undersøkelse er det viktig å se på validiteten og reliabiliteten til undersøkelsen. Reliabilitet handler om i hvilken grad undersøkelsen din vil gi de samme funnene dersom den ble gjennomført på nytt av en annen forsker. Validitet handler om hvorvidt man kan trekke gyldige konklusjoner om det man har som formål å undersøke. For å sikre gyldigheten av undersøkelsen må vi sikre både begrepsgyldighet, intern gyldighet og ekstern gyldighet (Xxxxx et al. 2012). For å sikre at undersøkelsen vår er pålitelig og troverdig må vi ta hensyn til ulike feil som kan oppstå. Dersom funnene fra vår undersøkelse skal kunne overføres og brukes av andre, vil det være viktig for oss at undersøkelsen er gyldig og pålitelig.

Noe som kan påvirke reliabiliteten er deltakeren selv. Dette kan skje dersom de gjennomfører undersøkelsen et sted hvor ytre faktorer påvirker deres svar, for eksempel at noen andre er til stede, og truer deres anonymitet. Det kan også oppstå feil fra forskerens side. I vårt tilfelle benyttet vi oss av spørreskjema. Det var derfor svært viktig at spørsmålene er formulert på en god måte, slik at det ikke oppstår misforståelser. Dersom noe er dårlig formulert, kan det føre til at ulike deltakere tolker spørsmålene på helt forskjellige måter, noe som igjen vil virke inn på resultatene vi finner (Xxxxx et al. 2012). Vi gjorde derfor vårt beste for at spørsmålene våre skulle være tydelige og enkle å forstå, slik at alle respondentene ville tolke spørsmålene på samme måte. Derfor hadde vi også en del info på forsiden av spørreundersøkelsen, hvor vi blant annet forklarte hva vi mente med trådløs mobilbetaling, slik at det ikke skulle oppstå misforståelser.

4.6 Spørreundersøkelsens oppbygning

Spørreundersøkelsen vår inneholder i alt 15 spørsmål dersom du svarer at du har prøvd trådløs mobilbetaling, og 12 spørsmål dersom du svarer at du ikke har prøvd det. Det er svarene fra

de som har prøvd trådløs mobilbetaling som kommer til å bli brukt i analysedelen som er basert på SPSS-analyser. De andre svarene vil vi bruke til å se nærmere på hva som kan være grunnen til at noen ikke har prøvd det, og hvilke faktorer som kan ha innvirkning på en forbrukers aksept.

Innledningsvis får deltakerene spørsmål om de har smarttelefon, og om de har testet ut trådløs mobilbetaling i butikker. Deretter kommer det spørsmål om demografiske variabler, slik som kjønn, alder og inntekt. Disse skal i analysedelen settes opp mot følgende faktorer: intensjon om å bruke, kunnskap og tillit/sikkerhet. Noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen vår kommer ikke til å bli brukt i analysen, da de ikke ble relevante for hypotesene våre.

Vi valgte å lage et spørreskjema som benytter enkeltvalgs-spørsmål, og skalering. De innledende spørsmålene som omhandler demografiske variabler er enkeltvalgs-spørsmål, mens resten består av skalering. Vi hadde ikke med muligheter for flervalgs-spørsmål eller for å fylle ut tekst selv. De fleste spørsmålene var formulert slik at deltakerene måtte ta stilling til ulike påstander om trådløs mobilbetaling. Vi brukte et metrisk målenivå, med rangordende svaralternativer. Dette kalles også skalering (Xxxxxxxx, 2005). Her benyttet vi en skala fra 1 til 7, hvor 1 var “svært uenig” og 7 var “svært enig”. Vi ønsket her å måle vurderinger av faktorer og intensiteten i holdninger til påstander (Xxxxxxxx, 2015).

4.6.1 Tiltak for å unngå feilkilder

Ved innsamling av data gjennom en spørreundersøkelse kan det oppstå ulike feilkilder. For å hindre dette gikk vi inn for å formulere spørsmålene på en enkel og klar måte, slik at det ikke skulle oppstå misforståelser. Vi brukte Google Skjema til innsamling av data. Anonymitet er en medvirkende faktor for at deltakere er villige til å delta i spørreundersøkelsen, da noen frykter at svarene deres kan kobles til dem som personer. Spørreundersøkelsen vår inneholdt ikke spørsmål om sensitive opplysninger, og svært få identifiserende variabler, da vi bare spurte om kjønn, alder, inntekt og utdanningsnivå. Dette kan medvirke til at flere velger å svare ærlig, da de ikke må svare på noe som kan identifisere dem. Spørreskjemaet vårt var relativt kort og enkelt å gjennomføre, noe som gjør det mer sannsynlig at respondentene ikke blir lei underveis og gir opp. Vi testet spørreskjemaet før vi sendte det ut, for å sikre at alt var med på en korrekt måte.

4.7 Forskningsetikk

Etikk i forskning refererer til standarden for oppførsel, som skal veilede deg i hvordan du opptrer i relasjon til rettighetene til deltakere i arbeidet ditt, og de som blir påvirket av arbeidet ditt. God forskningsetikk er viktig for å kunne ta vare på et mangfoldig sett av verdier og normer. På samme måte som etikken dreier seg om det gode liv, dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode kunnskapen (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2009).

Før en setter i gang forskning, er det viktig at det formelle er på plass. Det er et krav om at alle empiriske undersøkelser som innebærer behandling av personopplysninger, skal meldes til NSD - Norsk senter for forskningsdata. Det skal dessuten alltid søkes om konsesjon hvis data ikke er anonyme. På denne måten er man sikker på at sensitiv informasjon ikke blir avdekket for det offentlige uten samtykke. Vi sendte inn meldeskjema til NSD, men det viste seg i ettertid at vi hadde gjort det for sent, da man egentlig må vente til man får svar før man sender ut spørreundersøkelsen. Dette var noe vi ikke hadde tid til, da vi ikke fikk tilbakemelding før i slutten av april. Tilbakemeldingen vi fikk fra NSD sa også at vi ikke burde ha brukt Google Skjema, men heller brukt et program som HiSF hadde avtale med.

Feilen ble likevel sett på som mindre alvorlig, siden vi ikke hadde hentet inn for sensitive opplysninger.

Når en skal starte en undersøkelse må man ta stilling til og vurdere hvilke problemstillinger det skal forskes på, hvilke metoder som benyttes og på hvilke måter resultatene av forskningen kan tenkes anvendt.

I forskningsetikken i Norge har vi tre grunnleggende krav knyttet til forholdet mellom forsker og dem det forskes på; informert samtykke, krav til privatliv og krav til å bli korrekt gjengitt (Xxxxxx, 2015). I spørreundersøkelsen har vi informert om hensikten med undersøkelsen på fremsiden. På denne måten kan deltakeren selv ta stilling til om han eller hun ønsker å delta. De kan også når som helst avslutte undersøkelsen, dersom noen ombestemmer seg etter å ha sett spørsmålene. Videre er det viktig at man ikke kan gjenkjenne enkeltpersoner i datamaterialet. Variablene vi etterspør, som eventuelt kunne ha ført til gjenkjenning av personer, er inndelt i store grupper, og vi spør kun etter alder, utdanningsnivå, inntekt og kjønn. I spørsmålet om inntekt har vi lagt til et nøytralt alternativ som deltakeren kan velge, dersom vedkommende føler det blir for personlig. På denne måten har vi skapt et frihetsrom for deltakeren. Det vil være svært vanskelig å identifisere enkeltpersoner ut i fra dette.

Undersøkelsen vår er likevel nettbasert, noe som betyr at det vil være mulig å identifisere deltakere ut i fra IP-adresse.

Forskning i seg selv skal være en nøytral aktivitet. Det vil si at forskeren ikke skal ta noe parti, og resultatene skal ikke favorisere det ene eller det andre. Som forsker er oppgaven i prinsippet om å søke kunnskap, og hva kunnskapen blir brukt til skal ikke spille inn. Det er likevel slik at forskere som alle andre har sine egne verdier, og det kan være vanskelig å unngå å bli påvirket. Dette må vi være bevisst på både i utformingen av undersøkelsen, og i analysen av dataene vi får inn (Xxxxxxxx, 2015)

Vi har i dette kapittelet gjennomgått metode og metodevalg, og grunngitt hvorfor vi har valgt en kvantitativ metode. Videre drøfter vi etikk og mulige feilkilder i undersøkelsen vår. Vi har også gjennomgått fremgangsmåten for innsamling av datamateriale.

Kapittel 5 - Analyse

I dette kapittelet skal vi foreta en analyse av dataene vi har samlet inn gjennom spørreundersøkelsen. Først vil vi ta for oss en analyse av hypotesene våre ved hjelp av SPSS. Her vil vi teste de ulike hypotesene vi kom frem til i kapittel 3, og ved hjelp av disse finne svar på de tre forskningsspørsmålene våre. Videre vil vi foreta en analyse av det grafiske materialet vi fikk inn i forbindelse med de respondentene som ikke hadde testet trådløs mobilbetaling, for å forsøke å finne ut hvilke faktorer som kan innvirke på en forbrukers aksept av tjenesten. Før vi setter i gang med analysen vil vi ta for oss noen begreper og avklare hvilke tester vi skal gjennomføre.

5.1 Definisjoner og teoretisk grunnlag for analyse og hypotesetesting

“En hypotese er en antakelse om samfunnsforhold som kan undersøkes empirisk. Hypoteser dreier seg ofte om sammenhenger mellom to eller flere fenomener” (Grønmo, 2004, s.417). Hypotesetesting er en metode for å teste om et utsagn er sant eller usant. Dette gjøres ved formulere en nullhypotese (H0) som vi tar utgangspunkt i er riktig (Wenstøp, 2006).

Hypotesen vi tester opp mot kalles alternativhypotesen (H1). Det er alternativhypotesen som er den egentlige hypotesen vår, men hypotesetesting fokuserer likevel på nullhypotesen. Dette er fordi det statistisk sett er enklere å forkaste en hypotese enn det er å bevise at en hypotese faktisk er riktig. Dersom vi ikke kan forkaste nullhypotesen, kan vi heller ikke si at den egentlige hypotesen vår, alternativhypotesen, er riktig (Grønmo, 2004).

Grønmo (2004) beskriver to typer av feil som kan oppstå når vi skal ta stilling til eventuell forkasting av nullhypotesen. Type 1 feil kan oppstå dersom vi forkaster en nullhypotese som er riktig. Vi risikerer at feil av type 2 oppstår dersom en uriktig nullhypotese ikke blir forkastet.

Vi vil gjennomføre hypotesetestingen ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Her bruker vi to ulike tester: T-testen for to uavhengige variabler og ANOVA. SPSS er et program som kun gjennomfører analyser basert på tallverdier. Derfor måtte vi kode alle tekstspørsmålene fra spørreskjemaet om til tallverdier. I vedlegg 3 har vi lagt ved informasjon om hvordan vi kodet datamaterialet vårt.

Signifikansnivået, eller p-verdien, viser sannsynligheten for at man forkaster nullhypotesen på feil grunnlag. I testene vi har gjennomført valgte vi et konfidensintervall på 95%. Dette vil si at dersom p-verdien er høyere enn 5%, vil det være for stor sannsynlighet for å forkaste nullhypotesen på feil grunnlag, altså vil vi i et slikt tilfelle beholde nullhypotesen (Wenstøp, 2006).

Dersom p-verdien er lavere enn 5%, kan vi forkaste nullhypotesen vår. Da vil sammenhengen være signifikant. Det er en forutsetning at sammenhengen er signifikant dersom vi ønsker å generalisere funnene våre fra utvalget vårt til hele populasjonen (Grønmo, 2004). Vi kan ikke generalisere funnene våre, da vi har et ikke-sannsynlighetsutvalg, som nevnt i kapittel 4.

Dersom vi finner en signifikant sammenheng i noen av våre hypoteser, kan vi likevel bruke dette til å si at sammenhengen kan være sånn, selv om vi ikke kan generalisere funnene.

5.2 Analyse av hypoteser

I hypotesene våre har vi brukt de tre demografiske variablene kjønn, alder og inntekt. Innledningsvis vil vi vise en oversikt over fordelingen innenfor disse variablene. Grafene vi har tatt med under, gjelder de respondentene som svarte “ja” på spørsmålet om de hadde testet ut trådløs mobilbetaling. Dette er fordi det er svarene fra denne gruppen vi har brukt i SPSS- analysene våre.

Som vi ser av grafene er det noe ujevn fordeling av kjønn; med 54,9 % kvinner og 45,1 % menn. Fordelingen mellom de ulike aldersgruppene er svært ujevn, med stor overvekt av yngre deltakere. Inntekten er litt jevnere fordelt, selv om det selvsagt ikke er helt jevnt. Videre i analysen kommer vi til å diskutere disse skjevhetene i utvalgene nærmere, under de forskningsspørsmålene hvor det er relevant.

5.2.1 Forskningsspørsmål 1:

Er det en forskjell mellom kjønn når det kommer til intensjonen om å bruke trådløs mobilbetaling?

Ved å se på resultatfordelingen ser vi at det er størst andel av kvinner som har svart på spørreundersøkelsen; 54,9 %. Andelen menn er på 45,1 %. Vi ser her at det er en litt skjev fordeling. Vi vil likevel gjennomføre en T-test for to uavhengige utvalg, for å se om kjønn kan påvirke ulike faktorer. Gjennom hele analysedelen kommer vi til å påpeke og diskutere

ulike feil som kan oppstå i forhold til det som blir diskutert i de ulike delene. Selv om det oppstår ulike muligheter for feilkilder kan vi likevel benytte resultatene til statistiske tester for å finne ut om det er sammenhenger mellom ulike variabler og faktorer.

For å finne ut om det er noen vesentlige forskjeller mellom kjønn og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling, vil vi først se på påstanden om at respondentene kommer til å bruke det igjen i nærmeste fremtid. Svaralternativene i spørreskjemaet gikk fra 1, som betyr “svært uenig” til 7, hvor man er “svært enig” i påstanden. Resultatene viser en relativt jevn fordeling. 56,4 % (40 stk) har valgt tallet 5 og oppover, noe som kan indikere at det er en litt større andel som mener at de kommer til å bruke det igjen. Dette gir oss likevel ingen svar på om det er forskjeller mellom kjønn når det kommer til fremtidig bruk. For å undersøke dette nærmere har vi utført en T-test som kan gi oss mer informasjon.

H10: Det er ingen forskjell mellom kjønn og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

H1a: Det er en forskjell mellom kjønn og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

Forskjellen i gjennomsnittet mellom menn og kvinner er på 0,47. Dette kan tyde på at det ikke er en vesentlig stor forskjell mellom kjønn og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling

igjen. P-verdien i dette tilfellet er på 0,245. Dette betyr at det er en 25 % sannsynlighet for å forkaste hypotesen på feil grunnlag. Vi beholder derfor H0: “Det er ingen forskjell mellom kjønn og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling”. Likevel må vi tenke på at det muligens kunne blitt et annet resultat dersom utvalgene hadde vært helt jevnt fordelt. Gjennomsnittet for menn er litt høyere enn for kvinner, noe som kanskje kunne ha ført til en større forskjell dersom det hadde vært like mange menn som kvinner med i undersøkelsen.

Videre ønsket vi å se på om det kunne være en forskjell mellom kjønn og tillit til NFC- teknologi. Resultatene fra påstanden “Jeg syns det er en sikker måte å betale på” viste at nesten samtlige respondenter har valgt en verdi fra 4 og oppover. Dette viser at stort sett alle har relativt stor tillit til teknologien. For å se om det er forskjeller mellom menn og kvinner utførte vi en T-test for to uavhengige utvalg.

H20: Det er ingen forskjell mellom kjønn og en forbrukers tillit til NFC-teknologi.

H2a: Det er en forskjell mellom kjønn og en forbrukers tillit til NFC-teknologi.

Forskjellen i gjennomsnitt mellom menn og kvinner er på bare 0,22. Allerede her kan vi se at det er liten sannsynlighet for at det er forskjell mellom menn og kvinner. Dette bekreftes av p- verdien, som i dette tilfellet er på hele 0,508 altså ca 51 %. Konklusjonen blir da at vi må

beholde nullhypotesen “Det er ingen forskjell mellom kjønn og en forbrukers tillit til NFC- teknologi”. Dette er fordi det er 51 % sjanse for å forkaste H0 på feil grunnlag.

5.2.2 Oppsummering av forskningsspørsmål 1

Etter å ha testet de to hypotesene våre kommer vi frem til at det ikke er en vesentlig forskjell mellom kjønn i følgende faktorer; intensjon om å bruke det igjen og tillit til sikkerheten rundt NFC-teknologi. Det er altså tydelig at kjønn har lite å si når det kommer til en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

5.2.3 Forskningsspørsmål 2:

Påvirker alder en forbrukers tillit til NFC-teknologi?

Det er en stor variasjonsbredde i aldersgrupppen i vår undersøkelse, da respondentene kan være fra 18 år til over 50 år. Av totalt 71 respondenter var det flest svar i aldersgruppen 18- 25, med 39 % (26stk). Neste aldersgruppe, 26-33 år, har en andel på 28 %. Resterende 33 % (24 stk) er fordelt utover aldersgruppen 34-41 år, 42-49 år og 50+. I den eldste aldersgruppen 50+, var det bare 4 personer. Vi ser altså at vi har en stor skjevhet i utvalget vårt. En mulig årsak til dette er at spørreundersøkelsen ble sendt ut gjennom Facebook, og via e-post til alle studenter ved HiSF. Både på våre egne Facebooksider og e-posten til studentene er det en høy konsentrasjon av de yngre aldersgruppene. Konklusjonene vi kommer frem til etter å ha analysert de to neste hypotesene må derfor ses på med stor usikkerhet, da fordelingen er såpass skjev at det vil være vanskelig å stole på resultatene i denne delen.

Det er ikke rimelig å anta normalfordeling i alle gruppene. Som nevnt er det store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene og det er derfor vanskelig å vurdere en normalfordeling.

Ettersom ANOVA er relativt robust mot avvik fra normalfordeling gjennomfører vi likevel testen, men det må tas hensyn til at forutsetningene tilsynelatende er brutt og at dette er i bakhodet når vi skal analysere resultatet.

I kapittel 1.2 så vi på en undersøkelse som fant at alder har en innvirkning på motivasjonen til forbrukeren. Vi ønsket derfor å se om det er en viss sammenheng mellom en forbrukers alder og tillit til teknologien. Svarene fra spørreundersøkelsen vår viste at 78,2 % (54 stk) var ganske enige i påstanden “jeg syns det er en sikker måte å betale på” ved å velge mellom 5 til 7 på skalaen. Dette viser at en stor andel av respondentene mener at det er en sikker betalingsløsning. Det kan likevel være forskjeller mellom de ulike aldersgruppene og tillit til

sikkerheten. For å finne ut om det er en sammenheng mellom alder og en forbrukers grad av tillit til NFC-teknologi, utførte vi en ANOVA-test.

H30: Det er ingen sammenheng mellom alder og en forbrukers grad av tillit til NFC- teknologi

H3a: Det er en sammenheng mellom alder og en forbrukers tillit til NFC-teknologi.

P-verdien er på 0,324, noe som vil si at det er en 32 % sjanse for at vi forkaster nullhypotesen på feil grunnlag. Som nevnt tidligere er fordelingen mellom aldersgruppene svært skjev. Xx fikk veldig få svar fra aldersgruppene 42-49 og 50+. Vi har derfor dårlig grunnlag for å si noe om deres meninger om tilliten til teknologien. Dette fører til en analyse med en stor grad av skjevhet. Vi har likevel gjennomført analysen, og konkluderer her med at vi må beholde nullhypotesen, altså at det ikke er en sammenheng mellom alder og en forbrukers tillit til NFC-teknologi. På grunn av den store skjevheten i utvalget kan vi likevel ikke stole på resultatene våre.

Videre ønsket vi å se på om det finnes en sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap om NFC-teknologi. Resultatene fra spørreskjemaet vårt viser oss at påstanden “Jeg har veldig god kunnskap om NFC-teknologi” gir mange svar på den nedre delen av skalaen, dvs. at mange er uenig i denne påstanden. Hele 56,4 % svarte mellom 1 og 3 på skalaen. Dette tyder på at det generelt er et lavt kunnskapsnivå blant respondentene. For å se om det er en sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap foretok vi en ANOVA-analyse.

H40:Det er ingen sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap om NFC- teknologi.

H4a:Det er en sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap om NFC-teknologi

P-verdien er her på 0,338. Dette vil si at det er en sjanse på 33 % for å forkaste nullhypotesen på feil grunnlag. Vi må derfor forkaste nullhypotesen “Det er ingen sammenheng mellom alder og en forbrukers kunnskap om NFC-teknologi”. Som tidligere nevnt har vi en veldig skjev fordeling mellom aldersgruppene. Som vi også skrev under forrige hypotese, betyr dette at vi velger å ikke stole helt på resultatene vi har kommet frem til. Den skjeve fordelingen gjør at resultatene kunne sett totalt annerledes ut dersom vi hadde hatt en jevn fordeling

mellom alle aldersgruppene. Siden vi har få respondenter i de eldre aldersgruppene, har vi i realiteten nesten ingen informasjon om deres tanker og oppfatninger rundt trådløs mobilbetaling. På generelt grunnlag kan det godt tenkes at den eldste aldersgruppen vil ha noe lavere kjennskap til NFC-teknologi. Dette vil vi drøfte videre i kapittel 6.

5.2.4 Oppsummering av forskningsspørsmål 2

Gjennom ANOVA-analysene vi har gjennomført har vi kommet frem til at alder ikke har en innvirkning på tillit til NFC-teknologi og kunnskap om NFC-teknologi.

Resultatene fra denne delen har relativt stor sannsynlighet for å inneholde feil, når vi ser de i lys av de store skjevhetene mellom de ulike aldersgruppene i utvalget vårt. Dersom man hadde gjennomført samme test på nytt, med et jevnt fordelt utvalg, ville man kanskje ha kommet frem til helt andre konklusjoner enn vi gjorde i vår analyse.

5.2.5 Forskningsspørsmål 3:

Påvirker inntektsnivå en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling?

Inntektsnivå er en annen demografisk variabel som vi ønsket å se nærmere på. Når det kommer til inntektsnivå viser resultatene en mye jevnere fordeling, i motsetning til aldersgruppe. Det er selvsagt ikke en helt jevn fordeling, men de fleste kategoriene ligger på mellom 12-22 %. Kategoriene med lavest oppslutning er 0-50 000 kroner, og 100 000-200 000 kroner. Dette er ganske forventet, da lønn innenfor disse kategoriene er mindre vanlig enn de andre kategoriene.

Vi har tidligere sett på påstanden “Jeg kommer til å bruke det igjen i nærmeste fremtid” i forbindelse med forskningsspørsmål 1. Der kom vi frem til at kjønn ikke hadde en innvirkning på intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Vi vil nå se på om inntektsnivå kan ha noe å si i denne sammenhengen. For å teste dette vil vi bruke ANOVA.

H50: Det er ingen sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

H5a: Det er en sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling.

Her ser vi at p-verdien er på 0,537. Det er altså en stor sannsynlighet for å forkaste nullhypotesen på feil grunnlag. Vi beholder derfor nullhypotesen, noe som vil si at det ikke er en sammenheng mellom en forbrukers inntektsnivå og intensjonen om å bruke trådløs mobilbetaling.

Videre vil vi se om det er en sammenheng mellom sikkerhet og inntektsnivå i spørsmålet om å ta i bruk NFC-teknologi. Vi har valgt å sette inntekt opp mot påstanden “Jeg er redd for at privat informasjon skal komme på avveie”, hypotesen ble derfor:

H60: Det er ingen sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers vurdering om at privat informasjon skal komme på avveie

H6a: Det er en sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers vurdering om at privat informasjon skal komme på avveie

Vi ser at P-verdien er 0.025, som tilsvarer 2,5 %. Dette betyr at det er en veldig liten sannsynlighet for at nullhypotesen stemmer, altså at det ikke er en sammenheng mellom inntekt og redsel for at privat informasjon skal komme på avveie. Vi kan derfor forkaste nullhypotesen, og akseptere alternativhypotesen. Dette betyr at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og en forbrukers vurdering om at privat informasjon skal komme på avveie. Som tidligere nevnt er det en jevn fordeling av svar mellom de ulike lønnsinntektene. Dette gjør at skjevheten i fordelingen ikke er så stor at vi ikke kan stole på resultatene våre. Vi ser av tabellen at det er de gruppene mellom 100 000 og 400 000 som har høyest gjennomsnitt, altså er det de gruppene som har størst bekymring rundt mobilbetaling. Dette kan tyde på at de med “gjennomsnittlig” inntekt bekymrer seg mer for å miste private data enn de som har lav inntekt og de som har høyere inntekt.

5.2.6 Oppsummering av forskningsspørsmål 3

Vi har ikke funnet støtte for at inntekt har noe innvirkning på en forbrukers intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Vi fant derimot støtte til at inntekt har en innvirkning på om man er redd for at privat informasjon skal komme på avveie. Dette kan tyde på at mennesker i ulike inntektsgrupper har et ulikt syn på risiko når det kommer til trådløs mobilbetaling.

5.3 Analyse basert på grafisk fremstilling

Vi har valgt å gjennomføre en del av analysen basert på grafiske fremstillinger i vår undersøkelse. Bakgrunnen for dette er den betydelige svarprosenten som svarte nei på spørsmålet om de hadde prøvd trådløs mobilbetaling. Å analysere nei-svarene vil hjelpe oss å svare på problemstillingen på en helhetlig måte. Vi vil trekke frem noen grafer som det er verdt å bemerke seg i selve teksten under. Resterende grafer er å finne i vedlegg 2.

Vi fikk tilsammen inn svar fra 250 deltakere. Av disse var det hele 177 som svarte “nei” når de fikk spørsmål om de hadde betalt i en butikk ved hjelp av trådløs mobilbetaling. Svarene fra disse deltakerene kan gi oss en indikasjon på hvorfor mange ikke har valgt å prøve trådløs mobilbetaling, noe som videre kan hjelpe oss å finne svar på hva som skal til for at en forbruker skal akseptere denne teknologien.

I svarene vi fikk inn var det nesten ingen som var bekymret for å ikke få det til (se vedlegg 2). De fleste syns heller ikke det virket vanskelig å bruke, selv om de ikke hadde prøvd det. Dette viser at brukervennlighet ikke er en faktor som bekymrer forbrukere. Det var heller nesten ingen som svarte at de ikke hadde hørt om betalingsmuligheten. Nesten alle deltakere hadde altså hørt om muligheten for trådløs mobilbetaling. Det må derfor foreligge andre grunner til at de ikke har valgt å prøve det.

I spørreskjemaet var spørsmålene lagt opp som skaleringsspørsmål, hvor deltakerene skulle ta stilling til påstander om ulike grunner til at de ikke har valgt å prøve trådløs mobilbetaling.

Som svar til påstanden “Jeg har ikke nok kjennskap til tjenesten”, er det en stor andel som svarer 7, altså “svært enig” (se figur under). Dette kan tyde på at forbrukere i dagens situasjon ikke har fått tilstrekkelig informasjon om betalingsløsningen, noe som kan være et resultat av en lite vellykket markedsføring.

fig. 18

Neste påstand er at forbrukeren ikke har behov for å prøve noe nytt. Her har de fleste krysset av på “svært enig”. Dette gir oss en god indikasjon på hvilke oppfatninger det er i samfunnet om ulike betalingsløsninger. Resultatene tyder på at de fleste er fornøyd med de tradisjonelle betalingsmetodene. Dette kan ha sin forankring i at mennesker er vanedyr, hvor det føles best å gjøre noe de kan og som de er vant med.

fig. 19

Den siste påstanden gjelder sikkerhet. Her har tall 7 størst oppslutning, altså at deltakeren er “svært enig” i at de er bekymret for sikkerheten. Som vi ser av grafen under er det likevel

nesten like stor oppslutning rundt tall 1, altså “svært uenig”. Resten av tallene har også en ganske jevn fordeling av svar. Dette viser at det er mange ulike oppfatninger rundt sikkerheten ved trådløs mobilbetaling. Det kan det tenkes at flere forbrukere ville valgt å teste det ut dersom de var mer sikker på at informasjonen deres ikke ville komme på avveie. Også her kan det være et tegn på at markedsføring av tjenesten har slått feil, eller ikke nådd ut på en tilfredsstillende måte. En så jevn spredning av svar tyder på at oppfatningen av trådløs mobilbetaling har store variasjoner blant forbrukere.

fig. 23

5.3.1 Konklusjon av grafisk analyse

Fra denne diskusjonen kommer vi frem til to faktorer som ser ut til å kunne ha en innvirkning på en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling. Disse er sikkerhet og kunnskap. Dersom forbrukerene hadde hatt bedre kunnskap om trådløs mobilbetaling, og i tillegg hatt større tillit til sikkerheten, ville det kanskje ført til større aksept av trådløs mobilbetaling. Svarene viser i tillegg at svært mange av deltakerene er fornøyd med dagens eksisterende betalingsløsninger. De ser rett og slett ikke behovet for å prøve noe nytt.

5.4 Konklusjon analysedel

Analysene våre har vist at det ikke er en sammenheng mellom kjønn og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Vi finner heller ingen sammenheng mellom alder og en forbrukers tillit til NFC-teknologi. Inntektsnivå har dog ingen innvirkning på intensjonen om å bruke trådløs mobilbetaling, men det har en innvirkning på oppfatning av risiko.

Fra den grafiske analysen fant vi at faktorer som kan spille inn på en forbrukers aksept er sikkerhet og kunnskap. Grafene viste også at mange ikke har interesse av trådløs mobilbetaling, da de er fornøyd med de eksisterende betalingsløsningene.

Kapittel 6 - Diskusjon

I dette kapittelet skal vi redegjøre for resultatene vi har funnet og drøfte disse. Vi vil drøfte våre funn opp mot funnene fra undersøkelser nevnt i litteraturgjennomgangen, og drøfte mulige årsaker.

Trådløs mobilbetaling ble lansert for andre gang på det norske markedet høsten 2015 (Armstrong, 2015), det er altså fortsatt et relativt nytt fenomen. Forskning rundt temaet er derfor begrenset, spesielt når det gjelder trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi. Det finnes imidlertid mye litteratur og forskning rundt aksept av ny teknologi og andre typer mobilbetaling, som vi har sett i kapittel 2.

Forskningsspørsmål 1 - kjønn og intensjon om å bruke tjenesten.

Tan et al. (2013) fant i sin undersøkelse at kjønn ikke hadde noen innvirkning på intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Funnene våre støtter opp under dette. Vi testet om kjønn hadde noe å si for intensjon om å bruke, og tillit til tjenesten. I begge tilfeller kom vi frem til at kjønn ikke hadde noe å si. Dette stemmer også godt med våre egne tanker og antakelser om spørsmålet. I Norge i dag er det lite som tilsier at det skulle være en stor forskjell mellom kjønn og trådløs mobilbetaling generelt. Vi har stor grad av likestilling, og har heller ikke funnet noen informasjon som skulle tilsi at et av kjønnene skulle være mindre kompetent eller interessert i teknologiske løsninger. Som vi kom inn på i analysen, hadde vi et litt skjevt utvalg, noe som selvsagt kan tenkes å ha en innvirkning på resultatene våre. Skjevheten her er likevel relativt liten, noe som gjør at vi setter større tillit til resultatene vi fant, enn resultatene rundt alder.

Forskningsspørsmål 2 - alder og en forbrukers tillit til tjenesten.

Xxxx & Xxxxx (2013) fant at alder ikke hadde signifikant betydning for holdningen til bruk av teknologi, men at alder likevel kunne spille inn på noen områder. Blant annet kom det frem

at dersom de under 45 år oppfattet NFC-teknologi som noe nyttig, ville dette påvirke deres intensjon om å bruke tjenesten. I vår undersøkelse fant vi at alder ikke hadde noen innvirkning på tillit eller kunnskap om NFC. Det kan likevel ikke legges stor vekt på disse resultatene, da vi hadde en svært skjev fordeling av aldersgrupper, hvor den yngre generasjonen var overrepresentert. Likevel er det viktig å belyse den andre gruppen selv om utvalget er skjevt. Alder kan også sees i sammenheng med nysgjerrighet. Det kan være den yngre målgruppen er mer informasjonssøkende, mens den eldre målgruppen er mindre informasjonssøkende da de ser seg fornøyd med eksisterende løsninger grunnet vanedannelser. Det foreligger derfor grunn til å tro at forskjellige aldersgrupper kan ha ulike oppfatninger av trådløs mobilbetaling, selv om vi ikke har funnet dette i vår undersøkelse.

Forskningsspørsmål 3 - inntektsnivå og intensjon om bruke trådløs mobilbetaling

Vi fant lite forskning rundt NFC hvor inntekt var brukt som faktor eller variabel. Tan et al. (2013) foreslo i sin undersøkelse at videre forskning burde se nærmere på inntekt i sammenheng med trådløs mobilbetaling. Dette fant vi interessant, og valgte å ta dette med i vår egen undersøkelse. Vi testet derfor om det var en sammenheng mellom inntektsnivå og intensjon om å bruke tjenesten, og oppfatning av risiko/tillit til tjenesten. Resultatene våre viste at inntekt ikke har en innvirkning på intensjonen om å bruke trådløs mobilbetaling. Det er altså ikke noen grunn til å tro at noen inntektsgrupper bruker tjenesten mer enn andre.

Videre så vi på inntekt og redsel for at privat data skulle komme på avveie. Når vi så på alder og kjønn fant vi ingen sammenheng mellom disse variablene og tillit. Inntektsnivå viste seg derimot å ha en sammenheng, da vi så at gruppene som lå “middels” på lønnsstigen var litt mer bekymret for at deres personlige data skulle komme på avveie. Dette kan være viktig informasjon for ulike aktører med tanke på hvilke markedssegmenter de skal rette markedsføringen mot. Resultatene våre viste likevel at respondentene generelt har stor tillit til sikkerheten rundt tjenesten. Selv om de fleste respondentene oppga at de ikke hadde god kunnskap til NFC, var det svært få som sa at de var bekymret for sikkerheten. Oppfatningen av risiko var generelt lav blant de som hadde testet produktet. Derimot var en større andel av de som ikke hadde testet tjenesten mer bekymret for sikkerheten, noe vi vil diskutere nærmere under. Dette forteller oss kanskje at flere forbrukere ville valgt å ta i bruk tjenesten dersom de hadde mer inngående kjennskap til tjenesten og deres sikkerhetsløsninger.

Ovenfor har vi diskutert resultatene våre som er basert på analysen i SPSS. Dette er basert på svarene fra de som hadde prøvd trådløs mobilbetaling. Vi har videre sett på respondentene

som ikke har prøvd trådløs mobilbetaling. Svarene fra denne gruppen ga oss en bedre innsikt i hva som kan være årsaken til at mange forbrukere ikke har valgt å ta i bruk tjenesten enda.

Mallat (2007) beskriver blant annet at lav kjennskap til teknologi er et hinder for å ta teknologien i bruk. Dette fant vi støtte til gjennom vår undersøkelse, da vi så at svært mange av de som ikke hadde tatt i bruk trådløs mobilbetaling ga uttrykk for at dette var fordi de ikke hadde nok kjennskap til tjenesten (se fig. 18 under punkt 5.4.). Også en stor del av de som hadde testet trådløs mobilbetaling oppga at de hadde liten kunnskap om NFC-teknologi. (se fig. 12 i vedlegg 2). Dette indikerer at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om betalingsløsningen i dag. Det er naturlig å anta at bedre kjennskap til tjenesten kan gjøre at flere ønsker å ta den i bruk. Situasjonen i dag kan tyde på at det har vært manglende fokus på markedsføring. Dette stemmer med oppfatningene til Luarn & Xxx (2010), som i sin undersøkelse tok opp at nettoperatører burde understreke nytten av NFC ved hjelp av markedsføring. Gjennom arbeidet med denne undersøkelsen har vi selv sett lite markedsføring av tjenesten, og vår oppfatning er at det er generelt lav kunnskap om tjenesten blant folk flest. Dette fikk vi også bekreftet gjennom datainnsamlingsprosessen, da vi brukte lang tid på å få inn tilstrekkelig med svar fra respondenter som faktisk hadde prøvd tjenesten, mens vi enkelt fikk inn mange svar fra respondenter som ikke hadde prøvd det. Xxxx & Xxxxx (2013) fant i sin undersøkelse at dersom en bruker først hadde prøvd tjenesten og syns det var nyttig, hadde deres kunnskap om tjenesten ikke noe å si. Dette kan tolkes slik at det ikke nødvendigvis bare er viktig å informere og øke kunnskapen om tjenesten, men at det er like viktig at man får folk til å teste det ut i praksis. Dette kan tenkes å henge sammen med menneskets natur; man er alltid mer redd for noe man ikke har prøvd.

Xxxxx (2015) skrev at tillit var en svært viktig faktor når det kom til aksept av ny teknologi. Vi ser fra undersøkelsen vår at de som har valgt å bruke trådløs mobilbetaling generelt sett hadde en høy tillit til tjenesten og sikkerheten rundt den. De som ikke hadde prøvd var igjen mer bekymret for sikkerheten. Dette støtter det Xxxxx hevdet i sin undersøkelse. Det kan altså være en god idé å få hevet kunnskapsnivået rundt tjenesten, da dette muligens fører til at enkelte forbrukere kan få større tillit til sikkerheten, og dermed få et større ønske om å prøve tjenesten. Disse funnene viser oss hvor stor rolle tillit faktisk spiller. Som bedrift eller tjenesteleverandør er du helt avhengig av et godt omdømme. Det vil derfor være viktig for tilbyderene av trådløs mobilbetaling at de får markedsført seg på en god måte, som når ut til de ønskede målgruppene.

Når det gjelder tilbudet til tjenesten, er det i dag et lite utvalg aktører som tilbyr tjenesten. Det finnes også flere ulike løsninger, blant annet må man på Rema 1000 bruke en app som kalles MobilePay, imens på Bunnpris må man bruke mCash. Dette gjør trådløs mobilbetaling til en mindre brukervennlig tjeneste, da det krever nedlasting av flere ulike apper avhengig av hvilken butikk transaksjonen finner sted. Dette kan tenkes å ha en sammenheng med svarene vi fikk som viste at de som ikke hadde prøvd det, i stor grad var fornøyd med dagens betalingsløsninger. Mange vil nok oppfatte det som lettere å fortsette å bruke vanlig betalingskort, enn det er å holde styr på flere ulike apper for ulike butikker.

Til nå har vi gjennomgått og drøftet resultatene våre fra undersøkelsen, i tillegg til å diskutere våre egne tanker rundt tema. Vi drøftet resultatene våre opp mot andres funn, og fant konklusjoner som støtter opp under tidligere forskning.

Kapittel 7 - Konklusjon

7.1 Konklusjon

Formålet med denne undersøkelsen var å finne hvilke faktorer som påvirker en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling. Vi vil nå oppsummere resultatene vi har kommet frem til gjennom arbeidet med denne undersøkelsen. Her vil vi også komme inn på teoretiske og praktiske implikasjoner av undersøkelsen, før vi avslutter oppgaven med kritikk og forslag til videre forskning.

Vi tok for oss faktorene tillit, kunnskap og intensjon om å bruke tjenesten. Disse ble satt opp mot de demografiske variablene kjønn, alder og inntekt. Etter å ha gjennomført analysene var det lite som tydet på at de demografiske variablene hadde noen sammenheng med de ulike faktorene. Alle nullhypotesene bortsett fra én ble beholdt. Konklusjonen vår blir derfor at alder og kjønn ikke har noen innvirkning på en forbrukers aksept av trådløs mobilbetaling.

Inntekt kan derimot ha en innvirkning på en forbrukers vurdering av risiko, da vi fant at det var en sammenheng mellom inntektsnivå og redsel for at privat informasjon skulle komme på avveie. Vi tar imidlertid forbehold om at enkelte konklusjoner kan ha blitt tatt på feil grunnlag, da vi hadde relativt store skjevheter i utvalget vårt.

Vi gjennomførte også en analyse av enkelte grafer fra spørreundersøkelsen for å finne ut hvilke faktorer som kan ha påvirket forbrukere til ikke å prøve trådløs mobilbetaling. Her var det særlig to faktorer som kunne være relevante; sikkerhet og kunnskap. Videre kan vi også anta at tillit til tjenesten vil være relevant, da tillit og sikkerhet her henger ganske tett sammen. Respondentene ga også uttrykk for at de ikke følte et stort behov for nye betalingsløsninger, da de allerede var fornøyd med de “gamle” løsningene.

Praktisk implikasjon:

Denne undersøkelsen kan være nyttig for bedrifter som tilbyr trådløs mobilbetaling. Undersøkelsen kan gi en pekepinn på hva som er viktig å fokusere på for et selskap som tilbyr denne tjenesten. Resultatene våre viste at det er ganske lav kjennskap til tjenesten. Det kan også ses i sammenheng med at mange som ikke hadde prøvd tjenesten var bekymret for sikkerheten. Dette kan gi en indikasjon på hva som er viktig å jobbe med for å forbedre markedsføringen, og for å nå ut til flest mulig. Vi fant også at enkelte inntektsgrupper var mer bekymret enn andre. Slik informasjon kan ha betydning når en skal finne ut hvilke markedssegmenter man vil nå ut til med markedsføring og kampanjer.

Teoretisk implikasjon:

Det er relativt lite forskning på dette området, spesielt når det gjelder trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC-teknologi. Vi fant blant annet lite forskning som tok for seg forskjeller i inntektsnivå. Her kan studien vår gi et bidrag til den allerede eksisterende forskning. Dersom noen vil drive videre forskning innenfor trådløs mobilbetaling med NFC-teknologi kan vår undersøkelse være til hjelp, da de kan se hva vi gjorde, og hva som kunne vært gjort annerledes. Undersøkelsen vår bekreftet også det som har blitt hevdet i andre undersøkelser, altså styrker undersøkelsen vår deres konklusjoner.

7.2 Kritikk og forslag til videre forskning

Trådløs mobilbetaling er enda en relativ ny tjeneste på markedet. Dette ble tydelig når vi gjennomførte spørreundersøkelsen vår. Vi hadde ingen problemer med å få et høyt antall respondenter, men vi brukte lang tid på å få nok respondenter som svarte ”ja” på spørsmålet om de hadde prøvd trådløs mobilbetaling før. Det kan være flere mulige årsaker til dette, noe vi har diskutert i analysen som er basert på den grafiske fremstillingen. En mulig årsak vi ikke

har gått nøye inn på enda er nettopp det at det er en ny tjeneste. Dette gjør at de “ja”-svarene vi har fått inn i vår undersøkelse, sannsynligvis består av en høy andel av “early adopters” (Xxxxxxxxxxxxx & Xxxxxxxxxxxxx, 1998). Dersom vi hadde ventet til trådløs mobilbetaling hadde blitt mer utbredt, ville vi kanskje fått inn andre svar. Det vil derfor være en god idé å foreta en liknende undersøkelse i fremtiden, for å se om man får samme resultater når også “late adopters” har startet å bruke tjenesten.

Etter å ha gjennomført spørreundersøkelsen, ble det raskt tydelig at utvalget vårt hadde til dels store skjevheter. Spesielt tydelig var dette i den demografiske variablen alder. Når det oppstår så store skjevheter i utvalget vil det være vanskelig å ha tillit til resultatene man kommer frem til gjennom analysene, noe vi har diskutert både i analysen og i dette kapittelet. Dersom det skal foretas en liknende undersøkelse i fremtiden, ville vi derfor anbefalt å bruke et sannsynlighetsutvalg dersom dette er mulig. Da ville man også kunne generalisert eventuelle funn fra utvalget til hele populasjonen. Dersom man utførte en undersøkelse med et bedre utvalg, hadde det vært interessant å se nærmere på hvilken innvirkning alder kan ha. Spesielt interessant kunne det kanskje vært å se på alder og intensjon om å bruke trådløs mobilbetaling. Dette gjorde vi ingen analyse på i vår undersøkelse.

Det kan også være interessant å ta for seg flere ulike faktorer. Vi valgte å se på faktorene kunnskap, tillit og intensjon om å bruke. Det kunne blant annet vært interessant å se på faktorer som brukervennlighet eller oppfattet nytteverdi. I den grafiske fremstillingen kom det som tidligere nevnt frem at forbrukere i stor grad er fornøyd med dagens betalingsløsninger, altså at de ikke føler behov for å prøve noe nytt. Det kunne vært spennende å se i sammenheng med hvilke oppfattet nytteverdi forbrukerene som faktisk prøvde trådløs mobilbetaling mente at tjenesten hadde. Siden trådløs mobilbetaling med NFC er relativt nytt, vil det være mange spennende retninger å fokusere fremtidig forskning på.

Referanser:

Artikler:

Xxxxxxxxxxxxx, X. & Xxxxxxxxxxxxx, X. (1998) Understanding Post-Adoption Behavior in the Context of Online Services. Information Systems Research. 9(4), 362-379.

Xxxx, X., & Xxxxx, X. (2013). User acceptance of ‘near field communication’ mobile phone service: An investigation based on the ‘unified theory of acceptance and use of technology’ model. The Service Industries Journal, 33(6), 609-623.

Xxxxxx, X. X. & Xxxxxx, X. X. (2005) Self-service technology adoption: comparing three technologies, Journal of Services Marketing. 19(2), 103-113

Xxxxx, X. (1989). Perceived Usefulness, Perceived Ease of Use, and User Acceptance of Information Technology. MIS Quarterly. 13(3), 319-340.

Dutot, V. (2015). Factors influencing Near Field Communication (NFC) adoption: An extended TAM approach. Journal of High Technology Management Research. 26(1), 45-57.

Xxxxxx, P., Xxxxxx, X., & Xxxxxxxxxx,P. (2003). Why do people use information technology? A critical review of the technology acceptance model. Information & Management, 40(3), 191- 204.

Xxx, X. (2012). The impact of forced use on customer adoption of self-service technologies.

Computers in Human Behavior, 28(4), 1194-1201.

Xxxxx, X., & Xxx, X. (2010). The role of trust in technology within the TAM in the context of NFC mobile payment. Journal of Information and Optimization Sciences. 31(4), 875-896.

Mallat, N. (2007). Exploring consumer adoption of mobile payments – A qualitative study.

Journal of Strategic Information Systems, 16(4), 413-432

Xxxxxx, X., Xxxxx, X., & Xxxxxx, X. (2014). Theory of Reasoned Action application for Green Information Technology acceptance. Computers in Human Behavior, 36, 29-40.

Xxxx, X. & Xxx, X. (2000) Extending the technology acceptance model for the world-wide- web context: playfulness as a sailent belief. Information and management. 38, 217-230.

Xxxx, X.X & Xx, X. (2015). The effects of product-related, personal-related factors and attractiveness of alternatives on consumer adoption of NFC-based mobile payments.

Technology in Society. 43, 159-172.

Xxxxxxx, Xxxxxxxx X., Xxxxxxx, X., & Xxxxx, B. (2010). Understanding consumer acceptance of mobile payment services: An empirical analysis. Electronic Commerce Research and Applications. 9(3), 209-216.

Xxx, X. X., Xxx, B. K., Xxxxx, C. S., & Xxx, S. T. (2013). NFC mobile credit card: The next frontier of mobile payment? Telematics and Informatics. 31(2), 292-307.

Xxxxxxxxx, X. , Xxxxxx, M. G., Xxxxx, G. B., & Xxxxx, F. D. (2003). User acceptance of information technology: Toward a unified view. MIS Quarterly. 27(3), 425.

Xxxxxxxxx, X., Xxxxx, X. X. X., & Xx, X. (2012). Consumer acceptance and use of information technology: Extending the unified theory of acceptance and use of technology. 36(1), 157-178.

Bøker:

Xxxxxxxx, X. (2012). Technology and Consumption : Understanding Consumer Choices and Behaviors (International Series on Consumer Science). Dordrecht: Springer.

Xxxxxx, X. (2001) User Acceptance of Information Technology. In X. Xxxxxxxxx (ed).

Encyclopedia of Human Factors and Ergonomics. London: Taylor and Xxxxxxx.

Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Xxxxxxxx, X. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? : Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 3. Utg. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Saunders, X., Xxxxx, X., & Xxxxxxxxx, X. (2012). Research methods for business students. 6.utg. Harlow: Pearson.

Wenstøp, F. (2006). Statistikk og dataanalyse. 9. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Nettsider med forfatter:

Xxxxxxxxx, X. (2015) Storbanker og Telenor legger ned betalingssatsing. E24. Tilgjengelig fra: xxxx://x00.xx/xxxxxx/xxxxxxxxxx-xx-xxxxxxx-xxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxxxxx/00000000. [Lest

4. februar 2016].

Xxxxxx, X. (2010). Apple doesn't accept cash at the Apple Store, not even for an iPad. TechCrunch. Tilgjengelig fra: xxxx://xxxxxxxxxx.xxx/0000/00/00/xxxxx-xxxxxx-xxxxxx-xxxx-xx- the-apple-store-not-even-for-an-ipad/. [Lest 29. januar 2016]

Xxxxx, X. (2014). Finans Norge tror Norge i praksis er kontantfritt innen fem år. E24.

Tilgjengelig fra:

xxxx://x00.xx/xxxxxxx/xxxxxx-xxxxx-xxxx-xxxxx-x-xxxxxxx-xx-xxxxxxxxxxxx-xxxxx-xxx- aar/23315341. [Lest 24. januar 2016]

Xxxxxx, X. (2015) Når kan vi starte bilen med mobilen? Xxxxxxxxx.xx. Tilgjengelig fra: xxxx://xxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/0000/00/xxxxx-xxxx-xx-xxxxxxxxxx. [Lest 25. februar 2016]

Hautemaniere, M. (2015). Kenya: Størst i verden på mobil betaling. Mobile Transaction. Tilgjengelig fra: xxxx://xx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xxx/xxxxx-xxxxx-xxxxxxxx/ . [Lest 15. februar 2016].

Xxxxx, X (2011, 30. august). Dette er NFC. Teknisk Ukeblad. Tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxx/xxxxx-xx-xxx/000000 . [Lest 04. mars 2016]

Xxxxx, X. (2012). Dette trenger du å vite om NFC. Teknisk Ukeblad. Tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxx/xxxxx-xxxxxxx-xx-x-xxxx-xx-xxx/000000. [Lest 17. februar 2016].

Xxxxx, X. (2014). Slik fungerer NFC og mobilbetaling. Teknisk Ukeblad. Tilgjengelig fra: xxxx://xxx.xx.xx/xxxxxxxx/xxxx-xxxxxxxx-xxx-xx-xxxxxxxxxxxxx/000000. [Lest 13. februar 2016].

Tranøy, K.E. (2015). Hypotese. Store norske leksikon. Tilgjengelig fra xxxxx://xxx.xx/xxxxxxxx. [Lest 12. april 2016]

Nettsider uten forfatter:

APC. (2011). Inside NFC: how near field communication works. [Internett]. Tilgjengelig fra: xxxx://xxxxxx.xxx/xxxxxx-xxx-xxx-xxxx-xxxxx-xxxxxxxxxxxxx-xxxxx.xxx/. [Lest 22.

februar 2016].

De Nasjonale Forskningsetiske komiteene. (2009) Forskningsetikk. [Internett]. Tilgjengelig fra xxxxx://xxx.xxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxxxxx-xx- teknologi/Forskningsetikk/. [Lest 22. mars 2016].

Hva er? (2016). Hva er kunnskap? [Internett]. Tilgjengelig fra: xxxx://xxx-xx.xx/xxx-xx- kunnskap/. [Lest 7. april 2016].

Vedlegg 1 - Spørreundersøkelsen

Trådløs mobilbetaling i butikker

Vedlegg 2: Svar fra spørreundersøkelsen

Antall respondenter: 250

Innledende spørsmål:

fig. 0

DEL 1:

Svar fra deltakere som svarte ja på spørsmål om de hadde betalt ved hjelp av trådløs mobilbetaling i en butikk:

fig. 1

fig. 2

fig. 3

fig. 4

Skaleringspørsmålene tilhørende ja-gruppen:

“Ta stilling til disse påstandene om trådløs mobilbetaling”:

fig. 5

fig. 6

fig. 7

fig. 8

fig. 9

fig. 10

fig. 11

fig. 12

fig. 13

DEL 2:

Svar fra deltakerene som svarte nei på spørsmål om de hadde betalt i butikk ved hjelp av trådløs mobilbetaling:

fig. 14

fig. 15

fig. 16

fig. 17

Skaleringsspørsmål for nei-delen:

“Ta stilling til disse påstandene om grunnen til at du ikke har brukt trådløs mobilbetaling”:

fig. 18

fig. 19

fig. 20

fig. 21

fig. 22

fig. 23

Vedlegg 3 - Koding av SPSS

Vi brukte analyseprogrammet SPSS til å utføre t-tester og ANOVA-tester. Dette er et dataprogram som bare bruker tallverdier i analysene. Vi måtte derfor kode noe av datamaterialet vårt. Her har vi lagt ved en oversikt over hvordan vi kodet de ulike variablene.

Kjønn:

Kvinne = 0

Mann = 1

Alder:

18-25 år = 0

26-33 år = 1

34-41 år = 2

42-49 år = 3

Over 50 år = 4

Inntekt:

0-50 000 kr = 0

50 000 - 100 000 kr = 1

100 000 - 200 000 kr = 2

200 000 - 300 000 kr = 3

300 000 - 400 000 kr = 4

400 000 - 500 000 kr = 5

Over 500 000 kr = 6

Ønsker ikke å svare på dette = 7

De andre tekstspørsmålene i spørreundersøkelsen ble ikke brukt i analysen på SPSS.