Kapittel 8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene{8}

Kapittel 8. Fordeling av skatt mellom skattekreditorene{8}

8-1 § 8-1. Grunnlaget for fordelingen{8-

1}

(1) Innbetalt formues- og inntektsskatt (skatt) og trygdeavgift fra personlige skattytere for et inntektsår skal fordeles mellom staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden på grunnlag av den samlede fastsatte skatt til staten, skatt til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden for vedkommende inntektsår.

(2) Innbetalt skatt fra upersonlige skattytere for et inntektsår blir å fordele mellom staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av den samlede fastsatte skatt til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkeskommunen og skatt til kommunen for vedkommende år. Stortinget fastsetter fordelingen mellom kommunene av den skatt som er tilført det felleskommunale skattefondet.

(3) Fradrag for utenlandsk skatt etter intern norsk rett eller skatteavtale skal for personlige skattytere fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommunen og kommunen. For upersonlige skattytere skal tilsvarende fradrag fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten og skatt til det felleskommunale skattefondet.

(4) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder om hvordan endringer i skattefastsettingen skal inngå i fordelingen.

(5) Departementet kan i forskrift gi regler om fordeling mellom skattekreditorene av renter, innfordringsutgifter og gebyr, herunder utgifter ved tvister som nevnt i kapittel 17 og skatteforvaltningsloven kapittel 15.

8-1.1 Forarbeider og forskrifter{8-1.1}

Forarbeider

− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og kap. 27 s. 178–179 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) pkt. 17.1.1 og 17.1.2.

− Prop. 38 L (2015–2016) Om lov om skatteforvaltning s. 294 og Innst. 231 L (2015–2016) s. 56–57. (Språklige endringer ifm ny skatteforvaltningslov).

Forskrifter

− Forskrift 20. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene.

8-1.2 Generelt om lovens kapittel 8{8-1.2}

Lovens kapittel 8 angir hovedreglene om hvordan den felles innkrevde skatt, medlemsavgift til folketrygden mv. skal fordeles mellom staten, fylket, kommunen og folketrygden Skattekreditorer(skattekreditorene). Fordelingen er en konsekvens av fellesinnkrevingen av skatt og avgifter til folketrygden. Fordeling vil si å fordele innbetalt skatt og avgift i skatteregnskapene til skattekreditorene. Netto innbetalinger (innbetalinger minus utbetalinger) blir fordelt (utbetalt) til skattekreditorene ved utgangen av hver periode (måned). Til bruk ved fordelingen beregnes Fordelingstallfordelingstall, dvs. den prosentvise andel av skatt og avgift som den enkelte skattekreditor skal ha. Det beregnes egne fordelingsprosenter for henholdsvis personlige- og upersonlige skattytere, for hver kommune og for hvert enkelt inntektsår. I §§ 8-1 til 8-3 er det regulert hvordan denne fordelingen skal skje og hva som skal være grunnlag for beregning av fordelingstall. Nærmere regler om fordelingen er gitt i forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene Fordelingsforskriften(fordelingsforskriften). Denne viderefører forskrift 18. desember 2008 nr. 1432 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Fordelingsforskriften er gitt som egen forskrift, og ikke som en del av skattebetalingsforskriften, da den bærer preg av å være av mer administrativ karakter.

Videre inneholder kapitlet bestemmelser om deponering av skatt og trygdeavgift samt bestemmelser om overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat.

Kapittelet er en videreføring av reglene i kap. VIII samt deler av §§ 40 og 38 A i skattebetalingsloven av 1952.

8-1.3 § 8-1 første ledd – Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere{8- 1.3}

Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere er regulert i første ledd.

Paragraf 8-1 første ledd sier innledningsvis hvem som er skattekreditorer for skatt og avgift fra personlige skattytere, dvs. hvem som skal få andel av skatt fra disse, nemlig staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. Videre sies at det er resultatet av den samlede fastsatte skatt som er grunnlaget for beregning av fordelingstall. Det er dette som viser hva som er fastsatt skatt på den enkelte skattyter, dvs. hva som er fastsatt kommune-/fylkesskatt, toppskatt til staten, fellesskatt til staten, medlemsavgift til folketrygden, formuesskatt til kommunen, formuesskatt til staten mv. Innbetalingene til skatteregnskapet gir egentlig ingen informasjon om dette.

Rent praktisk skjer beregningen ved at ulike fastsatte skatter på alle skattytere i kommunen summeres opp til totaler for kommunen. Deretter beregnes hvor stor prosentvis andel fastsatte skatter til kommunen utgjør av totalt fastsatt skatt for kommunen. Tilsvarende gjøres for de andre skattekreditorene (fylket, staten og

folketrygden). Disse fordelingstallene (i prosent) legges så inn i skatteregnskapet for det enkelte inntektsår, og alle innbetalinger fra personlige skattytere fordeles så etter disse prosentsatsene. På den måten sikrer man at de ulike skattekreditorene får en riktig andel av den skatt (og avgift) som faktisk blir innbetalt.

Innbetalinger vedrørende personlige skattytere som inngår i fordelingen er primært forskuddstrekk fra arbeidsgiverne (inklusive forskuddstrekk overført fra/til andre kommuner i den såkalte RAFT-rutinen i skatteregnskapet (RAFT – Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk), forskuddsskatt fra personlige skattytere, og innbetalt restskatt etter avregningen. Tilsvarende vil utbetaling av tilgodebeløp etter avregning redusere det beløp som skal fordeles.

8-1.4 § 8-1 annet ledd – Fordeling av innbetalt skatt fra upersonlige skattytere{8-1.4}

Fordelingen av innbetalt skatt fra upersonlige skattytere er regulert i annet ledd.

Også § 8-1 annet ledd gir innledningsvis en opplisting av hvem som er skattekreditorer. For skatt fra upersonlige skattytere er dette staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen. Folketrygden er ikke skattekreditor for skatt fra upersonlige skattytere, da disse ikke skal svare medlemsavgift til folketrygden.

Det felleskommunale skattefondetDet felleskommunale skattefondet kom inn som skattekreditor i skattebetalingsloven av 1952 ved lovendring av 10. desember 2004, med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen var et ønske om å gjeninnføre kommunal skatt fra upersonlige skattytere (selskaper). Fra og med 1999 har alle skatteinntekter fra upersonlige skattytere (selskaper mv.), med unntak av naturressursskatt fra kraftverk, tilfalt staten. I skatteloven ble det derfor inntatt bestemmelser om skatt til et felleskommunalt skattefond. Og i skattebetalingsloven

§ 44 nr. 1 første punktum ble det tatt inn bestemmelser om det felleskommunale skattefondet som egen skattekreditor. Bestemmelsen ble videreført i skattebetalingsloven av 2005 i § 8-2 annet ledd.

Som følge av arbeidet med et nytt inntektssystem for kommunesektoren valgte regjeringen, etter regjeringsskiftet høsten 2005, å utrede kommunal selskapsskatt på nytt. Det ble senere bestemt at den kommunale selskapsskatten igjen skulle avvikles, og ved lovvedtak av 12. desember 2008 ble bestemmelsene om det felleskommunale skattefondet tatt ut av skatteloven, med virkning fra inntektsåret 2009. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Skattebetalingsloven er imidlertid så langt ikke endret i tråd med dette.

Det fastsettes likevel fordelingstall også for upersonlige skattytere. Dette som følge av naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, som fastsettes på eiere av kraftverk, jf. skatteloven § 18-2. Det beregnes derfor hvor mye fastsatt naturressursskatt til kommune og fylkeskommune utgjør av den samlede fastsatte skatt for kommunen fra upersonlige skattytere. Naturressursskatt fastsettes for om lag 225 kommuner. I landets øvrige kommuner er fordelingsprosenten til staten 100 prosent vedrørende upersonlige skattytere.

8-1.5 § 8-1 tredje ledd – Fordeling av fradrag for utenlandsk skatt{8-1.5}

Tredje ledd regulerer fordelingen av fradrag for utenlandsk skatt.

Skattytere kan ved fastsetting av skatt i Norge, etter intern norsk rett eller skatteavtale, ha krav på fradrag for skatt som er betalt til utlandet. I § 8-1 tredje ledd reguleres hvordan dette fradraget skal behandles ved beregning av fordelingstallene, dvs. hvordan dette fradraget skal redusere de ulike fastsatte skattene før beregning av fordelingsprosentene i kommunene. Uten denne bestemmelsen ville, for personlige skattytere, også folketrygden blitt belastet for dette fradraget. Det gis fradrag for inntektsskatt og formuesskatt betalt til fremmed stat, ikke trygdeavgift.

Tilsvarende ville, for upersonlige skattytere, kommunen og fylkeskommunen blitt belastet for fradrag for utenlandsk skatt. Den direkte kommune- og fylkesskatten som fastsettes til kommune og fylkeskommune er naturressursskatt.

Naturressursskatten fastsettes ikke med grunnlag i inntekt eller formue, som kan skattlegges i fremmed stat, men på grunnlag av produsert kraft.

8-1.6 § 8-1 fjerde ledd – Forskriftshjemmel{8-1.6}

Fjerde ledd gir Skattedirektoratet myndighet til i forskrift å gi nærmere regler om gjennomføring av paragrafen, herunder også å gi bestemmelser om hvordan endringer i fastsettingen av skatt skal inngå i fordelingen.

Med hjemmel i bestemmelsen er det i forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene (fordelingsforskriften) gitt nærmere regler om fordelingen. I § 3 i forskriften er det gitt utfyllende bestemmelser om beregning av fordelingstall for personlige skattytere. Tilsvarende er det i § 5 gitt utfyllende bestemmelser om beregning av fordelingstall for upersonlige skattytere. Ordinære fordelingstall for inntektsåret beregnes etter at den ordinære skattefastsettingen for et inntektsår er avsluttet. Disse benevnes korrigerteKorrigerte fordelingstall fordelingstall, ettersom de korrigerer den foreløpige fordelingen etter § 8-3. Korrigerte fordelingstall skal, etter fordelingsforskriften, beregnes i november måned i skattefastsettingsåret.

To år etter utløpet av inntektsåret, dvs. ca. 15 måneder etter at de korrigerte fordelingstallene ble beregnet, beregnes så Endelige fordelingstallendelige fordelingstall. På denne måten hensyntas endringer i fastsatt skatt. Om senere endringer i fastsettingen for en kommune er av en slik størrelse at det påvirker beregningen av fordelingstallene, kan skatteoppkreveren eller skattekontoret fremsettes søknad overfor Skattedirektoratet om ny beregning av de endelige fordelingstallene. Skattedirektoratet kan etter fordelingsforskriften også av eget tiltak fastsette nye fordelingstall. Direktoratet har imidlertid ikke mulighet for i detalj å følge resultatet av endringer i fastsettingen av skatt for enkeltkommuner. Nye endelige fordelingstall fastsettes (beregnes) derfor så å si utelukkende etter søknad fra skatteoppkreveren. Også de korrigerte (og foreløpige) fordelingstall kan endres på samme måte.

8-1.7 § 8-1 femte ledd – Forskriftshjemmel{8-1.7}

Femte ledd gir departementet myndighet til i forskrift å gi nærmere regler om fordeling mellom skattekreditorene av renter, innfordringsutgifter og gebyr, og av prosessutgifter som nevnt i kap. 17 og skatteforvaltningsloven kap. 15. Regler om dette er gitt i fordelingsforskriften § 14. Renter, innfordringsutgifter og gebyr skal fordeles som skatt fra personlige skattytere. Utgifter som det offentlige pådrar seg ved rettslig prøving av skattekrav mv. etter reglene i skattebetalingsloven kap. 17 og skatteforvaltningsloven kap. 15 skal fordeles som innfordringsutgifter.

Dette sikrer at alle skattekreditorene får en andel av f.eks. forsinkelsesrenter, selv om forsinkelsesrentene i det aktuelle tilfelle skulle vedrøre et krav som bare tilkommer en av skattekreditorene, f.eks. skatt fra upersonlig skattyter eller arbeidsgiveravgift. Motsatt vil alle skattekreditorene bli belastet en forholdsmessig andel av renteutgifter ved f.eks. tilbakebetalinger. Det er derfor i fordelingsforskriften § 14 fjerde ledd, åpnet for at Skattedirektoratet kan dispensere fra ordinær fordelingsmåte vedrørende fordeling av renter og innfordringsutgifter mv. Dette kan være aktuelt ved f.eks. tilbakebetaling av store beløp i innbetalt arbeidsgiveravgift, eller skatt fra upersonlige skattytere. Det kan da synes urimelig at kommunen og fylkeskommunen skal være med på å dekke rentekostnadene, og Skattedirektoratet kan da bestemme at kostnadene i sin helhet skal belastes én av skattekreditorene. Slik dispensasjon gis vanligvis etter søknad til Skattedirektoratet.

8-2 § 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere{8-2}

(1) Skattefradrag etter skatteloven § 16-10 og nedsatt skatt etter skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-10 skal i sin helhet belastes staten. Fradrag som nevnt i § 8-1 tredje ledd skal fordeles før fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag som nevnt i annet ledd.

(2) Inntektsfradrag etter skatteloven § 15-5 om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms skal bare belastes staten.

(3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter § 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt.

(4) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen.

8-2.1 Forarbeider og forskrifter{8-2.1}

Forarbeider

− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og s. 178 flg. og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 12.

− Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer

s. 112. (Oppheving av første ledd om tilskudd til folketrygden fra kommuner og fylkeskommuner etter folketrygdloven § 23-9.)

− Prop. nr. 126 LS (2009–2010) Om endringar i skatte- og avgiftsreglane mv.

(Fjerning av overflødig henvisning i første ledd), Innst. 351 L (2009–2010).

Forskrifter

− Forskrift 20. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene.

8-2.2 Generelt om § 8-2{8-2.2}

Paragrafen inneholder bestemmelser om hvordan ulike fradrag ved skattefastsettingen skal behandles ved beregning av fordelingstall, og om behandling av forskuddstrekk vedrørende skattytere som er ukjente for kommunen.

8-2.3 § 8-2 første ledd – Behandling av fradrag i skatt og § 8-2 annet ledd – Behandling av inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms{8-2.3}

Første ledd bestemmer at skattefradrag etter skatteloven § 16-10 (boligsparing for ungdom – BSU) og nedsatt skatt etter den tidligere skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-10 (den såkalte «åttiprosentreglen») skal belastes staten. Videre følger det at fradrag for utenlandsk skatt som nevnt i § 8-1 tredje ledd skal fordeles før fordeling av skattefradrag for boligsparing for ungdom, særskilt fradrag som nevnt i annet ledd og nedsatt skatt etter den tidligere skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-10.

Annet ledd bestemmer tilsvarende at særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms bare skal belastes staten.

Det gis her anvisning på hvordan skattefradrag for boligsparing for ungdom, nedsatt skatt etter skattebegrensning etter åttiprosentregelen og særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms skal behandles ved beregning av fordelingstall for personlige skattytere. Ved beregning av fordelingstallene reduseres fastsatt skatt til staten tilsvarende disse fradragene i grunnlaget for beregning av fordelingstallene. Det oppnås da at staten belastes hele kostnaden knyttet til disse fradragene ved at fastsatt skatt (til staten) blir redusert.

Den opplistingen av ulike fradrag og angivelsen av hvordan de skal belastes (fordeles) skattekreditorene, som fremgår av bestemmelsen her er ikke uttømmende.

Det fremgår f.eks. av forskriften til skatteloven (forskrift 19. november 1999

nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999) § 16- 40-7 at fradrag for kostnader til forskning og utvikling (den såkalte Skattefunn- ordningen) ved fordeling i sin helhet skal belastes staten. Dette fradraget behandles på samme måte som over.

Bestemmelsen i første ledd annet punktum om at fradrag etter § 8-1 tredje ledd (utenlandsfradrag), skal fordeles før andre fradrag, er en mer «teknisk» bestemmelse som er nødvendig for at dette fradraget skal belastes forholdsmessig alle kreditorene unntatt folketrygden, og i forhold til opprinnelig fastsatt skatt til disse. Dette gjøres teknisk ved at det beregnes fordeling mellom kommune, fylkeskommune og stat før reduksjon av statens andel iht. de fradrag som skal belastes staten alene.

Utenlandsfradraget belastes så i grunnlaget etter denne fordeling.

Skatteloven § 17-10 ble opphevet med virkning fra inntektsåret 2009. Det kan imidlertid søkes om endring av fordelingstall for tidligere inntektsår, jf. fordelingsforskriften § 7 annet ledd. Henvisningen til skatteloven kan derfor fortsatt være relevant, selv om bestemmelsen det henvises til er opphevet.

8-2.4 § 8-2 tredje ledd – Behandling trekkbeløp fra ukjente skattytere{8-2.4}

Tredje ledd slår fast at forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter § 7- 3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i kommunen (såkalte herreløse tilgode- og trekkbeløp), skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt.

8-2.5 § 8-2 fjerde ledd – Forskriftshjemmel{8-2.5}

Fjerde ledd gir Skattedirektoratet myndighet til i forskrift å gi nærmere regler om gjennomføring av denne paragrafen. Det er ikke gitt nærmere forskrifter om behandling av de ulike skattefradragene ved beregning av fordelingstallene. I fordelingsforskriften § 17 er imidlertid tatt inn bestemmelser om såkalte herreløse skatte- og ansvarsbeløp, jf. § 8-2 tredje ledd. Forskriften dekker, i tillegg til forskuddstrekk som ikke kan tilbakebetales eller forskuddstrekk fra ukjente skattytere, andre trekk, andre uidentifiserbare innbetalinger, og utbetalinger som ikke kan gjennomføres. Disse skal overføres til staten tre år etter utløpet av det regnskapsår beløpet oppsto. Bestemmelsen er ment å skulle sikre at det ikke skal være lønnsomt å ikke finne eier til slike beløp. Beløpene blir ikke inntektsført og fordelt til skattekreditorene, men overføres staten alene. Rent praktisk skjer dette ved at slike beløp etter tre år overføres til Skattedirektoratet v/Sentral regnskapsenhet (SRE) som posterer disse i statsregnskapet.

8-3 § 8-3. Foreløpig fordeling{8-3}

(1) Inntil endelig fordeling etter §§ 8-1 og 8-2 kan foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles foreløpig mellom staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden.

(2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestemmelser:

a) Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av den samlede fastsetting av skatt til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til

fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden ved siste skattefastsetting før inntektsåret.

b) Hvis forholdet mellom den samlede fastsettingen av de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig forskjøvet på grunn av endring i skattesatser eller av andre årsaker, kan Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen.

(3) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder gjøre unntak fra bestemmelsen i annet ledd bokstav a.

8-3.1 Forarbeider og forskrifter{8-3.1}

Forarbeider

− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og kap. 27 s. 179 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 12.

− Prop. 38 L (2015–2016) Om lov om skatteforvaltning s. 294 og Innst. 231 L (2015–2016) s. 57 (Språklige endringer ifm ny skatteforvaltningslov).

Forskrifter

− Forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene

8-3.2 Generelt om § 8-3{8-3.2}

Paragrafen regulerer den foreløpige fordeling av innbetalt skatt for et inntektsår, dvs. fordeling inntil fastsettingen av skatt for året er kjent og innbetalingene kan fordeles etter §§ 8-1 og 8-2.

Bestemmelser om foreløpig fordeling er nødvendig fordi skattyterne og arbeidsgiverne innbetaler skatt og avgift før fastsettingen for et år er kjent. For personlige skattytere innbetales forskuddstrekk og forskuddsskatt allerede i inntektsåret, dvs. i året før fastsettingen av skatt. Upersonlige skattytere skal innbetale skatten i skattefastsettingsåret, men før fastsettingen. Innbetalt skatt og trygdeavgift skal altså være gjenstand for en foreløpig fordeling før en kjenner resultatet av fastsettingen for vedkommende inntektsår.

8-3.3 § 8-3 første og annet ledd – Foreløpig fordeling{8-3.3}

Første ledd slår fast at innbetalt skatt og trygdeavgift for et inntektsår skal være gjenstand for en foreløpig fordeling, mens annet ledd gir anvisninger på hvordan denne foreløpige fordelingen skal foretas.

Etter annet ledd bokstav a skal den foreløpige fordelingen skje på grunnlag av den samlede fastsetting av skatt ved sist kjente fastsetting før inntektsåret. Etter § 8-1 beregnes korrigerte fordelingstall etter at den ordinære fastsettingen av skatt for et år er avsluttet, dvs. i november måned i skattefastsettingsåret. Det er således det sist

kjente fastsettingen som er utgangspunkt for den foreløpige fordelingen. For personlige skattytere vil dette si at beregnede fordelingstall for to år tilbake er grunnlaget for den foreløpige fordelingen. For upersonlige skattytere vil det være beregnede fordelingstall for foregående inntektsår som er grunnlaget. Dette følger av at personlige skattytere betaler skatt allerede i inntektsåret, mens upersonlige i utgangspunktet betaler all skatt i skattefastsettingsåret.

Etter annet ledd bokstav b kan imidlertid Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen, dersom den samlede fastsetting av de ulike skatter for inntektsåret pga. av endringer i skattesatser mv, kan antas å bli (vesentlig) forskjøvet i forhold til sist kjente fastsetting. Ved Stortingets årlige behandling av statsbudsjettet, vedtas for personlige skattytere, som regel, alltid endringer som får konsekvenser for fordelingen mellom skattekreditorene. Det foretas derfor alltid en ny beregning av Foreløpige fordelingstallforeløpige fordelingstall for personlige skattytere. Beregningen foretas med utgangspunkt i sist kjente fastsetting av skatt, justert med vedtatte endringer i skattøre, vedtatte endringer i skattesatser og -regler, prognoser over forventet inntekts- og formuesvekst mv. Praktisk foregår dette ved at grunnlagene på den enkelte skattyter justeres for kjente endringsfaktorer, og det foretas en ny skatteberegning av alle skattytere. Resultatet for alle skattytere innenfor hver kommune summeres, og dette danner grunnlaget for fastsetting av de foreløpige fordelingstallene.

Skattøre er satsene for skatt til kommune og fylkeskommune på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt er et av beregningsgrunnlagene for skatt fra personlige og upersonlige skattytere. Alminnelige inntekter omfatter arbeidsinntekter, kapitalinntekter og næringsinntekter, med fratrekk for alle fradragsberettigede kostnader. Av alminnelig inntekt svares, fra personlige skattytere, skatt til kommunen, skatt til fylkeskommunen og fellesskatt til staten. Fra upersonlige skattytere går all skatt fra alminnelig inntekt til staten. Stortinget bestemmer hvert år i de årlige skattevedtakene, etter forslag fra regjeringen, satsen for fellesskatt til staten og maksimalsatser for skatt til kommunene og fylkeskommunene på alminnelig inntekt. Kommunene (og fylkeskommunene) kan vedta lavere satser for skatt på alminnelig inntekt, men ikke siden midten av nittensekstitallet av har noen kommuner benyttet denne muligheten.

For upersonlige skattytere foretas normalt ingen ny beregning av foreløpige fordelingstall. Ordinær skatt fra upersonlige skattytere tilfaller i sin helhet staten som skattekreditor, og de fleste endringer i satser mv. får derfor ikke konsekvenser for fordelingen. Det er kun hvis det er gjort (regel-)endringer av betydning, f eks. dersom det er vedtatt nye satser for naturressursskatt til kommune og fylkeskommune, det må foretas en ny beregning.

Korrigert fordelingsoppgjørEtter at den ordinære fastsettingen av skatt for inntektsåret er avsluttet, foretas en ordinær fastsetting av fordelingstall etter § 8-1. All tidligere innbetalt og fordelt skatt for inntektsåret blir da fordelt på nytt i skatteregnskapet, og den eller de av skattekreditorene som har fått fordelt for mye, må betale tilbake det som er for mye fordelt. Motsatt vil skattekreditorer som har fått for lite, få dette utbetalt. De fordelingstallene som da beregnes, benevnes korrigerte fordelingstall (se § 8-1), og oppgjøret med skattekreditorene kalles korrigert

fordelingsoppgjør. Korrigerte fordelingstall skal etter fordelingsforskriften § 5 fjerde ledd, beregnes i november i skattefastsettingsåret.

8-3.4 § 8-3 tredje ledd – Forskriftshjemmel{8-3.4}

Tredje ledd gir Skattedirektoratet myndighet til i forskrift å gi nærmere regler om gjennomføring av denne paragrafen. Med hjemmel i bestemmelsen er det gitt regler om foreløpig fordeling i § 3 (personlige skattytere) og § 5 (upersonlige skattytere) i forskrift 20. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt mv. mellom skattekreditorene, (fordelingsforskriften). Disse reglene erstatter, og viderefører i hovedsak, bestemmelser gitt i den tidligere fordelingsforskriften av 18. desember 2008.

8-3.5 Andre bestemmelser knyttet til fordeling{8-3.5}

I forskrift 20. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt mv. mellom skattekreditorene er det, i tillegg til de bestemmelser som er omtalt ovenfor, også gitt bestemmelser som ikke kan henføres direkte til bestemte paragrafer i loven. De viktigste av disse omtales i det følgende.

Forskriften § 8 omhandler periodisk oppgjør med fordelinger og beskriver det praktiske arbeidet knyttet til det periodiske fordelingsoppgjøret, bl.a. til hvem oppgjøret skal avgis (Skattedirektoratet og kommunen), til hvilket tidspunkt det skal avgis (innen den 10. i den påfølgende måned). Videre gis det bestemmelser om overføring av penger knyttet til oppgjøret. Skatteoppkreveren skal overføre skattekreditorenes andel til disse senest samtidig med at oppgjøret avgis. Er skattekreditorene skyldig penger, er frist for tilbakebetaling den 20. i måneden etter utløpet av perioden.

Forskriften § 9 omhandler forskudd på periodisk oppgjør. Det fremgår av bestemmelsen at det kan utbetales forskudd på fordeling av skatt som er innbetalt så langt i perioden (måneden). Vedrørende Forskuddsfordelingforskuddsfordeling av innbetalt forskuddstrekk fremgår det at forskuddet skal begrenses til forventet gjenværende andel av innbetalt forskuddstrekk ved periodens slutt. I den tidligere fordelingsforskriften var bestemt at det ved forskuddsfordeling skulle foretas overføring (utbetaling) av forskuddsfordelt beløp til alle skattekreditorer. Innføring av RAFT-ordningen (RAFT = Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk) gjør at skatteoppkreverne på et mye tidligere tidspunkt får kunnskap om kommunens (dvs. skatteregnskapets) andel av forskuddstrekk fra/til andre kommuner. For å gi flest mulig kommuner mulighet til å foreta forskuddsfordeling, er det derfor i fordelingsforskriften § 9, bestemt at overføring (utbetaling) av penger, ved forskuddsfordeling, bare skal foretas til kommunen og fylkeskommunen. Oppgjør av statens og folketrygdens andel skal foretas etter periodens (månedens) avslutning, i forbindelse med den ordinære periodeavslutning.

Forskriften § 10 omhandler fordeling av skatterestanser for eldre inntektsår.

Skatteregnskapet (SOFIE) inneholder nå fordelingstall tilbake til 2001. (For upersonlige skattytere fordelingstall tilbake til 2002.) Inn- og utbetalinger mv. fordeles derfor i henhold til fordelingstall for det gjeldende inntektsår dersom dette

vedrører 2001 (2002) eller nyere inntektsår. Unntaksvis kan det imidlertid forekomme inn- og utbetalinger mv. vedrørende ennå eldre inntektsår.

Fordelingsforskriften innholder derfor en mulighet for at skattoppkrever, etter søknad, kan benytte fordelingstallene for det faktiske året en eldre utbetaling vedrører. Det gjelder dersom fordeling etter fordelingstall for 2001 (2002 for upersonlige skattytere) har medført en vesentlig skjevhet i fordelingen i forhold til de fordelingstallene som faktisk gjaldt for inntektsåret. Bestemmelsen kommer sjelden til anvendelse.

Endelig er det i § 10 gitt en bestemmelse om at Skattedirektoratet kan beslutte at ordinær fordeling av utbetalinger i forbindelse med endringssaker i særlige tilfeller skal belastes staten i sin helhet. Bestemmelsen benyttes svært sjelden.

MarginavsetningForskriften § 12 omhandler såkalt marginavsetning i skatteregnskapet. Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen fordeles ikke til skattekreditorene, og skal benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd etter skattefastsetting/avregning. Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedrørende det løpende inntektsåret, og for foregående inntektsår i skattefastsettingsårets seks første måneder.

Marginprosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Den faktiske satsen for kommunen skal etter forskriften fastsettes av kommunestyret.

Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsår, er gitt i forskriften § 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger så snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et år gjøres opp (tilbakeføres) til skattekreditorene i november i skattefastsettingsåret.

Anonyme innbetalingerI forskriften § 15 er det gitt bestemmelser om bokføring og fordeling av innbetalinger fra anonyme skattytere, og fra kjente skattytere som ukrevet foretar innbetaling for et eldre inntektsår uten at det er fastsatt en skatt. Slike innbetalinger skal fordeles etter de foreløpige fordelingstallene for personlige skattytere for innværende år. På den måten vil alle skattekreditorene få en andel av innbetalingen, uten at en nødvendigvis vet hva innbetalingen faktisk er ment å skulle dekke.

Endelig er det i fordelingsforskriften kommet inn en ny § 16 om fordeling av tilfeldige inntekter og utgifter etter skattebetalingsforskriften § 10-4-3. Dette er (små) restbeløp til innbetaling eller utbetaling som pga. sin størrelse ikke utbetales eller kreves innbetalt. Slike beløp skal ved inntektsføring eller utgiftsføring fordeles etter gjeldende fordelingstall for personlige skattytere.

8-4 § 8-4. Deponering av skatt og trygdeavgift{8-4}

(1) Beløp som er trukket eller innbetalt i tilfeller som nevnt i § 5-5 sjette ledd og § 14-6 første ledd, skal anses som deponert inntil spørsmålet om skatteplikten er avgjort. Den skatteoppkrever som mottar slik betaling, skal straks melde fra om det til skatteoppkreverne for de berørte kommuner.

(2) Søksmål fra en kommune om slike beløp eller deler av beløp som nevnt i første ledd, må reises innen 6 måneder fra kommunens skatteoppkrever fikk underretting om at det er foretatt innbetaling eller pålagt trekk for beløpet. Fristen utløper likevel tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene for vedkommende år er kunngjort.

8-4.1 Forarbeider og forskrifter{8-4.1}

Forarbeider

− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og kap. 27 s. 179 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 12.

Forskrifter

− Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 7-4-2, 11-1-2 og 11-5-2.

8-4.2 § 8-4 første ledd – Om deponering av skatt og trygdeavgift{8-4.2}

Første ledd fastslår at beløp som er trukket eller innbetalt etter § 5-5 sjette ledd og § 14-6 første ledd skal regnes som deponert inntil spørsmålet om skatteplikten er avgjort. Skattebetalingsloven 5-5 syvende ledd regulerer hvordan forskuddstrekket skal foretas hvis det er utstedt skattekort i flere kommuner. Arbeidsgiveren skal da foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra den kommunen som skattyteren mener han skal svare skatt til. Dersom det er utstedt skattekort for skattyter som omfattes av

§ 2-3 første ledd første eller annet punktum (skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet), skal arbeidsgiver likevel foreta forskuddstrekk etter dette skattekortet, uavhengig av om skattyter måtte mene at et annet skattekort burde benyttes.

Formålet med reglene om deponering (deposisjon) er å forhindre at skattyter kommer i mislighold fordi det til en betalingsforpliktelse er knyttet usikkerhet som skattemyndighetene er nærmest til å bringe klarhet i. Slik usikkerhet kan være knyttet til omfanget av forpliktelsen og/eller til hvor oppgjør av forpliktelsen skal skje. Det kan være tale om rene dobbeltbeskatningstilfeller hvor det er uklarhet omkring hvilken kommune skattyter er skattepliktig til. Dette forekommer ved såkalte bostedstvister. I andre tilfeller kan det være tale om fordelingstvister, som er kjennetegnet ved at tvil er knyttet til riktig beskatningssted for enkelte av skattyters formues- eller inntektsposter.

RenterRentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av forskudd som har vært deponert etter reglene i § 8-4 ytes etter skattebetalingsforskriften § 11-5-2. Videre følger det av forskriften § 11-1-2 at beregning av forsinkelsesrenter skal utsettes til etter at

endelig beslutning om skattested er truffet i de tilfeller der det er foretatt deponering etter § 8-4.

Den skatteoppkrever som mottar en betaling som skal anses deponert, er i henhold til annet punktum pliktig til straks å melde fra om det til skatteoppkreveren for den eller de andre kommunene som er berørt.

Dersom spørsmålet om skattested ikke er avgjort innen ordinær avregning, skal det i de tilfeller som er nevnt i paragrafen her, foretas en foreløpig avregning. Denne foreløpige avregningen skal skje i den kommunen skattyter mener seg skattepliktig til. Forskuddsbeløp som er godskrevet skattyter i andre kommuner, og som ikke vil bli omfattet av godskriving i avregningskommunen, skal overføres til den kommunen avregningen skjer i. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 7-4-2. Det fremgår samme sted at avregningsoppgaven skal opplyse om at avregningen er foreløpig, og at endelig avregningsoppgave vil bli sendt så snart spørsmålet om rett skattested er avgjort. Blir det avgjort at skattyteren skal skattlegges i en annen kommune enn der det foreløpige skatteoppgjøret er foretatt, skal endelig avregning skje i denne kommunen så snart forskuddsbeløpene er overført dit.

I praksis kommer bestemmelsene om deponering sjelden til anvendelse. Dette har bl.a. sammenheng med at både utskriving av skatter og selve gjennomføringen av fastsettingen i dag skjer i sentrale systemer, hvor det vil være større sikkerhet for at en unngår slike feilkilder som i sin tid begrunnet den regulering vi fortsatt har beholdt for deponeringstilfeller.

8-4.3 § 8-4 annet ledd – Søksmålsfrist{8-4.3}

Annet ledd gir regler om kommunens frist for å reise søksmål om beløp eller deler av beløp som er deponert etter første ledd.

Søksmålsfristen er 6 måneder, regnet fra kommunens skatteoppkrever fikk underretning om at det er foretatt innbetaling eller pålagt trekk for beløpet.

Dobbeltutskriving av skatt kan være på det rene tidlig i inntektsåret, men det er lite ønskelig at søksmål reises før man gjennom fastsettingen har fått fastslått at det faktisk er foretatt skattlegging til den ene eller den annen av to eller flere kommuner. Det er derfor bestemt i annet punktum at fristen likevel ikke utløper før tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene for vedkommende år er kunngjort. Det følger av skatteforvaltningsloven § 15-2 annet ledd at søksmålet skal anlegges mot den eller de andre kommuner som er part i tvisten.

Som et alternativ til søksmål kan kommuner som er uenig om hvor en skattyters formue og inntekt skal beskattes, i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 15-7.

8-5 § 8-5. Overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat{8-5}

Når det er inngått avtale med fremmed stat, kan forskudd på skatt og annen betalt skatt overføres til skattemyndighetene i avtalestaten. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen.

8-5.1 Forarbeider{8-5.1}

− Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) kap. 12 og kap. 27 s. 179 og Innst. O. nr. 130 (2004–2005) kap. 12.

8-5.2 Generelt om § 8-5{8-5.2}

Bestemmelsen gjelder betalt forskudd på skatt og annen skatt i land som ikke tilkommer beskatningsretten. I slike tilfeller kan skattebeløpene overføres til det land som tilkommer beskatningsretten etter nærmere avtale mellom landene.

Bestemmelsen gir altså en internrettslig hjemmel for overføring av skattebeløp til skattemyndighetene i avtalestaten.

Forskriftshjemmelen i annet punktum er ikke tatt i bruk per 31. desember 2016.