FUNKSJONSBESKRIVELSE
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2
FUNKSJONSBESKRIVELSE
NS 8407
240260 Rygge NAWSARH EBA
Kontrakt C00314 Totalentreprise Bygging
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 RIGG OG DRIFT 6
11 RIGG, DRIFT OG AVVIKLING AV BYGGEPLASS 6
2 BYGNING 10
20 GENERELT 10
21 GRUNN / FUNDAMENTER 16
22 BÆRESYSTEMER 18
23 YTTERVEGGER 21
00 XXXXXXXXXXX 00
25 DEKKER 38
26 YTTERTAK 46
27 FAST INVENTAR 48
29 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER 57
OPSJONER 59
3 VVS-INSTALLASJONER 60
30 VVS INSTALLASJONER GENERELT 60
31 SANITÆR 62
32 VARME 68
33 BRANNSLUKNING 75
34 GASS OG TRYKKLUFT 77
35 DX-KJØLING 78
36 LUFTBEHANDLING 79
37 ISVANNSKJØLING 86
38 FORBEREDELSE FOR HYDRAULIKKANLEGG 88
39 OPSJONER VEDR. VVS-INSTALLASJONER 89
4 ELKRAFT 90
40 ELKRAFT GENERELT 90
41 BASISINNSTALLASJONER FOR ELKRAFT 94
42 HØYSPENT FORSYNING 98
43 LAVSPENT FORSYNING 99
44 LYS 112
45 ELVARME 116
46 RESERVEKRAFT 117
49 OPSJONER VEDR. ELKRAFTANLEGG 127
5 TELE OG AUTOMATISERING 128
50 GENERELT 128
51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 130
56 AUTOMATISERING 166
59 OPSJONER VEDR. TELE- OG AUTOMATISERINGS-ANLEGG 176
6 ANDRE INSTALLASJONER 177
69 TRAVERSKRAN 177
7 UTOMHUSARBEIDER 178
72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER 184
73 UTENDØRS VVS 185
74 UTENDØRS ELKRAFT 210
75 UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING 216
76 VEGER OG PLASSER 218
77 PARK OG HAGE 250
78 UTENDØRS INFRASTRUKTUR 251
79 OPSJONER 252
8 GENERELLE YTELSER 253
81 PROSJEKTERING 253
82 WEB HOTELL 254
83 BESLUTNINGSPLAN 254
84 MATERIALPRØVER / FARGEOPPSETT 254
85 ANSVARLIG SØKER 254
86 SHA 254
87 UAVHENGIG KONTROLL AV PROSJEKTERINGEN 255
88 ENERGIBEREGNINGER OG ENERGIMERKING 255
89 DOKUMENTASJON AV LYDFORHOLD 255
VEDLEGG
1 Detaljert prisskjema
2 Datarapport, geotekniske grunnundersøkelser,
3 Geoteknisk notat, grunn- og fundamenteringsforhold
4 Geoteknisk notat, seismiske påvirkning
5 Notat vedr. prosjektering for seismiske påvirkninger
6 Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan
7 Brannstrategi rapport og branntegninger
8 Lydtekniske forhold, notat og lydplaner
9 SINTEF prosjektnotat, Støyberegninger foran fasade
10 TEK10-evaluering, energi, Simien
11 Energimerking, Simien
12 Klimakrav i rom
13 VVS-teknisk utstyr i rom
14 Prosjektering av brønnpark for varmepumpeanlegg
15 Romliste elektro
16 Romliste tele / IKT
17 Håndbok for rehabilitering og vedlikehold av asfaltdekker, versjon 2, Avinor
18 Kravspesifikasjon, skadekatalog og vedlikeholdsmetoder, Avinor
19 Forsvarets standard fs 0000-00-0000, krav til beskyttelse mot statisk elektrisitet
20 Retningslinjer for IKT-kabelinfrastruktur i bygg, Forsvarets IKT systemer
21 Reglement for kabelinstallasjoner i base, Forsvarets logistikkorganisasjon
22 Prosjekteringsanvisning flyplassbelysning
23 SHA – plan
24 Forslag til tiltaksprofil, rammesøknad
1 RIGG OG DRIFT
11 RIGG, DRIFT OG AVVIKLING AV BYGGEPLASS
Generelt
Generelt gjelder at totalentreprenøren skal sørge for all nødvendig rigg og drift i henhold til NS 3420 del A, utgave 4. Komplette ytelser for etablering, drift og avvikling av byggeplass inklusiv nødvendige kvalitetssikrende tiltak samt avsluttende dokumentasjon skal medtas.
Totalentreprenøren må videre medta ivaretakelse av krav i konkurransegrunnlagets del III A, del III B, del III C og del III D.
Nedenforstående opplisting er ikke uttømmende, men inneholder kun presisering av enkelte forhold.
Riggområde
Det er utarbeidet en egen riggplan med angitt tilgjengelig riggområde og tilkomst. Se vedlegg tegning nr. L000001.
Inngjerding av byggeplassen med byggeplassgjerde med høyde minimum 2,0 meter er medtatt i egen riveentreprise, og skal ikke medtas i denne entreprisen.
Adkomst til byggeplass
Byggeplassen ligger inne på operativt område på Rygge flystasjon. All transport til byggeplass skal skje via egen anvist vei fra vakt. Det vil ikke bli adgang til ferdsel utenom angitte traseer uten spesiell tillatelse.
Alt personell som skal inn til byggeplassområdet skal ha gyldig adgangskort. Personer som arbeider fast på byggeplassen får egne permanente adgangskort. Det vil være begrensinger for utenlandske statsborgere
Transporter til byggeplass uten gyldig adgangskort (utenlandske statsborgere) kan etter avtale følges inn til byggeplassen av militært personell.
Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III D, Administrative bestemmelser, pkt 13.
Begrensninger for arbeidstid og støyende arbeider
Det vises til konkurransegrunnlagets del III E2, vedlegg 23 «SHA -plan».
Provisorisk byggestrøm
Byggestrøm etableres fra eksisterende trafo på byggeområdet.
Det forutsettes at alle byggestrøm-installasjoner legges/monteres slik at de ikke er til hinder for ferdsel på byggeplassen, og fremstår ryddig.
I byggeperioden skal trafo omlegges. Det må medtas kostnader for omlegging av forsyning til prov i byggeperioden.
For anlegget monteres måleranlegg med kWh-måler. Kostnader for forbruk av strøm og nettleie frem til oppstart prøvedrift skal inngå i anbudet.
Brakkerigg
Brakkerigg med spise- og skifterom, toaletter og dusj, samt kontor og møterom fasiliteter skal etableres og holdes i drift til brukstillatelse av det ferdige prosjektet foreligger. Møterom skal dimsjoneres for Totalentreprenørens eget personell, i tillegg til 10 representanter fra Forsvarsbygg.
I tillegg til fasiliteter for eget behov skal totalentreprenøren etablere følgende for byggherren: 2 låsbare kontorer, møblert med standard kontorinnredning.
Det forutsettes i tillegg at byggherrens personell kan benytte totalentreprenørens møterom, spise- og skifterom, toaletter og dusj.
Vann og avløp for rigg
Teknisk infrastruktur, VA
Totalentreprenøren skal føre vann og spillvann frem til brakkerigg. Vannforsyning
Totalentreprenøren skal koble seg til byggherren sin vannledning på anvist sted. Cirka beliggenhet av eksisterende VA ledninger er vist på tegn Z100. Ved tilknytning av vann skal vannmåler iht. kommunens regler monteres og meldes til kommunen. Det skal monteres fjærbelastet tilbakeslagsventil for å hindre tilbakeslag av forurenset vann. I posten inkluderes alle avgifter og gebyrer. Kopi av alle innmeldinger til kommunen skal leveres byggherren.
Spillvann
Totalentreprenøren skal koble seg til spillvann på anvist sted. Cirka beliggenhet av eksisterende VA ledninger er vist på tegn Z100. Byggherren har ikke ansvar for totalentreprenørens utslipp/påslipp. Totalentreprenøren må søke Råde kommune om påslipp av spillvann. I posten for rigg inkluderes alle avgifter og gebyrer. Kopi av alle innmeldinger til kommunen skal leveres Byggherren.
Grunnvannet skal beskyttes mot forurensing. Forurenset vann fra anleggsvirksomheten må samles opp og behandles. Det tillattes ikke at vann fra service- og vaskeområder blir sluppet ut på bakken til infiltrasjon.
Det skal følgelig etableres godkjent service- / vaskeområde. Anlegget omfatter blant annet følgende aktiviteter:
• Serviceområde for drivstoffpåfylling. Drivstofftank skal sikres mot påkjørsel og totalentreprenøren skal ha beredskap for håndtering av eventuelt søl.
• Område for rengjøring av betongutstyr. Vaskestasjon for rengjøring av asfalt og betongutstyr (tobber, biler, pumper, forskalling etc). Avløp pumpes til container for sedimentasjon.
• Område for service / rengjøring av biler, lastebiler og anleggsmaskiner. Avløp ledes til spillvannsnett via oljeutskiller
• Øvrig virksomhet som kan gi forurenset utslipp
Personlig verneutstyr
Totalentreprenøren må ha tilgjengelig personlig verneutstyr for 20 personer til utlån for egne og byggherrens gjester.
Krav til SHA og ytre miljø
Byggherren har utarbeidet egen SHA-plan for prosjektet. Det vises til konkurransegrunnlagets del III B «SHA -og ytre miljø».
Totalentreprenøren må påta seg ansvaret for å være hovedbedrift på byggeprosjektet etter arbeidsmiljøloven. Byggherren vil fylle rollen som SHA-koordinator frem til kontraktsinngåelse. Ved kontraktsinngåelse skal totalentreprenør overta rollen som koordinator prosjektering (KP). Totalentreprenøren skal engasjere en «ekstern» kvalifisert person som KP. KP skal ikke være en ansatt hos totalentreprenøren.
Koordinator utførelse (KU) i henhold til byggherreforskriften ivaretas av oppdragsgiver. Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III B «SHA og ytre miljø»
Byggrenhold
Totalentreprenør skal ivareta byggrenhold i henhold til krav i konkurransegrunnlagets del III B «SHA og ytre miljø».
Oppvarming og provisorisk tetting
Totalentreprenør er ansvarlig for oppvarming, avfukting og provisorisk tetting av bygg under utførelse og rigg, og skal medta alle kostnader for dette.
Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III B «SHA og ytre miljø»
Dokumentasjon av tetthet
Termografering og lekkasjemåling for å dokumentere at krav er tilfredsstilt skal inkluderes. Lekkasjemålinger må i tillegg til ved ferdig bygg, også utføres i byggeperioden etter at vindsperre, diffusjonssperre, taktekking, vinduer og porter er montert, før fullstendig lukking med innvendig og utvendig kledning.
Prøvedrift
Totalentreprenør er ansvarlig for prøvedrift. Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III A «Oppdraget», pkt. 2.8 og til del II pkt. 19.
2 BYGNING
Bygget skal prosjekteres og oppføres som beskrevet i denne beskrivelse og vist på vedlagte tegninger. Eventuelle avvik fra beskrivelse og/ eller tegninger skal tydelig fremgå som forbehold i tilbud. Det gjøres spesielt oppmerksom på at takutstikk over hangarporter og inngangspartier skal utføres som vist på tegning.
Arbeidene skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter (PBL, TEK, SAK, GOF osv.) og veiledere, offentlige bestemmelser og lokale vedtekter. Norsk Standard gjøres alminnelig gyldig for prosjektet. Denne beskrivelse gjelder likevel foran anvisninger og standarder i de tilfeller der det er avvik.
Totalentreprenør plikter ved befaring å gjøre seg kjent med forholdene på stedet, som har betydning for det arbeidet han skal utføre.
Utgangspunkt er at arbeidene skal tilfredsstille normalkrav for toleranseklasse i henhold til gjeldende utgave av NS 3420 (del 1 Fellesbestemmelser).
Dersom annet ikke er angitt skal de bygningsmessige arbeidene tilfredsstille toleranseklasser etter NS 3420-1:2012:
Tabell 1 – Normalkrav til toleranser for overflater i og på bruksklare bygninger
Spesielt gjelder at underlag for vinyl og banebelegg samt fliser skal oppfylle toleranseklasse PA.
Det forutsettes at våtromsnormen følges ved bygging av våtrom. Gulv i våtrom skal ha tilstrekkelig fall mot sluk. Arbeidene skal videre utføres i henhold til relevante detaljblader i SINTEF Byggforskserie.
For faggrupper hvor det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidsutførelse, skal disse følges.
Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av produsenter eller deres representanter følges, med mindre byggherren gir særskilt tillatelse til å fravike disse.
Det presiseres at det er totalentreprenørens ansvar i enhver henseende å oppfylle krav til utførelse vedr. brannvern, akustikk, osv. Det er vedlagt brannstrategirapport og akustikknotat.
Den tekniske beskrivelsen er en funksjonsbeskrivelse med videre spesifikke krav knyttet til overflate og utseende. Anlegget skal ha høy kvalitet mht. materialvalg, funksjon, drift og levetid.
Generelt gjelder at denne beskrivelse og tegninger skal utfylle og komplettere hverandre. Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal tydelig fremgå av tilbudet.
Dimensjonerende laster
Dimensjonerende laster skal generelt være i henhold til. NS-EN 1990, NS-EN 1991, NS-EN 1998 og gjeldende kravspesifikasjoner.
Alle konstruksjoner skal være tilpasset de påkjenninger de kan utsettes for, og påførte laster skal fastsettes og vurderes ut fra forventede ”virkelige” laster.
Totalentreprenør må i detaljfasen av prosjektet utføre en komplett seismisk analyse av bygget.
Nyttelaster i bygg fastsettes etter NS-EN 1991-1-1. For hangar må det tas hensyn til laster fra redningshelikopter og gaffeltruck, samt eventuelle tunge lagerreoler. Vekt av helikopter (AW101) og omtrentlig lastfordeling er vist under. Nøyaktig vektfordeling per hjul må avklares i detaljprosjekteringen.
Egenlast
I tillegg til hovedkonstruksjonens egenlast skal det fastsettes og vurderes påførte egenlaster fra tekniske installasjoner, reoler, himlinger, påstøp, avretting og lettvegger.
Krav til konstruksjoners største tillatte deformasjoner skal være i henhold til gitte krav i gjeldende generelle prosjekteringsstandarder og beregnings/utførelsesstandarder for de ulike byggematerialene. Er leverandører av bygningselementers krav til nedbøyning strengere enn definerte minimumskrav, skal disse følges. Dette kan for eksempel være tilfelle for tillatt nedbøyning av konstruksjoner over hangarporter for at ikke disse skal kile seg eller hoppe ut av skinnene.
Følsomme arealer skal kontrolleres for svingninger/egenfrekvens. Spesielt gjelder dette for bjelke- og dekkekonstruksjonene ved trimrom plan 2. Se også funksjonskrav gitt i lydnotat.
Statiske beregninger, tegninger mv.
Totalentreprenøren har det fulle ansvar for valgte statiske løsninger og tilhørende dimensjonering.
Tilbudstegningenes viste dimensjoner og løsninger er kun orienterende.
Dersom totalentreprenørens prosjektering gir behov for å gjøre endringer av viste løsninger/dimensjoner, skal han snarest gjøre byggherren oppmerksom på dette, da det kan ha betydning for planløsninger, detaljer, fasader mv. Slike eventuelle endringer skal godkjennes av byggherren.
Betongarbeider generelt
Bestemmelsene i NS3420, NS-EN 1992-1-1, NS-EN 13670 og NS-EN 206-1 gjelder som generelle krav.
Av hensyn til fleksibilitet skal styrken generelt tilsvare minimum B30. Vanntette konstruksjoner skal utføres i minimum styrke B40 – utvidet kontroll.
For plasstøpte gulv og dekker skal det benyttes betongresepter som minimerer risiko for uønsket rissdannelse. Nødvendige tiltak i herdeprosessen, som for eksempel påføring av herdemembran og tildekking med plast, skal medtas.
Glatt forskaling skal benyttes. Alle synlige hjørner skal avfases med ca. 20mm trekantlekt.
Betongkonstruksjonene skal tilfredsstille eksponeringsklasse i henhold til NS3420 og NS-EN 1992-1-1. Krav i nasjonalt tillegg i standarden skal hensyntas fullt ut.
Alt innstøpningsgods skal være varmforsinket.
Stålkonstruksjoner generelt
Bestemmelsene i NS3420, NS-EN 1993 og NS-EN 1090-1, 2 og 3 gjelder som generelle krav.
Korrosjonsklasser bestemmes i henhold til NS-EN ISO 12944, del 1-18. Generelt forutsettes følgende:
• Hangar: Korrosivitetskategori C3.
• Øvrige deler av hangarbygg: Korrosivitetskategori C1.
• Fotpunkt på utvendige konstruksjoner: Korrosivitetskategori C4.
• Overflatebehandlingen skal generelt tilfredsstille holdbarhetsklasse H.
Alle sår og skader som følge av transport og/eller montasje skal utbedres på plassen.
Sveisearbeid på byggeplassen skal reduseres til et minimum, og skal underlegges samme kontroll som øvrig sveisearbeid. Alle sveiser i konstruksjoner som blir synlige, skal ha jevne overganger uten sprang, grater og lignende. Sveiser på plane flater slipes ned, slik at de ikke er synlige etter overflatebehandling.
Synlige stålkonstruksjoner skal males. Xxxxx skal bestemmes av oppdragsgiver, se for øvrig under «Prosjektering».
Energikrav
For hangarbygget skal det prosjekteres løsninger slik at minst grønt energimerke A oppnås. Det vises for øvrig til konkurransegrunnlagets del III A, «Oppdraget».
I tillegg stilles det minimumskrav til bygningskomponenter. Minimumskrav U-verdi:
• Vinduer og dører 0,80 W/m2K
• Hangarporter og garasjeporter 1,60 W/m2K
• Kuldebroverdi skal ikke overstige 0,09 W/m2K
• Krav til tetthet: maks 1,0 luftvekslinger pr time.
Hangarporter og garasjeporter i hangarbygg er spesielle konstruksjoner, og det er derfor ikke krav at de skal tilfredsstille TEK s minimumskrav til dører og porter (ref. tabell over).
Isolering skal generelt dokumenteres etter NS-EN 13162-13163.
Det er utarbeidet Xxxxxx beregninger som del av forprosjektet. Disse er vedlagt denne beskrivelsen. Det presiseres at Simien beregningene kun er orienterende.
Brann
Det er utarbeidet en eget brannteknisk konsept med tilhørende tegninger som er del av konkurransegrunnlaget. Se vedlegg 7 til denne beskrivelsen.
Akustikk
Krav til universell utforming
Hangarbygg for redningshelikopter er et spesielt bygg, tilrettelagt for spesielle funksjoner og personell. Det er derfor ikke krav om at hele bygget skal tilrettelegges for universell utforming.
Plan 2 vil ikke være relevant for personer med funksjonshemming, og må derfor ikke tilrettelegges.
Adkomsten til bygningen skal utformes uten høydeforskjeller eller stigning som begrenser adkomsten for bevegelseshemmede.
Minste korridorbredde er 1,6m. Der hvor lyd og branntekniske forhold tillater det, vil det brukes terskelfrie dører. Minimums dørbredde skal generelt være 10M.
Det vises for øvrig til Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift.
Krav til fuktsikring av konstruksjoner
Fuktsikre løsninger skal velges. Det henvises til byggdetaljblad 474.511 ”Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter.” Byggdetaljbladet skal benyttes som sjekkliste både i prosjekterings – og byggefase.
Fukt skal ikke ha anledning til å trenge inn i rom eller konstruksjonsdeler. Eventuell fukt fra innsiden eller utsiden må kunne diffundere ut, uten risiko for å bli magasinert inne i selve konstruksjonen.
Krav til overganger
Alle beslag skal være korrosjonsbestandige, og materialer generelt skal ikke kombineres slik at galvanisk korrosjon eller andre materialreaksjoner oppstår. Mellom beslag og trekonstruksjoner skal det medtas underlagsbelegg for å beskytte underliggende flater mot lekkasje og kondens.
Alle fuger og tilslutninger i ytterkonstruksjon skal utføres med to-trinns tetting. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn.
I alle overganger mellom betong/mur og trekonstruksjoner skal det medtas remser av impregnert papp eller tilsvarende.
Dampsperrer min 0,2mm mot ytterkonstruksjon skal klemmes tett i alle overganger med lister og alle gjennomføringer skal tapes.
Alle festemidler som spiker, skruer, bolter, bindere m.m. skal være i varmforsinket utførelse. Innvendig skal synlige spikerhoder sparkles og overmales, monteringshull i dører osv. skal avdekkes med plastpropp.
Generelt
Det vises til geotekniske rapporter for grunnundersøkelser og fundamentering.
Alle grunnarbeider skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter mht. nødvendige sikringstiltak for utførelse av arbeidet.
Alle gravearbeider og bortkjøring av utgravde masser i forbindelse med grunnarbeidene skal inkluderes i tilbudet. Plassering av overskuddsmasser er beskrevet i kapittel 7 «Utomhus».
Det skal i forkant av tiltaket utføres en riveentreprise av eksisterende hangar. Alle betongkonstruksjoner i grunnen er ikke omfattet av riveentreprisen, og fjerning av dette må derfor inkluderes i dette tilbudet. Betongkonstruksjonene, fundamenter mm, må sorteres ut av massene og leveres til godkjent mottak.
Totalentreprenøren, TE, plikter å skaffe seg nøyaktige opplysninger om eksisterende ledningsnett og ta alle nødvendig hensyn til dette. TE skal varsle tiltakshaver og eventuelt andre for påvising av kabler og rør før graving. Eksisterende VA trasé som krysser på østsiden av tomten (se situasjonsplan) må sikres mot skader i forbindelse med grunnarbeidene. Nedramming av spuntnåler må vurderes.
Utførende totalentreprenør skal disponere teknisk utrustning og personale av slik kvalitet og i en slik utstrekning at de regler som er gitt for utførelsen med sikkerhet kan oppfylles.
Alle skader og utgifter i forbindelse med uforsiktig graving er totalentreprenørens ansvar.
Forurenset grunn
Grunnforhold
Terrenget på området er generell flatt med en kote på ca. +50,8 m i vest og +49,7 m i øst ihht. boringer utført i området.
Naverboring med opptak av poseprøver viser at løsmassene utgjøres av et topplag ca. 0,5 – 1 m bestående av silt med noe innslag av sand og grus. Under siltlaget er det siltig leire ned til 4 m under terreng der prøveserien er avsluttet.
Dybde til berg varierer mellom ca. 0,6 – 2,3 m innenfor området, med unntak i et borhull der dybde til berg er ca. 5,5m under eksisterende terreng.
Det er ikke registrert kvikkleire i det aktuelle området basert på tolkning av utførte grunnundersøkelser.
Hydraulisk poretrykksmåling viser at grunnvannstanden kan forventes på 1,15 m under terreng.
Grunnvannforhold er avhengig av årstid og nedbørsmengder. Det anbefales å måle og dokumentere grunnvannstanden kontinuerlig under hele prosjektet.
Se forøvrig rapport fra grunnundersøkelser og notat geotekniske vurderinger for detaljert beskrivelse av forholdene.
Fundamentering hangarbygg og teknisk bygg
Resultater fra laboratorieundersøkelsene viser at stedlige masser er svært telefarlige, T4 klasse. Det anbefales at stedlige masser skiftes ut med kvalitetsfylling av mineralske masser i telegruppe T1 ned til berg. Massene legges ut lagvis og komprimeres i henhold til NS3420. Fundamentene kan da fundamenteres direkte på massene.
Fundamenteringen forutsettes løst med stripefundamenter og enkelte/separate punktfundamenter, avhengig av opptredende laster.
Fundamenter i akse C og A-C/6 skal dimensjoneres for en fremtidig utvidelse av hangar som opsjon 1, utvidelse. Disse fundamentene må dermed prosjekteres med dobbel kapasitet i forhold til utnyttelse hvis opsjon ikke kommer til utførelse.
Det henvises for øvrig til notat om grunn- og fundamenteringsforhold.
Fundamentering drivstoffanlegg
Det skal etableres fundamenter for drivstoffanlegg, herunder tankoppsamling/tankfundament, fundament for pumpehus, fundament for kabinett og fundamenter for rør (rørstøtter). Forutsettes utført som armerte betongplater på mark. Tankoppsamling skal utføres som vanntett støp med waterstop i alle støpeskjøter. Krav til rissvidder iht NS-EN 1992-3 Siloer og beholdere.
Se for øvrig vedlagte tegninger over tankanlegg.
• B3001-1401-E2 Tankoppsamling form og armerning
• B3001-1402-E1 Standard pumpehus - Armering og form
• B3001-1405-E1 Standard kabinett fundament - Armering og form
• B3001-1401-E1 Standard rørstøtte fundament - Armering og form
Frostsikring
Frostsikring av grunnen skal utføres med trykkfast isolasjon der det er aktuelt i henhold til relevante SINTEF Byggforsk detaljblader.
Tilbakefylte masser under fundamenter og gulv skal utføres med telefrie, komprimerbare masser.
Drenering
Terrengplanlegging og plassering av overvannsavløp skal koordineres slik at overvann ikke på noe sted kan renne inn i bygningen. Terrenget skal ha fall ut fra bygningene.
Fuktsikring av bygningene (drenering) skal utføres i henhold til SINTEF Byggforsk detaljblad 514.221.
Det presiseres at det alltid skal legges fiberduk mellom drenerende masser og ikke- drenerende masser. Det presiseres at lette fyllmasser med god miljøprofil generelt skal benyttes som drenerende masser mot yttervegger.
Alle betongvegger mot terreng skal utføres med utvendig isolasjon. Det skal monteres ”knotteplast” eller grunnmurplater mot konstruksjonen for å sikre at det ikke blir stående vanntrykk mot denne.
Generelt
Konstruksjoner og materialer skal velges ut fra anerkjente og velprøvde løsninger med basis i preaksepterte løsninger med dokumentasjon i Sintef Byggforsk detaljblader og norske standarder og forskrifter. Teknisk levetid og utforming av bæresystem skal tilfredsstille krav gitt i gjeldende norske standarder og gjeldende kravspesifikasjoner.
Totalentreprenøren skal foreta all nødvendig utstikking, utmåling og utsetting av høyder m.v. ut fra de gjeldende byggelinjer og høyder.
Det er totalentreprenørens ansvar å medta all nødvendig prosjektering, utførelse av statiske beregninger osv. mht. virkende ytre belastninger, krav til lydgjennomgang, brannbelastning etc.
De endelige valgte konstruktive løsninger skal utformes og plasseres på en slik måte at vedlagte plantegninger fra ARK ikke må endres. Dersom den videre prosjektering av konstruktive systemer likevel skulle angi behov for endringer som kommer i konflikt med eksisterende planløsninger, fasader etc. skal dette omgående meddeles og legges fram for byggherren for godkjenning.
Totalentreprenøren skal medregne alle kostnader som er nødvendige for en komplett leveranse i henhold til spesifikasjoner og tegningsunderlag.
Det skal utarbeides et komplett sett av entydige konstruksjons- og produksjonstegninger. Tegningene skal inneholde de opplysninger som kreves i de respektive Norske Standarder.
Tiltakshavers kvalitetsovervåkning vil bli foretatt mot totalentreprenørens kvalitetsplan og arbeidsprosedyrer. Denne overvåkningen fritar ikke totalentreprenøren for hans fulle ansvar.
222 Søyler
Plassering og utforming av søyler på vedlagte tilbudstegninger er kun orienterende, og endelig utforming av byggenes bæresystem påhviler totalentreprenøren. Supplerende søyler i hangarveggenes hjørnesoner må vurderes på grunn av vindbelastning.
Hangar
Søyler i hangar er primært tenkt utført som kvadratiske eller rektangulære HUP – profiler.
Søyleføtter og bolter skal flukte med overflaten de er plassert mot. Søylene brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport. Type brannbeskyttelse vil avhenge av hvorvidt søylene bygges inn i vegger eller er frittstående. Synlige stålkonstruksjoner skal brannmales. Farge bestemmes av byggherre.
Søyler i yttervegg akse C og A-C/6 må dimensjoneres for laster fra en eventuell fremtidig utvidelse av hangar som opsjon 1 utvidelse, hvis opsjon ikke kommer til utførelse.
Øvrige deler av hangarbygg
Bæresystemet utføres i hovedsak med bjelker og søyler av stål plassert med bærestriper i ytterveggene samt innvendige bæreakser.
Søyler er tenkt av utført av hulprofiler av stål, beskyttet henhold til brannteknisk rapport.
Endelig valgte søyledimensjoner skal være tilpasset veggen de bygges inn i slik at de ikke stikker ut utenfor vegglivet.
Søyler i yttervegg akse C skal dimensjoneres for laster fra en eventuell fremtidig utvidelse av bygget.
223 Bjelker
Påførte bjelkedimensjoner er kun orienterende, og endelig utforming av byggenes bæresystem påhviler totalentreprenøren.
Hangar
Tak over hangar er tenkt holdt oppe av fagverksbjelker av stål. Fagverk får opplegg på bakvegg, og på utvekslende fagverksbjelker over hangarporter. Spennvidde fagverksbjelker er lik byggets dybde, ca. 32m. Orienterende senteravstand stålfagverk og fagverkshøyde i henhold til tilbudsunderlag.
I hangar skal det etableres en traverskran med løfteevne 2.5t som skal dekke begge vedlikeholdsdokkene. Fagverksbjelker må dimensjoneres for å bære last fra kran med kranbro. Kranbro forutsettes å ha oppheng på undergurt i senter fagverk og i hver ende.
Som utveksling over hangarporter er det tenkt benyttet fagverksbjelker av stål. Fagverkene har en spennvidde lik bredden av hver dokk, ca. 24m. Orienterende fagverkshøyde i henhold til tilbudsunderlag. Fagverkene skal også bære vekten av et horisontalt fagverk som er tenkt etablert for vindavstivning over porter, se også kap 224 Avstivende konstruksjoner.
Fagverksbjelkene skal brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport.
Randbjelker på topp av søyler i yttervegger av stål, type HUP – profiler eller H -profiler.
Øvrige deler av hangarbygg
Som stålbjelker i innvendige bæreakser er det tenkt benyttet hatteprofiler som integreres i dekketykkelsen. I ytterveggene benyttes IPE- eller INP-profiler. dvs. smale profiler som kan skjules i veggkonstruksjonen.
Stålbjelker skal brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport.
224 Avstivende konstruksjoner
Generelt
For å stå imot ytre horisontale lastvirkninger fra vind og seismisk aktivitet skal det etableres rammer/veggskiver som kan stabilisere/stive av bygget.
Den dominerende horisontale lastvirkningen er forårsaket av seismisk aktivitet, og denne er lagt til grunn ved utforming av byggets stabiliserende konstruksjoner.
Det er videre forutsatt at dekkekonstruksjonene virker som horisontale lastoverførende skiver som er forankret til byggets avstivningssystem.
Totalentreprenør må i detaljfasen av prosjektet utføre en komplett seismisk analyse av bygget.
Hangar
Diagonale avstivninger av stål hulprofiler forutsettes etablert i yttervegger og mellom dokkene. Vegg mellom hangar og kontordel er tenkt utført i betong, og vil fungere som en stor avstivende skive både for hangar og øvrige deler av hangarbygg.
Taket skal virke som en horisontalt lastoverførende skive som forankres til byggets avstivningssystem. Alternativt må det etableres annen avstivning i takflaten.
Over porter forutsettes det etablert et horisontalt fagverk for å ta opp de horisontale vindkreftene på porten og resten av yttervegg over porter. Styringsskinner for hangarporter er tenkt montert på fagverket.
Øvrige deler av hangarbygg
Det avstivende systemet er tenkt utført som diagonale avstivninger i stål og veggskiver av betong. Det er videre forutsatt at dekkekonstruksjonene virker som horisontale lastoverførende skiver som er forankret til byggets vertikale avstivningssystem.
225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner
Bærende konstruksjoner inklusive alle tilslutninger og overganger skal tilfredsstille de krav som er gitt til brannmotstand i henhold til brannteknisk rapport. Valgt brannbeskyttelse skal være bygget opp av klassifiserte materialer og uført i henhold til. klassifikasjonens anvisning/forutsetning.
For branntekniske krav/ytelser, se eget brannkonsept for tiltaket.
Synlige stålkonstruksjoner skal brannbeskyttes i henhold til brannteknisk rapport. Skjulte stålkonstruksjoner skal brannisoleres med brannplater.
Synlig brannisolasjon avdekkes med beslag med farge som ferdig malt vegg (hvit).
229 Andre deler av bæresystem
Under hangarportene forutsettes det etablert en grunndrager for å bære vekten av disse.
Portskinnene forutsettes støpt inn i grunndrageren, totalt 3 stk. i bredden. På yttersiden av port er det tenkt etablert setningsplate mot arealer utomhus. Trykksterk isolasjon legges i nødvendig utstrekning ut fra port.
Ytelsen for yttervegger omfatter samtlige veggflater/konstruksjoner som lukker bygget og begrenser arealet mot tilstøtende områder.
Yttervegger i hangarbygg er forutsatt som ikke-bærende yttervegger. Kaldt bygg for trafo / reservekraft er forutsatt med delvis bærende betongvegger (se under).
Yttervegger skal utføres i henhold til fasadetegninger, etasjeplaner, snitt og detaljer.
231 Bærende yttervegger
Yttervegger mot vest og sør (akse M-Q/1 og Q/1-6) er forutsatt med bærende yttervegger av betong, tykkelse minimum 250mm. Xxxxxx er valgt på grunn av akustiske egenskaper.
Kaldt bygg for trafo / reservekraft (frittliggende teknisk sidebygg) er forutsatt med bærende yttervegger av betong. Betong er valgt både på grunn av mekanisk kvalitet og på grunn av akustiske egenskaper.
Det er satt krav til at nettstasjonen utføres splintsikker. Hva dette innebærer av betongtykkelser må detaljprosjekteres basert på trusselvurderinger, men for tilbudets del kan det tas utgangspunkt i en tykkelse på 400mm rundt rom for tavle og trafo.
Det legges vekt på at synlige sider skal fremstå som pene og det stilles krav til at betongarbeidet skal være av høy kvalitet. Det skal være glatte, pene overflater med skjøter og staghull i et fint og regulært mønster. Forskaling skal bestå av rene og nye plater og det skal ikke brukes olje som kan gi farge.
Ytterside skal være ubehandlet. Farge betong skal være ensartet og ha en lys grå farge. Det stilles ikke krav til at det skal brukes hvit sement eller fargestoff, men det forutsettes at en velger et lyst tilslag (sand).
Innside yttervegger skal malerbehandles.
232 Ikke bærende yttervegger
Det er forutsatt 2 hovedtyper ikke-bærende yttervegg:
• Yttervegg av isolerte sandwichelementer i stål (Paroc eller tilsvarende)
• Bindingsverk med luftet kledning
Yttervegger av isolerte sandwichelementer skal utføres i henhold til leverandørens anvisninger. Isolasjon skal være av mineralull. Tykkelse stål skal være minimum 0,6 mm utvendig og 0,5mm innvendig. Krav til U-verdi, tetthet og lydisolasjon skal tilfredsstilles.
Yttervegger av bindingsverk skal utføres med utvendig luftet kledning. Yttervegger skal være vindtett og diffusjonsåpne utvendig og diffusjonstett innvendig. Det skal være 2 trinns tetting av fasader mot fukt.
Vindtettsjikt skal utføres av plater i ikke organisk materiale (GU eller tilsvarende godtas ikke). Alle skjøter skal være tapet, eventuelt beskyttet av beslag, og for øvrig montert i henhold til anbefalinger fra produsent. Alle skjøter og tilslutninger skal tettes for å hindre innblåsing i vegg. Vindtettsjikt skal tåle eksponering i 12 måneder uten kledning.
NB! Det presiseres at løsning på overgang mellom yttervegg av sandwichelementer og tak skal løses i henhold til anbefalinger fra Sintef Byggforsk, se figur under:
234 Vinduer, dører og porter i yttervegg
Glassfasader og vinduer generelt
Fasade har delvis glassfelt (i foaje / spiserom) og delvis enkeltvinduer.
Ved dimensjonering skal gjeldende NS legges til grunn (NS 3490 og NS 3491). Sikkerhetsruter skal være ihht. anbefalinger fra Glass og Fasadeforsk.
Vinduer med glass mot gulv/markplan og plan 1 skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 1627, min klasse (RC) 2, med glass klasse P7B. (Utvendige glasslister skal sikres mot å bli skrudd ut inntil 4m over bakkenivå.)
Beslags arbeider i utføres med samme overflate som vindusprofiler og skal leveres i ferdig overflatebehandlet utførelse.
Fugemasser skal være gummielastiske (kfr. NBI byggdetaljblad 573.102 og 573.104). Innvendige fugemasse skal ikke avgi lukt eller skadelige gasser etter herding. Utvendig fuge skal være polyuretanbasert og utformet etter 2-trinns prinsippet, og ikke være eksponert mot sollys. Det skal benyttes bunnfyllingslister av polyetylen med lukket porestruktur.
Det gjøres spesielt oppmerksom på krav til lufttetthet ved montering.
Profilsystem
Glassfelt utføres som fasadesystem i aluminium, Schüco eller tilsvarende fabrikat. Profiler skal generelt utføres av kuldebrobrutte og drenerte systemer (2-trinns tetting).
Horisontale og vertikale profiler skal være like, bredde 40 – 50 mm. Alle profiler skal leveres ferdig lakkert. Klemlister og dekkprofiler overflatebehandles som bæreprofiler. Xxxxx bestemmes av oppdragsgiver.
Alle pakninger skal være i aldringsbestandig utførelse tilpasset profilsystemet.
Enkelt vinduer
Enkelt vinduer skal leveres som vinduer i profilsystem som over. Vinduer er delvis faste felt, delvis åpningsvinduer. Utseende skal samsvare med profilsystem.
Vinduer i overnattingsrom forutsettes med åpningsfelt for lufting og for utvendig vask av vinduer. NB! Dette må legges til grunn for løsning av akustiske krav til ytterveggs- konstruksjonen.
Glass
Alt glass i yttervegg skal utføres av fargenøytralt energiglass. Glass leveres med ”spacer” av ikke varmeledende materiale. Vurdering av glasstype skal sees i sammenheng med byggets totale varme- og kjøle-behov.
Glass skal generelt tilfredsstille krav til personsikkerhet etter NS 3510.
Det forutsettes sikkerhetsglass utvendig og innvendig ved glass mot gulv/markplan.. Generelt skal innerste glass være laminert og ytterste herdet. Ytterdører i glassfasader ved foajé, som del av system med glass.
Glass folieres i felter for skjerming og markering i høyde min 90 og 150 cm fra gulv. Merking
/ foliering som vist på skjema tegning nr. A1611.
Røykluker
I høytsittende glassfelt i hangar skal det integreres røykluker. Areal røykluker i henhold til brannteknisk rapport.
Ytterdører generelt
Alle ytterdører skal ha min bredde 11M for universell tilgjengelighet. Dørbredder skal videre tilpasses krav til rømningsvei i henhold til brannstrategirapport.
Ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 1627, min klasse (RC) 2, med glass klasse P7B.
Alle dører som kan skade vegger eller innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de tillater renhold og ikke skader døra.
Ytterdør i fasadesystem
Aluminiumsdører
Ytterdører i fasade skal ha dørblad med glass i henhold til fasadetegninger. Dører skal inngå i samme leveranse som fasadesystem av aluminiumprofiler.
Ståldører
Gjelder generelt dører til tekniske rom/traforom. Skal leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk, pulverlakkert med farge som ytterdører forøvrig. Dørene skal leveres med justerbar omsluttende karm, ferdig overflatebehandlet som dørblad.
Hangarporter
Hangarporter skal utføres som skyveporter i hele fronten av dokkene, ref. plan- og fasadetegninger. Hver dokk er tenkt som ett portblad, dvs. totalt 3 portblad. Åpningsbredde skal i prinsipp være lik bredde dokk, dvs. ca. 24,0 meter, minimum fri høyde 7,0 meter.
Skyveporter skal utføres med rammekonstruksjon av aluminium og med fyllinger av 6 sjikts glassfiberkanaler, farge smaragdgrønn, og med 3 lag klart energiglass i bunn av porter opp til høyde ca. 2,2 meter. Fiberglassfyllinger skal ikke gi radarrefleksjon.
Det skal medtas gangdør for hver dokk ref. tegninger. Dører skal ha adgangskontroll (magnetkontakt og kabelfremføring, adgangskontrollsystem blir levert av rammeleverandør). Det skal være sensor for å sikre lukket stilling av gangdører ved åpning av porter.
Xxxxxx skal ha motordrift og leveres med komplet automatikk for åpning / lukking med bryter på vegg. I tillegg skal det leveres fjernstyring (lukking fra helikopter), 5 stk. fjernkontroller.
Foto: Hangarport type Butzbach
Motorer skal være styrt av frekvensomformer for myk start/stop og skånsom drift av portene. Portene skal leveres med styreenhet med programmerbar automatikk (PLS). Styreenhet skal kunne tilkobles SD-anlegg for overføring av feil- og driftssignaler.
Xxxxxxx skal kunne styres individuelt, men slik at port i beredskapsdokk har prioritet. Alle portene skal kunne styres fra en sentral plass, samt kunne styres individuelt fra lokal plass ved hver port.
Portene skal ha sensorer for å registrere hindringer, dette for å unngå klemskader og skade på utsyr. Xxxxxx skal ha sirene og vasellys (singnallampe) ved åpning / lukking.
NB! Skyveporter skal utføres montert i 3 skinner, slik at 2 porter kan åpnes samtidig og at det aldri parkeres port foran beredskapsdokk. Port foran beredskapsdokk skal alltid kunne åpnes. Port til beredskapsdokk skal plasseres lengst inn slik at denne anslutter mot delevegg mellom beredskapsdokk og vedlikeholdsdokk, dvs. slik at aldri blir åpning/spalt mellom beredskapsdokk og vedlikeholdsdokker når porter er åpne.
Xxxxxxx skal leveres oppvarmet og drenert, for å hindre nedising. Varme skal tilkobles med termostat.
Åpningshastighet for port skal være minimum 0,25 m/s sekunder. Portene skal være enkle å åpne manuelt ved eventuelt strømbrudd.
Det skal dokumenteres at portene har kapasitet til å tåle vindlast beregnet i henhold til. NS- EN 1991-1-4 i lukket stilling.
Xxxxxx skal kunne åpnes / lukkes i vindstyrker opp til 60 knop (=31 m/s)
Vindu i nedre del og ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS 1627, min klasse (RC) 2, med glass klasse P7B.
Det vises spesielt til krav til U-verdi og tetthet for oppfyllelse av energikrav, samt til krav til lydisolasjon i akustikkrapport.
Porter til varelevering / verksteder / garasje
Porter skal utføres som stableporter av glassfiberelementer, farge smaragdgrønn, tilsvarende hangarporter.
Xxxxxx skal ha innvendig bryter for åpning/lukking.
Porter skal være tilkoblet adgangskontrollsystem (magnetkontakt og kabelfremføring, adgangskontrollsystem blir levert av rammeleverandør).
Det vises spesielt til krav til U-verdi og tetthet for oppfyllelse av energikrav, samt til krav til lydisolasjon i akustikkrapport.
235 Utvendig overflate
Posten omfatter utvendig kledning på alle yttervegger som vist på fasadetegninger og planer. Utvendig overflate er delvis:
• Betongoverflater
• Ytterside isolerte sandwichelementer
• Korrugerte stålplater
• Sementbaserte fasadeplater
Betongoverflater
Det vises til punkt 2.3.1 Bærende yttervegger over.
Yttervegg av isolerte sandwichelementer
Ytterside sandwichelementer skal ha lakkerte stålplater minimum 0,6 mm med glatt overflate. Farge utvendig: Farge utvendig: Mørk grå, tilsvarende NCS S 7502B, i matt utførelse. NB!
Farge/glanstall skal være nøyaktig lik som på korrugerte fasadeplater.
På hjørne av hangar skal et felt ha oransje kontrastfarge RAL 2008 som bakgrunn for skilt. Felt går rundt hjørnet. Se fasadetegning A 1001.
Farge innvendig: Hvit, tilsvarende NCS S 0500N.
Både horisontale og vertikale fuger / elementskjøter skal være gjennomgående. Vindusfelter i hangar skal gå opp med hele elementhøyder.
Avdekningsbeslag skal være så smalt som mulig.
Fasadekledning av korrugerte stålplater
Yttervegger av bindingsverk og påforede betongvegger skal i hovedsak ha kledning av lakkerte korrugerte stålplater. NB, ytterliv på kledning på bindingsverk og eventuelt påforede betongvegger skal være nøyaktig lik, slik at det ikke blir synlige overganger. Det vises til fasadetegninger og eget skjema av fasader, tegning nr. A1608, A1609 og A1610.
Profil: ca.60/70, se illustrasjon under (profil er en takprofil, men skal her brukes i fasade)
Høyde / bredde på korrugering er et viktig arkitektonisk element i fasadene. Godstykkelse minimum 0,8 mm
Plater monteres med stående profiler.
Farge: Mørk grå, tilsvarende NCS S 7502B, i matt utførelse. NB! Farge/glanstall skal være lik som på sandwichelementer.
På hjørne av nord / vest skal et felt med plane stålplater i oransje kontrastfarge RAL 2008 som bakgrunn for skilt. Felt går rundt hjørnet. Se fasadetegning A 1001.
Veggflater skal underdeles med horisontale «vannbrett» med avstand og dybde nøyaktig som vist på tegninger. Stålplater skal leveres i hele lengder mellom «vannbrett».
Utvendige hjørner skal ha beslag slik at skjøt ikke blir synlig. Det skal ikke være
«hjørnekasser».
Valgt plate type skal fremlegges oppdragsgiver for godkjenning. Videre skal detaljerte fasadetegninger legges frem for godkjenning.
Fasadekledning av sementbaserte plater
I inntrukkede inngangspartier skal det være luftet kledning av fibersement fasadeplater, ref. plantegninger og fasadetegninger.
Fasadeplater skal være gjennomfarget, i lys grå/hvit sementfarge, format ca 1200 x 3100 mm, tykkelse 12mm. Type «IVARSSON Equitone materia» eller tilsvarende. Plater monteres med stående format. Lekter i synlig spalt mellom plater skal ha avdekning av sort UV-/vær- bestandig vindsperreremse eller tilsvarende.
Eksponert sokkel
Eksponert sokkel skal ha kledning av gjennomfargede sementbaserte plater. Farge lys grå/hvit. Farge som fasadeplater. Skjøter skal være minst mulig synlig.
Beslagsarbeider
Alle beslagsarbeider generelt utføres med materiale tilsvarende fasadeplater, dvs. lakkerte stålplater, tykkelse minimum 0,8 mm. Farge nøyaktig lik fasadeplater.
Det skal medtas gesimsbeslag, vannbrettsbeslag, sidebeslag i vindussmyg beslag i forbindelse med platekledning som beskrevet over samt eventuelt beslag på sokkel.
Beslag montere på underlag av strukturmatte for å unngå kondens på tilnærmet horisontale flater (< 15 grader, topp gesims med mer).
Beslag på «vannbrett» skal utføres uten synlige falser.
Det vises til skjema fasade, tegning nr. A1608, A1609 og A1610. Alt beslag skal ha farges om fasadekledning.
Skilting på utvendig fasade
Skilting av bygget skal utføres som vist på fasadetegninger.
Skilting utføres som tykk-folie limt på glassfiber. Farge NCS S 1500N.
236 Innvendig overflate
Innside av yttervegg skal generelt være av robust kledning.
Sandwich elementer leveres ferdig lakkert, farge hvit (NCS S 0500N eller tilsvarende). Nøyaktig fargekode avtales med oppdragsgiver før produksjon. Sandwich elementer må beskyttes mot støtskader.
For innside øvrige yttervegger, vil kledning generelt være malte gipsplater eller sementbaserte bygningsplater. Det vises til rombehandlingsskjema.
For innside yttervegg, vises også til post 2.4 Innervegger.
237 Solavskjerming
Utvendige lamellpersienner
Alle vinduer i på fasader mot øst, sør og vest, unntatt i dokker, skal ha utvendig solavskjerming. Solavskjerming utføres som lamell persienner i lakkert stål, lamellbredde ca. 60 mm.
Solavskjerming skal ha motordrift, med sol- og vindautomatikk. Styring av solavskjerming skal ivaretas av romkontrollsystemet basert på KNX. Kfr. kapittel 56 Automatisering
Toppkasse/motor skal monteres skjult bak kledning. Styreskinner skal ha støydemping av neopren.
Farge lameller og alt synlig beslag og skinner nøyaktig som korrugerte fasadeplater.
Innvendige gardiner
Vindu i stort møterom ved inngang skal ha rullegardin/»screen» for mørklegging, med hvit ”tekstil” innside og grå folie mot utside, og være i ubrennbar/flammehemmende kvalitet. Xxxxxxx monteres på bæreprofiler fasadesystem, og med styreskinner i side. Xxxxxxxx skal være motorstyrt og med fastmontert styretablau.
Kontorer, oppholds-/spiserom og overnattingsrom etc. skal leveres med innvendige hvite lamell gardiner i ubrennbar/flammehemmende kvalitet.
238 Lås og beslag
Generelt
Generelt gjelder at beslag skal utføres i rustfritt stål.
Vridere og håndtak
Hovedinnganger skal leveres med dørhåndtak i børstet rustfritt stål, ø=min. 32 mm, H=400mm, som vist på figur under.
Øvrige dører med dørvridere med minimum diameter Ø= 19mm skal være utført i børstet rustfritt stål.
Dørlås / adgangskontroll
Alle dører skal ha låskasser og sylindere for FG-godkjent lås system, samt komplett beslag for å tilfredsstille funksjon, inklusiv dørautomatikk hvor aktuelt.
Dører generelt skal ha kortlås, enten tilkoblet adgangskontrollsystem eller som lokale
«offline» låser.
Flere dører skal klargjøres for adgangskontrollsystem, totalt ca. 55 dører / porter skal være tilkoblet adgangskontrollsystemet. Dette gjelder blant annet porter til varelevering og garasje, samt dører i hangarporter. NB! Selve adgangskontrollsystemet med kabling frem til dør, leveres via egen rammeavtale.
Totalentreprenør har koordineringsansvar for egne og rammeleverandørs leveranser. Lås plan utarbeides av totalentreprenør.
Kabling internt i dør fra sluttstykke og magnetkontakter/microbryter, samt tilkobling av dette utføres av totalentreprenøren. Rammeleverandør har funksjonsansvaret og besørger tilkobling i dørkontroller/koblingsboks på sikker side. Rørføringer iht. skjema under utføres av totalentreprenør.
Totalentreprenør leverer 2 innfellbare magnetkontakter (grad3) og mikrobryter på dører tilkoblet adgangskontrollsystemet.
For åpneknapp og eventuelt nødåpner avsluttes røret i veggboks for skjult forlegning. Totalentreprenør dimensjonerer veggbokser og dekkrammer tilstrekkelig for åpneknapp, lysstyring og nød åpner for de respektive dørmiljøene. Åpneknapp med nøkkelsymbol og fjær leveres og tilkobles av rammeleverandør.
Nød åpnere skal leveres i for innfelt montasje, og det skal tilstrebes at disse kan stå felles med lysbryter og åpneknapper. Det skal leveres egen innfelt boks for nød åpnere hvis dette ikke lar seg gjøre. Nød åpnere skal leveres, kables og tilkobles av totalentreprenøren.
Totalentreprenør må oppgi hvilken type bryter materiell som benyttes.
Nød åpnere som monteres i ytterdører og dører til sperret område skal ha lokal sirene ved utløsning. Det skal benyttes samme kort for adgangskontroll og kortlås, dette krever koordinering mellom totalentreprenør og leverandør av adgangskontrollsystemet.
Det vises for øvrig til kapittel 5 pkt. 543 «Adgangskontroll».
Dørautomatikk og dørlukkere
Det vises til skjema A 1617 og A 1618 for angivelse av hvilke dører som minimum skal ha dørutomatikk.
Dører hvor det i tillegg er varetransport / båretransport skal ha holdemagnet integrert i glideskinne, med manuell deaktivering (via bryter eller tilsvarende) samt overstyring fra sentral. Det vises til skjema A 1617 og A 1618.
Generelt
Det understrekes at innvendige vegger og glassfelt skal ha tilstrekkelig motstandsdyktighet mot mekaniske belastninger, samt at alle brann- og lydkrav tilfredsstilles. (Se vedlagt brannstrateginotat og akustikkrapport)
Det skal generelt medtas nødvendige forsterkninger/spikerslag for oppheng av inventar/utstyr. Det er utarbeidet egne skjemategninger som viser vegger som skal forberedes spesielt for oppheng av inventar / utstyr (forsterkning av 15 mm kryssfiner bak gips vil være tilfredsstillende).
Vegg mot badstue bygges i henhold til anbefaling for offentlig badstue.
241 Bærende innervegger
Noen innervegger skal oppføres i betong, ref. plantegning. Innervegger av betong er generelt å anse som bærende, og skal dimensjoneres for de virkende vertikale og horisontale lastvirkningene.
Det legges vekt på at synlige sider av betongvegger skal fremstå som pene og betongarbeidet må således være av høy kvalitet. Overflater skal være glatte og pene, med staghull i et fint mønster.
Betongvegger skal males med silikatmaling til full dekk. Se forøvrig krav til overflater.
Alle gjennomføringer i brannklassifiserte betongvegger skal tettes med godkjent tettesystem.
Betongvegger rundt møterom 01.034 og IKT rom 01.035 utføres som minimum 200mm dobbeltarmerte vegger. Det tillattes ikke oppleggshyller for stålbjelker i vegg, dette må evt. løses med utenpåliggende konsoller.
I dørutsparing skal det være innstøpte stålplater med anker for sveising av dørkarm til disse.
242 Ikke-bærende innervegger
Innvendige vegger generelt utføres av stålstenderverk med kledning dimensjonert for bruk. Vegger dimensjoneres for tilstrekkelig stivhet og i henhold til brann- og lydkrav.
Vegger generelt i kontorer, oppholdsrom, overnattingsrom og lignende skal ha kledning av gipsplater.
I rom som kan ha større mekanisk påkjenning og fuktpåkjenning, så som verksteder, lager, dokker og kommunikasjonsveier, skal ha kledning av sementbaserte bygningsplater for maling, type « Ivarsson Hydropanel» eller tilsvarende. Det vises til vedlagt rombehandlings- skjema.
Både gips og bygningsplater av fibersement (eller tilsvarende) skal malerbehandles. Plater skal ha forsenkede skjøter for sparkling og maling.
Mellom IKT rom 01.035a og 01.035b skal det oppføres en nettingvegg av stål (type bodvegg) med maks maskevidde 50mm. Vegg skal gå helt til tak. Plassering dør må koordineres med teknisk innredning. Dør skal være tilkoblet adgangskontroll og må være forberedt for dette.
244 Dører i innervegger
Innerdører generelt
Posten omfatter alle innvendige dører i henhold til plantegninger. Antall dør varianter skal begrenses i størst mulig grad. Dører skal leveres som type / overflate som angitt på skjema tegning A 1615 og A 1616. Brannkrav og lydkrav skal følge vedlagt brannstrateginotat og akustikkrapport samt gjeldende forskrifter (NB! Dette er ikke angitt på skjema dører).
Innvendige dører skal være kompakte dører med overflate i minimum 0.9mm høytrykks- laminat, og delvis ståldører.
Alle dører med unntak av dør til IKT rom skal tilfredsstille sikkerhetsklasse 2 ihht. NS 1627.
Alle innvendige dører i kommunikasjonsveier skal ha lysmål minimum 90 cm. Dørbredder skal videre tilpasses krav til rømningsvei i henhold til brannrapport.
Dører skal generelt være uten terskler. Ved brann og/eller lydkrav skal terskel være avfaset og under 21mm. Spesielt gjelder at dører fra dokk A til gang 01.040a, og videre til garasje legebil samt til det fri skal være uten terskel for båretransport (det vises til plantegning).
Dører med sidefelt av glass skal leveres som et felt fra leverandør (dvs. ikke separat dør og glassfelt). Det skal legges inn tettfelt mellom dør og glass for plassering av adgangskontroll.
Karmdybde skal være lik veggtykkelse (kontrolleres før bestilling).
Alle karmer, rammer etc. skal leveres ferdig malt i farge lik dørblad. Kantlist dørblad med farge som øvrig dørblad/laminat.
Dører som skal ha elektrisk utrustning i form av adgangskontroll, brannkontrollerte dørlukkere eller dørautomatikk skal utstyres med fire hengsler. Dører som er i aktiv bruk utstyres med minst tre hengsler.
Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de tillater renhold med mopp og ikke skader døra.
Justering av dørene i garantiperioden skal medtas.
Det skal medtas nødvendige luker for inspeksjon av sjaktareal.
Ståldører
Dører mot tekniske rom samt dører med brannkrav EI60 skal være ståldører. Dører skal leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk, pulverlakkeres med farge NCS S 7502B.
Dørene skal leveres med omsluttende karm, ferdig overflatebehandlet som dørblad. Dørblad skal ha helt plan overflate.
Innvendige porter
Det skal medtas følgende innvendig porter:
• Mellom dokk A og B: B x H = 3,6 x 4,5 m, type giljotinport, alternativt stableport (Effertz eller tilsvarende)
• Mellom dokk B og gang rom 01.081, samt mellom gang og lager LH: B x H = 2,6 x 2,5 m, type leddheiseport, alternativt stableport (Effertz eller tilsvarende)
• Mellom dokk C og lager bakkeutstyr/mekanisk verksted, rom 01.071: B x H = 2,6 x 2,5 m, type leddheiseport, alternativt stableport (Effertz eller tilsvarende)
Merk at brannkrav og sikkerhetskrav / adgangskontroll skal ivaretas.
Dører med spesielle sikkerhetskrav
Dør
• IKT-rom 01.035 a
Badstudør
Badstudør skal være utadslående, selvlukkende og uten terskel. Lukking med magnetholder. Dør leveres med frostet glassfelt. Det vises for øvrig til egen tegning, skjema badstue.
245 Skjørt
Innvendig skjørt utføres som innvendige vegger generelt.
246 Kledning og overflate
Posten omfatter alle kledninger og overflater innvendig.
Kledning og overflater skal være motstandsdyktig mot vanlige renholdsmidler og mest mulig vedlikeholds vennlige med tanke på vanlig slitasje.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke aksepteres organiske materialer som underlag for fliser i dusjrom/kjøkken. Det skal være betong/mur eller spesialplater for våtrom.
Alle vegger i sjakter og tekniske rom skal males til full dekk for enklere rengjøring.
Betongvegger
Synlige betongoverflater i møterom, korridorer, dokker, verksteder etc. skal sparkles og males til full dekk. Malte overflater skal min tilfredsstille estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.
Det skal benyttes vannbasert akrylmaling (ikke PVA) med lavt løsemiddelinnhold. . Malingen skal være av god kvalitet og være vaskbar og fuktbestandig (som Jotaproff Prima Clean eller tilsvarende). Xxxxxxxxx, glanstall fra 07 til 10.
Alle øvrige betongoverflater skal støvbindes med hvit maling.
Akustisk spilepanel
Noen veggflater i felles spiserom og i oppholdsrom i plan 2 skal ha trespiler med bakenforliggende absorbent. Se plantegninger og 3D illustrasjoner..
Trespiler av 26x43mm gran montert stående på kant med 24mm mellomrom. Spilene festes usynlig med skruer bakfra. Bakenforliggende spikerslag eks 36x48mm. Spalt mot gulv i høyde som fotlist.
Mellom spikerslagene monteres det mineralullplater for akustisk demping. Mellom spiler og spikerslag monteres lys naturfarget duk som skal fungere akustisk sammen med mineralullplatene.
Spilene overflatebehandles med egnet hvitpigmentert, klar brannimpregnering. Prøve skal fremlegges byggherren for godkjenning.
Fliser
På WC, dusj, bad skal det brukes egnet våtromsplate som underlag for fliser (gips godtas ikke). Membran ihht våtromsnormen. Xxxxxxx skal tåle spyling av veggflater opp til himling. Overflate med flis.
Flis skal føres opp til himling og skal være i modulmål 100x100mm, glasert og av god kvalitet. (eks Höganäs serie Arkitekt farge hvit blank eller tilsvarende).
Fliser sentreres på vegg. Rom med fliskledning skal i utgangspunktet prosjekteres og utføres slik at de går opp med et helt antall fliser. Eventuelle tilpasningsfliser skal ikke være mindre enn ½ flis. Fuger på vegg og gulv skal være gjennomgående. Utvendige flishjørner beskyttes med list i hvitlakkert stål.
I alle overganger mellom veggflater og vegg/gulv skal det legges silikonfuge i samme farge som omliggende fuger.
NB! Dusjkabinett godtas ikke som løsning.
Kledning av gipsplater og bygningsplater (fibersement eller tilsvarende)
Innvendig malerarbeid skal utføres med nødvendig underbehandling/grunning og maling til full dekk.
Det skal legges glatt glassfiber armeringsduk som underlag for maling. Type maling, sparkel
m.m. skal være tilpasset underlagsmaterialet. Malte overflater i bruksrom (alle rom unntatt tekniske rom) skal ha minimum grunning + 2 strøk maling, og minimum tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.
Badstue
Vegger i badstue skal ha vegger av ubehandlet kvistfri gran glattkant panel. Det skal legges varmebestandig ullpapp bak kledning. NB! Bak badstuovn forutsettes kledning av fliser.
Lister og gerikter
Det skal generelt planlegges for minimalt med karmer og listverk. Alle karmer skal ha dybde som på ferdig vegg.
Mot gulv med banebelegg skal det generelt medtas gummi fotlist i samme farge som gulv. Produkt / utførelse i samråd med oppdragsgiver.
248 Lås og beslag
Generelt
Generelt gjelder at beslag skal utføres i rustfritt stål.
Vridere og håndtak
Dørvridere i mattbørstet rustfritt stål som vist under, Ø = +/- 18mm, tilpasset langskilt med nåle- eller rullelager. Det kreves «ikke heng» i første driftsår etter overtagelsen.
dørvrider
Dørlås / adgangskontroll
For dørlås og adgangskontroll vises til punkt 238 over.
Dørautomatikk og dørlukkere
Det vises til skjema A 1615 og A 1616 for angivelse av hvilke dører som minimum skal ha dørutomatikk.
Dører hvor det i tillegg er varetransport / båretransport skal ha holdemagnet integrert i glideskinne, med manuell deaktivering (via bryter eller tilsvarende) samt overstyring fra sentral. Det vises til skjema A 1615 og A 1616.
Dører til garderober med mer skal ha dørlukker. Det vises til skjema A 1615 og A 1616.
250 GENERELT
Dekker og overflater skal utformes slik at krav til lydisolasjon og trinnlyddemping følges. Dilatasjons- og lydfuger legges der det kreves.
Dekkekonstruksjonene vil inngå som horisontale skiver med kraftoverføring til byggets avstivende/stabiliserende system.
Prefabrikkerte dekkeelementer skal dimensjoneres og monteres slik at underkant elementer i samme nivå flukter med hverandre og sammen utgjør en plan flate. Alt sementslam i underkant av elementene skal fjernes umiddelbart etter støpearbeidene.
Betongen skal proporsjoneres slik at svinnutvikling kan begrenses til et minimum.
Fuktinnhold i betong
I byggets fremdriftsplan må man ta hensyn til at alle betonggulv som skal ha tette banebelegg, får tilstrekkelig uttørringstid. Det vises til spesifikasjon under punkt for overflater gulv under. Totalentreprenøren skal dokumentere tilstrekkelig tørrhet.
Avrettingsmasser
Avrettingsmasser skal være godkjent i henhold til. SINTEF Tekniske Godkjenning og Produktsertifisering, og ha så høy fasthet at konstruksjonens forutsatte bruksegenskaper ikke fravikes.
Gulv med sluk
I rom som krever sluk i gulv skal gulvene ha lokalt fall til sluk. I dusjer bad overnattingsrom skal dusjnisje være nedsenket for å hindre vannsøl på gulv. Slukplassering og fall skal angis på tegning.
Tekniske gruber
Alle tekniske gruber i gulv skal utføres i plasstøpt betong – også bunn.
251 FRITTBÆRENDE DEKKER
Dekker er tenkt utført som spennarmerte prefabrikkerte dekker med avrettingsmasse, type hulldekker. Dekketykkelse vil avhenge av spennvidde, belastning og romfunksjon. Dekkene får opplegg i hovedsak på bjelker av stål, men også stedvis på støpte veggskiver.
Benyttet nedre grenseverdi for egenfrekvens av dekkekonstruksjonene skal være i henhold til. de krav som er gitt for arealer der det utøves sportsaktiviteter (trimrom), og arealer for tekniske rom (aggregater, vifter mm). Se også funksjonskrav gitt i lydnotat.
Over møterom 01.034 og IKT rom 01.035 skal dekker utføres som minimum 200mm dobbeltarmerte massive dekker. Gjennomgående armering vegg – dekke.
252 GULV PÅ GRUNN
Generelt
Bærelag for gulv på grunn skal utføres med telefrie, komprimerbare masser. Komprimeringen og avrettingen skal være tilpasset overliggende konstruksjoner og belastning.
Det er ikke kjent om det er radon i grunnen under det planlagte tiltaket. Totalentreprenør må selv kartlegge radonfaren, og treffe nødvendige tiltak for å hindre innendørs radon- konsentrasjoner som er høyere enn Strålevernets anbefalte tiltaksnivå. Det henvises til TEK 17 og Byggforsk byggdetaljblad 520.706.
Gulv på grunn skal utføres på underlag av trykkfast isolasjon og overliggende 2 lag 0,2 mm plastfolie. Plastfolien skal legges med forskjøvne skjøter og min. 250 mm omfar i skjøtene.
Gulv på grunn skal utføres som isolerte gulv, og skal isoleres i henhold til gjeldende energikrav. Overganger til ringmur/fundament etc. skal utføres i henhold til. pre aksepterte løsninger, og øvre grenseverdi av kuldebroers U-verdi skal tilfredsstille energikrav.
Deler av gulv på grunn skal ha gulvvarme. Omfang og type oppvarming fremkommer av funksjonsbeskrivelse for VVS og Elkraft.
Bearbeiding av råstøpens overflate skal tilpasses etterfølgende behandling. Kfr. beskrivelse fra ARK gjeldende behandling av nye gulvarealer.
Betonggulv må utføres slik at riss unngås. Nødvendige tiltak som rissanvisere og/eller fugeinndeling må medtas.
Hangar
Plasstøpt dobbeltarmert gulv på grunn med nødvendig tykkelse i forhold til belastning. Gulvet må dimensjoneres for laster fra helikopter (se dimensjonerende laster) og generell nyttelast etter NS-EN 1991-1-1.
I tillegg skal gulvet dimensjoneres for last fra gaffeltruck, klasse FL2 iht NS-EN 1991-1-1.
Det skal etableres ensidig fall (1:200) i gulvet fra akse 5 og ut mot port i hver dokk. I beredskapsdokk (dokk A) skal det parallelt med fallretning støpes inn langsgående slukrenner på begge sider av helikopteroppstillingsplass med kjøresterke rister i støpejern. Ristene skal være fastmonterte.
På innsiden av hangarporter skal det støpes inn en langsgående slukrenne i alle dokker med kjøresterk rist i støpejern. Ristene skal være fastmonterte.
Gulvene isoleres med trykkfast isolasjon.
Gulvet i hangar skal ha gulvvarme. Omfang og type oppvarming fremkommer av funksjonsbeskrivelse for VVS.
I gulvet skal det etableres pit'er. Dette er gulvbrønner som inneholder tekniske installasjoner som f.eks. strøm, trykkluft og hydraulikk (se funksjonsbeskrivelse Elkraft). For disse gulvbrønnene skal det etableres vanntette plasstøpte betongkonstruksjoner under gulvet i hangar. De kan enten være prefabrikkert fra leverandør eller støpt på plassen. Antall pit'er fremkommer av funksjonsbeskrivelse for Elkraft. Under er vist et typisk eksempel på en slik konstruksjon:
Øvrige deler av hangarbygg
Plasstøpt enkeltarmert gulv på grunn med nødvendig tykkelse i forhold til belastning. Randforsterkning under yttervegger må vurderes, alternativt plasstøpt ringmur. Økt gulvtykkelse må vurderes i rom for lager- og delemottak.
I møterom 01.034 og IKT rom 01.035 er det krav til 200mm dobbeltarmert gulv. Gjennomgående armering gulv – vegger. Her skal det også etableres en plasstøpt teknisk grube i gulv.
Gulvet i de store dusj- og garderobeområdene skal ha gulvvarme. Omfang og type oppvarming fremkommer av funksjonsbeskrivelse for VVS
253 OPPFORET GULV, PÅSTØP
Alle gulv med sluk skal ha fall 1:50, slukplassering og fall skal angis ved detaljprosjektering. Høydeforskjell mellom sluktopp og ”terskel” skal være min. 25mm. Gjelder alle våtrom.
Fotskraperist med grube
Ved hovedinngang, biinngang inngang for varelevering skal det være drenert fotskraperist med størrelse som vist på skjema gulvbelegg A 1601. Under rist skal det være 10cm fri høyde. Risten skal utformes slik at den ikke er skli farlig, og at den er enkel å ta opp for rengjøring.
255 GULVOVERFLATE
Generelt
Ulike type overflater gulv er vist på skjemategninger A1601, A1602.
Generelt skal underlag for belegg rengjøres grundig før legging. Maksimum relativ fuktighet (RF) av betonggulv skal være 95 %. Underlag for belegg skal tilfredsstille toleranseklasse B.
Banebelegg generelt utføres som gummibelegg. Alt banebelegg skal limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler, og eventuelle avrettingsmasser skal være sementbaserte. Xxx må være tilpasset underlaget mht heft og kjemisk reaksjon.
Banebelegg skal dokumenteres mht emisjon og kjemikalieresistens, og skal avgi mindre enn 75 ug/m2/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt.
Legging og behandling av belegg skal gjøres etter produsentens anvisninger.
Gulv / overflater skal tilfredsstille brannkrav i brann-notat og krav til demping trinnlyd i akustikk rapport.
Farge / mønster skal være del av samlet prøveoppsett, se under Generelle ytelser, punkt 84.
Alt ferdig belegg skal beskyttes med plastbelagt kraftpapp eller tilsvarende i byggeperioden frem til overlevering.
Banebelegg av gummi
Banebelegg av gummi, minimum 3 mm i henhold til produsents anbefaling for ulike soner.
Generell ytelse i henhold til EN 1817, inntrykksbestandighet < 0,05 mm i henhold til EN433, sklisikkerhet klasse DS i henhold til EN13893.
I trapper skal det legges belegg med integrert trappenese i gummi med samme farge mønster som forøvrig.
Xxxxxx skal ha UV herdet PUR overflate for enkelt renhold.
ESD belegg
I rom med datateknisk sentral- /nettutstyr samt rom med fare for eksplosjoner, skal det legges elektrostatisk avledende gummi banebelegg. (ESD sikkert gulv og inventar). + rom plan 2
ESD golvbelegg skal jordes og skal ha en overflatemotstand mellom 1x104 og 1x109 ohm/m² i henhold til Forsvarets standard FS 7610-1613. Tilkobling av jordlisser skal være tilgjengelig
Belegg skal ha samme farge / overflate som standard banebelegg over. Xxxxxx skal ha UV herdet PUR overflate.
Ikke ledende belegg
I tavlerom, UPS-rom, batterirom og underfordelinger skal det legges ikke ledende belegg .
Sklisikkert banebelegg
I garderober, felles dusjer, badstue med mer, skal det legges banebelegg av sklisikker vinyl.
Generell ytelse i henhold til EN 13845, tykkelse 2,0 mm i klasse 34 for offentlig i henhold til ISO 10874 / EN 685, inntrykksbestandighet 0,05 mm i henhold til ISO 24343-1 og sklisikkerhet R10.
Xxxxxx skal ha UV herdet PUR overflate.
Flis
I bad overnattingsrom utføres med fliser på godkjent membran.
Fliser skal være i modulmål 100x100mm, av god kvalitet. (eks HÖGANÄS serie GRYNNA eller tilsvarende) Fliser skal overflate oppfylle krav iht barfotkategori B.(iht DIN 51097)
Fliser sentreres på gulv. Rom med fliskledning skal i utgangspunktet prosjekteres og utføres slik at de går opp med helt antall fliser. Eventuelle tilpasningsfliser skal ikke være mindre enn
½ flis. Fuger på vegg og gulv skal være gjennomgående.
Støpt akrylbelegg
I hangarer, lager og noen verksteder skal det leveres støpt akrylbelegg med kvalitet for hjultrykk av helikopter og truck. Gulv som «Acrylicon Dekor», «Silikal R1090 Dekor» eller tilsvarende. Det skal dokumenteres at gulv har samme trykkfasthet og strekkfasthet som referanseprodukter.
Gulvbelegg skal testes, og testresultater fremlegges for byggherre før legging. Tester av både referanseprodukter og valgt produkt skal utføres av Teknologisk Institutt på belegg med samme tykkelse/utførelse som det som skal leveres. Test skal bekostes av totalentreprenør. Belegg skal godkjennes av byggherre før legging.
Det skal være sokkel / hulkil mot alle vegger, gjennomføringer og beslag. For gulvleveransen gjelder:
• Forbehandling av betonggulv (slyngrensing med mer) i henhold til leverandørs anbefaling
• Belegg bygges opp av primer, minimum 4 mm flytende akrylbelegg og topp coating/sealer.
• Sokler og hulkil skal leveres med homogen overgang til gulv.
Gulvet skal ha granulat av farget kvarts for bedre slitestyrke og sklisikkerhet. Gulv skal være løsemiddelfritt og kjemikalieresistent
Gulvet skal ha lys farge (hvit med grått/mørkt granulat). Xxxxx bestemmes av oppdragsgiver på grunnlag av prøver fra leverandør
Merking utføres både som heltrukne og stiplede linjer, bredde ca. 100 mm. Xxxxx bestemmes av oppdragsgiver/bruker. Merking må utføres nøyaktig og det må maskeres i forbindelse med merking. Xxxxxx mengde ca. 300 meter totalt.
Epoxy gulvmaling
Idrettsgulv
Trimrom skal ha punktelastisk idrettsgulv for bruk i vektrom. Tykkelse min 6 mm, med slitelag av gummi vulkanisert til støtabsorberende lag av gummigranulat eller tilsvarende. Xxxxxx skal ha UV herdet PUR overflate.
Type Mondo Sport Impact eller tilsvarende.
NB! Undergulv skal også være dimensjonert for støt fra vekter med mer. Det skal ikke benyttes sponplater eller gulvgips.
Nedfelt skrapematte
I hele vindfang og ved alle innganger (se skjema A 1601) skal det være skrapematte med kvalitet tilsvarende type Nuway Tuftiguard Plain med aluminium lister.
Størrelse matter som vist på plantegning.
256 FASTE HIMLINGER OG OVERFLATE
Posten omfatter faste gipshimlinger og underside betong dekker.
I overnattingsrom på plan 2 er tenkt fast himling av gipsplater i soverom. Gipsplater malerbehandles til full dekk. Det skal benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold.
Innvendig malerarbeid skal utføres med nødvendig underbehandling/grunning og med min 2 strøk maling til full dekk. Type maling, sparkel m.m. skal være tilpasset underlagsmaterialet. Malte overflater skal min tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T.
Synlig underside av hulldekkeelementer og betongdekker skal malerbehandles til full dekk. Det skal benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold.
Malte overflater skal min tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T. Betongoverflater over himling skal støvbindes.
257 SYSTEMHIMLING OG AKUSTISK REGULERENDE HIMLINGER
Posten omfatter systemhimlinger og faste akustiske felt i himling. Krav til etterklangstid skal være i henhold til vedlagt akustikk rapport. Det skal være plane flater. Sprang / skjørt tillates ikke.
Generelt forutsettes standard systemhimling med glatt overflate, format 20x600x1200mm. Farge hvit, tilnærmet NCS S 0500-N.
Alle garderober, dusj, wc og kjøkken skal ha hygienehimlinger, format 20x600x1200mm. Farge hvit, tilnærmet NCS S 0500-N.
I verksteder / lager hvor det ikke skal være nedforet himling medtas direktemonterte akustikkplater type GLAVA Ecophon Solo eller tilsvarende, format 1200 x 2400 mm. Plater må eventuelt monteres på lekter, slik at det blir lite lukket luftrom bak, for å oppnå tilfredsstillende akustisk demping. Farge hvit, tilnærmet NCS S 0500-N
I møterom 01.034 skal det være systemhimling som sikrer god inspeksjon av xxxxxx over.
I dokker må tas høyde for komplettering med bafler av hardpresset mineralull, med endegavler av stål U-profil, for å oppnå tilfredsstillende etterklang.
Oppheng og innfesting av himlinger skal være dimensjonert for egenvekt og innvendig vindsug, samt eventuelle tilleggslaster, armaturer, ventiler, skilt med mer.
Systemhimlinger skal generelt være demonterbare. Himlinger skal være mulig å støvsuge. Der hvor det er behov for å ha tilkomst til overliggende tekniske installasjoner, skal eventuelle himlingsplater være enkle å åpne.
000 XXXXXXXX
Taket skal bestå av bestandige materialer, og kreve lite vedlikehold. Det skal være tilgjengelig for renhold og vedlikehold.
Ved plassering av installasjoner på takflaten, skal disse legges på høydepunkter slik at tak avvanning kan foregå uhindret.
261 PRIMÆRKONSTRUKSJON
Yttertak er forutsatt med to ulike konstruksjoner:
Hangar og teknisk sidebygg
Det er forutsatt yttertak av bærende korrugerte plater (TRP) som spenner mellom gitterdragere i stål.
For å ivareta etterklang foreslås at korrugerte plater i hangar leveres med perforerte steg, duk, min. 50 mm mineralull, diff sperre, trykkfast isolasjon av mineralull. Totalentreprenør er ansvarlig for at krav til etterklang ivaretas.
Tak over rom for tavle og trafo i teknisk sidebygg utformes i armert betong for å ivareta krav til splintsikring (se kap yttervegger).
Det er forutsatt at takkonstruksjonen virker som en horisontalt lastoverførende skive. Alternativt må det etableres annen avstivning i takflaten.
Alle øvrige takflater
Det er forutsatt yttertak av betong hulldekkeelementer med overliggende fallisolasjon og tekking. Økte laster som følge av snøfonning ved taksprang må hensyntas.
Det er forutsatt at takkonstruksjonen virker som en horisontalt lastoverførende skive. Utsparinger for overlys iht plantegninger.
262 TAKTEKKING OG ISOLASJON
Kompakt tak skal utføres med tekking av vanntrykksmembran (asfaltbelegg eller takfolie) ihht byggdetaljblad 544.204. Det vises også til Forsvarsbygg veiledere. Tekking skal festes mekanisk.
Tak utføres med trykkfast isolasjon med tilstrekkelig tykkelse over primærkonstruksjon (korrugerte plater/hulldekkeelementer, se over).
Ved slukplassering av innvendig taknedløp skal det tas hensyn til nedbøyninger. Sluk skal ha varme type Aiwell, og utstyres med løvrister som kan skrus fast. Varme i sluk styres via egen styresentral, denne tilknyttes SD-anlegg (drift/feil).
265 BESLAGSARBEIDER
Utforming og innfesting av beslag skal prosjekteres/detaljeres. Det vises til detaljblad A520.415. Sålbenker skal vurderes spesielt mht tetting i hjørner og avrenning på fasade.
Alle beslag utføres i stål med overflate/farge som korrugerte stålplater.
Det skal medtas overløp/utspylere i gesims, slik at tette sluk oppdages på tidlig tidspunkt. Utføres som galvaniserte og lakkerte rør som stikker ut av fasaden i gesims.
For vannbrettsbeslag, gesimsbeslag og utspylere vises til Skjema fasade, tegning A 1608.
266 INNVENDIG OVERFLATE
Synlig side av korrugerte stålplater i hangar og tekniske sidebygg skal leveres ferdig lakkert fra fabrikk. Det gjøres spesielt oppmerksom på at maling på stedet av perforerte steg kan ødelegge lydtekniske egenskaper. Xxxxx bestemmes av oppdragsgiver. Se punkt 13 under Xxxxxxxxx ytelser foran.
Synlig side av hulldekkeelementer skal malerbehandles til full dekk. Det skal benyttes vannbasert akrylmaling med lavt løsemiddelinnhold.
Malte overflater skal min tilfredsstille krav til estetisk klasse K3 i henhold til NS 3420 Del T. Øvrige flater skal støvbindes.
268 TAKTERRASSER
På plan 2, på nordvestside av boligdelen, skal det etableres en større platting / takterrasse som angitt på plan 2, fasader og skjema A 1609.
På fasade mot sør, foran oppholdsrom i boligdel i plan 2 skal det i tillegg være en mindre takterrasse som vist på plantegninger, snitt og fasader, samt på skjema A 1609. NB! Dekke må senkes slik at det blir trinnfri adkomst til fasaden mot sør.
Takterrasser skal ha bordgulv av vedlikeholdsfri terrassebord, varmebehandlet furu
«Thermofuru», alternativt Kebony furu. Dimensjon ca. 28x120 mm. Terrassebord skal enkelt kunne løftes for inspeksjon og rengjøring av taktekking og sluk.
Takterrasser skal ha godkjent sikring i form av rekkverk. Rekkverk skal utføres som stålrekkverk med stående spiler i platstål, lakkert i samme farge som fasade.
Rekkverk på stor takterrasse mot nord-vest monteres inntrukket fra fasade – eller kan eventuelt erstattes av plantekasser ref. Byggeforskriftene.
Rekkverk på fasade mot sør monteres på innside gesims.
000 XXXXXXXX
For all innredning gjelder at ytelsen skal inkludere komplett levering og montering, med alle nødvendige tilpasninger, fester og festemidler inkl nødvendige forsterkninger / spikerslag i vegger / tak.
Det presiseres at utstyr skal monteres i henhold til godt håndverk, det vil si i lodd, sentrert på fliser og lignende der dette er aktuelt, jevn avstand og nøyaktig lik høyde over gulv der dette er aktuelt, og med jevn avstand mellom synlige skruer / innfesting.
271 KJØKKENINNREDNING
Det skal medtas komplett kjøkkeninnredning i følgende rom:
• 01.003 Kjøkken
• 02.012 Oppholdsrom / kjøkken
Kjøkken innredning skal leveres i henhold til skjema kjøkken, tegning nr. A 1604.
Det presiseres at all kjøkkeninnredning skal være solid og egnet for «offentlig» bruk. Alle overflater skal være i høytrykkslaminat (melamin overflater godtas ikke).
Benkeplate skal være av høytrykkslaminat, med rett kantlist i samme farge, eventuelt aluminium kantlist.
Sokler skal være med aluminiums overflate. For frittstående elementer (kjøkkenøyer) skal sokler være i lik utførelse på alle 4 sider, og utvendige hjørner skal være i bukket aluminium hjørnelist.
Oppvaskmaskiner skal være egnet for «offentlig» bruk, og skal være forberedt for integrering i kjøkkeninnredning med møbeldør. Vasketemperatur min. 75o C. Type Miele PG 8083 SCVi ProfiLine eller tilsvarende. Vanlig husholdningsmaskiner godtas ikke.
272 INNREDNING OG GARNITYR FOR VÅTROM OG GARDEROBER
Generelt
Sanitærgarnityr leveres i solid utførelse i hvitlakkert metall. NB! Alt WC garnityr skal leveres fra samme fabrikat / serie slik at de får enhetlig utseende.
Garnityr for WC
Det skal medtas følgende sanitærgarnityr på WC:
• Klesknagg
• Kurv for sanitærbind, dame WC
• Papirkurv, vegghengt
• Vegghengt toalettbørste med skål
Øvrig WC garnityr blir levert av rammeleverandør.
På HC-WC skal utstyr tilrettelegges for rullestolbrukere.
Det skal medtas speil innfelt i fliser over servanter, mål ca. 0,6 x 0,9 meter. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.
Garnityr for bad
Det skal medtas følgende sanitærgarnityr på bad:
• Håndkleknagger, 4 stk
• Vegghengt toalettbørste med skål
Øvrig våtromsgarnityr blir levert av rammeleverandør.
Det skal medtas dusj-vegg / -dør i klart herdet sikkerhetsglass på bad i overnattingsrom som vist på skjemategning A 1606.
Det skal medtas benkeplate i laminatoverflate med underskap.
Det skal videre medtas speil innfelt i fliser over servanter som vist på skjema, 0,8 x 1,0 meter. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.
Garnityr for fellesgarderober
Det skal medtas følgende sanitærgarnityr i garderober pr. servant:
• Papirkurv, vegghengt
Øvrig våtromsgarnityr blir levert av rammeleverandør.
Garnityr for dusjer i fellesgarderober
Det skal medtas følgende sanitærgarnityr i dusjer:
• 2 stk. kraftige håndkleknagger pr dusjhode.
Det skal medtas helfigur speil innfelt i fliser i tørkesone, mål ca. 0,8 x 1,9 meter. UK over sokkelflis. Speil skal gå opp med et helt antall fliser. Mål må tas på stedet før produksjon.
Garderober operativ R 01.072 og R 01.073
I gangsone foran beredskapsdokk skal med innredes for operativt personell. Hylleinnredning og med overflater av høytrykkslaminat. Innredning skal ha sittebenk, hyller og garderobestang. Det vises til skjemategning A 1614. Endelig løsning skal godkjennes av byggherre.
273 BADSTU
Det skal leveres komplett badstuinnredning med benker og spile kledning i fronter som vist på skjemategning. Utførelse egnet for offentlig badstue. Utføres i ubehandlet heltre osp, uten synlige skruer.
Det skal medtas termometer og hygrometer i rustfri utførelse montert på vegg, samt bøtte og øse for kaldt vann i rustfri utførelse (Tylø badstutilbehør «offentlig» eller tilsvarende).
Styretablau for ovn plasseres i gang 01.005
274 INNREDNING I VASKEROM OG RENHOLDSENTRAL
I vaskerom og renholdsentral skal medtas fast arbeidsbenk med overflate av høytrykkslaminat, farge hvit. Dybde 0,6 m.
• 01.010 Vaskerom, l = ca. 1,80 m
• 01.011 Renholdsentral, l= ca. 2,75 m
• 02.017 Vaskerom, l = ca. 2,40 m
NB! Knekter for benk må tilpasses innredning/utstyr under benk. Avklares i detaljprosjektfasen.
Nøyaktig mål må tas på stedet før produksjon.
275 INNREDNING LAGER, VERSTEDER MED MER
Lager medisinsk utstyr
Det skal medtas komplett innredning i lager medisinsk utstyr i henhold til tegning A 1604.
Det presiseres at innredning skal være solid og egnet for bruken. Alle overflater skal være i høytrykkslaminat (melamin overflater godtas ikke).
Benkeplate skal være av høytrykkslaminat, med rett kantlist i samme farge, eventuelt aluminium kantlist.
Nøyaktig mål må tas på stedet før produksjon.
Garasje legebil
I garasje legebil skal det medtas fast arbeidsbenk med overflate av høytrykkslaminat, farge hvit. Lengde 2,4 m, dybde 0,6 m, benkehøyde ca 0,9 m.. 4 stk underskap med bredde 0,6 m..
Reol i dokk A og B
I dokk A og B medtas stål pallereoler for oppbevaring av tungt utstyr. 2 stk hylleinnredning med lengde ca 10,35 m, høyde ca 4,5 meter, dybde ca 1,1 m. Dimensjonert for last 800 kg/pall (0,8x1,2 m)
Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse. Stålgitter i bakkant for beskyttelse av vegg.
Hylleinndeling som vist under. Plassering som vist på plantegning. NB! Hyller må tilpasses stålsøyler / installasjoner slik at reol kan plasseres helt inn til vegg.
Reol i dokk C
Stål pallereol for oppbevaring av tungt utstyr. Plassering som vist på plantegning.
Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse. NB! Hyller må tilpasses eventuell konstruksjon slik at reol kan plasseres helt inntil vegg. Stålnetting mot vegg for beskyttelse.
• Lengde: 4 hyller à 2700 mm, totalt ca. 11 000 mm
• Høyde: 5000 mm
• Dybde: 1100 mm
For totalt 60 paller, 800x1200 mm. Maks pallevekt 1000 kg.
Reol i R 01.070 lager bakkeutstyr/mekanisk verksted
Stål pallereol for oppbevaring av tungt utstyr, lengde ca 2,9 m, høyde ca 3,5 meter, dybde ca 1,1 m. Dimensjonert for last 80 kg/pall (0,8x1,2 m)
Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse. Stålgitter i bakkant for beskyttelse av vegg. Hylleinndeling som vist under. Plassering som vist på plantegning.
Reol i R 01.060 lager oljer
2 stk. stål enkle hyllereoler med åpen gavl, lengde ca. 3 x 1,0 m, høyde ca. 3,5 meter, dybde ca. 0,4 meter. 8 hyller, ca. 0,4 meter mellom hyller.
Galvanisert, eventuelt lakkert, utførelse.
276 INNREDNING TØRKEROM
I rom001.029 skal med medtas garderobestang i meget solid utførelse for oppheng / tørk av overlevelsesdrakter. På 3 sider av rommet som vist på plantegning. Utførelse som vist på foto nedenfor.
Foto Sola Helikopterbase
277 SPEIL TRENINGSROM
I treningsrom plan 2, rom 02.022a, medtas figurspeil. Bredde ca. 2,5 m. Plassering på vegg akse N. Nøyaktig plassering avklares med bruker i detaljprosjekt.
278 SKILT
Fasadeskilting leveres av totalentreprenør i henhold til fasadetegninger og skjema.
Alle øvrig skilting innvendig vil bli levert av Forsvarsbygg i henhold til egen rammeavtale.
279 KLATREVEGG
Det skal medtas komplett klatrevegg, inklusiv prosjektering. Det forutsettes at vegg prosjekteres og leveres av profesjonell leverandør av klatrevegger. Tilbyder er ansvarlig for at
alle lover og regler overholdes. Det vises spesielt til UNE 12572 (Norm for klatrevegger). Klatrevegg skal godkjennes før overlevering.
Klatreveggen og gulvmatter skal detaljprosjekteres i samråd med bruker. Tegninger skal leveres til oppdragsgiver til godkjenning for produksjon, se for øvrig under kapittel 1.
Plassering i hangar (dokk A beredskap) som vist på plantegning. Innfesting i bakvegg. Det er forutsatt at vegg bak klatrevegg utføres som betongvegg. Det skal være liten spalt til gulv, slik at klatreveggen ikke kommer i kontakt med eventuell fukt på gulv.
3D-illustrasjon klatrevegg (Entre-Prises klatrevegger) – tegning er kun illustrasjon og ikke helt i samsvar med spesifikasjon som skal legges til grunn for utførelse
• Bredde x høyde ca. 6,0 x 10,0 meter.
• Klatrevegg skal bygges av høykvalitetes kryssfiner i kompleks 3D struktur.
• Klatreveggen skal ha lett overheng alle steder.
• På ene halvdel skal det legges inn «hylle» (simulering av hylle i bergvegg) 0,9 m x 2,0 m, i høyde ca. 3,8 m fra hangargulv. Overheng til hylle skal kunne benyttes til buldring.
• I loddlinje over hyllen nevnt over skal det legges inn en hylle 0,8 x 2,0 m på høyde 10,0 m fra gulv, dvs. at hele toppen av vegg er tett og fungerer som hylle.
• Hyller må dimensjoneres for vekt av 3 personer.
• Overheng/vegg skal variere slik at både nybegynnere og erfarne klatrere skal kunne benytte veggen.
• Sideflater skal kles inn. Sideveggene skal fremstå som del av veggen med samme overflate og farge (i tillegg til skal topp være tett, se kulepunkt over).
• Det skal være minst 25 mutterfester pr. m2 for innfesting av klatregrep.
• Veggene leveres med 3 til 5 klatregrep pr. m2.
• Veggen skal ha partier i ulik farge.
• Veggen skal ha 5 topp-ankre, hvorav 2 av ankrene har inkorporert brakett med autobelay. Hver autobelay skal ha egen belay-gate.
• Alle topp-anker skal ha en skrukarabin og en vanlig karabin i sentralfestet.
• Det skal leveres klatretak for min. 2 linjer pr. rute.
• Linjer må kunne ledes og ha ekspresslynger hengende i veggen.
• Det må være lavfriksjonslister langs alle skjøter / hyllekanter. Anker i takbjelker (2 stk) og vegger (3 stk) over hyller for feste av tau.
Det må medtas 2 inspeksjonsluker. En som gir tilgang til overheng og under nedre hylle.
I tillegg må det leveres 2 stk løse matter type «tjukkas», l x b = 3,6 x 2,5m, tykkelse ca. 30 cm, fast utførelse. Matter leveres med Velcroskjøt for å holde mattene sammen under bruk.
Madrassene må kunne reises opp inntil klatreveggen, og sikres med feste til klatrevegg.
Trapper
Innvendige trapper utføres av prefabrikkerte betongelementer. Geometri som vist på plantegninger, inntrinn ca. 280 mm, opptrinn ca. 175 mm.
Inntrinn og opptrinn skal ha banebelegg av gummi som beskrevet under pkt. 2.5.5 over. Trappenese som gummiprofil.
Underside skal males som himlinger.
Rekkverk
Utvendige leidere
Det skal medtas utvendige leidere med ryggbøyler for adkomst til øvre takflater, ref. fasadetegninger. Galvanisert utførelse.
29 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER
Generelt
Overordnet skal tilbudet inkludere komplette bygningsmessige hjelpearbeider for alle fag. Det er totalentreprenørs ansvar å avklare grensesnitt og å koordinere mellom ulike fag. Også bygningsmessige hjelpearbeider som ikke er spesifisert under, men som likevel er nødvendig for en komplett leveranse skal medtas.
I tillegg til arbeider spesifisert under vises også til kapittel for 3, 4 og 5 for utfyllende spesifikasjon for de ulike tekniske fag.
Det skal medtas utsparinger i vegger, dekker, tak og fundamenter for fremkomst av tekniske føringer. TE medtar hulltaking og utvekslinger for å tilrettelegge for tekniske føringer i bygget. Alle gjennomføringene skal lydtettes og branntettes i henhold til gjeldende krav for bygget. Himlingsplater skal tilpasses gjennomføringer for tekniske installasjoner. Snittflatene skal forsegles mot fiberslipp.
Branntettinger
Ved overtagelse skal det fremlegges dokumentasjon på:
• plassering av gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner/brannseksjoner (sporbarhet)
• brannegenskaper til de enkelte gjennomføringer
• vedlikeholdsmetoder for ulike tettinger som er benyttet
Alle rørgjennomføringer skal isoleres før branntetting for å hindre korrosjon og kondens.
For vegger/dekker i IKT rom og dekker i telesjakter skal det medtas 2 stk. ettertrekkingsrør/hylser med varmeekspanderende tettemasse, diameter min. 40 mm.
Fundament for antenne på tak dokker
På tak over dokker skal det etableres en antenne. Antennefot utføres som vist på illustrasjon under. Størrelse ca. 1,5 x 1,5 m. NB! Under betongheller må tak bygges opp med styrofoam med kiler, og takbelegg må føres opp over dette.
Gravitasjonsantenne med betongheller.
OPSJON NR. 1, UTVIDELSE AV BYGNINGEN (akse A-C/6-9)
Det skal prises en alternativ utførelse av bygningen hvor bygningsvolumet er utvidet med hjørnet ved siden lager bakkeutstyr / mekanisk verksted (akse A-C/6-9). Utførelse som omkringliggende konstruksjoner. Det vises til tegning A 0103. Det vises videre til beskrivelse av opsjon nr. 1 under de ulike fagkapitler.
Pris for utvidelse skal prises som egen opsjonspris i prisskjema.
3 VVS-INSTALLASJONER
30 VVS INSTALLASJONER GENERELT
Bygget skal utstyres med komplette VVS-tekniske installasjoner i henhold til tegninger og beskrivelser med vedlegg. Norsk Standard NS3420, siste utgave, skal legges til grunn for alle leveranser og arbeider.
De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i denne kravspesifikasjonen også oppfylle kravene i Byggteknisk forskrift; TEK 10, siste utgave.
Bygget skal tilfredsstille energimerke A.
Alle anlegg omfatter komplette installasjoner, kontrollert, funksjonstestet og satt i drift, inklusive merking og dokumentasjon. Beskrivelse med krav og spesifikasjoner er ikke uttømmende, men inneholder presiseringer for leveransen.
Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal fremkomme som forbehold i tilbudet.
Nøyaktig antall utstyr og deres plassering avklares og koordineres gjennom detaljprosjekteringen mot bruker og gjennom inventarprosjektet. Mengdeangivelser angitt i vedlagte romliste og beskrivelsen legges til grunn for anbudet. Endringer i detaljprosjektfasen vil reguleres iht. tilbudte enhetspriser.
Det presiseres at tabell med tilleggsarbeider inngår i evaluering av anbudet.
Alt tilbudt utstyr skal presenteres og godkjennes av byggherren før det settes i bestilling.
Rør og kanalføringer i hangardokker må monteres så høyt at de ikke kommer i konflikt med veggreoler, klatrevegg eller annet vegghengt utstyr. Horisontale hovedføringer skal ligge høyere enn 6,0 meter. Kfr. snitt fra ARK.
GJENNOMFØRINGER I BRANNKLASSIFISERTE KONSTRUKSJONER
Rør- og kanalgjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker skal utføres slik at flatens brannklasse opprettholdes. Kfr. post 29 vedr. branntettinger.
GJENNOMFØRINGER I LYDKLASSIFISERTE FLATER
Rør- og kanalgjennomføringer i lydklassifiserte vegger og dekker skal utføres slik at flatens krav til luftlydisolasjon opprettholdes.
GJENNOMFØRINGER OG INTALLASJONER I VEGGER TIL GRADERTE ROM
Rør- og kanalgjennomføringer i vegger til møterom 01.034 og IKT-rommene 01.035a og 01.035b i plan 1 krever spesielle tiltak. Disse rommene skal ikke ha gjennomgående rør- eller kanalføringer; dvs. rør og kanaler i rommet skal kun betjene utstyr i det aktuelle rommet.
Alle rør- og kanaler i rommet skal være synlige eller lett tilgjengelig over demonterbar himling.
Kanal gjennom vegg inn til Møterom 01.034 skal ha metallisk brudd på begge sider av vegg. Det benyttes vibrasjonsdemper i gummi på begge sider. I tillegg monteres lyddemper i kanal på begge sider inntil gummidemper. Det skal være inspeksjonsluke i kanaler utenfor rommet.
Rørledninger gjennom vegg inn til Møterom 01.034 skal ha kompensatorer på begge sider av veggen som skal hindre lydgjennomgang via røret. I tillegg skal det være stengeventiler på innsiden av veggen.
Prinsipptegninger for utførelse overleveres fra Forsvarsbygg i detaljprosjekteringsfasen. Det skal videre ikke etableres noe utstyr eller andre installasjoner på vegger rundt Møterom
01.034. Hele veggflatene skal være inspiserbare.
GJENNOMFØRINGER I VEGGER TIL ARKIV 02.030
Arkivrommet skal ikke ha gjennomgående rør- og kanalføringer. Kun installasjoner som betjener selve rommet.
PRODUKSJONSTEGNINGER, FUNKSJONSTESTING OG DOKUMENTASJON
Totalentreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for de VVS-tekniske anleggene, og således for den totale funksjon av anleggene. For VVS-arbeider gjelder spesielt at som grunnlag for produksjon og montasjearbeid skal det minst foreligge arbeidstegninger som følger:
• Plantegninger for samtlige etasjer inkl. bunnledningsplan og takplan i målestokk M=1:50 med samtlige installasjoner inntegnet og entydig merket. Luftbehandlingsanlegg og rørtekniske anlegg skal tegnes på forskjellige tegninger.
• Systemskjema for berederanlegg, pumpestasjoner, varme- og kjøleanlegg, sprinkleranlegg, trykkluftsanlegg, alle luftbehandlingsanlegg inkl. avtrekksanlegg og hydraulikkanlegg.
Før ferdigbefaring gjennomføres skal alle anlegg være igangkjørt, innregulert og funksjonstestet. Måleprotokoller for luftmengder, vannmengder og lydnivå på romnivå og sentralt skal foreligge.
Totalentreprenøren skal gjennomføre komplette tester med innregulering, funksjonstester, integrerte tester, fullskalatester samt stabilitets- og ytelsestester i henhold til NS6450 "Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner"
For integrerte tester og fullskalatester skal alle funksjoner med grensesnitt/avhengigheter mellom ulike tekniske anlegg testes og dokumenteres.
Totalentreprenør skal i god tid før gjennomføring av de ulike tester utarbeide fremdriftsplan for tester og oversende testprosedyrer og testrapporter for godkjenning av byggherre.
Signerte testrapporter skal fremlegges for hver fase i byggeprosessen og testrapporter for pågående fase skal fremlegges før oppstart av neste fase i byggeprosessen.
Totalentreprenørens egne funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester skal være utført og signerte testrapporter skal være fremlagt senest 3 uker før ferdigbefaring.
I forbindelse med ferdigbefaring vil byggherre forbeholde seg retten til at èn, flere eller alle funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjentas. Totalentreprenør har ansvar for gjennomføring av tester ved ferdigbefaring.
Forøvrig henvises til "Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder" datert 04.07.2016.
Omfatter alle forbruksvanninstallasjoner og avløpsinstallasjoner i bygget og til 1 meter utenfor grunnmur. Utvendig fettutskiller inngår også.
EKSTERN VANNFORSYNING AV FORBRUKSVANN
Forbruksvann tilknyttes vannledning i kum utenfor bygget. Utvendig stengeventil skal anordnes i kum.
Vannledning, type PE, føres i grøft inn i bygget med overgang til kobber-/rustfritt stålrør over gulv (rustfritt stål over dim. 54 mm). Vannrør føres opp til teknisk rom plan 2 via rørteknisk sjakt. I teknisk rom installeres stoppekran, vannfilter med by-pass og manometer, reduksjonsventil, tilbakeslagsventil og vannmåler. Vannfilter med sil i rustfritt stål.
Perforering 0,07mm. Vannmåler skal ha integrert elektronisk telleverk og avleses via SD- anlegget.
Beredersentral
Beredersentralen for hangarbygget plasseres i teknisk rom plan 2. Varmtvannsberederne skal primært oppvarmes med vannbåren varme fra varmesentralen, men skal også være utstyrt med elektriske kolber for ettervarming, backup og sommerdrift (100 % oppvarming med el- kolbe). Beredertemperaturen skal være min. 70 °C. Termostatisk blandeventil etter bereder skal sørge for at varmtvannstemperaturen ut i bygget er min. 60 °C.
Sikring mot legionella
Legionellabakterien vokser på biofilmen på innsiden rørene og trives best ved vanntemperatur 20-50 °C. For å unngå uønsket bakterievekst skal varmtvannstemperaturen holdes over 60 °C og kaldtvannstemperaturen bør ligge under 20 °C. I tillegg må en sørge for sirkulasjon i alle vannledninger.
Det skal installeres et vannbehandlingsanlegg som skal behandle alt forbruksvann slik at en unngår uønsket bakterievekst i vannet. I tillegg utformes røranlegget slik at en unngår rørstrekk med stillestående vann over lengre tid som vil skape grobunn for legionellavekst.
Det benyttes anlegg med klordioksid eller hydrogenperoksid. Kjemiske produkter som skal benyttes til drikkevannsbehandling skal være godkjent av Mattilsynet.
Sikring mot tilbakestrømning av forurenset vann.
Forbruksvannledningene beskyttes med tilbakeslagsventiler slik at faren for tilbakestrømming av forurenset vann inn i forbruksvannledningene unngås, jfr. NS-EN 1717. Sprinklervanninnlegg og påfyllingsarrangement for varme- og kjøleanlegg skal ha tilbakeslagsventil min. klasse CA.
Forbruksvannledninger
Alle hovedføringer for kaldtvann, varmtvann og sirkulasjonsvann utføres av Cu-rør.
Det benyttes rør-i-rør installasjon for tilkopling av sanitærutstyr og tappeutstyr. Det benyttes fordelerskap innfelt i vegg. Avløp fra skap føres til rom med sluk, alternativt utstyres skapet med fuktføler som sørger for at magnetventiler i begge tilførselsrør stenger ved lekkasje i skapet. Magnetventiler plasseres ved avgreninger fra hovedstrekk.
Mellom avgrening fra hovedstrekk og fordelerskap benyttes PEX-rør med forrør. Stengeventiler ved avgreningspunkt og i fordelerskap. Mellom fordelerskap og tappeutstyr benyttes PEX-rør med forrør. Det benyttes veggbokser ved vegguttak.
Synlige vannledninger i oppholdsrom legges av forkrommete Cu-ledninger.
Sirkulasjonsledning
Varmtvannsledningen forsynes med sirkulasjonsledning og pumpe slik at temperaturfallet på varmtvannet ikke overskrider 4 °C ved sirkulasjonsledningens ugunstigste avgrening fra varmtvannsledningen. Sirkulasjonsledningen utstyres med termostatventil ved avgreningen fra varmtvannsledningen som åpner når vanntemperaturen faller under innstilt nivå.
Rørledninger for kaldtvann kondensisoleres med cellegummiisolasjon. Det benyttes type med godkjent brannmotstand i rømmingsveier og ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner.
Rørledninger for varmtvann og sirkulasjonsvann varmeisoleres med mineralull med utenpåliggende alu-folie.
Ventiler, pumper o.l. i teknisk rom skal også isoleres.
Omfang av sanitærutstyr i hht. vedlagte spesifikasjon "VVS-teknisk utstyr i rom".
Nøyaktig plassering av utstyr avklares i detaljprosjekteringsfasen sammen med Forsvarsbygg.
Servanter skal utføres i hvit porselen av anerkjent fabrikat. Servanter skal ha overløp, vannlås, servantbatteri og åpen bunnsil.
Servantstørrelse ca. 500x300mm i toaletter og ca. 600x400mm forøvrig. I de store herre- og damegarderober benyttes servant med størrelse ca. 900x480mm. Servanter skal leveres i samme fabrikat/serie med utseende som vist under.
Servantbatterier i garderober og i WC ved treningsrom skal ha høy tut for fylling av drikkeflasker.
Porselenservanter i baderom i overnattingsrom skal nedfelles i benkeplate.
Servanter i handikap-WC skal tilpasses HC-bruk og utstyres med servantbatteri med lang hendel.
I Dokker og i enkelte verkstedrom benyttes servanter av rustfritt stål med servantbatterier.
Klosetter skal utføres i hvit porselen av anerkjent fabrikat. Vanlige klosetter skal være veggmontert med utenpåliggende sisterne. Det benyttes innbyggingsramme i vegg tilpasset WC.
Klosetter i HCWC skal være gulvmonterte med påmonterte regulerbare armstøtter med papirholder.
Utslagsvasker skal utføres i rustfritt stål og ha bøtterist. Spruteplate på vegg over vasken. Veggbatteri med svingbar tut. Avstand mellom vask og batteri tilpasses slik at det er enkelt å fylle en bøtte med vann.
Vaskekar skal utføres i rustfritt stål. Kuleventil i avløpet. Veggbatteri med svingbar tut.
Veggmontert termostatisk dusjbatteri i alle bad i overnattingsrom. Dusjgarnityr med slange, regulerbart veggfeste og sparedusjhode.
Veggmontert dusjpanel i rustfritt stål i alle øvrige dusjer. Utstyres med innfelt kombinert innstillbart termostatbatteri/trykknapp og sparedusjhode.
I Dokk A monteres fast dusj med innstillbart termostatbatteri i tilførselsledninger og hurtigventil. Dusjen skal være i solid utførelse (nøddusj-kvalitet). Det skal være sluk ved dusjen. Slukplassering tilpasses platting på gulv ved dusjen.
Nøddusjer skal være kombinert kropps- og øyedusj. Den skal tilfredsstille kravene i NS-EN 15154. I vanntilførselen installeres termostatventil med tilstrekkelig kapasitet som sørger for at vanntemperaturen til dusjen er 25-30 °C. Det skal være sluk ved nøddusj. Avløp fra øyedusj føres ned til sluk.
Sluk skal utføres i rustfritt stål. I rom med liten vanntilførsel skal sluk ha NOOD-vannlås for å hindre uttørking og luktproblemer.
I baderom i overnattingsrom benyttes vanlige punktsluk, mens det i øvrige dusjrom benyttes slukrenne langs vegg under dusjer. Sluk og slukrenner tilpasses gulvbelegg.
Avløpsrenner i støpejern i kjøresterk utførelse med vannlås og sandfang.
I badstue monteres gulvsluk som skal være lett tilgjengelig. Det må være godt fall mot sluk slik at det letter arbeidet ved renhold/spyling.
Sluk i avfallsrom og reservekraftrom skal tåle frost og ha sandfang. Avløp fra sluk i reservekraftrom føres til oljeutskiller. Slukplassering tilpasses utstyrsplassering i rommene.
Kjøkkenkummer utstyres med kjøkkenbatteri med svingbar tut. Der det er oppvaskmaskin ved siden av kummen, benyttes kjøkkenbatteri med innebygget kran for dette.
Oppvaskmaskiner tilkoples kaldtvann og avløp. Separat stengeventil for hvert utstyr lett tilgjengelig.
Vaskemaskiner tilkoples kaldt- og varmtvann. Separate stengeventiler for hvert utstyr lett tilgjengelig. Dersom det er benkeplate over vaskemaskiner skal stengeventilene monteres i benkeplaten. Avløpstrakt inkl. vannlås på vegg.
Moppevaskemaskiner tilkoples kaldt- og varmtvann. Separate stengeventiler for hvert utstyr lett tilgjengelig. Der det er benkeplate over vaskemaskiner skal stengeventilene monteres i benkeplaten. Avløp fra moppevaskemaskiner føres til lokasse i rustfritt stål, dim ca. 60 liter. Avløp fra lokasse dykkes ned i sluk.
Vannutkastere, DN20, skal være frostfrie og utstyres med vakuumventil og tilbakeslagsventil. Plasseres på fasadene slik at alle fasadene nås, også i plan 2.
Tilkopling av vann og avløp for kaffemaskin i kjøkken og vannkjøler i treningsrom. Utføres vannskadesikkert med magnetventil i vanntilførsel og fuktføler under utstyret.
Blandebatteri for tilkopling til spyleslange i Dokker. Kapasitet 80 l/min. Vanntemperatur inntil 40°C.
Blandebatteri for tilkopling til spyleslange i garasje. Kapasitet 60 l/min. Vanntemperatur inntil 40°C.
Slangetrommel i Dokker for daglig spyling/vask. Svingbart veggfeste. 25mm slange med strålemunnstykke. Slangelengde 30m. Kapasitet 80 l/min. Vanntemperatur inntil 40 °C. Grønnlakkert trommel.
TILKOPLING TIL EKSTERNE AVLØPSINSTALLASJONER
Spillvann fra bygget føres til spillvannsledning utenfor bygget. Fettholdig avløp føres via fettutskiller. Oljeholdig avløp føres via olejeutskiller.
Overvann fra bygget føres til utvendig overvannsledning. Kfr. kap. 73 og plantegning for VA-ledninger.
AVLØP SOM KREVER SPESIELLE TILTAK
Fettholdig avløp fra kjøkken
Avløp fra begge kjøkken skal føres til utvendig nedgravd fettutskiller før avløpet føres til spillvannsledningen. Fettutskiller utføres med nivåalarm, varmtvannspyling, tømmeledning og prøvetakingskum. Fettutskiller skal være godkjent i hht. NS-EN 1825-1.
Oljeholdig avløp fra verksteder og vaskeplasser
Avløp fra sluk, avløpsrenner, vasker o.l. i verksteder, hangarer og garasje kan inneholde olje og skal føres via utvendig nedgravd oljeutskiller før avløpet føres til spillvannsledningen.
Pit-er i hangarer skal ha pumpesumper i bunnen. Det skal medtas drenspumper som fører avløpsvannet til oljeutskiller.
Se for øvrig post 731 vedr. oljeholdig avløp.
Lager spillolje og Lager ilje
Brukte oljeholdige væsker skal mellomlagres i rom 01.052 Lager spillolje og ny olje skal lagres i rom 01.060. I disse rommene skal det være en gulvbrønn foran dør som skal samle opp eventuelle lekkasjer. Gulvbrønnen skal være bredere enn døren. Avløp fra gulvbrønn føres til oljeutskiller. Oppsamlingsvolum skal være min. 200 liter. Kjøresterk rist over gulvbrønnen.
Avløp fra sprinklersentral
I rom for sprinklersentral skal det være avløpsledning dimensjonert for testing og vannmåling av sprinklersentralen. Avløp føres til utvendig overvannsledning. I tillegg skal det være gulvsluk i rommet.
INNVENDIGE AVLØPSLEDNINGER FOR SPILLVANN OG OVERVANN
Bunnledninger
Det benyttes PP-avløpsrør i grunnen. Svart for overvann og brun for spillvann. Overgang til vertikale MA-rør skal foretas under ferdig gulv.
Dersom det må plasseres stakeluker i gulv, skal disse plasseres utenfor trafikksoner.
Det skal legges fram avløpsledninger for spillvann og oljeholdig avløp fram til akse C som senere skal kunne betjene utvidelse av bygget akse 6-9/A-C. Dybden av bunnledningene skal tilpasses senere utvidelse.
NB!
Det skal ikke legges vann- og avløpsledninger under møterom 01.034 eller IKT-rommene 01.035a og 01.035b.
Spillvann- og overvannsledninger i bygget
Det benyttes MA-ledninger av støpejern i bygget. Stakepunkt på alle stammer like over gulv i plan 1 og for øvrig i henhold til forskrifter. Synlige tilkoblingsledninger til utstyr kan utføres av hvite eller forkrommete plastrør.
Takavvanning baseres på UV-anlegg med UV-sluk tilpasset takbelegget. Det skal være innvendige avløp ned til grunnen.
Innvendige overvannsledninger kondensisoleres med cellegummiisolasjon.
Omfatter alle vannbårne varmeinstallasjoner i bygget. I tillegg omfatter det snøsmelteanlegget langs de tre hangarportene og oppstillingsplass for helikopter.
Et bergvarmebasert varmepumpe-/kjøleanlegg skal dekke grunnlasten for varmeforsyningen samt hele kjølebehovet ved frikjøling og aktiv kjøling. Anlegget skal tilkobles energibrønner i fjell (brønnpark) for utveksling av termisk energi i varme- og kjøledrift. En elektrokjel skal dekke behovet for spisslastvarme og benyttes som back-up (reservelast).
I varmesentralen plasseres det kombinerte varmepumpe-/kjøleanlegget og elektrokjelen i tillegg til sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, vannbehandlingsanlegg, luftepotte, vakuumutlufter, filter osv. for varmesystemet samt sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, luftepotte, vakuumutlufter, filter, påfyllingssystem for frostvæske osv. for brønnkretsen.
Varmesentralen plasseres i teknisk rom i plan 2.
• Varmekurs for radiatorer, konvektorer og aerotempere dimensjoneres for tur-/retur- temperatur på 60°C/40°C
• Varmekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 60°C/30°C
• Varmekurs for gulvvarmesløyfer dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 35°C/30°C.
• Varmekurs for snøsmelteanlegg (vann/glykol-krets) dimensjoneres for tur-/retur- temperatur på 35°C/20°C
Varmepumpe-kjøleanlegg
Leveransen skal omfatte komplett montasje, prøvekjøring, innregulering og idriftssettelse av varmepumpe-/kjøleanlegget bestående av to like varmepumpe-/kjøleaggregater samt varme- opptakssystem (brønnpark). Aggregatene skal leveres komplett med påfylt arbeidsmedium (kuldemedium) og olje samt all ledningsføring, armaturer, kondensisolering, instrumentering, automatikk for regulering og sikring av aggregatet i hht. NS-EN378 og Norsk kulde- og varmepumpenorm samt utvendig display for programmering av aggregater, avlesning av måleverdier osv.
Varmepumpe-/kjøleanlegget skal utformes, installeres, igangkjøres, innreguleres og idrifts- settes i iht. anbefalingene i Norsk kulde- og varmepumpenorm.
Varmepumpe-/kjøleanlegget skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne dekke minimum 90 % av totalt årlig klimaavhengig varmebehov (romoppvarming og oppvarming av ventilasjons- luft) samt varmtvannsberedning. For varmtvannsberedning skal det tilbys to løsninger, én løsning med forvarming av varmtvann med varme fra varmesystemet og én løsning hvor det
ene varmepumpeaggregatet utstyres med vekselventil for prioritert varmtvannsberedning. Varmepumpe-/kjøleanlegget skal kunne dekke minimum 60 % av årlig varmebehov til varmtvannsberedning. Beregning av dimensjonerende effektbehov og årlig energibehov til oppvarming og varmtvannsberedning samt dimensjonering av varmepumpeanlegget skal dokumenteres.
Arbeidsmedium (kuldemedium) for varmepumpe-/kjøleaggregatet skal fortrinnsvis være R134a eller HFO1234ze, alternativt R410A. Hvert aggregat skal ha to uavhengige arbeids- mediekretser, alternativt én krets. Hvis fyllingsmengde x GWP-verdi for arbeidsmediet i hver krets overstiger 5000 CO₂-ekvivalenter skal aggregatet ha lekkasjedetektor som gir alarm ved lekkasje.
Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal kunne varme vann til minimum 60 °C ved 0 °C inn- gående frostvæsketemperatur i fordamperen. Dette skal dokumenteres.
Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal leveres i støydempet kabinett, og aggregatene skal ha nødvendig vibrasjonsdempning for kompressor(er) i kabinettet og fra aggregater mot gulv for å minimere strukturlyd. Det skal brukes fleksible rørkoblinger (gummikompensatorer eller tilsvarende) mellom varmepumpeaggregatets kondensator/varmesystemet og for- damper/brønnsystemet for å minimalisere vibrasjoner (strukturlyd) i rørnettet.
Hvert varmepumpe-/kjøleaggregat skal ha én eller to turtallsregulerte kompressorer, alternativt stempelkompressorer med sylinderavlastning. Varmeytelsen for hvert aggregat skal kunne reguleres ned til 20-25 % av full nominell ytelse. Det kan ikke tilbys aggregater med scroll-kompressorer med på/av-regulering. Varmepumpeaggregatene skal ha plate- varmevekslere som fordamper og kondensator samt elektronisk strupeventil (ekspansjons- ventil) for effektiv regulering av fordamperen over hele driftsområdet.
Varmeanlegget er mengderegulert, mens varmepumpe-/kjøleanlegget skal ha relativt konstant vannmengde over kondensatorene. Anlegget skal derfor utstyres med en egen kondensatorkrets på varm side (kondensatorsiden), som kobles til varmeanlegget via en akkumulatortank med 3 tilkoblingspunkter (hydraulisk skille). Aggregatene, som skal parallell-kobles på fordampersiden og på kondensatorsiden, kan enten ha innebygget kondensatorpumpe eller det skal benyttes separat pumpe i kondensatorkretsen. Hvert aggregat skal ha tilbakeslagsventil samt stengeventil (motorventil) på kondensatorsiden som stenger når aggregatet ikke er i drift. Ved bruk av separat pumpe skal denne reguleres ned til halv vannmengde når kun ett aggregat er i drift. Akkumulatortankens volum skal dimensjo- neres i forhold til laveste varmeytelse for varmepumpe-/kjøleanlegget, dvs. når ett aggregat går på minimum ytelse.
Varmepumpeaggregatene skal ha høy- og lav-trykkspressostater med manuell reset og alarm for høytrykkspressostat og lavtrykkspressostat. Det skal være separat motorbeskyttelse for
kompressorer og eventuelle integrerte pumper, og det skal være indikering på frontpanel for utløst alarm. Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal leveres med motorvern for kompressorer og evt. pumper, samlet visning av utløst alarm, samt terminaler for ekstern tilknytning for regulering, forrigling og styring av kompressorer.
Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal leveres med komplett el.skap inkl. hovedstrømbryter og automatsikringer. Aggregatene skal ha BUS-kommunikasjon mot SD-anlegget. Settpunkt- temperaturen for aggregatene skal kunne reguleres fra SD-anlegget. Start/stopp av anlegget via potensialfritt signal skal styres av undersentral fra SD-anlegg. Anlegget skal starte opp automatisk etter strømbrudd. Drifts- og feilsignal, samt alle relevante data for aggregatenes driftstilstand skal overføres og vises i SD-anlegget. Anleggets effektfaktor (COP) skal vises på skjermbildet og logges.
Varmepumpe-/kjøleaggregatenes varmeytelse/kondensatorytelse (kW) skal dokumenteres i hht. NS-EN 14511 ved følgende temperaturbetingelser: 0/+35 °C, 0/55 °C og 10/45 °C (temperaturene viser hhv. til inngående frostvæsketemperatur fordamper / utgående vann- temperatur kondensator).
Varmepumpe-/kjøleaggregatene skal minimum oppfylle energiklasse A+ i hht. EUs Øko- design-direktiv (ErP) eller minimum energiklasse A i hht. Eurovent. Energiklassen skal dokumenteres.
Effektfaktor i varmemodus (COP) for aggregatene ved fullast (maks. ytelse) og 50 % dellast skal dokumenteres ved følgende temperaturbetingelser: 0/35 °C, 0/55 °C og 10/45 °C.
Det skal gis tilbud på 3- eller 5-årig drifts- og vedlikeholdsavtale for varmepumpe-/kjøle- anlegget. I tillegg til kontroll av aggregatene samt tetthetskontroll osv. i hht. kravene i EUs F- gassforordning skal årlig service inkludere full kontroll og evt. justering av sekundærsystemet (frostvæskesystemet). Det skal oppgis pris med og uten typiske slitedeler som inngår i plan- lagt service samt tilkallingstid for sertifisert servicetekniker på hverdager, i og utenom arbeidstid, og på helge- og helligdager hvis det skulle oppstå driftsproblemer på anlegget.
Varmeopptakssystem (brønnpark)
Bergvarme skal være varmekilde for varmepumpeanlegget. Fordampersiden av det kombi- nerte varmepumpe-/kjøleanlegget skal kobles til en brønnpark bestående av et gitt antall vertikale borehull (energibrønner) i fjell. I hvert borehull skal det installeres en kollek- torslange (borehullsvarmeveksler), og kollektorslangene kobles i parallell til et isolert rørsystem lagt i bakken til/fra fordelings-/samlestokker og fram til en felles, prefabrikkert samlekum i plast med kjøresterkt lokk utenfor bygget. Isolerte tur/retur-rør legges mellom samlekummen og varmepumpe-/kjøleanlegget i teknisk rom. I rørsystemet skal det sirkulere en frostvæske som transporterer termisk energi mellom kollektorslangene i energibrønnene og varmepumpe-/kjøleanlegget.
I tillegg til å være varmekilde for varmepumpe-/kjøleanlegget skal brønnparken også benyttes til å dekke kjølebehov med frikjøling, dvs. direkte varmeveksling av kald frostvæske mot en platevarmeveksler i bygningens kjølesystem. Ved behov for kjøling utover dette (spisslastkjøling) skal anlegget driftes som et kjøleanlegg og overskuddsvarmen (konden- satorvarmen) skal avgis/dumpes til brønnparken via en varmeveksler i varmesystemet. Utstyr som skal installeres for at anlegget skal kunne driftes som et kjøleanlegg og avgi overskudds- varme til brønnparken er beskrevet i "37 – Isvannskjøling"
Hver energibrønn skal ha en dybde på ca. 250 m (effektivt, vannfylt borehull), og brønnene skal ha 15 m innbyrdes avstand. Antall energibrønner og brønnkonfigurasjon skal beregnes ut fra varmepumpe-/kjøleanleggets maksimale varmeeffektuttak (kW) og årlig varmeuttak (kWh/år) fra berggrunnen samt maks. kjøleeffekt (kW) og årlig kjølebehov (kWh/år).
Gjennomsnittlig frostvæsketemperatur i brønnsystemet etter 25 års drift skal ikke under- skride -3 °C ved maks. varmeeffekt om vinteren og ikke overskride 20 °C ved maks. kjøle- effekt om sommeren. Antall energibrønner skal dimensjoneres med egnet programvare, f.eks. Earth Energy Designer (EED), og resultatene skal dokumenteres. Brønnkonfigura- sjonen må i samråd med Byggherren tilpasses stedlige forhold.
Energibrønnene skal bores vertikalt i fjell, og borehullsdiameteren skal være ca. 140 mm. Gjennom løsmasser skal det monteres fôringsrør i stål iht. NS 3056, som skal gå ned mini- mum 2 meter i fast fjell – diameter 168,3 mm, godstykkelse 4,5 mm, stålkvalitet EN 10219 eller tilsvarende. Ved fastsettelse av hullplasseringer og plassering av tilførselsledninger skal det tas hensyn til eksisterende kabler, rørledninger osv. i området. Det påhviler entreprenør å innhente nødvendige opplysninger.
I forbindelse med boringen skal det tas vare på borkaks, støv og slam som kjøres bort og deponeres. System for håndtering av dette skal dokumenteres.
Det skal etableres en boreprotokoll hvor følgende data skal nedtegnes for hver energibrønn:
• Dato for boring
• Brønndiameter
• Antall meter fôringsrør
• Sprekker og vanninnslag – vanninnslag oppgis i liter/time
• Grunnvannsnivå etter at hullet har stabilisert seg
• Posisjon for borehullet (GPS-måling)
• Prøver av borkaks for hver 50. meter
• Brønner og rør skal innmåles og merkes, merkes av og tegnes inn på tegning.
Brønnboringsarbeidene skal meldes inn i hht. "FOR 1996-11-19 nr. 1066 – Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnundersøkelser, § 5". Kopi av melding sendes Bygg- herren. Alle data som beskrevet ovenfor skal meldes inn.
Borehullsvarmevekslerne (kollektorslangene) skal være av type turbulens-/riflekollektorer av dimensjon/kvalitet Ø 40x2,4, PN10, SDR17, PE100. Borehullsvarmevekslerne skal ha integrert bunnlodd, og vekten skal være tilpasset borehullsdybde og type frostvæske.
Før nedsenkning i borehullene skal samtlige kollektorslanger (borehullsvarmevekslere) inspi- seres for evt. transportskader. Alle kollektorslanger skal trykkprøves og vise absolutt tetthet. Protokoller over inspeksjon og trykkprøving skal føres og vedlegges FDV-instruksen.
Brønntopper i energibrønnene skal avsluttes med tett lokk og egnet beskyttelse av rørbend/- brønntopp. Valgt løsning for beskyttelse skal dokumenteres. Det skal benyttes elektrosveise- muffer for alle overganger mellom plastrør. Alle sveisearbeider skal dokumenteres i hht. gjeldende prosedyrer.
Hver kollektorslange skal i utendørs prefabrikkert samlekum ha avstengingsventil samt inn- reguleringsventil (strupeventil) for innregulering av lik væskemengde for alle kurser. Sirkulert mengde frostvæske for tur-/returledningen i sekundærsystemet og kollektorslangene skal dimensjoneres i hht. ca. 3 °C temperaturdifferanse mellom tur og retur, hvilket gir ca. 0,55 liter/s per kollektorslange i energibrønnene.
Sekundærsystemet skal fylles opp med frostvæske, 35 vol% denaturert etanol (sprit) med inhibitor av høy kvalitet, f.eks. HX i-35 eller tilsvarende kvalitet, og avluftes. Ved montasje og oppfylling av sekundærsystemet (kollektorslanger og rørsystem) skal det i arbeidsprose- dyrene tas hensyn til at etanol har relativt lavt flammepunkt (ca. 27 °C) og er brennbar under visse forhold.
Rørsystemet mellom energibrønnene (brønntoppene) og utendørs prefabrikkert samlekum i plast skal bestå av isolerte rør (PN10, SDR17, PE100) med korrugert ytterrør, f.eks. 40/63 mm i hele rørlengden. Det skal benyttes egnet endetetning for å hindre vanninntrengning i isolasjonen. Rørene skal legges i tilstrekkelig dype grøfter. Samle-/fordelingsstokkene i prefabrikkert samlekum og tur/retur-rør (PN10, SDR17, PE100) mellom samlekum og varmepumpe-/kjøleanlegget i teknisk rom skal kondensisoleres.
Sekundærsystemet (frostvæskesystemet) skal i teknisk rom utstyres med energieffektiv brønnpumpe, effektiv luftepotte for luftfjerning ved oppfylling (stengt under vanlig drift), vakuumutlufter, filter, ekspansjonssystem og påfyllingssystem tilpasset aktuell type/mengde frostvæske samt termometre og manometre med god nøyaktighet. Driftstrykket i sekun- dærkretsen i teknisk rom skal alltid være min. 1,5 bar for å hindre innsuging av luft med på- følgende nedbryting av frostvæsken.
Brønnpumpen (sirkulasjonspumpen) skal dimensjoneres for aktuell væskemengde og trykk- tap i kollektorslanger, tilførselsledninger, samle-/fordelingsstokk og komponenter (for- damper og varmevekslere). Pumpen skal ha turtallsregulering, og ha minimum effektivitets- klasse IE3, MEI ≥ 0,4 i hht. EUs ErP.
Det installeres et vannbehandlingsanlegg i varmekretsen slik at vannet filtreres og opprett- holder ønsket pH-verdi, slik at korrosjon unngås.
Det benyttes stålrør med klemskjøt for rørdimensjon opp til Ø54 mm. For større rørdimen- sjoner benyttes sveiste stålrør og flensskjøt mot armatur og utstyr.
Distribusjonspumper i hovedsystemer utføres som doble pumper, der den ene står som reserve. Det skal tilstrebes at begge pumper har lik driftstid over tid.
Rørledninger varmeisoleres med mineralullskåler med utvendig alu-folie. Armatur og komponenter i rørnettet skal også isoleres.
Vannbåren gulvvarme
Det benyttes vannbåren gulvvarme i alle hangarer og i de store garderobe- og dusjarealene. Dette omfatter Dokk A, B og C, Garderober 01.026 og 01.032, Dusjrom 01.027 og 01.033. Bad/dusj i overnattingsrommene og dusjrom i 01.019 skal ha elektrisk gulvvarme.
Varmepådraget reguleres av romføler og motorventil.
Aerotemper
Det benyttes aerotempere som tilleggsoppvarming innenfor portene i dokkene. De benyttes for hurtig oppvarming etter at portene har vært åpne og må derfor ha høy varmeeffekt slik at romoppvarmingen skjer raskt. De må ha et lavt lydnivå slik at rommets klimakrav tilfredsstilles. Aerotempere plasseres så høyt at de ikke kommer i konflikt med helikopter, min. 5,50 m over gulv, og slik at det ikke er frostfare for dem når portene er åpne.
Varmepådraget reguleres av romføler og styring av vifteturtall.
Radiator
Det benyttes radiatorer eller konvektorer i alle øvrige rom med varmebehov.
Radiator-/konvektorplassering tilpasses møblering og vinduenes brystningshøyde. Varmeutstyr skal ikke monteres foran vindusglasset.
Varmepådraget reguleres av romføler og motorventil. I underliggende rom uten varig opphold eller VAV-styring av luftmengden, kan det benyttes direktevirkende termostatiske radiatorventiler.
Luftport
Det installeres luftport med vannbåren varme over dør i vindfang 01.001. Varmepådrag reguleres via romføler.
Det installeres snøsmelteanlegg med sirkulerende vann/glykol-væske i grunnen under og utenfor hangarportene slik at porter og avløpsrenner langs portene holdes frostfrie.
I tillegg skal det være snøsmelteanlegg på oppstillingsplass OS1 og i transportsone mellom oppstillingsplass og hangar for beredskapshelikopter.
Det skal medtas flere følere slik at området ved portene kan styres forskjellig fra området ved oppstillingsplassen.
Anlegget er nærmere beskrevet i post 732.
Omfatter alle brannslokkeanlegg i byggene.
Bygget skal ha et heldekkende automatisk sprinkleranlegg som skal prosjekteres, installeres, kontrolleres og dokumenteres i henhold til NS-EN 12845.
Alle arealer skal dekkes med brannslanger. I tekniske rom for el og VVS installeres håndslokkere i tillegg.
Vanntåkeanlegg installeres for objektsikring av helikopter. Se vedlagte brannkonsept.
EKSTERN VANNFORSYNING TIL BYGGET
Felles vanninnlegg for sprinkleranlegg og vanntåkeanlegg tilknyttes vannledning i kum utenfor bygget. Utvendig stengeventil og tilbakeslagsventil skal anordnes i kum.
Vannledning føres i grøft inn i bygget og føres opp i rom for sprinklersentral i plan 1.
Totalentreprenøren skal dimensjonere vanninnlegget slik at det er tilstrekkelig for beregnet P/Q krav.
Sprinklersentral plasseres lett tilgjengelig for brannvesenet i eget rom i plan 1. I rommet skal det også være gulvsluk og eget avløp dimensjonert for testing av slokkevannskapasitet.
Alle stengeventiler skal overvåkes og sprinklerventilene tilkobles byggets brannalarm-anlegg.
SIKRING MOT TILBAKESTRØMNING AV FORURENSET VANN
Sprinklervannledningene utføres med tilbakeslagsventiler slik at tilbakestrømming av forurenset vann tilbake inn i forbruksvannledningene unngås. NS1717 skal følges.
Sprinklervanninnlegg skal ha tilbakeslagsventil min. klasse CA.
Sprinkleranlegget skal prosjekteres i samsvar med NS-EN 12845, byggets brannkonsept og gjeldende statlige og kommunale regler og forskrifter.
Prosjektering skal utføres av personer sertifisert i.h.t FG-900:2 Sertifisering av personell.
Anlegget skal installeres og dokumenteres iht. NS-EN 12845.
Foretaket skal ha en prosjektleder eller en ledende montør sertifisert i.h.t FG-900:2 Sertifisering av personell.
Dersom prosjektet ikke er bemannet med sertifisert personell som gjeldende fra 1.7.2015, men ledes av personer med ansvar for flere prosjekter, skal det inngås et avtaleforhold med et etablert sertifisert foretak. Det skal gjennomføres KUT i entreprenørens regi.
Leveransen skal inkludere nødvendige arbeider fram til og med godkjent anlegg.
Det skal benyttes rørledninger av stål godkjent for formålet.
Det benyttes sprinklerhoder tilpasset temperaturforhold og plassering, og godkjent for formålet.
Det benyttes innfelte sprinklerhoder i himlinger, frittstående hoder i rom uten himling og der sprinkling over himling er nødvendig. I himling og på vegg benyttes hvite sprinklerhoder.
Alle arealer skal nås med brannslanger. Det benyttes innfelte veggskap med inntil 30 m slange. Xxxxxxxxxxxxx fra forbruksvannledning med Cu-rør min. Ø28 mm. Slangedimensjon min. Ø19 mm.
I de 3 dokkene skal det benyttes brannslangeskap med innebygget oppfylt skumtank. Slangedimensjon min. Ø35 mm. Slangelengde min. 30 m. Skumtype skal være beregnet for olje- og drivstoffbranner. Xxxxxxx ventil i skapet for veksling mellom spyling med vann og spyling med vann/skum-blanding.
Det skal installeres et miljøvennlig gassslokkeanlegg som skal betjene UPS-rom i plan 2 og IKT-rommene (01.035a og 01.035b) i plan 1. Det benyttes Inergen, Argonite eller tilsvarende. Komplett med avlastningsventiler, detektorer og automatikk.
Gassflaskesentralen plasseres i teknisk rom i plan 2. Anlegget skal utføres i hht. NFPA sitt regelverk.
Omfatter alle trykkluftinstallasjoner i bygget.
Trykkluftkompressor og tank plasseres i teknisk rom i plan 2.
Kapasitet: 45 l/s, 8 bar, 1000 liter akkumuleringstank.
Trykkluften skal dimensjoneres for et arbeidstrykk på min. 8,0 bar. Trykkluftens kvalitet skal tilfredsstille kravene i ISO8573-1:2010 klasse 1.4.2.
Rørledninger skal utføres av galvaniserte, gjengete stålrør, NS 5587, lett serie 2, PN16. Alle lavpunkt på hovedledning skal dreneres via nedføringsrør. Stikkledninger fra hovedrør utføres som avstikk på toppen av hovedrør (svanehals).
Ledninger i grunnen fram til pit-er i hangargulvet utføres som armerte trykkluftsslanger i trekkerør/forrør slik at de er utskiftbare. Trykkluftsuttak i pit skal være i den hev- og senkbare delen. Trekkerør utføres av Ø110mm plastrør med glatt innside.
Pit-er er nærmere beskrevet i kap. 435 Elkraftfordeling til virksomhet, flystrøm.
Trykkluftsuttak utføres som type Euro/320 dim. ½" hurtigkopling . Omfang iht. vedlagte spesifikasjon "VVS-teknisk utstyr i rom".
Alle uttak skal utstyres med trykkreguleringsventil med manometer.
Veggmontert slangetrommel for trykkluft. Lukket utførelse med fjær tilbaketrekk. 10m slange med innvendig dim. Ø12mm.
Omfatter DX-kjøling i UPS-rom og IKT-rommene (01.035a og 01.035b), der det er krav til kontinuerlig kjøling for å sikre drift av de tekniske anleggene. DX-kjøling benyttes som backup-kjøling dersom det oppstår problemer med driften av isvannskjølingen til disse rommene. DX-kjølingen skal starte automatisk dersom romtemperaturen overstiger innstilt maksimalverdi.
DX-fancoils plasseres i tak. De luftkjølte kjølemaskinene plasseres på taket. De skal være utstyrt for vinterdrift.
I luftbehandlingsaggregatene benyttes integrerte DX-kjøleanlegg. Disse skal ha glidende kapasitetregulering. Kondensatorvarmen dumpes i avkastlufta fra aggregatet. Kjølemaskinen
skal plasseres utenfor luftstrømmen slik at service og feilsøking kan foretas når aggregatet er i drift.
Alle rørledninger isoleres med cellegummiisolasjon.
Omfatter alle luftbehandlingsanlegg og spesialavtrekk i bygget.
De tre luftbehandlingsaggregatene skal plasseres i de to tekniske rommene i plan 2.
SYSTEMLØSNINGER OG BETJENINGSOMRÅDER
Bygget betjenes av til sammen 3 stk. luftbehandlingsaggregater.
• Luftbehandlingsaggregat system 360.01 betjener de tre dokkene (hangarene).
• Luftbehandlingsaggregat system 360.02 betjener verksteder og deler av administrasjonen.
• Luftbehandlingsaggregat system 360.03 betjener internat og deler av administrasjonen.
Aggregatene plasseres på stålramme min. 200mm over gulv. Justerbare bein under rammen. Aggregatet skal vibrasjonsdempes slik at vibrasjoner ikke overføres til bygningskroppen via gulvstativ eller kanaler.
Det skal være lysarmatur med bryter i viftekamrene. Filterdelene utstyres med manometer som viser trykkfall over filter. Manometer skal ha fysisk merking som angir rent filter og maks trykkfall før filterskifte.
Luftbehandlingsaggregater består av inntaks- og avkastspjeld, inntaksfilter, roterende varmegjenvinner, tillufts- og fraluftsvifter med frekvensomformer, varmebatteri, tilluftsfilter, fraluftsfilter og aggregatlydfeller. I tillegg skal aggregatene ha innebygget DX-kjøling med kjølemaskin, fordamper og kondensator. Kompressorenheten for kjølemaskin skal ikke plasseres i luftstrømmen.
Det benyttes tilluftsfilter med innebygget kullfilter for å redusere risikoen for eksoslukt i lufta.
Aggregater 360.02 og 360.03 skal utstyres med by-pass røykvifte og stengespjeld som plasseres på toppen av aggregatet. Ved utløst brannalarm skal røykviften sørge for at den røykfylte avtrekkslufta føres utenom filter, varmegjenvinner og avkastspjeld.
Aggregatene forutsetter regulert for konstant tilluftstemperatur med kompensering for utetemperatur. Aggregatene skal regulere luftmengde etter behov styrt fra trykk og tilbakemelding fra VAV spjeldvinkel.
Anleggene dimensjoneres iht. vedlagt klimatabell. Aggregatene med tilhørende hovedkanalene skal dimensjoneres for en luftmengde på 10 % utover kravene i klimatabellen.
Aggregatet som betjener dokkene skal reguleres i sammenheng med avtrekksanleggene i dokkene. For å unngå undertrykk i dokkene, skal sentralavtrekkene reduseres når de separate avtrekksanleggene er i drift. Det må derfor medtas luftmengdemålere i anleggene og nødvendig automatikk slik at en oppnår mest mulig balansert ventilasjon i dokkene under alle driftsforhold.
Anleggene dimensjoneres for en SFP-faktor som tilfredsstiller TEK10, siste versjon.
Nedenfor er forslag til brannstrategi. Totalentreprenøren står fritt til å velge annen strategi.
System 360.01: Brannstrategi "Steng inne"-løsning
Luftbehandlingsaggregat system 360.01 stanser ved utløst brannalarm i betjeningsområdet eller ved røykdeteksjon i tilluftskanalen fra aggregatet. Alle brannspjeld i kanalanlegget går i stengt stilling.
System 360.02 og 360.03: Brannstrategi "Trekk ut"-løsning Luftbehandlingsaggregater system 360.02 og 360.03 har by-pass røykvifte forbi filter og varmegjenvinner slik at ventilasjonsfunksjonen kan opprettholdes selv om det er røyk i avtrekksluften.
Ved utløst brannalarm skal luftbehandlingsaggregatet for betjeningsområdet starte dersom det ikke allerede er i drift.
Ved røykdeteksjon i fraluftskanal ved aggregat og det samtidig er utløst brannalarm i aggregatets betjeningsområde skal følgende skje:
Alle VAV-spjeld i anlegget skal åpne til maks dimensjonert luftmengde. By-pass viften starter, mens fraluftsviften i aggregatet stanses. Tilluftsviften skal gå med dimensjonert full luftmengde. Frostsikringsfunksjonen må deaktiveres slik at ikke luftbehandlingsaggregatet stanser pga. frostfare.
Ved røykdeteksjon i tilluftskanalen fra aggregatet skal alle vifter stanse.
Luftinntak med ytterveggrist og inntakskammer utformes slik at vann- og snøinndriv blir minst mulig. Inntakskammer bør være så stort at snøinndriv får tid til å smelte før snøen trekkes videre inn i aggregatene. Avkasthatter og takvifter dimensjoneres og plasseres slik at kortslutning mot luftinntak unngås.
Det medtas varmekabel på ytterveggristene for luftinntak. Varmekabel leveres som en del av risten. Det skal være varmekabel og avløp i inntakskammer innenfor ytterveggristene.
Varmekabel inngår i denne leveransen. Luftavkast via jethetter på tak.
Xxxxxx på ytterveggsrister og takhatter avtales med oppdragsgiver.
Det benyttes primært sirkulære kanaler, men rektangulære kanaler kan benyttes ved behov. Kanaldimensjoner og lufthastigheter i kanaler tilpasses stedlige forhold slik at luftmengdekrav, lydkrav og SFP-krav tilfredsstilles.
Det benyttes plastkanaler i grunnen fram til pit-er.
Kanalanlegg i Dokkene
Til- og fraluftskanaler i dokkene plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med traverskran eller reoler og klatrevegg langs vegger.
Kanalanlegg i resten av bygget
Til- og fraluftskanaler for system 360.02 føres ned gjennom dekket fra teknisk rom og primært over himling i korridorsonen.
Til- og fraluftskanaler for system 360.03 som betjener plan 1, føres ned gjennom VVS-sjakt og hovedkanaler føres over himling fram til det enkelte rommet.
Hovedkanaler som betjener plan 2 føres over himling der takhøyden er størst. Derfra betjenes alle rom. Hovedkanaler skal i minst mulig grad føres gjennom treningsrommene fordi der ønskes høyest mulig himling.
Kanaler brannisoleres eller lydisoleres i nødvendig grad for å tilfredsstille gjeldene brann- og lydkrav. Alle tilluftskanaler varmeisoleres fram til betjeningsområdet.
Inntaks- og avkastkanaler kondensisoleres.
Det benyttes omrøringsventilasjon med til- og fraluftsventiler i himling eller ved tak. Det benyttes plenumskammer med innreguleringspjeld foran alle tilluftsventiler.
Luftventiler i rom med varierende luftmengder skal ha god funksjon ved alle driftsforhold. Krav i vedlagte klimatabell skal tilfredsstilles.
I rom som krever lokal kjøling kan det benyttes tilluftsventiler med innebygget kjølebatteri. Bygget skal ha balansert ventilasjon. Alle oppholdsrom skal ha både tilluft og fraluft.
Underliggende rom som kun har fraluft, skal ha lufttilførsel fra naborom via overluftsventil
eller spalt under dør. I dusjrom skal det benyttes overluftsventil og ikke kun spalt under dør for å unngå trekk langs gulvet.
WC-rom 01.002a og 01.002b har dører med lydkrav. Her må det benyttes overluftsventil med lyddemping eller at rommene har både til- og fraluft.
Det skal benyttes behovstyring av lufttilførselen i alle oppholdsrom. Luftmengden styres av romtemperatur, CO2-nivå eller en kombinasjon av disse. Anleggenes oppbygging og bruk av VAV-enheter og CAV-enheter skal sikre at varierende luftmengde i de enkelte rom ikke påvirker luftmengdene i de øvrige rommene.
Alle el-tekniske rom og nisjer skal ventileres med konstant luftmengde
Omfang i hht. vedlagte spesifikasjon "VVS-teknisk utstyr i rom"
Omluftsanlegg i Tørkerom 01.029
I Tørkerom som benyttes til tørking av drakter skal det installeres et omluftssystem bestående av tilluftsvifte som henter luft fra rommet og en distribusjonskanal ved tak rett over opphengstangen for draktene. Kanal blendes i enden. På undersiden av kanalen tilkoples fleksible slanger som skal tres inne i draktene og sørge for innvendig lufttørking av draktene. Antall tørkeplasser skal være min. 10 stk med 2 slanger for hver tørkeplass.
Tørkerommet skal ha god almenventilasjon i tillegg. Rommet skal ha undertrykk mot tilliggende rom.
Omluftsviften styres av/på med lokal timer (0-6 timer) som automatisk stopper viften etter innstilt tid.
Eksempel på utførelse:
Omluftsanlegg i Skifterom 01.073 og 01.074
Rommene skal ha hvert sitt anlegg som beskrevet for Tørkerom 01.029. Luftkanal føres over garderobeskap og 2 fleksible slanger føres ned gjennom toppen av hvert garderobeskap.
Rom 01.073 skal ha 3 tørkeplasser, mens rom 01.074 skal ha 6 tørkeplasser.
.
Avtrekk fra kjøkkenhetter
Avtrekk fra kjøkkenhetter føres via separat kanal med vifte til det fri. Avtrekkskanalen utstyres med tilbakeslagsspjeld og brannisoleres i hele sin lengde. Vifte styres fra lokal av/på/trinn-bryter på kjøkkenhetten.
Avtrekk fra Lager for oljer, Lager for spillolje, Lager for oksygen og Lager farlig gods Avtrekk fra lagerrommene med separate Ex-vifter som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.
Punktavsug med avsugshette og bevegelig arm.
Takmontert punktavsug, Ø75mm, med bevegelig arm og avsugshette til bruk over arbeidsbord. Separat Ex-vifte fører avtrekk til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter. Avsugshetten utføres i plexiglass med åpning ca. Ø300mm.
Veggmontert punktavsug, Ø100mm, med bevegelig arm og avsugshette til bruk over arbeidsbord. Separat Ex-vifte fører avtrekk til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter. Avsugshetten utføres i plexiglass med åpning ca. Ø300mm.
Takmontert punktavsug, Ø160mm, med bevegelig arm og avsugshette til bruk ved arbeidsplass. Separat EX-vifte fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter. Avsugshetten utføres i metall med åpning ca. Ø300mm.
Avtrekk fra ladeskap og kjemikalieskap
Avtrekk fra ladeskap og kjemikalieskap med separat Ex-vifte som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.
Avtrekk fra tørkeskap
Avtrekk fra tørkeskap med separat vifte som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal timer (0-6 timer).
Avtrekk over arbeidsbord i hangarer
Det skal medtas veggmonterte avsugsarmer, Ø100mm, over hver at de 4 arbeidsbenkene som er samlet midt mellom Dokk B og Dokk C. Hvert avsug skal ha manuelt stengespjeld. Avsugene samles i en felles horisontal avsugskanal over benkene og føres bort til søyle og videre opp til avkast over tak. I kanal monteres turtallsregulert vifte og trykkfølere som sørger for at avtrekksluftmengden tilpasses antall avsugsarmer i bruk.
Viften dimensjoneres for 100% samtidighet.
I enden av samlekanalen ved arbeidsbenker monteres Ø100mm kanalstuss med stengespjeld som kan benyttes til fleksibel avsugsslange ved behov.
Avtrekk fra blandeskap i hangarer
I Dokk B og C medtas avtrekkskap for blanding av kjemikalier. Skap med hev/senk frontplate i glass og innebygget lys med bryter. Skapbredde min. 1000mm.
Avtrekk med separat Ex-vifte som fører avtrekkslufta til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.
Eksempel på blandeskap:
Avtrekk i gulvpit i hangarer
I gulvpit-er skal det være uttak med stengespjeld for tilkopling av slange for punktavsug. 1 stk. uttak, ø160mm, i hver av de 3 pit-ene. Separat Ex-vifte fører avtrekk til det fri. Utstyres med motorspjeld og lokal av/på-bryter.
Avtrekkslufta føres via nedgravde plastkanaler i grunnen og opp over tak. Betjening av motorspjeld og vifte skal foretas fra pit. Slangetilkopling for avtrekk i pit skal være i den hev- og senkbare delen. Uttak og betjeningsutstyr i pit tilpasses øvrige utstyr i uttakspanelet.
Pit-er er nærmere beskrevet i kap. 435 Elkraftfordeling til virksomhet, flystrøm.
Avtrekk i tak over helikopter
Det skal medtas punktavsuganlegg til bruk over helikopter i vedlikeholdsdokker B og C. 1 stk over hovedrotor og 1 stk over halerotor i hver av dokkene.
Hvert anlegg skal bestå av følgende:
Motordrevet trommel med 10m solid gummislange, dim. Ø125mm, montert i tak over traverskran. Åpen myk avsugstrakt i enden av slange. Xxxxxxx styres via fjernkontroll.
Vifte plasseres ved trommel i tak med avkast over tak. Motorstyrt stengespjeld i avkastkanal. Viftekapasitet min. 600 m³/h ved 5m uttrukket slange. Viften skal turtallsreguleres. Viften styres fra lokalt el-skap i Dokk.
Ventilasjon av fuel-bygg
Bygget er ikke oppvarmet.
Rommet utstyres med en separat Ex-vifte for avtrekk. Avtrekkskanal føres ned til ca. 200mm over gulv. Kanalende avsluttes med gitter. Avtrekkspunkt ved pumpe/filter. Vifte styres manuelt i 3 trinn, der laveste trinn har en kapasitet på minimum 4 luftskifter pr. time.
Luftinntak via min. 2 stk. ytterveggsrister som plasseres høyt på vegg langt unna avtrekket og slik at hele rommet blir ventilert.
I tillegg medtas eget punktavsug med Ex-vifte med manuell av/på-bryter og veggmontert bevegelig avsugsarm, Ø100mm. Plassering avtales i prosjekteringsfasen.
Omfatter sentralt isvannsanlegg som betjener lokal kjøling av tekniske rom som UPS, IKT og EL-rom, og alle oppholdsrom med stor indre varmelast.
Kjøling i isvannsnettet skal forsynes fra et kombinert bergvarmebasert varmepumpe-/kjøle- anlegg som plasseres i teknisk rom i plan 2. Kjølebehovet skal i størst mulig grad dekkes med frikjøling (direkte kjøling) fra brønnparken. Ved behov for kjøling utover dette (spisslast- kjøling) skal varmepumpe-/kjøleanlegget driftes som et kjøleanlegg og overskuddsvarmen (kondensatorvarmen) skal avgis/dumpes til brønnparken via en varmeveksler i varme- systemet.
Det skal installeres utstyr for avgivelse av overskuddsvarme fra varmepumpe-/kjøleanlegget i overordnet kjøledrift. Dette omfatter loddet platevarmeveksler mellom kondensatorkrets og brønnkrets (dumpevarmeveksler), eventuelt ekstra pumpe i brønnkretsen mot varme- veksleren (avhengig av pumpeplassering for hovedpumper i brønnkretsen m.m.), nødvendig
antall avstengningsventiler (magnetventiler) i brønnkretsen mellom energibrønner og for- damper/varmeveksler for kjøling, treveis modulerende reguleringsventil mot kondensator- kretsen samt temperaturfølere og all nødvendig automatikk/kabling.
Dumpevarmeveksleren skal være dimensjonert for å overføre maksimal kondensatorytelse ved 35/30 °C for vann i varmekretsen og 20/25 °C for frostvæske i brønnkretsen. Varme- veksleren skal ha avstengningsventiler på begge sider. Maks. trykkfall på hver side av varme- veksleren skal være 20 kPa.
Utgående frostvæsketemperatur fra varmeveksleren skal aldri kunne overskride ca. 20 °C av hensyn til termisk stabilitet for frostvæsken (etanol), og det faktum at 35 vol% denaturert etanol har relativt lavt flammepunkt hvilket kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved en eventuell lekkasje fra brønnkretsen.
Varmepumpe/kjøleaggregatene skal ha automatikk som muliggjør drift både som varme- pumpe ved overordnet varmedrift og som kjølemaskin ved overordnet kjøledrift. Dvs. at kapasitetsreguleringen skal kunne benytte ett av to settpunkter – enten settpunktet i varme- systemet eller settpunktet i kjølesystemet. Ved sjalting mellom overordnet varmedrift og overordnet kjøledrift skal det være en tidsforsinkelse for å unngå pendling og ustabil drift for anlegget.
I kjølesentralen plasseres kombinert varmepumpe/kjølemaskin, sirkulasjonspumper, ekspan- sjonssystem, vannbehandlingsanlegg, vakuumutlufter, filer osv.
• Kjølekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 9°C/16°C
• Kjølekurs for lokal romkjøling dimensjoneres for tur-/returtemperatur på 14°C/18 °C
Samlet kjølebehov i IKT-rommene 01.035a og 01.035b er oppgitt til 30 kW. Kjølebehov i de øvrige rommene avklares i detaljprosjekteringsfasen.
Det installeres et vannbehandlingsanlegg i isvannskretsen slik at vannet filtreres og opprett- holder ønsket pH-verdi slik at korrosjon unngås.
Det skal benyttes rustfrie stålrør med klemringskjøt eller sveiste skjøter.
Rørledninger kondens- og varmeisoleres med cellegummiisolasjon. Det benyttes type med godkjent brannmotstand i rømmingsveier og ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Armatur og komponenter i rørnettet skal også isoleres.
Det benyttes lokale fancoils for isvann i de tekniske rommene. I oppholdsrom med kjølebehov benyttes kjølebaffel, aktiv kjølebaffel eller fancoil.
I overnattingsrommene benyttes etterkjøling med aktiv kjølebaffel med god kapasitet slik at bruker lokalt kan senke romtemperaturen etter ønske.
Det legges avløp fra kondenspanner ved behov.
38 FORBEREDELSE FOR HYDRAULIKKANLEGG
Det skal installeres et sentralt hydraulikkanlegg med distribusjonsanlegg og uttak i pit-er for tilkobling av hydraulisk utstyr i dokkene. Denne installasjonen skal utføres av annen entreprenør etter at bygget er ferdig.
I denne entreprisen medtas følgende forberedelser for hydraulikkanlegget:
Sentralenheten for hydraulikkanlegget skal plasseres i VVS-teknisk rom plan 2. Nøyaktig størrelse for denne enheten er ikke avklart, men vil trolig bli avklart i løpet av prosjekteringsfasen. Foreløpig kan vi anta et plassbehov på BxLxH min. 3,0m x 3,0m x 2,0m for enheten. Det må også avsettes plass til inntransport av enheten via dobbeldører i vegg mot Dokk A.
Det skal medtas trekkerør/forrør for hydraulikkslanger i grunnen mellom pit-er og vegg mot verkstedrom (akse 6). Rørene skal avsluttes ved vegg ca. 20cm over ferdig gulv i den ene enden, og innenfor betongvegg i grube for pit i den andre enden.
Plassering av oppstikk ved akse 6 avtales i detaljprosjektfasen, men bør være i området akse 6/I i Dokk A og akse 6/F-G for Dokk B og C.
Mellom hver pit og vegg akse 6 legges 5 stk forrør. Det benyttes plastrør med glatt innside. Rørdim. Ø110mm. Rørene legges med maks retningsendring på 30 grader. Rørene utstyres med trekkesnor til senere bruk.
39 OPSJONER VEDR. VVS-INSTALLASJONER
OPSJON NR. 1: UTVIDELSE AV BYGGET, AKSE A-C/6-9
Det skal prises en alternativ utførelse av bygningen hvor bygningsvolumet er utvidet med hjørnet ved siden lager bakkeutstyr / mekanisk verksted (akse A-C/6-9). Utførelse som omkringliggende konstruksjoner. Det vises til arkitekttegning A 0103.
Sanitæranlegg: Arealet skal ha bunnledninger for overvann og spillvann for å kunne håndtere takvann og avløp fra vasker og sluk i hele arealet. Kostnader for utstyr tas ikke med her, men avregnes etter medgåtte mengder.
Varmeanlegg: Arealet skal ha varmeanlegg som bygget for øvrig. Sprinkleranlegg: Arealet skal sprinkles som bygget for øvrig.
Luftbehandlingsanlegg: Arealet skal ha almenventilasjon som bygget for øvrig. Pris for byggutvidelse skal prises som egen opsjonspris i prisskjema.
OPSJON NR. 2: VANNTÅKEANLEGG
Det skal installeres et komplett vanntåkeanlegg for objektsikring av helikopter i de tre dokkene.
Det er entreprenørens ansvar at anlegget som prosjekteres og installeres er godkjent for dette formålet.
Se for øvrig tekst i vedlagte Brannstrategi-notat.
Pris for vanntåkeanlegg skal prises som egen opsjonspris i prisskjema.
4 ELKRAFT
Elektrotekniske anlegg skal utføres i samsvar med offentlige forskrifter, lokale myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante norske og internasjonale standarder.
NEK 400:2014 skal legges til grunn dersom annet ikke er beskrevet.
Alle anlegg omfatter komplette installasjoner, kontrollert, funksjonstestet og satt i drift, inklusive merking og dokumentasjon. Beskrivelse med krav og spesifikasjoner er ikke uttømmende, men inneholder presiseringer for leveransen.
Eventuelle avvik fra beskrevne kvaliteter skal fremkomme som forbehold i tilbudet.
Løsninger og valg av utstyr skal være kostnadseffektive med hensyn til senere drift og vedlikehold.
Anleggene skal utformes med særlig vekt på energi-, miljø-, drifts- og sikkerhetsmessig gunstige system- og detaljløsninger.
Det skal legges vekt på å oppnå modulariserte og totaløkonomiske løsninger med tanke på fleksibilitet, prefabrikasjon, drift etc. Antall utstyrs- og typevarianter skal begrenses.
Det skal være god tilgjengelighet og reservekapasitet på anleggene med tanke på suppleringer, ombygginger etc.
Anleggene skal planlegges og utføres med sikte på å hindre problemer i forbindelse med elektromagnetiske forstyrrelser. Retningsgivende krav til elektromagnetiske felter skal følge de til enhver tid gjeldende normer, spesielt kan nevnes EN 50081 og EN 50082. Utstyr som benyttes skal tilfredsstille alle relevante direktiver, og derav være CE-merket for aktuelt miljø.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke skal etableres noe utstyr eller andre installasjoner på vegger rundt Møterom 01.034. Hele veggflatene skal være inspiserbare.
MENGDER
Nøyaktig antall uttak (stikkontakter og tele-datakontakter) og plasseringer avklares og koordineres gjennom detaljprosjekteringen mot bruker og gjennom inventarprosjektet.
Vedlagte romlister elektro og tele med angivelse av antall ulike typer uttak legges til grunn for anbudet. Xxxxxxxx av antall som følge av detaljprosjekteringen og gjennom inventarbudsjettet reguleres ved endringslister med enhetspriser angitt i anbudsskjema.
DOKUMENTASJON
Dokumentasjon av tilbudt utstyr
Med tilbudet skal det leveres dokumentasjon over følgende utstyr: 442 Belysningsutstyr
443 Utstyr for nødlys
435 Utstyr for virksomhet:
• PIT-Uttak i dokk i nedfelt kum
• Statisk spenning/frekvensomformer GPU for flystrøm 115/200V AC 400Hz 3-fase
Etter at tilbudet er akseptert, skal det leveres dokumentasjon av nyttet materiell. Det skal leveres teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, eller dokumentasjon skal være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell.
Dokumentasjon ved levering av utstyr
I forbindelse med levering av utstyr skal følgende dokumentasjon foreligge ved leveransen:
• Montasjeanvisning med montasjetegninger.
• Koblingstabeller/rekkeklemmetabeller, koblingsskjema strømveisskjema med komplett referansemerking for alle koblingsklemmer og koblingspunkter.
• Benyttede symboler, forkortelser o.l. i skjemategninger skal være forklart i symbolliste og utført etter gjeldende norm.
• Komponentliste/apparatspesifikasjon for benyttede deler/ komponenter.
Produksjonstegninger
Totalentreprenøren er ansvarlig for alt prosjekteringsarbeid for de elektrotekniske anleggene, og således for den totale funksjon av anleggene. Som grunnlag for produksjon og montasjearbeid skal det minst foreligge arbeidstegninger som følger:
• Plantegninger for samtlige etasjer i M 1:50 med samtlige installasjoner inntegnet inklusive kursopplegg. Elkraft- og teletekniske installasjoner på atskilte tegninger.
• Systemskjema, oversiktsskjema på kraftforsyning
• Stigeledningsskjema med samtlige fordelinger og stigeledninger med kabeltyper inntegnet.
• Enlinjeskjema for hoved- og underfordelinger med kurs- og komponentbenevning og merking.
• Strømveisskjema, arrangementstegninger og frontoppriss av hoved- og underfordelinger.
• Detaljtegninger med strømveisskjema, arrangement og oppriss av uttaksmodul for dokk og verksted.
• Detaljtegninger med strømveisskjema, arrangement og oppriss av PIT i dokk samt målsatte detaljtegninger for montasje.
• Symbolliste for benyttede symboler, forkortelser o.l. i alle tegninger. Symboler utføres etter gjeldende norm.
TESTING AV TEKNISKE INSTALLASJONER
• Totalentreprenøren skal gjennomføre komplette tester med innregulering, funksjonstester, integrerte tester, fullskalatester samt stabilitets- og ytelsestester i henhold til NS6450 "Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner".
• For integrerte tester og fullskalatester skal alle funksjoner med grensesnitt/avhengigheter mellom ulike tekniske anlegg testes og dokumenteres.
• Totalentreprenør skal i god tid før gjennomføring av de ulike tester utarbeide fremdriftsplan for tester og oversende testprosedyrer og testrapporter for godkjenning av byggherre.
• Signerte testrapporter skal fremlegges for hver fase i byggeprosessen og testrapporter for pågående fase skal fremlegges før oppstart av neste fase i byggeprosessen. Totalentreprenørens egne funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester skal være utført og signerte testrapporter skal være fremlagt senest 3 uker før ferdigbefaring.
• I forbindelse med ferdigbefaring vil byggherre forbeholde seg retten til at en, flere eller alle funksjonstester, integrerte tester og fullskalatester gjentas. Totalentreprenør har ansvar for gjennomføring av tester ved ferdigbefaring.
SPENNINGSSYSTEM
Spenningssystem for bygget skal være 230/400V TN-C-S for lavspent distribusjon av elkraft.
For bygget etableres egen nettstasjon samt reservekraftaggregat og avbruddsfri forsyning (UPS) for strømforsyning av bygget ved svikt i den normale kraftforsyningen. Nettstasjon og reservekraftaggregat etableres i eget bygg som vist på ARK-tegning.
På bygget etableres 2 separate forsyningssystem:
• Normalkraft – I normalsituasjonen forsynes anlegget fra det offentlige nett. Ved svikt i det offentlige nett starter reservekraftaggregater og overtar forsyningen av anlegget.
Normalkraften er derved forsterket med reservekraft ved svikt i offentlig nett.
• UPS - Avbruddsfri kraftforsyning med batteri-backup
Fordelingssystemet skal ha en hierarkisk oppbygging med nettstasjoner, hovedfordelinger, stigekabler, underfordelinger og gruppefordelinger. Hovedfordelinger plasseres i egne rom. Dvs. eget rom for hovedfordeling forsterket normalkraft, eget rom for hovedfordeling UPS og eget batterirom. Flystrømsomformer med tilhørende fordelingsskap plasseres i eget rom. Alle underfordelinger bygges opp med adskilte del for normalkraft (forsterket) og egen del for avbruddsfri kraft (UPS) plassert i felles tavlenisje. Fordelinger for VVS-tekniske anlegg utføres som stålplateskap plassert i teknisk rom.
Som veiledning er nedenfor vist skjemategning for prinsipiell oppbygging av basens spenningssystem.
41 BASISINNSTALLASJONER FOR ELKRAFT
411 SYSTEMER FOR KABELFØRING
Kapitlet omfatter et komplett levert og montert anlegg i henhold til anleggskrav, inklusive merking og dokumentasjon.
Føringsvegene omfatter kabelstiger, kabelrenner, armaturskinner, veggkanaler/kabelkanaler, nedføringstaver/grenstaver og kabelgjennomføringer.
Føringsveier for tele- og automatisering inngår også i dette kapittelet. Kfr også kap. 511 for egne krav til systemer for kabelføringer til tele og automatiseringsanlegg.
Generelt etableres separate føringsveier for elkraftkabler og tele/datakabler. Føringsveier for elkraft og teleteknikk inndeles i 3 nivåer.
1. Føringsveier for inntakskabler og forsyningskabler reservekraft :
Inntakskabler fra nettstasjon og tilførselsskabler fra reservekraftaggregat føres i innstøpte rør i adskilte OPI-kanaler i grunn frem til grube i vertikal elsjakt.
Inntakskablene føres videre på adskilte kabelstiger på vegg i vertikal elsjakt gjennom
1. etasje frem til hovedfordeling på plan 2. etasje. Det skal ikke trekkes flere kabler i samme rør. Det benyttes trekkekummer etter behov som følge av detaljprosjektering.
2. Føringsveier for stigekabler:
Det skal benyttes separate kabelstiger for føring av stigekabler fra hovedfordeling til underfordelinger. Fortrinnsvis legges føringsvei gjennom beredskap/verkstedhaller og utenfor soner i korridor som er definert som rømningsvei. Stigekabler til ledelsesbygg føres mellom bygg i OPI-kanal.|
3. Føringsveier for kurskabler:
Føringsveiene omfatter kabelstiger/renner over himling i korridor og installasjonskanaler/kabelkanaler i rom, for føring av kurskabler og tele/datakabler til uttak i rom.
Uttak for arbeidsplasser i kontor, møterom, verksteder, lager og i dokk etc. forutsettes montert i utenpåliggende installasjonskanaler tilpasset møblering.
Ved frittstående arbeidsplasser forutsettes brukt uttak montert i frittstående nedføringsstaver med fot.
Kabelbroer i dokk skal ligge over innredning som vist på ARK-tegning.
Føringsveier skal generelt dimensjoneres slik at det blir omkring 30% ledig plass for fremtidige installasjoner.
For veggkanaler og grenstaver skal benyttes hvitlakkerte aluminiumskanaler (RAL 9010). For veggkanaler skal kanal og innmontert utstyr være tilpasset.
I kabelkanaler skal det benyttes metalliske skilleplater for å skille elkraft og telekabler.
Generelt benyttes kabelstiger med bredde 200 mm og oppover. For bæresystemer med bredde under 200 mm benyttes kabelrenner.
Generelt skal det etableres separate kabelstiger for elkraft og telekabler. Dersom tele og elkraftkabler unntaksvis føres på samme bro, eller der minimumsavstander ikke kan oppnås, skal metalliske skilleplater benyttes. Det er viktig at skilleplater er kontinuerlig forbundet til kanaler/broer.
Det benyttes kabelstiger med korrosjonsklasse C1(meget lav, oppvarmede rom med tørr luft- blank kromatisert Fzb) i kontor og oppholdsarealene. I soner ved porter eller områder som er utsatt for påkjenning fra ytre omgivelser i verksteder og haller benyttes kabelstiger med korrosjonsklasse C4 (Høy klasse for rom med høy fuktighet og store mengder luftforurensning – varmforsinkning Fzv).
Kabelstiger skal i hovedsak ha takpendel med veggkonsoller, selv om de er montert inntil vegg.
Metalliske bæresystemer skal ha en kontinuerlig metallisk eller elektrisk forbindelse.
Kabelstige / renne skal ikke føres gjennom vegger/dekker. Bæresystemer avsluttes ca 200 mm fra vegger/dekker og forbindes med Cu-bånd/lisse gjennom vegger/dekker.
Kabelstigene tilknyttes jord ut fra hver underfordeling og seriejordes innenfor underfordelingens forsyningsområde.
I overgang mellom forsyningsområdene bør seriejordingen være brutt. Samme prinsipp legges til grunn for jording av kabelkanaler.
For feste av stikkontakter, bokser og annet utstyr på kabelbro skal det benyttes montasjeplater.
Brannsikre gjennomføringer skal utføres slik at konstruksjonens branntekniske egenskaper ikke svekkes.
Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at krav til konstruksjonens lydisolasjon blir opprettholdt.
Ved stripsing av kabel skal UV-bestandig strips benyttes.
Spesielle tekniske bestemmelser
Totalentreprenøren må spesielt ivareta kravet til minimumsavstander mellom kraftkabler og teletekniske kabler. Alle felles føringsveier skal ha mekanisk skille mellom elkrafttekniske og teletekniske kabler. For separasjonskrav mellom ulike kabeltyper skal NEK EN 50174-2 (siste versjon) legges til grunn.
412 SYSTEM FOR JORDING
Kapittelet omfatter et komplett levert, montert og dokumentert/kontrollmålt jordingsanlegg, inklusive levering/montering av fundamentelektrode.
Totalentreprenøren har ansvar for all forskriftsmessig jording i bygget. Overgangsmotstanden til jord skal måles og dokumenteres. Overgangsmotstanden til jord
skal ikke overstige 10Ω.
Det bygges ut et jordelektrodesystem bestående av fundamentelektrode under bygningen. Fundamentelektroden utføres med 1×50 mm² Cu-wire og plasseres under dreneringen utenfor ytterveggene i en ring. De to parallelle ringlederne sammenkobles ved alle hjørner og ved hver tverrforbindelse. Avstanden mellom hver tverrforbindelse skal være maksimalt 20m. Tverrforbindelsene utføres med 1x50mm2 Cu-wire. Alle skjøter i bakken skal termittsveies eller presskjøtes.
Fundamentjord skal forbindes til armeringen i byggets fundamenter med godkjente termittsveiser.
Jordelektrode skal føres opp til hovedfordeling og opp i nettstasjon, reservekraftstasjon og rom for flystrøm.
Hovedfordeling skal utføres med hovedjordskinne i eget jordingsfelt. I jordingsfeltet etableres tilkobling av fundamentelektrode, jording av alle hovedfordelinger samt utjevningsforbindelser.
Det skal etableres utjevningsforbindelser fra hovedjordskinne til metalliske bygningskonstruksjoner, rørsystemer, vann og avløpsrør, ventilasjon, andre ledende konstruksjoner og til utstyr der dette er krav.
Oppstillingsplasser for helikopter, henholdsvis 3 innendørs og 3 utendørs, dvs. 1 for hver dokk og 1 for hver utendørs oppstillingsplass, utføres med 4 stk jordingsbolter i gulv/bakken som forbindes til fundamentjord med 50mm2 Cu-wire. I rom for flystrøm etableres egen jordskinne med tilkobling til fundamentjord.
Test-/måleprotokoll for ESD-gulvbelegg skal inngå i FDV-dokumentasjonen. Ref. kapittel 252 "Gulv på grunn", avsnitt "ESD-gulvbelegg".
IKT-rom
I alle IKT-rom etableres lokal jordskinne som forbindes til hovedjordskinne for bygget via jordleder. Utstyr, rack (jordskinne i rack), stativer (jordskinne i stativ), kabelbroer, ventilasjonskanaler, metalldører, ledende gulvbelegg etc. jordes til jordingsskinne.
IKT-rom 01.035 og møterom 01.034 utføres som Xxxxxxxx bur ved å tilkoble armering i gulv, vegger og tak til fundamentjord.
413 SYSTEM FOR LYNVERN
Det installeres et utvendig lynvernanlegg som beskyttelse for lynnedslag til bygningskropp. Dette grunnet byggets samfunnsmessige funksjon, samt en vurdering av byggets øvrige sikkerhetsnivå.
Lynvernanlegget utføres i henhold til NEK EN 62305-3 Protection against lightning, part 3: Physical damage to structures and life hazards med beskyttelsesklasse IV.
Lynvernanlegget utføres som maskenett 20x20m montert på tak/gesims med nedledere til fundamentjord.
Fortrinnsvis føres nedledere utvendig på bygningskroppen, men en kombinasjon av skjulte nedledere og bruk av bygningskroppen vurderes som del av detaljprosjekteringen.
Sammenkobling av nedleder og fundamentjord skal være tilgjengelig for inspeksjon.
Montasjeanvisninger fra valgt leverandør om utførelse, sammenkoblinger, bøyeradius og bøyevinkel skal følges og dokumenteres.
Overspenningsavledere er nærmere beskrevet under fordelinger.
414 SYSTEM FOR ELKRAFTUTTAK
I dette kapittel inngår levering og montering av nedføringsstaver, uttaksbokser i gulv og uttakssentraler i hangar og verksteder.
Uttak i PIT i gulv for flystrøm, samt 1 utendørs uttakssentral for utvendig oppstillingsplass er beskrevet i kapittel 435.
Systemer beskrevet for elkraft uttak skal benyttes til både uttak for elkraft og telematikk.
Ved frittstående arbeidsplasser forutsettes brukt uttak montert i frittstående nedøringsstaver med fot.
Uttaksbokser i gulv etableres i forbindelse med møtebord i alle møterom, 01.047 lager medisinsk utstyr, 01.049 Lager redningsutstyr og servicesone mellom dokk B og C. Gulvbokser utføres med nødvendige uttak for 230V og data samt kursopplegg for AV- anlegg etter behov.
Rør frem til gulvbokser utføres med rørdimensjon 50mm
Uttak i hangar/dokk integreres i modulbaserte uttakssentraler montert på vegg. Sentralene leveres med følgende bestykning:
• 1 stk 4p/63 A + j rundstift uttak.
• 1 stk 4p/32 A + j rundstift uttak.
• 2 stk 4p/16A + j rundstift uttak.
• 6 stk 2p/16 A vanlige uttak for ledning med plugg.
• 1 stk dobbelt uttak for RJ 45
• 1 stk punkt for horisontal fiber, SCPC konnektor, ref. 521 Integrert kommunikasjon. Det forutsettes montert 1 eller flere sentraler på hver sidevegg i hver dokk.
I områder som er forutsatt rengjort med trykksatt vann utføres modulene med IP klasse 65.
Det etableres egen nettstasjon for bygget. Nettstasjonen utføres som eget rom i et frittliggende bygg sammen med rom for reservekraftaggregat og rom for avfallshåndtering.
Nettstasjon prosjekteres og utføres i henhold til spesifikasjoner og krav fra Hafslund Nett Kraftlag
Totalentreprenør skal innhente nødvendige krav samt koordinere prosjekteringen og byggingen mot Hafslund Nett
ELFORSYNING
Nettstasjon
Nettstasjon - 230V med hovedtavle forsyner eksisterende bygg, pumpestasjon og sheltere i området som skal opprettholdes under og etter bygging av ny hangar.
Eksisterende nettstasjon kommer i konflikt med bygging av ny hangar. Det etableres derfor ny nettstasjon med transformatorer for å forsyne eksisterende installasjoner og ny hangar for 330 skvadronen.
Ny nettstasjon må derfor inneholde transformator for både 230V IT forsyning og 400/230V TNS forsyning. Eksisterende transformator 230V er på 800kVA og vil få mindre last når eksisterende hangar F rives. 400V transformator må dimensjoneres på nytt for også å dekke ny hangar.
Nye transformatorer skal være med mulighet for omkobling fra 17,5kV til 22kV som øvrige transformatorer på Rygge.
Fremdrift/gjennomføringsrekkefølge:
Eksisterende nettstasjon er ikke i konflikt og kan stå ved rivning av eksisterende hangar F.
Ny nettstasjon må etableres og transformatorer, høyspentbrytere og fordelinger må installeres og settes på spenning før rivning av eksisterende nettstasjon og oppstart bygging av ny hangar. Dette da eksisterende bygg, pumpestasjon og sheltere ikke kan være uten strømforsyning i lang tid.
Omlegging av lavspentkabler fra eksisterende nettstasjon til ny nettstasjon må derfor utføres kabel for kabel for å oppnå kort omkoblingstid.
Høyspentkabel mot vest kan kobles ut før oppstart bygging av ny nettstasjon, mens eksisterende nettstasjon opprettholder strøm på høyspentkabel fra nord. Høyspentkabel fra vest kan legges inn og kobles til ny nettstasjon og settes på spenning når dette er klart. Begge nettstasjonene vil da ha høyspent strømforsyning og omlegging av lavspentkabler fra eksisterende til ny nettstasjon kan påbegynnes og utføres kabel for kabel.
Når alle lavspentkabler i eksisterende nettstasjon er flyttet, kan høyspentkabel fra nord legges om til ny nettstasjon. Etter dette kan eksisterende nettstasjon rives.
Kabler mot vest må påvises før bygging av ny nettstasjon og eventuelt midlertidig legges om for bygging av ny nettstasjon.
431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK
Nettstasjon utføres med lavspent hovedbryterfelt plassert i eget rom avdelt fra traforom.
Inntak og transformatoren dimensjoneres etter beregnet effektbehov for bygget med tilhørende flatebelastninger for belysning, uttak for generell virksomhet og virksomhet i dokk og verksteder, forsyning til teknisk utstyr, flystrøm og driftstekniske installasjoner.
Beregning av effektbehov og dimensjonering av anleggene er totalentreprenørens ansvar. Oppstilling med beregning av effektbehov legges frem til byggherre for kontroll.
Inntak og hovedfordeling dimensjoneres for tilkobling av elkjel som beskrevet under opsjon. Det dimensjoneres med 30% reservekapasitet på forsyningen eksl. elkjel.
For den lavspente forsyningen etableres inntakskabler fra nettstasjon til hovedfordeling, samt tilførselskabler fra reservekraftaggregat til hovedfordeling.